Sliten av sykemeldt kjæreste på besøk, men ønsker å stille opp 💔

[AnonymBruker]

Kjæresten min ble sykemeldt i fjor. Jeg har større leilighet og jobber mye hjemmefra, så hun er ofte hos meg. Vi bor et stykke fra hverandre, så det blir fort til at hun er her 3-4 dager i strekk, hjemme noen dager, og så tilbake til meg. Dagene hennes går stort sett til å sove (både lenge om morgenen og ofte på sofaen), se på TV og gå noen korte turer. Når jeg er ferdig med jobb er det middag og tid sammen.

Jeg er utrolig glad i henne og prøver å være støttende og hjelpe så mye som mulig. Vet hun har det tøft og jeg ønsker selvfølgelig å stille opp!

Samtidig så begynner jeg å bli sliten og lei. Det er en vond følelse, for jeg vil henne alt godt. Men det tærer på meg at jeg i lengre tid har hatt en "deltidssamboer" som (naturlig nok) ikke bidrar noe særlig.

Hun lager en del middager, betaler innimellom for felles matvarer og betaler for egne matvarer som brus, chips o.l. Økonomien er utfordrende for henne, mens jeg klarer meg fint. Jeg spanderer gjerne når jeg kan og har sagt hun må føle seg som hjemme. Men allikevel blir det ganske skjevt fordelt over tid, og det begynner jeg å kjenne på nå. Når hun drar hjem, så må jeg fylle på alt av basisvarer som egg, smør, melk, kaffe, pålegg, frukt, grønnsaker osv. Det blir ganske mange frokoster/lunsjer/mellommåltider/kveldsmat som hun spiser her når hun er her såpass ofte.

I tillegg tar jeg stort sett alt av rydding og vasking. Jeg er et ordensmenneske, hun tar gjerne et nytt glass hver gang hun henter drikke og legger fra seg ting der det passer. Det er bl.a. disse forskjellene mellom oss som gjør at vi bare er kjærester og ikke samboere...

Alt dette var småting som jeg lett kunne overse før hun ble sykemeldt. Da var det bare koselig å sove sammen noen dager i uka, og selvsagt kunne hun bare forsyne seg hvis hun var sulten. Men nå begynner det nesten å føles som jeg har en tenåring i hus som jeg må passe på, og det ødelegger følelsene mine. Sexlysten hennes er lav på grunn av medisiner, så vi har mistet spenningen og gnisten. Det blir heller ikke noe bedre kjæresteforhold når jeg er sliten etter jobb og ønsker å koble av en time, mens hun har sovet og er uthvilt og klar for å endelig få tid med meg. Det går også utover produktiviteten min når jeg må jobbe mens jeg har henne rundt meg.

I starten tenkte jeg at sykemeldingen er midlertidig. Vi har det helt fantastisk ellers, jeg kan leve med å "passe på" i en periode til hun kommer seg på beina. Men nå nærmer vi oss året, og hun er ikke i nærheten av å komme seg tilbake i jobb. 

Løsningen er enkel. Jeg må gi beskjed om at dette ikke går lenger. Men hvordan gir jeg en sånn beskjed, mens jeg samtidig ønsker å stille opp og hjelpe? Hun sier at det hjelper enormt å ha tryggheten ved å være sammen med meg, mens jeg bruker fridagene mine alene bare på å hente inn overskudd fra å være "på" hele tiden mens hun er her. Det river meg i to.

Er det noen som har noen råd? 💔

Anonymkode: e3ffc...74e

[AnonymBruker]

Jeg tror nesten dette er noe du bare må si rett ut - selvsagt på en pen, saklig måte - og bare la det stå til. Si at du trenger mer tid for deg selv til å lade, du er sliten etter jobb. At dette blir for nært et samboerskap. Enten så skjønner hun deg, eller så tåler ikke forholdet denne beskjeden. Men du tåler vel ikke å ha det slik i lengden heller? Lykke til. 

Anonymkode: eef72...d63

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan gjenfortelle noe av det du sier her om hun ønsker en forklaring.

 

Men jeg synes det må være lov at det har vært litt mye besøk i det siste, og du synes det er veldig hyggelig at hun vil være så mye hos deg, men når du jobber lange dager, og har litt å gjøre i ukedagene, så føler du på at det blir litt feil at hun sitter stort sett hjemme hos deg. I tillegg blir det da skjevfordelig, og selv om det er naturlig at du blir den som rydder mest fordi det er din leilighet, så føler du deg kanskje mer som en vert, enn en kjæreste for øyeblikket.

 

Det er også lov til å si at man savner å savne kjæresten sin, det er egentlig ganske viktig å gjøre inni mellom.

 

Når det gjelder sykemeldingen til du kjæreste, og at du vil være støtte, så er det jo bare å si det. Tenker at det er jo naturlig å prøve å komme seg ut av sykemeldingen når man har vært utenfor jobb så lenge.

Men du har ikke skrevet om hvorfor hun er sykemeldt over så lang tid, så blir vanskelig å kommentere til hvordan du skal si at du er støtte uten å bare si det rett ut.

Anonymkode: eb2db...2fe

[loveless]

Her må du ta vare på deg selv. Fortell henne hva du føler. Ut i fra hva du skriver virker dere for forskjellige til å være noe annet enn kjærester som bor hver for dere 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Kjæresten min ble sykemeldt i fjor. Jeg har større leilighet og jobber mye hjemmefra, så hun er ofte hos meg. Vi bor et stykke fra hverandre, så det blir fort til at hun er her 3-4 dager i strekk, hjemme noen dager, og så tilbake til meg. Dagene hennes går stort sett til å sove (både lenge om morgenen og ofte på sofaen), se på TV og gå noen korte turer. Når jeg er ferdig med jobb er det middag og tid sammen.

Jeg er utrolig glad i henne og prøver å være støttende og hjelpe så mye som mulig. Vet hun har det tøft og jeg ønsker selvfølgelig å stille opp!

Samtidig så begynner jeg å bli sliten og lei. Det er en vond følelse, for jeg vil henne alt godt. Men det tærer på meg at jeg i lengre tid har hatt en "deltidssamboer" som (naturlig nok) ikke bidrar noe særlig.

Hun lager en del middager, betaler innimellom for felles matvarer og betaler for egne matvarer som brus, chips o.l. Økonomien er utfordrende for henne, mens jeg klarer meg fint. Jeg spanderer gjerne når jeg kan og har sagt hun må føle seg som hjemme. Men allikevel blir det ganske skjevt fordelt over tid, og det begynner jeg å kjenne på nå. Når hun drar hjem, så må jeg fylle på alt av basisvarer som egg, smør, melk, kaffe, pålegg, frukt, grønnsaker osv. Det blir ganske mange frokoster/lunsjer/mellommåltider/kveldsmat som hun spiser her når hun er her såpass ofte.

I tillegg tar jeg stort sett alt av rydding og vasking. Jeg er et ordensmenneske, hun tar gjerne et nytt glass hver gang hun henter drikke og legger fra seg ting der det passer. Det er bl.a. disse forskjellene mellom oss som gjør at vi bare er kjærester og ikke samboere...

Alt dette var småting som jeg lett kunne overse før hun ble sykemeldt. Da var det bare koselig å sove sammen noen dager i uka, og selvsagt kunne hun bare forsyne seg hvis hun var sulten. Men nå begynner det nesten å føles som jeg har en tenåring i hus som jeg må passe på, og det ødelegger følelsene mine. Sexlysten hennes er lav på grunn av medisiner, så vi har mistet spenningen og gnisten. Det blir heller ikke noe bedre kjæresteforhold når jeg er sliten etter jobb og ønsker å koble av en time, mens hun har sovet og er uthvilt og klar for å endelig få tid med meg. Det går også utover produktiviteten min når jeg må jobbe mens jeg har henne rundt meg.

I starten tenkte jeg at sykemeldingen er midlertidig. Vi har det helt fantastisk ellers, jeg kan leve med å "passe på" i en periode til hun kommer seg på beina. Men nå nærmer vi oss året, og hun er ikke i nærheten av å komme seg tilbake i jobb. 

Løsningen er enkel. Jeg må gi beskjed om at dette ikke går lenger. Men hvordan gir jeg en sånn beskjed, mens jeg samtidig ønsker å stille opp og hjelpe? Hun sier at det hjelper enormt å ha tryggheten ved å være sammen med meg, mens jeg bruker fridagene mine alene bare på å hente inn overskudd fra å være "på" hele tiden mens hun er her. Det river meg i to.

Er det noen som har noen råd? 💔

Anonymkode: e3ffc...74e

Hun er ikke den rette for deg, og du elsker henne ikke på ordentlig. Hadde du gjort det ville dette ikke vært en sak i det hele tatt. for de man elsker, kan man leve et helt liv på den måten der. Hva for eksempel om hun satt i rullestol, eller fikk endre sykdommer som gjorde at hun aldri kunne bidra ? 

 

Nei, du. Hun fortjener ikke en som deg. Hun fortjener ekte kjærlighet. 

Anonymkode: e4333...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun er ikke den rette for deg, og du elsker henne ikke på ordentlig. Hadde du gjort det ville dette ikke vært en sak i det hele tatt. for de man elsker, kan man leve et helt liv på den måten der. Hva for eksempel om hun satt i rullestol, eller fikk endre sykdommer som gjorde at hun aldri kunne bidra ? 

 

Nei, du. Hun fortjener ikke en som deg. Hun fortjener ekte kjærlighet. 

Anonymkode: e4333...474

Jeg synes du skyter spurv med kanon her. 
Alt handler om hvordan en håndterer en sykmelding og åpenheten rundt det. 
Når jeg leser så kan det virke som kjæresten er «14 år», og er på besøk hos mamma og pappa. 
En må bare ta opp det som sliter på forholdet ,og bli enige om hva hver enkelt av dem kan leve med.
Enten blir det skjerpings og fokus på hva hun kan gjøre for å prøve å komme seg tilbake i jobb, og begynne å bli voksen ang døgnrytme og livsstil 

Anonymkode: 01fec...539

[AnonymBruker]

Snakk med henne om de viktigste tingene da. At hun er der for mye, økonomi osv. 

Anonymkode: 9cd54...991

[AnonymBruker]

Du må bare si det til henne, at det er best at hun kommer når du har fri fordi du blir sliten av jobben og trenger ettermiddagen til å hente deg litt inn. Spesielt nå når dere har så forskjellige døgnrytmer. Da slipper du jo å ta opp sånn som at hun roter osv fordi da er hun jo mindre hos deg. 

Anonymkode: 3ea9f...d8e

[AnonymBruker]

Selv om leiligheten din er større, kan du foreslå at dere er hos henne en helg  i stede å se om det er litt annerledes da? Kanskje du må være litt på for å at dere skal være litt mer hos henne og at hun betaler mer da

Har du mulighet til å reise på kontoret for å få litt pause i stede for å ha hjemmekontor en liten periode?  Eller si til henne at du trenger litt meir ro når du har hjemmekontor. 

Så må du nok ta samtalen om at du ønsker hun skal rydde litt etter seg. 

Hva er det hun er sykmeldt med? 

 

Anonymkode: 17749...629

[AnonymBruker]

Høres mer ut som hun tar deg for gitt. Energisugere, som de kalles og.

Anonymkode: 84db0...963

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, godt voksen - men dette hadde jeg aldri tolerert fra en mann. Uansett hvor høyt jeg hadde elsket ham.

Her må du ta vare på deg selv! Forklar så godt det lar seg gjøre, og ikke pakk det inn i bomull. Hun må forstå at dette ikke er greit! (Det burde hun egentlig ha forstått helt av seg selv, men...)

Anonymkode: b4cab...b00

[Juniper]

Hva slags framtid har egentlig dette forholdet, når du utelukker samboerskap fordi du ikke orker å ha henne i hus pga rot og styr? Jeg ser helt bort fra sykemeldingen hennes her.

Og så videre, ser du for deg å stifte familie? Har hun de kvalitetene du ser etter som dine barns mor?

Selv om du er glad i henne, så tror jeg dette forholdet alt er på overtid. 

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at hun er syk.

Problemet er at dere har holdt sammen før hun ble syk uten at dere er kompatible. Du sier det jo selv, grunnen til at dere ikke allerede er samboere er fordi dere er for forskjellige på ting som bl.a. er viktige for deg. Og med det har heller ikke du vært helt ærlig med henne.

Dere bryr dere kanskje om hverandre, men dere elsker ikke hverandre. I hvert fall elsker ikke du henne.

Dere passer ikke sammen, og det visste du før hun ble syk.

Så ta ansvar for dette, avslutt slik at dere begge to kan ta ansvar for egen lykke hver for dere fremover.

Om hun vet at du egentlig ikke orker å bo sammen med henne, så er nok det ikke med på å gjøre henne friskere heller. Så bedre å være ærlig med henne, slik at hun kan få muligheten til å bygge opp igjen sitt liv på ærlig godhet.

Dere begge fortjener å finne en partner som dere passer sammen med. Dere to passer ikke sammen.

Anonymkode: fd23d...d6f

[AnonymBruker]

Er hun dama du vil ha, for alltid da ? Eller. 

Jeg har en kjæreste av og på og er veldig var på hans behov. Han trenger en del egentid. Er ikke noe problem det. Neste gang hun reiser hjem, og skriver til deg om at hun vil til deg, så kan du si at du er opptatt i noen dager, men det passer om hun kommer feks fredag og lørdag. 

Om hun er syk pga noe i kroppen forstår jeg jo om hun kansje ikke orker å rydde så mye. Men om det er psyken så er det kansje lurt å komme seg ut litt? Kansje dere kan dra ut å gå tur i stedet for å være mye inne. 

Anonymkode: 30458...180

[BobbySocks]

Jeg ville bedt henne rydde etter seg, være med å vaske, handle osv. Ja, syk, men ikke hodeløs, vil jeg tro?

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Dere som sier hun fortjener bedre enn meg har gitt meg en vekker. Det er enormt mye glede i forholdet vårt i tillegg til detaljer rundt sykemelding som er utelatt i dette innlegget (som kun fokuserer på det som er tøft i hodet mitt akkurat nå), men å få høre så tydelig at flere reagerer så negativt får meg til å se ting på nye måter.

Takk til støtten fra dere andre.

Anonymkode: e3ffc...74e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle innleggene, men registrerer at du skriver at mange sier at du fortjener bedre, det er det merkeligste jeg har hørt basert på ditt innlegg. Jeg synes alt i innlegget ditt gir mening jeg gitt situasjonen. Det er tungt å sette alle egne behov til sist eller til side i et år. I et forhold må det gå begge veier. Og det betyr ikke at hun skal gjøre mer enn hun makter av husarbeid, men om det ikke gir deg noe så hvorfor skal du være i det? Sånn er det for oss alle. Respekt kan en gi uansett hvor syk en er. Uansett om en er sengeliggende. Det har med å si takk innimellom, det har med å spørre deg også hva du trenger innimellom, lytte til deg, eller spør om det er noe hun kan gjøre for deg, om det eneste hun så greier er å gi deg en god klem når du trenger det. 

Mitt inntrykk er at du har en del behov i forholdet som du ikke får dekket, og så får jeg ikke helt grep om spesifikt HVA det er du ønsker og mangler. For det sier du ikke i klartekst. Mitt tips er å bli tydelig overfor deg selv først, hva er det du ønsker deg, hva, gitt at hun er sykmeldt, ville gjort at du følte deg respektert og verdsatt. Og så når du får noen klare linjer på det, be om en samtale og del dine behov med henne. Uansett hvor syk en er så skal det ikke gå en vei. Og ingen fortjener "betingelsesløs kjærlighet" annet enn barn frem til de er 2 år. Forventninger og grenser er noe en har både overfor barna sine, men også i alle andre relasjoner, og det er ikke noe galt med deg for at du blir misfornøyd når du ikke føler at dine behov blir dekt. 

Masse lykke til! Du høres ut som en fin fyr som begynner å reflektere over hva du ønsker deg i livet, fortsett med det, kom i kontakt med dine følelser og behov og begynn å dekke dem, mest av alt selv, men også med å kommunisere dine behov til de rundt deg. 

Anonymkode: 18a44...fed

[AnonymBruker]

Jeg er selv langtidssykemeldt og sliter psykisk og fysisk (ikke alvorlig). Jeg bor sammen med kjæresten i ett hus han eier.

Han jobber lange dager, kommer hjem sliten, forsørger mye økonomisk og klager aldri. Så av respekt for han skjerper jeg meg litt ekstra når han kommer hjem fra jobb! Det vil si: jeg lager middag, sørger for at det er ryddig, går en tur så han får alenetid og klager ikke på min helse.

Jeg betaler også min del av felles utgifter selvom det river økonomien min i stykker, igjen pga respekt. Jeg vil ikke at MIN helse skal gå utover mine nærmeste.

Du burde absolutt kommunisere følelsene dine til henne. Jeg er veldig klisje men hvis hun elsker deg så forstår hun at du trenger alenetid og vil prøve å imøtekomme deg. Samme gjelder deg, hvis du elsker hun så prøver du også å forstå hva hun sliter med og respekterer at hun trenger mye søvn f.eks.

Man kan slite med mye rart i forhold men det viktigste grunnlaget er da respekt synes jeg!

Anonymkode: ebced...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2024 den 23.18):

Takk for alle svar. Dere som sier hun fortjener bedre enn meg har gitt meg en vekker. Det er enormt mye glede i forholdet vårt i tillegg til detaljer rundt sykemelding som er utelatt i dette innlegget (som kun fokuserer på det som er tøft i hodet mitt akkurat nå), men å få høre så tydelig at flere reagerer så negativt får meg til å se ting på nye måter.

Takk til støtten fra dere andre.

Anonymkode: e3ffc...74e

Huff, jeg kjenner at jeg fikk vondt i magen av å lese dette, det er jo ikke deg det er noe galt med. 

Ikke med henne heller for så vidt. 

Og dere kan jo passe sammen og være de rette for hverandre, selv om det skurrer litt nå. 

Jeg tror du rett og slett må sette deg ned med henne, og fortelle at du er sliten etter jobb, og at det da er vanskelig å bli møtt av noen som er uthvilt, klar for å være sosial og å finne på noe. Og at det derfor er bedre at dere sees litt sjeldnere. Samtidig kan du si at du gjerne vil hjelpe henne nå som hun er syk, og at du derfor må passe på at du ikke går på en smell, for da har du ingenting å gi. 

Jeg ville ikke sagt noe om økonomi og husarbeid, bare det at dere må sees sjeldnere, fordi du merker at du holder på å slite deg ut. 

Kanskje har hun ikke tenkt i de baner selv en gang, men skjønner det når du sier det. 

Lykke til! 

Anonymkode: 89f84...d7f

[AnonymBruker]

Hvis hun er så opplagt og klar for noe sosialt akkurat når du er ferdig på jobb, kan hun ikke ta husarbeid eller jobbe litt frivillig eller dra på treningssenter eller noe sånt et par timer før du er ferdig på jobb? Så starter dere litt mer likt. 

Anonymkode: c7c12...3f5