Venner i voksen alder…hva er det egentlig?

[AnonymBruker]

Sukk…det er så vanskelig! Jeg finner ingen nye venner, prøver å holde kontakten med gamle, men de blir mer og mer opptatt med sine nye venner. Kanskje jeg forventer feil ting. Det er veldig få jeg trives sammen med. Synes alle er arrogante og alle samtaler handler om å skryte av livet sitt. Og ingen er interessert i å høre om mitt, så det blir veldig tungt og ensporede samtaler… 
 

Hva er et vennskap for deg? Hva prater dere om? 

Anonymkode: fce93...a8a

[AnonymBruker]

Er 46 år gammel. Har flere venninner, og flere «gjenger». Vi prater om alt mellom himmel og jord. Elsker å drikke vin sammen. Reise på turer. 

Samtalene går alle veier, altså at alle får sagt det de ønsker å si. 

Anonymkode: 00028...134

[Trolltunge]

Vi prater om alt mellom himmel og jord egentlig. Angående hva som pågår i livet vårt akkurat nå er det imidlertid ofte kort referat, ikke å legge ut i det vide og brede om seg og sitt. 

[AnonymBruker]

Men hva er det som gjør at dere klikker med noen? Jeg har inntrykk av at noen har veldig mange, men slike virker å kunne snakke med hvem som helst?

Snakker dere om personlige ting og støtter hverandre og slik, eller er det bare at dere har noen felles interesser? Man kan jo ikke snakke i evigheten om fisking eller strikking heller liksom…

Anonymkode: fce93...a8a

[Rebecca30]

Vennskap i voksen alder kan være utfordrende, men det handler om å finne de få ekte menneskene som ser deg for den du er. Når man endelig treffer folk som ikke er opptatt av å skryte, men som faktisk er der for deg, er det gull verdt. Jeg har noen få som virkelig får meg til å le, som er tilstede når livet er dritt, og som faktisk gidder å høre på meg uten å avbryte med sine egne historier. Det kan være en jævlig lang prosess å bygge slike relasjoner, men når du finner dem, er det som å ha funnet en skatt. Så hold ut og vær tålmodig – det finnes de som setter pris på ekte vennskap.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange venner,men dem jeg har reiser jeg på turer med,ute spiser,samtalene går om alt og ingen ting.Ingen av oss er overfladiske

 

Anonymkode: 0450f...79a

[loveless]

Venner i voksen alder er mennesker det kan gå årevis mellom hver gang vi møtes, men når vi treffes er det som om vi snakket sammen i går.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men hva er det som gjør at dere klikker med noen? Jeg har inntrykk av at noen har veldig mange, men slike virker å kunne snakke med hvem som helst?

Snakker dere om personlige ting og støtter hverandre og slik, eller er det bare at dere har noen felles interesser? Man kan jo ikke snakke i evigheten om fisking eller strikking heller liksom…

Anonymkode: fce93...a8a

Jeg har blitt kjent med flere i nabolaget etter at vi flyttet hit for noen år siden. Flere av oss har barn på samme alder så det blir naturlig å treffes. Men så varierer det hvor lett den enkelte er å snakke med, da. Noen er blitt nærmere enn andre.

De som et blitt nærmest er ikke de som kun prater fortrolig om livet og følelser, men tvert imot de som jeg kan ha godt humør sammen med, treffer i flere sammenhenger, kan snakke med om alt fra aktiviteter med barna, trening og arrangementer til personlige ting. Vi tar en prat når vi treffes på fotballbanen, inviterer foreldre og barn på is og kaffe en og annen varm ettermiddag, tar en tur på stranden sammen.
Når vi gjør ting sammen har vi mer å snakke om også. 

Anonymkode: 0faab...23b

[AnonymBruker]

Har ei venninne som blir bestis med alle hun blir kjent med. Hun byr mye på seg selv, er raus, varm, humoristisk, inkluderende,  har et yrke hun brenner for og er stort sett i godt humør.  Ujålete/upretensiøs, og omgås absolutt alle type mennesker helt fordomsfritt.  Hun virker som en som føler seg vel i egen kropp og fornøyd med eget liv. Lite "greier" med henne, liksom.  

Jeg er motsatsen. Er sky og skeptisk til alt og alle. Tar en evighet å bli noe mer enn på hils. Det sier seg selv at det ikke er jeg som inviteres til alt mulig rart. Jeg har ca 5-6 svært nære venner.  

Anonymkode: b5610...95c