Venn som har blitt tøffel

[AnonymBruker]

Kort og stygt sagt i overskriften, men han har sluttet å gjøre ting for sin egen del. Det er kun hva kjæresten sier og gjør. 
Han har vært singel kun et par år, og har alltid hatt godt perspektiv på seg selv og andre rundt seg. Men nå er det kjæresten som kommer først, alltid. De har vært sammen i ca 1,5 år. Trodde først det var en nyforelsket-fase han skulle igjennom. Men er redd det aldri vil ta slutt.

eksempeler:

-  Om vi skal på felles hyttetur og alle par innretter seg etter avtalt tidspunkt og hva vi skal gjøre, så skal han plutselig komme senere eller dra tidligere (fordi «June» vil vi skal ha en dag alene i helgen.

- Vi skulle dra sammen alene på slalom en lørdag i vinter, men han tok med dama og en venninne, satt av de i bakken, hentet meg på busstoppet også hadde vi bare to timer sammen fordi han måtte kjøre med dem hjem. (Vi skulle etter planen bruke hele dagen sammen).

Har mange eksempler men er også redd for å avsløre de, så holder tilbake.

En annen ting som er merkelig, er hvordan han alltid nevner henne i hvorfor ting blir slik og slik: «June synes dette i stedet er mye bedre, så slik blir det», «June ønsker å ta tog i stedet for trikk, så vi møtes etter det». «June synes bildene fra xxxx var flotte, så vi drar dit i helgen». «Beklager at vi ikke kan være med dere likevel på fredag, June ønsker vi skal ha kvelden alene, så vi møter dere først lørdag kl 12:00». Osv osv. 

Han har helt mistet seg selv, sine ønsker og behov. Et annet eksempel på det er fra da han hadde gledet seg på å besøke en kamerat nå i sommer, og han spurte om flere venner kunne møtes en av de tre dagene. Så kameraten inviterte flere andre til den dagen. Bare tre dager før, så avlyser han akkurat den folksomme dagen fordi «June» ønsker de skal finne på noe bare de to den dagen. Og han gjennomfører det slik, alle ble svært skuffet. 
 

Jeg føler mindre og mindre lyst til å ta initativ til å møtes, for det blir aldri som planlagt eller om det i hele tatt blir noe av. Skulle ønske jeg har sagt noe tidligere, føler det er for sent nå? Eller hva?

Anonymkode: c8b60...0a6

[miSs.]

Skjønner hva du mener.. har selv ei venninne som har mistet seg selv pga typen sin..det er trist.

[AnonymBruker]

Ikke for sent! Ta en prat med kompisen din. Hør hvordan han har det. Kanskje er han tilfreds med sin nye hverdag, hvem vet. 

Anonymkode: ef03f...f89

[Flintis]

Hm..han bygger vel livet rundt en kvinne i stedtfor å bygge for seg selv. 

Han bør heller ikke bygge det rundt venner heller, både kvinner og venner hører med.

[AnonymBruker]

Mange som trives best med kjæresten, mer givende, mindre stress. Betyr ikke at han mister seg selv, men at han velger å bruke tid på det han får mest glede av. 

Anonymkode: 967b0...cd4

[miSs.]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mange som trives best med kjæresten, mer givende, mindre stress. Betyr ikke at han mister seg selv, men at han velger å bruke tid på det han får mest glede av. 

Anonymkode: 967b0...cd4

Hehe..Når kjæresten en dag er utro eller vil dumpe han så kommer han gråtende tilbake til kompisen sin. That’s life..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kort og stygt sagt i overskriften, men han har sluttet å gjøre ting for sin egen del. Det er kun hva kjæresten sier og gjør. 
Han har vært singel kun et par år, og har alltid hatt godt perspektiv på seg selv og andre rundt seg. Men nå er det kjæresten som kommer først, alltid. De har vært sammen i ca 1,5 år. Trodde først det var en nyforelsket-fase han skulle igjennom. Men er redd det aldri vil ta slutt.

eksempeler:

-  Om vi skal på felles hyttetur og alle par innretter seg etter avtalt tidspunkt og hva vi skal gjøre, så skal han plutselig komme senere eller dra tidligere (fordi «June» vil vi skal ha en dag alene i helgen.

- Vi skulle dra sammen alene på slalom en lørdag i vinter, men han tok med dama og en venninne, satt av de i bakken, hentet meg på busstoppet også hadde vi bare to timer sammen fordi han måtte kjøre med dem hjem. (Vi skulle etter planen bruke hele dagen sammen).

Har mange eksempler men er også redd for å avsløre de, så holder tilbake.

En annen ting som er merkelig, er hvordan han alltid nevner henne i hvorfor ting blir slik og slik: «June synes dette i stedet er mye bedre, så slik blir det», «June ønsker å ta tog i stedet for trikk, så vi møtes etter det». «June synes bildene fra xxxx var flotte, så vi drar dit i helgen». «Beklager at vi ikke kan være med dere likevel på fredag, June ønsker vi skal ha kvelden alene, så vi møter dere først lørdag kl 12:00». Osv osv. 

Han har helt mistet seg selv, sine ønsker og behov. Et annet eksempel på det er fra da han hadde gledet seg på å besøke en kamerat nå i sommer, og han spurte om flere venner kunne møtes en av de tre dagene. Så kameraten inviterte flere andre til den dagen. Bare tre dager før, så avlyser han akkurat den folksomme dagen fordi «June» ønsker de skal finne på noe bare de to den dagen. Og han gjennomfører det slik, alle ble svært skuffet. 
 

Jeg føler mindre og mindre lyst til å ta initativ til å møtes, for det blir aldri som planlagt eller om det i hele tatt blir noe av. Skulle ønske jeg har sagt noe tidligere, føler det er for sent nå? Eller hva?

Anonymkode: c8b60...0a6

Dette må du bare ta direkt med ham. Si det rett ut som det er, men forsøk å si det vennlig. At det virker som ‘June’ styrer alt i livet hans. Kan han ikke stille krav til henne og la henne føye seg etter ham av og til?

Anonymkode: 942c2...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette må du bare ta direkt med ham. Si det rett ut som det er, men forsøk å si det vennlig. At det virker som ‘June’ styrer alt i livet hans. Kan han ikke stille krav til henne og la henne føye seg etter ham av og til?

Anonymkode: 942c2...141

Høres fornuftig ut. Hvordan sier man det på en fin måte? Ts

Anonymkode: c8b60...0a6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres fornuftig ut. Hvordan sier man det på en fin måte? Ts

Anonymkode: c8b60...0a6

Du kjenner ham jo godt, hvor hårsår er han, da?

Da jeg fikk meg kjæreste, var nok han sånn ovenfor kompisene sine og. Jeg prøvde å få ham til å møte dem, men han ville bare være med meg, han. Endte med at jeg følte meg kvalt og slo opp. Er ikke sikkert 'June' er en heks som tvinger ham til ting heller, vet at eksen min ofte brukte meg som unnskyldning: 'Nei, jeg kan ikke dra likevel, jeg, kjæresten min har så lyst til å ha filmkveld.' Som da ikke stemte.

Uansett, en prat er sikkert lurt, og jeg synes du virker reflektert og rolig. Hva med å spørre ham om ting? Altså, istedet for å si 'Det virker som om June styrer livet ditt', kanskje heller: 'Jeg skulle gjerne hengt mer med deg, jeg, men blir det trøbbel på hjemmebane da eller har du ikke så lyst lengre?' Altså, ta det gradvis og forsiktig? Kanskje gjør han det han har mest lyst til, kanskje er 'June' syk og han tar hensyn, eller kanskje er 'June' kontrollerende.

Når det kommer til at han avlyser avtaler i siste liten, er det dårlig oppførsel, og da går det an å si at dette begynner å bli et gjentagende problem, om du ikke vil være med er det greit, men jeg planlegger ting og jeg ville ha planlagt hytteturen/skituren/whatnot annerledes om du ikke skulle komme, så vær så snill å tenk over om du kan. Du kan ta det opp neste gang han gjør det, eller være føre-var, og si ifra når han sier ja til noe neste gang.

Anonymkode: 07eb3...365

[AnonymBruker]

Han har ikke hatt samme oppførsel med tidligere kjærester?

Anonymkode: 3dfef...c99

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kort og stygt sagt i overskriften, men han har sluttet å gjøre ting for sin egen del. Det er kun hva kjæresten sier og gjør. 
Han har vært singel kun et par år, og har alltid hatt godt perspektiv på seg selv og andre rundt seg. Men nå er det kjæresten som kommer først, alltid. De har vært sammen i ca 1,5 år. Trodde først det var en nyforelsket-fase han skulle igjennom. Men er redd det aldri vil ta slutt.

eksempeler:

-  Om vi skal på felles hyttetur og alle par innretter seg etter avtalt tidspunkt og hva vi skal gjøre, så skal han plutselig komme senere eller dra tidligere (fordi «June» vil vi skal ha en dag alene i helgen.

- Vi skulle dra sammen alene på slalom en lørdag i vinter, men han tok med dama og en venninne, satt av de i bakken, hentet meg på busstoppet også hadde vi bare to timer sammen fordi han måtte kjøre med dem hjem. (Vi skulle etter planen bruke hele dagen sammen).

Har mange eksempler men er også redd for å avsløre de, så holder tilbake.

En annen ting som er merkelig, er hvordan han alltid nevner henne i hvorfor ting blir slik og slik: «June synes dette i stedet er mye bedre, så slik blir det», «June ønsker å ta tog i stedet for trikk, så vi møtes etter det». «June synes bildene fra xxxx var flotte, så vi drar dit i helgen». «Beklager at vi ikke kan være med dere likevel på fredag, June ønsker vi skal ha kvelden alene, så vi møter dere først lørdag kl 12:00». Osv osv. 

Han har helt mistet seg selv, sine ønsker og behov. Et annet eksempel på det er fra da han hadde gledet seg på å besøke en kamerat nå i sommer, og han spurte om flere venner kunne møtes en av de tre dagene. Så kameraten inviterte flere andre til den dagen. Bare tre dager før, så avlyser han akkurat den folksomme dagen fordi «June» ønsker de skal finne på noe bare de to den dagen. Og han gjennomfører det slik, alle ble svært skuffet. 
 

Jeg føler mindre og mindre lyst til å ta initativ til å møtes, for det blir aldri som planlagt eller om det i hele tatt blir noe av. Skulle ønske jeg har sagt noe tidligere, føler det er for sent nå? Eller hva?

Anonymkode: c8b60...0a6

Fått rosa tøfler som mannfolka her sier om kompiser som har fått seg dame og driter i kompisene.

[AnonymBruker]

Hilsen venn eller venninne?

Anonymkode: 71280...8ab