Dere som var den andre kvinnen som mannen forlot for

[AnonymBruker]

Hei. Er det noen her som har blitt forelsket i en mann som er i et forhold? Altså, den eldste historien i boka der mannen sier han er ulykkelig og skal gå og man innleder et forhold før det har skjedd. Hvor lang tid tok det og hvordan oppførte han seg i mellomtiden? Var han alltid helt sikker og var du trygg på at han kom til å gjøre det? Trygget han deg hele veien og føltes det riktig? Eller var det en del frem og tilbake, blandede signaler, perioder der dere prøvde å avslutte men ikke klarte, perioder der han ikke visste osv?

Anonymkode: 7ba9d...492

[AnonymBruker]

Jeg er dypt forelsket i en mann som er gift. Vi treffes ikke ansikt til ansikt for det blir for vanskelig. Så er avstanden på 45 mil. Så for at det skal kunne fungere så må han flytte. Sier han vil det. Vi har ikke vært fysisk eller har hatt sex i virkeligheten. Skriver til hverandre hver eneste dag.

Anonymkode: fb236...676

[AnonymBruker]

Det var mye fram og tilbake, en del drama, veldig mye kamelsvelging, veldig mye venting og en god del frustrasjon.

Men vi er en av de 10 prosentene (tror jeg det var) som endte opp sammen og fortsatte å være et par. Gift i 23 år nå, tre barn og fremdeles lykkelige. Men starten var humpete, for å si det mildt. Det blir den jo når man starter i en slik situasjon.

Anonymkode: f9355...34a

[AnonymBruker]

Han var samboer med en annen dame. Jeg var samboer med en annen mann. Vi møttes og ble utrolig betatt av hverandre, uten at noe fysisk skjedde. Dette var andre gangen på 6 måneder jeg hadde blitt betatt av en annen mann, så jeg gikk i tenkeboks og gjorde det slutt med min samboer gjennom 7 år. (Jeg hadde ingen kontakt med den «nye» i denne perioden, men visste jeg måtte avslutte mitt eget før jeg gjorde noe dumt) 

Da jeg ble singel, var han rask på ballen og vi innledet et forhold. Naivt nok, trodde jeg han kom til å tenke som meg, gjøre det slutt med en gang. Det tok fire måneder, og jeg gjorde det ganske klart for han at jeg var «attraktiv» på markedet, og jeg kom ikke til å sitte og vente på han hele sommeren. Hvis han ville ha meg, måtte han gjøre alvor av det. 
 

Dette er 7 år siden, og vi er fortsatt sammen og har fått flere barn. Det var en dramatisk og turbulent start, men det var riktig for oss begge. Selvom det var urettferdig. Med det sagt - hadde han vært gift, hatt barn, hatt en lang historie med henne, vært mere økonomisk bundet til henne enn hva han var (de leide leilighet etc, ingen felles lån osv) så tror jeg ikke jeg hadde vært så interessert. Men ja. Sånn ble det.

hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 84518...0ab

[AnonymBruker]

Mye frem og tilbake, som jo gir mye usikkerhet og utrygghet. Det var et helvete og det tok altfor lang tid og det brøt oss begge ned. 

Det er jo ikke en spesielt koselig måte å starte et forhold på uansett om han er ute av ekteskapet etter noe måneder heller tror jeg. 

Og han kan ikke forlate bare for deg. Det ekteskapet må være over uavhengig av den andre kvinnen, og han må gjennom den tiden det nå tar å komme frem til et brudd. Nytter ikke alltid å sparke ham i ræva fordi man selv mener det jo er åpenbart at det vil skje og ikke fatter poenget med å bruke år på det. Det må bare skje til sin tid.. og du kan ikke styre det.

Anonymkode: 9dca3...e5f

[AnonymBruker]

Han gijkk fra henne til meg, etter 20 år sammen. Plutselig fikk han masse psykiske problemer og skulle bearbeide bruddet i forhold med meg. Endte med at han var utro mot meg og. 

Anonymkode: f72e3...53e

[Rebecca30]

Selvfølgelig har jeg blitt forelsket i en mann som var i et forhold. Det var et kaos uten like, men jeg hoppet rett inn i det. Han var verdensmester i å love gull og grønne skoger, og jeg var idiot nok til å tro på det. "Jeg er ulykkelig," sa han, "Jeg skal gå fra henne." Det tok ham halvannet år før han endelig turte å gjøre det, og den tiden var en berg-og-dal-bane av usikkerhet. Han sendte blandede signaler hele jævla tiden, og jeg var konstant på kanten. Men selvfølgelig, når vi var sammen, føltes alt "riktig." Til slutt viste han seg å være akkurat den feige idioten jeg innerst inne visste at han var. Har du ikke fått noe konkret handling etter et par måneder, så glem det. Sannsynligvis kommer han aldri til å gjøre det, og du blir sittende igjen som den dumme dritten som trodde på løgnene.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det var mye fram og tilbake, en del drama, veldig mye kamelsvelging, veldig mye venting og en god del frustrasjon.

Men vi er en av de 10 prosentene (tror jeg det var) som endte opp sammen og fortsatte å være et par. Gift i 23 år nå, tre barn og fremdeles lykkelige. Men starten var humpete, for å si det mildt. Det blir den jo når man starter i en slik situasjon.

Anonymkode: f9355...34a

Sånn starta det for min del også. Deretter hadde vi noen fine år sammen, etablerte oss og fikk to sønner, før ting skar seg mellom ham og meg.

TS: Du vil ikke bli sammen med en fyr som har kone/samboer. Det at han er villig til å gå fra henne for deg, sier så mye om ham som person! Nesten alle jeg kjenner som er sammen med menn som før har vært gift, ender med å gå fra hverandre (les: lojale og stabile folk blir værende, rastløse og rotløse folk hopper fra partner til partner).

Anonymkode: 1d419...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han var samboer med en annen dame. Jeg var samboer med en annen mann. Vi møttes og ble utrolig betatt av hverandre, uten at noe fysisk skjedde. Dette var andre gangen på 6 måneder jeg hadde blitt betatt av en annen mann, så jeg gikk i tenkeboks og gjorde det slutt med min samboer gjennom 7 år. (Jeg hadde ingen kontakt med den «nye» i denne perioden, men visste jeg måtte avslutte mitt eget før jeg gjorde noe dumt) 

Da jeg ble singel, var han rask på ballen og vi innledet et forhold. Naivt nok, trodde jeg han kom til å tenke som meg, gjøre det slutt med en gang. Det tok fire måneder, og jeg gjorde det ganske klart for han at jeg var «attraktiv» på markedet, og jeg kom ikke til å sitte og vente på han hele sommeren. Hvis han ville ha meg, måtte han gjøre alvor av det. 
 

Dette er 7 år siden, og vi er fortsatt sammen og har fått flere barn. Det var en dramatisk og turbulent start, men det var riktig for oss begge. Selvom det var urettferdig. Med det sagt - hadde han vært gift, hatt barn, hatt en lang historie med henne, vært mere økonomisk bundet til henne enn hva han var (de leide leilighet etc, ingen felles lån osv) så tror jeg ikke jeg hadde vært så interessert. Men ja. Sånn ble det.

hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 84518...0ab

Jeg er 39 og han er 49. Han sier han skal gå men at det er er flere ting som må på plass. Jeg er usikker på hva jeg skal tro på for jeg vet jo hvordan det ofte ender. Nå har vi tatt avstand for hverandre for at han skal ordne opp men jeg er skeptisk

Anonymkode: 7ba9d...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye frem og tilbake, som jo gir mye usikkerhet og utrygghet. Det var et helvete og det tok altfor lang tid og det brøt oss begge ned. 

Det er jo ikke en spesielt koselig måte å starte et forhold på uansett om han er ute av ekteskapet etter noe måneder heller tror jeg. 

Og han kan ikke forlate bare for deg. Det ekteskapet må være over uavhengig av den andre kvinnen, og han må gjennom den tiden det nå tar å komme frem til et brudd. Nytter ikke alltid å sparke ham i ræva fordi man selv mener det jo er åpenbart at det vil skje og ikke fatter poenget med å bruke år på det. Det må bare skje til sin tid.. og du kan ikke styre det.

Anonymkode: 9dca3...e5f

Dette er jeg veldig klar over og det er der vi er nå. Kontakten har blitt avsluttet og han skal forlate henne til høsten. Jeg kjenner jeg tviler litt på det men er så forelsket i han og håper det stemmer. Jeg skal ikke pushe han til noe og det er viktig for meg at han gjør det uavhengig av meg og at jeg ikke er årsaken til det

Anonymkode: 7ba9d...492

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fyr på byen, og vi endte opp i senga. Uka etter flyttet han fra samboeren sin, et halvt år etter flyttet vi sammen og nå har vi vært gift i over 20 år og har barn og hund.

Anonymkode: 62511...eba

[AnonymBruker]

Og dette har pågått i over ett år nå, så det kan nok hende han utsetter og utsetter også blir det ikke noe av

Anonymkode: 7ba9d...492

[AnonymBruker]

Hvordan klarer man å stole på en mann som er utro mot dama si? 

Uansett hvor forelsket man er, uansett om han planlegger å gå ifra dama eller hvor ille de har det, sier det ekstremt mye om en mann som er utro. 

Anonymkode: 87e22...4c3

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan klarer man å stole på en mann som er utro mot dama si? 

Uansett hvor forelsket man er, uansett om han planlegger å gå ifra dama eller hvor ille de har det, sier det ekstremt mye om en mann som er utro. 

Anonymkode: 87e22...4c3

Tenker det samme.

Jeg hadde ikke innledet et forhold med en mann så lenge han var gift eller opptatt

[AnonymBruker]

Dere her høres ikke bra ut. Er mot enhver form for utroskap og å gjøre det med noen i forhold. Det er også straffbart i endel land. 

Anonymkode: 50e1c...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er jeg veldig klar over og det er der vi er nå. Kontakten har blitt avsluttet og han skal forlate henne til høsten. Jeg kjenner jeg tviler litt på det men er så forelsket i han og håper det stemmer. Jeg skal ikke pushe han til noe og det er viktig for meg at han gjør det uavhengig av meg og at jeg ikke er årsaken til det

Anonymkode: 7ba9d...492

Som å lese noe jeg kunne skrevet selv for noen år siden.

Nå er ingen historie helt lik. Men mange deler likhetstrekk.

Jeg prøvde å avslutte da jeg innså han ikke kom til å få ut den fingeren, han trengte også å finne ut av det selv, uten press. Det ble  kontakt likevel. Men vi var liksom ikke et "par" lengre, det var ikke det samme. Det var mer konflikt og frustrasjon, og mer og mer av vonde følelser enn gode. Så vær flinkere enn meg, og hold deg unna.

Han trengte tid, så trengte han enda mer tid og så trengte han enda mer tid.. til høsten, til sommeren, blabla.. og ting skjer jo i livet, det er alltid noe som bare må løses eller være forbi før man kan ta fatt i en skilsmisse. Det passer aldri å skille seg. Og da han først skulle virkelig ta fatt i det, så endte det med at de to skulle (nok en runde) i partearpi og han skulle gi henne nesten et år på å rette opp i det som var det største problemet. Jeg visste det aldri kom til å å gå, men det var vel noe han følte han måtte... Men det var jævlig vondt, da var et ikke lengre sånn at han bare brukte tid på å skille seg - men han hadde et uttalt mål om å ikke gjøre det. For å i hans hode være "ryddig" så sluttet han da å kontakte meg eller uttrykke at han ville være med meg eller gi meg et kompliment omtrent.

Skal ikke dra deg gjennom alle detaljene i mitt (og hans) personlige helvete som fulgte. Men jeg skulle gjerne vært det foruten, det tok nesten livet av meg. 

Det tok vel tre år fra han sa han skulle skille seg til han gjorde det. Fem år, om man teller med de første gangene det kom så smått frem at det var noe han tenkte han måtte gjøre.

Anonymkode: 9dca3...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dere her høres ikke bra ut. Er mot enhver form for utroskap og å gjøre det med noen i forhold. Det er også straffbart i endel land. 

Anonymkode: 50e1c...79b

Herregud. Ja, i kvinnehatende land hvor man blir lynsjet for å være homofil også.

Eller hvor kvinner som blir voldtatt havner i fengsel fordi de var utro. 

Du får melde deg inn i Taliban eller IS eller noe siden du synes sharialoven er så fin.

Anonymkode: 9dca3...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dere her høres ikke bra ut. Er mot enhver form for utroskap og å gjøre det med noen i forhold. Det er også straffbart i endel land. 

Anonymkode: 50e1c...79b

Da passer du inn i et land der det er straffbart. Da er du 100% sikker på at INGEN er utro. 

Anonymkode: 0fae0...b26

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Tenker det samme.

Jeg hadde ikke innledet et forhold med en mann så lenge han var gift eller opptatt

Man er bare et menneske. Jeg har selv aldri vært utro, og er med en mann som heller ikke har vært det noen gang, såvidt jeg vet i alle fall. 

Så var like dømmende som deg før. Til ei nær venninne var utro over tid, med en opptatt mann. Da så jeg på nært hold hvor viklet inn i følelser man blir, overbeviser seg selv om at mannen egentlig vet, overbeviser seg selv om det er det som skal til for å holde familien samlet, og alle mulige "sannheter" man er helt overbevist om. Så kommer man dit at man vet man må bryte med det ene eller det andre, men begge deler føles helt umulig.

Andre ganger igjen spiller den utro mannen dette veldig godt, behersker "elskerinnetalen" til fingerspissene. 

Ingen av oss har levd perfekte liv. Og de fleste av oss lærer, og gjør ikke det samme igjen. 

Anonymkode: eb3cb...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Dere her høres ikke bra ut. Er mot enhver form for utroskap og å gjøre det med noen i forhold. Det er også straffbart i endel land. 

Anonymkode: 50e1c...79b

De landene hvor utroskap er straffbart er i 99% av tilfellene ikke land en vil ønske å sammenligne seg med. Skriver 99% pga enkelte amerikanske stater vil straffe den utro økonomisk så de er unntaket som bekrefter regelen 

Anonymkode: 1a7a9...935