Det har aldri vært så mange mellom 20-29 utenfor jobb/ studier som nå pga psykisk helse.

[AnonymBruker]

Jeg hørte dette på nyhetene i dag og ble litt bekymret.

Jeg leste også uttalelse fra minister Brenna som mener at foreldrene bør være tettere på sine unge voksne barn, og være gode rollemodeller og følge opp.

Hvorfor har det plutselig blitt så mye mer psykisk uhelse (ja det kalles det) nå?

Blir unge ødelagt psykisk pga alt dritet de blir manipulert til å tro på tiktok, Snap, Instagram o.l? 

Krav fra arbeidslivet? Høyere krav for å komme inn på studiet?

Er det mer selvdiagnostisering (internett) blant de unge, altså at de tror de er dypt deprimerte når de egentlig bare er nedtrykt pga noe som er helt normalt?

 

Anonymkode: 657bc...0b7

[AnonymBruker]

Er nok sammensatt hvorfor mange sliter psykisk. Sosiale medier, traumer, feilernæring, stress, mange ting spiller inn. Det er også uten tvil mye selvdiagnosering, det er en uting. 

Anonymkode: 003c1...cc8

[AnonymBruker]

Stressende start på livet, starter som ettåring i barnehagen. De får lavere toleranse for stress senere i livet. 

Curlingforeldre sørger for at barn ikke opplever utfordringer. Hvis de er litt nervøse skal de slippe unna. Dermed lærer de ikke å overkomme ting de gruer seg for og de blir redd for følelsen av å være nervøs. 

Og ja tik tok, influensere, og mye drit får forme barna fra de er små. 

Anonymkode: ea921...3f1

[AnonymBruker]

Mitt treningssenter tilbyr sommerleir for barn /tenåringer før Sfo og skole starter, med aktiviteter ute og inne.

Da jeg var på treningssenteret så jeg 5 jenter i 10 til 12-årsalderen som satt i lenestolene utenfor treningssalen og scrollet på telefonen, mens de andre ungene holdt på med enkel yoga og avspenningsøvelser inne i salen (døren stod åpen).

Jeg spurte hvorfor jentene ikke var med, og de svarte at de hadde mensen.

Da svarte jeg at; "mensensmerter er ikke godt å kjenne på", men da sa de at de ikke hadde mensensmerter men at man ikke skal være fysisk aktiv når man har mensen!🙈

Jeg hadde lyst å si noe, men valgte å klappe igjen å gå.

Håper at disse jentene ikke er representative for jenter som vokser opp i dag

Ts

Anonymkode: 657bc...0b7

[AnonymBruker]

Er noe kompleks og sammensatt vil jeg tro. 
livet starter med full barnehageplass fra de er 1 år, så går de over til lange dager med skole og sfo, lekser etter kanskje 8-9 timer på skole/ sfo. Kaste i seg middag, og for så å dra på trening og fritidsaktiviteter. 
mange unge bor ei uke med mor og ei med far. 
da 50% av foreldre i dag bor fra hverandre. 
De bruker mye skjermtid på sosiale medier, og det å passe inn sosialt har alt å si for å oppleve livsmestring. 
høye krav på skolen, og gode karakterer for å komme seg videre. 
likevel har ikke de unge sjans å komme inn på boligmarkedet, de må leie til skyhøye priser og da har de heller ikke sjans til å spare seg opp til EK. 
Folk er også blitt redd for å se og snakke med hverandre, da de har mest kontakt på mob. 
unge gutter har sitt sosiale liv på gutterommet foran skjermen. 
dagens foreldre må jobbe 100% for å klare regningene sine. 
Det er dyrtid som Aldri før. 
vel, regjeringen skylder igjen på at foreldre bør være tettere på, og det er nok de aller fleste. Men kanskje regjeringen skal legge til rette for de unge. 
i tillegg er det et tastetrykk unna å få tak i narkotika for de unge. 
 

Anonymkode: b2bd8...b43

[AnonymBruker]

Den A4 boksen de skal passe inn i, har blitt bare mindre og mindre. 

Jeg har selv en sønn med Asperger og Tourettes. Og siden han startet i 1. klasse, så har ikke han passet inn, og tilrettelegging er elendig. Og her har jeg kjempet med BUP og PPT på laget mitt, for at han skal få den hjelpen han trenger. Og han har fått tilrettelegging, men langt fra bra nok. Er først nå som han går på videregående, at han har fått bra nok tilrettelegging, og for første gang trives på skolen. Men han har da gått glipp av mye, og ikke trivdes på skolen i flere år. 

Men vi bor i en middels stor by, og her er det 9 plasser i hele byen, som er så bra tilrettelagt, og det er mange som ikke kommer inn. 

Anonymkode: bfd99...6e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Stressende start på livet, starter som ettåring i barnehagen. De får lavere toleranse for stress senere i livet. 

Curlingforeldre sørger for at barn ikke opplever utfordringer. Hvis de er litt nervøse skal de slippe unna. Dermed lærer de ikke å overkomme ting de gruer seg for og de blir redd for følelsen av å være nervøs. 

Og ja tik tok, influensere, og mye drit får forme barna fra de er små. 

Anonymkode: ea921...3f1

Dette! Og man blir i hvert fall ikke bedre av å drive med ingenting og se at andre har jobb/utdanning å gå til.

Ungdommen er vant til et bedagelig liv uten at det er stilt noe krav til dem.

Det ser man i innlegg her på KG også. Unger som slipper unna fordi de ikke vil..

Anonymkode: 74d4e...12b

[Amossa]

Jeg hørte også nyhetene, men de sa ingenting om at psykisk helse var forklaringen?  Slik jeg oppfattet saken var dette NAVs statistikk.  Kun tall og ingen forklaring.

[AnonymBruker]

En hel del av de som er i denne alderen nå (15-25 år) har vokst opp med de såkalte curlingforeldrene som har hjulpet dem med absolutt alt. Når man ikke har trengt å kjenne på noen slags motgang, blir voksenlivet veldig vanskelig å takle da det er mye motgang som voksen. Da er det ikke rart man får angst og depresjon. Hva man kan gjøre for å rette opp i dette nå er ikke godt å si, men det bør i alle fall innføres noen slags foreldreveiledningskurs i ungdomsskolen om dette temaet. Foreldrene tror de hjelper barna sine ved å fjerne alt ubehag og motgang, men i realiteten gjør de dem en bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 56921...453

[AnonymBruker]

Foreldre må jo jobbe fullt for å få råd til urbanhusa sine. De har ikke tid til å følge opp egne barn. Dagens 50/50 ordning gjør foreldre til lekeland, MC.Donalds og kosemose. Å følge opp i LIVET er visst vanskelig. 

Anonymkode: 2f503...eb9

[AnonymBruker]

Jeg var en av de som falt utenfor arbeidslivet og som nå  prøver å komme inn i arbeidslivet. For meg handlet det om at jeg har autisme og ADHD. Jeg ble ikke fanget opp som barn og som voksen ville jeg ikke ha hjelp av foreldrene mine og gjorde mitt beste for å skjule at jeg ikke mestret studiene. 

Tror det er mange som meg som ikke ønsket hjelp fra foreldre da vi ble voksne. Det kan være flaut å ikke mestre voksenlivet og  mange ønsker å være selvstendige. Jeg skjønte ikke at jeg hadde autisme og ADHD før jeg va voksen og fikk utredning fordi jeg hadde kjørt livet mitt i grøfta. 

I tillegg har nok foreldrene mine autisme også som økte konfliktnivået siden de heller ikke var så flinke sosialt. 

Tror det som hadde hjulpet meg hadde vært om jeg ble fanget opp som barn. 

Anonymkode: e204d...832

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg var en av de som falt utenfor arbeidslivet og som nå  prøver å komme inn i arbeidslivet. For meg handlet det om at jeg har autisme og ADHD. Jeg ble ikke fanget opp som barn og som voksen ville jeg ikke ha hjelp av foreldrene mine og gjorde mitt beste for å skjule at jeg ikke mestret studiene. 

Tror det er mange som meg som ikke ønsket hjelp fra foreldre da vi ble voksne. Det kan være flaut å ikke mestre voksenlivet og  mange ønsker å være selvstendige. Jeg skjønte ikke at jeg hadde autisme og ADHD før jeg va voksen og fikk utredning fordi jeg hadde kjørt livet mitt i grøfta. 

I tillegg har nok foreldrene mine autisme også som økte konfliktnivået siden de heller ikke var så flinke sosialt. 

Tror det som hadde hjulpet meg hadde vært om jeg ble fanget opp som barn. 

Anonymkode: e204d...832

Edit: Dette med at vi som faller utenfor arbeidslivet har foreldre som ikke klarer seg så bra tror jeg går igjen. Det er også derfor det er viktig at skolene følger opp elevene og ser når de sliter. For satser man på at foreldrene gjør alt så gir man jo opp de som har foreldre som ikke klarer å følge opp barna godt nok.  I tillegg er barna og ungdomsårene de årene hvor det er lettest å oppdage slikt siden det er pålagt å gå på skolen. 

Man må gjerne kjefte på foreldrene, men tror at de foreldrene som ikke klarer å hjelpe barna ikke gjør noe bedre jobb om de får kjeft. 

Anonymkode: e204d...832

[SinfulBby]

Ser jo rundt seg hvor forvirra den generasjonen er med w0ke etc.. 

Rart d er mye psyke? Hvordan fungere i jobb når du ikke vet hvem/hva du er å at du ikke passer inn noe sted. 
psyke generelt har alltid vært en greie, er vel mer åpenhet rundt d nå og lavere terskel for å søke hjelp/bli fanget opp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Stressende start på livet, starter som ettåring i barnehagen. De får lavere toleranse for stress senere i livet. 

Curlingforeldre sørger for at barn ikke opplever utfordringer. Hvis de er litt nervøse skal de slippe unna. Dermed lærer de ikke å overkomme ting de gruer seg for og de blir redd for følelsen av å være nervøs. 

Og ja tik tok, influensere, og mye drit får forme barna fra de er små. 

Anonymkode: ea921...3f1

Mens jeg mener at det ikke har noe med at foreldre er mer lyttende og empatiske. Det har med samfunnets oppbygging å gjøre. Reform -97 som slo fullstendig feil. Små barn begynner på skolen og det er full skole fra start, leken har forsvunnet på veien. Det er prestasjoner hele veien. Alle skal presses inn i store klasser uten flere voksne og med mye teori. Dette blir selvsagt skummelt og vanskelig for mange. Hva finnes for dem som trenger tryggere omgivelser? Å sitte alene med en assistent. 

Videre må man ha skolegang over et visst nivå for å få seg jobb. Det er ikke lenger mange muligheter for de som er 16 år og ikke vil eller kan gå mer skole. Har dere kikket på jobbannonser nylig? Det er så ma ge adjektiver som beskriver den potensielle arbeidstakeren at det ser ut som at man må være et slags supermenneske for enhver jobb. Jeg selv, som er voksen, blir skremt fra å søke, for jeg er jo ikke alltid sprudlende som det står at de ønsker. Eller alltid engasjert. Eller alltid skikkelig glad i å være sosial. Osv. Her blir selvsagt alle roligere mennesker og de med milde psykiske vansker ekskludert allerede i språket som brukes. 

Videre får man ikke hjelp med psykiske vansker før de er alvorlige. Man kan faktisk kjenne at ting begynner å bli ordentlig vanskelig, og likevel får man avslag på hjelp. Man må nemlig være enda nærmere suicidal først. Da kan man få hjelp. Da er det ofte for sent for å komme seg tilbake i jobben man hadde eller kanskje ut i samfunnet, men forebygging og å hjelpe de som merker at det går nedover, det skal vi ikke. 

Osv. Osv. Men joda, det er enkelt å skylde på skjøre ungdommer og beskyttende foreldre. 

Anonymkode: 85e8b...bf6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var en av de som falt utenfor arbeidslivet og som nå  prøver å komme inn i arbeidslivet. For meg handlet det om at jeg har autisme og ADHD. Jeg ble ikke fanget opp som barn og som voksen ville jeg ikke ha hjelp av foreldrene mine og gjorde mitt beste for å skjule at jeg ikke mestret studiene. 

Tror det er mange som meg som ikke ønsket hjelp fra foreldre da vi ble voksne. Det kan være flaut å ikke mestre voksenlivet og  mange ønsker å være selvstendige. Jeg skjønte ikke at jeg hadde autisme og ADHD før jeg va voksen og fikk utredning fordi jeg hadde kjørt livet mitt i grøfta. 

I tillegg har nok foreldrene mine autisme også som økte konfliktnivået siden de heller ikke var så flinke sosialt. 

Tror det som hadde hjulpet meg hadde vært om jeg ble fanget opp som barn. 

Anonymkode: e204d...832

Edit2: Selvsagt burde jeg også vært ærlig om problemene mine .Det angrer jeg på at jeg ikke var. Det er ikke slik at jeg ikke tar ansvar for problemene mine. Men spørsmålet var jo hva man kan gjøre for at flere skal ha jobb.  Da tror jeg det er viktig at skolene gjør en bedre jobb og fanger opp de som har stor sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet og gir dem tettere oppfølging. 

Anonymkode: e204d...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Stressende start på livet, starter som ettåring i barnehagen. De får lavere toleranse for stress senere i livet. 

Curlingforeldre sørger for at barn ikke opplever utfordringer. Hvis de er litt nervøse skal de slippe unna. Dermed lærer de ikke å overkomme ting de gruer seg for og de blir redd for følelsen av å være nervøs. 

Og ja tik tok, influensere, og mye drit får forme barna fra de er små. 

Anonymkode: ea921...3f1

Hæ?

Barn har da aldri startet så sent i barnehagen som nå, selv om de fleste var i barnehage allerede sent 80-tall. Og vi har blant de lengste fødselspermisjonene i verden. 

Om noe henger sammen med barnehagestart må det jo være sen start. 

Anonymkode: 535ca...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Osv. Osv. Men joda, det er enkelt å skylde på skjøre ungdommer og beskyttende foreldre. 

Det er en del av det. Jeg er forøvrig enig i alt du skriver også. Og jeg har ikke sagt at foreldre ikke skal være empatiske og lyttende, det trenger barn så absolutt. Men noen ganger svinger pendelen for langt i motsatt retning. Du har rett i at samfunnet skaper utenforskap fordi kravene er så høye og mange faller utenfor. For tidlig skolestart og for lite lek i barndommen gir også dårlig grunnlag for psykisk helse videre i livet.

Anonymkode: ea921...3f1