Klarer ikke stole på svigerinne faktisk liker meg

[AnonymBruker]

Har kjent henne et par år, møtt henne i familie sammenkomster stort sett. 

Hun er veldig hyggelig, blid og imøtekommende. I starten snakket vi egentlig ikke så mye sammen, men siste månedene etter vi la til hverandre på snap har vi mer kontakt. 

Sender bilder av hverdagen, ferier.. veldig hyggelig, hun tar ofte initiativ og sender først. 

Men jeg tør ikke stole på hun faktisk liker meg.. Andre som har det sånn? 

Jeg har det sånn med alle.. tenker alltid at folk egentlig ikke liker meg, liker å snakke med meg.. høres det ut som jeg overtenker dette her?

Anonymkode: 5e4da...f62

[AnonymBruker]

Kanskje du er veldig sensitiv . Aksepter at det er sånn.du er følsom for avvisning og det er helt ok. Men hvor mye tid bruker du ikke på Et prosjekt som er så og si umulig? For vi kan aldri med sikkerhet vite om andre virkelig liker oss. 
vi kan gruble oss ihjel med dette. Hvorfor ikke heller tenke at så lenge du er allright og ordentlig overfor din svigerinne så burde hun ikke ha noen problemer med deg. Og om det skulle være noe der likevel så Er hun velkommen til å ta det opp?

Mange har man ikke så god kjemi med.. men da gjelder det å være sammen det man må, og ellers kanskje holde avstand. 

Anonymkode: 108c3...9c2

[AnonymBruker]

Ja du overtenker. Hva er det ved deg du ikke tror at andre liker, og hva snakker du om siden du tror ingen egentlig vil snakke med deg?

Anonymkode: 92d89...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har kjent henne et par år, møtt henne i familie sammenkomster stort sett. 

Hun er veldig hyggelig, blid og imøtekommende. I starten snakket vi egentlig ikke så mye sammen, men siste månedene etter vi la til hverandre på snap har vi mer kontakt. 

Sender bilder av hverdagen, ferier.. veldig hyggelig, hun tar ofte initiativ og sender først. 

Men jeg tør ikke stole på hun faktisk liker meg.. Andre som har det sånn? 

Jeg har det sånn med alle.. tenker alltid at folk egentlig ikke liker meg, liker å snakke med meg.. høres det ut som jeg overtenker dette her?

Anonymkode: 5e4da...f62

Høres ut som du har samme utfordringene som jeg har, og jeg har fått masse ut av å snu tankesettet:

Prøv å tro på at hun liker deg! Eller i det minste tenk at hun oppfører seg som hun gjør det, så så da er det forventet at du skal tro at hun liker deg

Det verste som kan skje er jo at hun bare later som, du innser dette og føler deg dum. Men - i praksis har du jo bare vært hyggelig med noen i familien som er hyggelig mot deg, så selv om det føles kjipt har du oppført deg fint

Det motsatte er derimot ille. Se for deg at hun liker deg, tar kontakt og er hyggelig, men så er du litt kjølig tilbake underbevisst og tar aldri kontakt først etc, fordi du tror hun ikke liker deg. I verste fall kan det føre til at hun blir fornærmet eller tror du ikke liker henne

Etter jeg tenkte over dette er instillingen min alltid å anta at folk liker meg, før de nærmest sier at de ikke gjør det. Det føles mye bedre ut, er mye hyggeligere mot de fleste som faktisk liker meg, og de få som nok ikke har likt meg så godt har begynt å like meg bedre.

Anbefales å prøve, eller hvertfall innse at det trolig sitter i ditt hode når du tror folk ikke liker deg, og at de fortjener at du ikke leser for mye inn i det

Anonymkode: 8c709...220

[AnonymBruker]

Er så glad jeg har evnen til å gi faen i hva andre tror og tenker om meg. 

Var ikke sånn da jeg var yngre, men heldigvis har jeg klart å kvitte meg med mange hjernespøkelser. 

Anonymkode: f2ac0...e10

[AnonymBruker]

Jeg lurer på - hva skal du gjøre med opplysningen om at hun (og andre) liker deg eller ikke? Prøv å være slik du selv liker og tenke mindre på hva andre mener.

Anonymkode: 1e4c3...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja du overtenker. Hva er det ved deg du ikke tror at andre liker, og hva snakker du om siden du tror ingen egentlig vil snakke med deg?

Anonymkode: 92d89...2d3

Jeg vet egentlig ikke. Er veldig usikker på meg selv. At jeg er overvektig.. snakker vel om vanlige ting, er ganske stille av meg, men prøver bli bedre. Er veldig var på dette.. f eks i selskap så har svigerfar gått til henne for å snakke bare de, da kan jeg føle meg litt utenfor. At han liker henne bedre enn meg. At han bare er hyggelig mot meg for å være høflig.. 

Veldig slitsomt å ha det sånn, vil jo bare slappe av i forhold til det.

Anonymkode: 5e4da...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke. Er veldig usikker på meg selv. At jeg er overvektig.. snakker vel om vanlige ting, er ganske stille av meg, men prøver bli bedre. Er veldig var på dette.. f eks i selskap så har svigerfar gått til henne for å snakke bare de, da kan jeg føle meg litt utenfor. At han liker henne bedre enn meg. At han bare er hyggelig mot meg for å være høflig.. 

Veldig slitsomt å ha det sånn, vil jo bare slappe av i forhold til det.

Anonymkode: 5e4da...f62

Kan jo faktisk godt skje at svigerfar og hun har bedre kjemi enn dere har . Men Hva så? Prøv å ikke vær i beredskap , prøv å snakk med de du har lyst til i selskapet fremfor å scanne miljøet rundt deg for avvisning. 
 

Har du tidligere relasjonelle traumer som mobbing?

Anonymkode: 108c3...9c2

[AnonymBruker]

Slik er jeg også. Utrolig slitsomt å gå rundt å tenke på hvem som ikke liker meg og hva jeg må gjøre for å endre dette. 

Anonymkode: 15fa3...1e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet egentlig ikke. Er veldig usikker på meg selv. At jeg er overvektig.. snakker vel om vanlige ting, er ganske stille av meg, men prøver bli bedre. Er veldig var på dette.. f eks i selskap så har svigerfar gått til henne for å snakke bare de, da kan jeg føle meg litt utenfor. At han liker henne bedre enn meg. At han bare er hyggelig mot meg for å være høflig.. 

Veldig slitsomt å ha det sånn, vil jo bare slappe av i forhold til det.

Anonymkode: 5e4da...f62

Om du ikke sier så mye er du nok en god lytter, det er en veldig fin egenskap! De fleste snakker altfor mye.
 

Anonymkode: 55700...c68

[Disco]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet egentlig ikke. Er veldig usikker på meg selv. At jeg er overvektig.. snakker vel om vanlige ting, er ganske stille av meg, men prøver bli bedre. Er veldig var på dette.. f eks i selskap så har svigerfar gått til henne for å snakke bare de, da kan jeg føle meg litt utenfor. At han liker henne bedre enn meg. At han bare er hyggelig mot meg for å være høflig.. 

Veldig slitsomt å ha det sånn, vil jo bare slappe av i forhold til det.

Anonymkode: 5e4da...f62

Ser ingen tegn til at hun (eller svigerfar) ikke liker deg. Hun tar initiativ til å ha kontakt, det ville hun ikke gjort hvis det du tenker var tilfelle. At du er overvektig er jo helt irrelevant, hvis det er nogenlunde oppegående familie så bryr de seg ikke om det. Det er kjemi som betyr noe, og du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du har negativ indre dialog ang din verdi når du har med svigerfamilie å gjøre. Men jeg skjønner at det er vanskelig hvis du har dårlig selvbilde. 
Enkelt for meg og si, men gi litt mer faan i hva andre mennesker syns! Mest sannsynlig mente de ikke noe negativt i utgangspunktet. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan jo faktisk godt skje at svigerfar og hun har bedre kjemi enn dere har . Men Hva så? Prøv å ikke vær i beredskap , prøv å snakk med de du har lyst til i selskapet fremfor å scanne miljøet rundt deg for avvisning. 
 

Har du tidligere relasjonelle traumer som mobbing?

Anonymkode: 108c3...9c2

Nei, jeg har aldri blitt mobbet. Men har alltid vært litt utenfor. På skolen, og på arb plassen. Folk er hyggelig mot meg, men jeg blir aldri inkludert i noe. Står liksom alltid på utsiden. Samme i familie sammenkomster, alle steder jeg er. Folk snakker med meg og er høflig, men jeg føler jeg aldri er noen 1 valg når det kommer til å prate med noen, at de alltid foretrekker noen andre. 

Anonymkode: 5e4da...f62