Venninnen/elskerinnen bryr seg ikke om meg!

[AnonymBruker]

Da jeg møtte x hadde han ei venninne, og han sa de «bare var venner» Etter 3 år har jeg nå endelig tatt til fornuft og avsluttet med han. Gjentatte ganger møttes de og var på turer sammen bak min rygg. Jeg var like knust hver gang og sa det ble slutt dersom deres «vennskap» fortsatte bak min rygg. Han lovet alltid gull og grønne skoger, bot og bedring og at han skulle ende forholdet/vennskapet med henne.  Men det endte alltid med at det var noe jeg hadde gjort eller sagt feil som gjorde at de to møttes igjen… og igjen… I starten konfronterte jeg også henne med at jeg var kjæresten til x men hun ignorerte meg og sa de var primært venner. Hun følte seg i sin fulle rett til å dra på turer med min kjæreste enda jeg viste henne og han min sårhet rundt dette fordi det ble gjort bak min rygg. Det var aldri aktuelt at jeg skulle få hilse på henne eller være edel av vennskapet, enda jeg ba om det, så gjorde de dette isteden bak min rygg. Jeg tok dem mange ganger på fersken etter at x hadde løyet om hvor han skulle eller hvem han var med. Å leve i et forhold, alltid på vakt, alltid usikker, alltid som detektiv og alltid mistroisk, tok til syvende og sist alle krefter fra meg. Nå har det vært slutt siden 17.mai men han vil stadig ha meg tilbake og lover meg å ha null kontakt med henne fremover. Han vil ikke erkjenne at vi er historie og prøver seg hele tiden, enda jeg har blokkert han på alle sosialemedier og på tlf, så dukker det opp brev i postkassen og om jeg ikke svarer på de, truer han med å ringe på døren helt til jeg åpner. Han har vært på døren min flere ganger og forfølger meg i sentrum og på matbutikken. I morgen skal vi ha vår siste prat. Det lå brev i postkassen min etter ferien og for å ikke lage drama har jeg sagt ja til en siste prat der jeg på nytt vil poengtere at vi er i historie, i håp om at han nå godtar dette. Jeg er mentalt utslitt etter tre år med han og det som forundrer meg mest, er hvorfor «venninnen» hans ikke trakk seg unna og lot oss i fred? Er det noen av dere som er som henne og kan forklare meg tankegangen til denne kvinnen? Eller har noen av dere opplevd noe lignende? Var dere i såfall like naiv som meg i så mange år? Og hvordan har dere klart å helbrede dere i etterkant? Pr nå orker jeg ingen ting, den minste lille ting i hverdagen er en kamp. Takk for gode råd og evt forklaringer om du evt kunne vært hun andre. 

Anonymkode: da910...f82

[ashley jackson]

Drit nå i hva denne dama tenker om deg. Det viktigste her er å ordne besøksforbud for denne mannen! Han er jo farlig!

[fjær]

Samma hva hun tenker, det var han som var i ett forhold men alikevell valgte å være med venninna.

Men fortsett å holde han unna, deres forhold er ikke godt når du nekter partneren din å ha venner, eller har du bevis på at de var annet enn venner?

[Gjest ZarahSweet]

Du møter ikke en stalker. Du går til politiet med alle brev og dokumentasjon på trakassering og får besøksforbud!

[anonym 555]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Da jeg møtte x hadde han ei venninne, og han sa de «bare var venner» Etter 3 år har jeg nå endelig tatt til fornuft og avsluttet med han. Gjentatte ganger møttes de og var på turer sammen bak min rygg. Jeg var like knust hver gang og sa det ble slutt dersom deres «vennskap» fortsatte bak min rygg. Han lovet alltid gull og grønne skoger, bot og bedring og at han skulle ende forholdet/vennskapet med henne.  Men det endte alltid med at det var noe jeg hadde gjort eller sagt feil som gjorde at de to møttes igjen… og igjen… I starten konfronterte jeg også henne med at jeg var kjæresten til x men hun ignorerte meg og sa de var primært venner. Hun følte seg i sin fulle rett til å dra på turer med min kjæreste enda jeg viste henne og han min sårhet rundt dette fordi det ble gjort bak min rygg. Det var aldri aktuelt at jeg skulle få hilse på henne eller være edel av vennskapet, enda jeg ba om det, så gjorde de dette isteden bak min rygg. Jeg tok dem mange ganger på fersken etter at x hadde løyet om hvor han skulle eller hvem han var med. Å leve i et forhold, alltid på vakt, alltid usikker, alltid som detektiv og alltid mistroisk, tok til syvende og sist alle krefter fra meg. Nå har det vært slutt siden 17.mai men han vil stadig ha meg tilbake og lover meg å ha null kontakt med henne fremover. Han vil ikke erkjenne at vi er historie og prøver seg hele tiden, enda jeg har blokkert han på alle sosialemedier og på tlf, så dukker det opp brev i postkassen og om jeg ikke svarer på de, truer han med å ringe på døren helt til jeg åpner. Han har vært på døren min flere ganger og forfølger meg i sentrum og på matbutikken. I morgen skal vi ha vår siste prat. Det lå brev i postkassen min etter ferien og for å ikke lage drama har jeg sagt ja til en siste prat der jeg på nytt vil poengtere at vi er i historie, i håp om at han nå godtar dette. Jeg er mentalt utslitt etter tre år med han og det som forundrer meg mest, er hvorfor «venninnen» hans ikke trakk seg unna og lot oss i fred? Er det noen av dere som er som henne og kan forklare meg tankegangen til denne kvinnen? Eller har noen av dere opplevd noe lignende? Var dere i såfall like naiv som meg i så mange år? Og hvordan har dere klart å helbrede dere i etterkant? Pr nå orker jeg ingen ting, den minste lille ting i hverdagen er en kamp. Takk for gode råd og evt forklaringer om du evt kunne vært hun andre. 

Anonymkode: da910...f82

Det høres ut som det er ei venninne han alltid har snakket med om å få råd osv. Det ligg noe mer i det enn det du forklare her om deres forhold. Usikre men snakker ofte med venninner for å få deres meninger og hva som er best

[exictence]

Mitt råd er å ha null kontakt med ham mer.

Ikke en siste prat, ingenting. Ferdig

Hvis han ikke gir seg med å oppsøke kontakt, sier du:

Jeg svarer deg aldri mer. For min skyld og din skyld er det best at det nå er ingen mer kontakt. Jeg kommer ikke til å svare deg mer. 

Endret 9. august 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg kan bare tippe at han brukte samme strategi med henne som han nå bruker på deg. Han ønsket ikke å kutte kontakten med henne 

Usikker mann med stalkertendenser. Styr unna. Allier deg med en venninne før du treffer han 

Anonymkode: 8ac47...15a

[AnonymBruker]

Hadde aldri møtt han for en siste prat kanskje det er det siste du noen gang gjør liksom  høres ut som en kreepy fyr

Anonymkode: 8a44f...e8d

[Pippi Lotta]

For alt du vet, tror hu dama du er elskerina.... Når mannen ikke er ærlig med deg, er han sikkert ikke ærlig med henne heller. 

Uanset du er den heldige som har sluppet unna, men hvorfor ha en "siste samtale"? Det synes jeg ikke han fortjener, og når han oppfører seg som han gjør høres det skummelt ut. Kan du ikke heller ringe politiet og fortele at han forfølger deg, be de om råd om hvordan få han til å ta avstand. 

Endret 9. august 2024 av Pippi Lotta

[Jdz]

Legg det bak deg og gå videre. Han er ikke verdt det, hun er ikke verdt det. Ikke tro at dette er det beste du kan få.

[Menchit]

Slik du beskriver han, måten han manipulerer deg på tenker jeg det er mer sannsynlig enn ikke at "venninnen" er like manipulert.

Vær glad du er kvitt han og fokuser på deg selv. Kan garantere at neste kjæreste, enten det blir venninnen eller noen andre får oppleve det samme eller verre. Mest sannsynlig går du aldri noe svar du kan stole på. 

Hold fast på planen din om at han er historie, og vær forsiktig, har selv vært i et forhold med en mann med lignende oppførsel og han var en mester når det gjaldt å manipulere meg tilbake i relasjonen.

[sommerkroppen]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Da jeg møtte x hadde han ei venninne, og han sa de «bare var venner» Etter 3 år har jeg nå endelig tatt til fornuft og avsluttet med han. Gjentatte ganger møttes de og var på turer sammen bak min rygg. Jeg var like knust hver gang og sa det ble slutt dersom deres «vennskap» fortsatte bak min rygg. Han lovet alltid gull og grønne skoger, bot og bedring og at han skulle ende forholdet/vennskapet med henne.  Men det endte alltid med at det var noe jeg hadde gjort eller sagt feil som gjorde at de to møttes igjen… og igjen… I starten konfronterte jeg også henne med at jeg var kjæresten til x men hun ignorerte meg og sa de var primært venner. Hun følte seg i sin fulle rett til å dra på turer med min kjæreste enda jeg viste henne og han min sårhet rundt dette fordi det ble gjort bak min rygg. Det var aldri aktuelt at jeg skulle få hilse på henne eller være edel av vennskapet, enda jeg ba om det, så gjorde de dette isteden bak min rygg. Jeg tok dem mange ganger på fersken etter at x hadde løyet om hvor han skulle eller hvem han var med. Å leve i et forhold, alltid på vakt, alltid usikker, alltid som detektiv og alltid mistroisk, tok til syvende og sist alle krefter fra meg. Nå har det vært slutt siden 17.mai men han vil stadig ha meg tilbake og lover meg å ha null kontakt med henne fremover. Han vil ikke erkjenne at vi er historie og prøver seg hele tiden, enda jeg har blokkert han på alle sosialemedier og på tlf, så dukker det opp brev i postkassen og om jeg ikke svarer på de, truer han med å ringe på døren helt til jeg åpner. Han har vært på døren min flere ganger og forfølger meg i sentrum og på matbutikken. I morgen skal vi ha vår siste prat. Det lå brev i postkassen min etter ferien og for å ikke lage drama har jeg sagt ja til en siste prat der jeg på nytt vil poengtere at vi er i historie, i håp om at han nå godtar dette. Jeg er mentalt utslitt etter tre år med han og det som forundrer meg mest, er hvorfor «venninnen» hans ikke trakk seg unna og lot oss i fred? Er det noen av dere som er som henne og kan forklare meg tankegangen til denne kvinnen? Eller har noen av dere opplevd noe lignende? Var dere i såfall like naiv som meg i så mange år? Og hvordan har dere klart å helbrede dere i etterkant? Pr nå orker jeg ingen ting, den minste lille ting i hverdagen er en kamp. Takk for gode råd og evt forklaringer om du evt kunne vært hun andre. 

Anonymkode: da910...f82

Du skal IKKE treffe denne ustabile og narssisistiske mannen for en siste prat nei!! Send en melding til han med beskjed om at du har blokket han av en grunn og dersom han våger å komme på døra di, så kontakter du politiet. Ingenting mer. Kommer han på døra så gjør du alvor av trusselen din. 

Venninnen hans hadde jeg ikke brydd meg en døyt om. Du må ikke ha noe mer kontakt med denne fyren!