Når ny kjæreste flytter inn...

[AnonymBruker]

Hva er det greit at de gjør av grensesetting og hva er det greit at de bestemmer tenker dere? Tenker på med større barn og ungdommer. 

Anonymkode: 3d468...ad0

[AnonymBruker]

Det må dere finne ut av sammen. Hvor din grense går, må du avgjøre. (dette burde snakkes om FØR samboerskap inngåes!)

Anonymkode: 9d119...fd9

[AnonymBruker]

My kjæreste bør i alle fall få en god relasjon til barna først, før hen begynner å sette grenser og oppdra. I begynnelsen bør slikt taes gjennom deg, så ikke hen blir en som kommer inn i hjemmet til barna og virker som hen ikke liker barna engang. 

Anonymkode: 869a4...935

[AnonymBruker]

Jeg mener det alltid er en god ting at man er ganske tilbakelent, og ikke pusher på med noe. Ta det helt rolig, og bare bli kjent.

Ikke gå i den fella at man oppfører seg som om man er far/mor til ungdommene, for de har en far og en mor fra før. Bli heller en god venn og støtt dem der det trengs, uten å blande seg inn i ting som foreldrene skal ta avgjørelse på. Det er altfor mange som går i gang med å fylle en slags foreldrerolle, og da er det duket for konflikter.

Anonymkode: 93480...4d8

[Ikkef]

En ny kjæreste, som ikke er barnets forelder, bør IKKE blande seg i oppdragelsen av barnet. Forelderen bør sette barnet først og sette grenser for sitt barn. Den nye kjæresten bør uansett stille bak barnet i viktighetsgrad. Den nye kjæresten bør være som en gjest å regne i barnets hjem.Barna først, de voksne sist.

[AnonymBruker]

Ikkef skrev (44 minutter siden):

En ny kjæreste, som ikke er barnets forelder, bør IKKE blande seg i oppdragelsen av barnet. Forelderen bør sette barnet først og sette grenser for sitt barn. Den nye kjæresten bør uansett stille bak barnet i viktighetsgrad. Den nye kjæresten bør være som en gjest å regne i barnets hjem.Barna først, de voksne sist.

Dette er hva jeg tenker også. Han er jo ikke stefar men mammas kjæreste. Den delen jeg føler meg usikker på, og som gjør jeg er usikker på samboerskap er dette med å bære gjest i eget hjem. Han kan sette grenser for seg selv, men regler og grenser og sånt i hverdagen er min jobb. Om vi skal bo sammen må jo han ha plass i hjemmet også, blir feil om han ikke er skal ha noe å si i sitt hjem liksom. Barna er altid viktigst, og samboerskap skal jo fungere ellers er det best å bo hver for seg. 

Anonymkode: 3d468...ad0

[AnonymBruker]

De kan sette grenser for seg selv og sine ting, det meste annet må være opp til foreldrene. Det blir noe litt annet om det var snakk om veldig små barn, da skal det mye til å ikke havne i en  oppdragerrolle, men store barn/ungdom er sjelden veldig mottagelige for at mors/fars kjæreste skal komme inn og bestemme, spesielt om de er strengere enn foreldrene ville vært.    

Det er litt enklere om de liker og bonder med vedkommende selvfølgelig, men start i hvert fall med å være en trygg voksen som kan være en ekstra ressurs. Forhåpentlig flytter man ikke sammen med noen barna ikke liker.

Anonymkode: 9d2ad...00f

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er lurt å ta det litt pent. La de skape relasjonen først og sett grensene selv. Gjerne de grensene dere blir enige om på kammerset, men det er du som håndhever dem. Det er viktig å respektere at det er to voksne i et hjem og at begge for opplevelsen av at de er fullverdige. Hvis ikke så ville jeg gått for særboerskap. 

Mitt barn var bare tre år, når min mann flyttet inn og han har gradvis blitt pappaen hans på alle områder. Hverdags- oppdragelsen, har vært like mye han som meg. I tenårene var det jeg som satte rammene og tok alle kamper. Men selv nå når han er voksen, er det jeg som tar de tøffeste kampene og setter han på plass om det er nødvendig. 

Anonymkode: b8681...f74

[VetAlt]

Dette forholdet ryker. 

Endret 7. august 2024 av VetAlt

[AnonymBruker]

 

VetAlt skrev (1 minutt siden):

Dette forholdet ryker. 

Tenker samboerskap ikke er eneste løsningen, og om det skal være samboerskap må det funke for alle i hjemmet. Har ikke tro på å hoppe inn i det og bare håpe det går bra. 

Vil gjerne høre hva som gjør du mener at dette forholdet ryker?

Anonymkode: 3d468...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min erfaring er at det er lurt å ta det litt pent. La de skape relasjonen først og sett grensene selv. Gjerne de grensene dere blir enige om på kammerset, men det er du som håndhever dem. Det er viktig å respektere at det er to voksne i et hjem og at begge for opplevelsen av at de er fullverdige. Hvis ikke så ville jeg gått for særboerskap. 

Mitt barn var bare tre år, når min mann flyttet inn og han har gradvis blitt pappaen hans på alle områder. Hverdags- oppdragelsen, har vært like mye han som meg. I tenårene var det jeg som satte rammene og tok alle kamper. Men selv nå når han er voksen, er det jeg som tar de tøffeste kampene og setter han på plass om det er nødvendig. 

Anonymkode: b8681...f74

Er dette med at vi er to fullverdige voksene, men samtidig er det bare meg som er forelder som føles komplisert. Tenker det er mest naturlig å ta ting sakte og ikke at han står der med flyttelass en dag. 

Anonymkode: 3d468...ad0

[AnonymBruker]

Ikkef skrev (1 time siden):

En ny kjæreste, som ikke er barnets forelder, bør IKKE blande seg i oppdragelsen av barnet. Forelderen bør sette barnet først og sette grenser for sitt barn. Den nye kjæresten bør uansett stille bak barnet i viktighetsgrad. Den nye kjæresten bør være som en gjest å regne i barnets hjem.Barna først, de voksne sist.

Gjelder dette all økonomisk støtte, kjøring rundt omkring, henting på skole /barnehage, oppfølging av lekser /hobbyer /fritidsinteresser, bidrag ved felles ferier osv osv også? 

Anonymkode: 19c01...bc3

[AnonymBruker]

Kjemi er alfa og omega. Har barna og han en god kjemi kan han begynne å sette noen enkle grenser men samtidig bør han være på tilbudsiden slik at barna opplever at de også får fordeler. Det er en byttehandel. Det har fungert godt hos oss.

Anonymkode: e23b3...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gjelder dette all økonomisk støtte, kjøring rundt omkring, henting på skole /barnehage, oppfølging av lekser /hobbyer /fritidsinteresser, bidrag ved felles ferier osv osv også? 

Anonymkode: 19c01...bc3

Når er jeg ts, ikke den som svarte. Her har jo jeg fulgt opp barna alene, så forventer ikke at han skal følge opp noe av dette. Jeg stiller jo opp for han og omvendt, men ikke hans ansvar å følge opp dette du nevner. Her kommer jo dette med å sette grenser for seg selv inn. 

Nå er jeg jo nyskjerrig på hva du tenker er rimelig å skulle forvente både av grensesetting, regler og hva du tenker man skal forvente av forelderens kjæreste ?

Anonymkode: 3d468...ad0

[AnonymBruker]

En NY kjæreste bør ikke flytte inn.

Foreldrenes kjærester bør ikke flytte inn før de er en naturlig del av gjengen og hverdagen. Og har fått en godt forhold til barna. 

Anonymkode: b59a1...a09

[AnonymBruker]

Jeg synes det var kjempevanskelig da jeg flyttet inn med eksen, jeg hadde et godt forhold til barnet hans, men det ble problemer når vi alle skulle bo sammen. Eksen min jobbet mye og var borte flere kvelder. Feks sa jeg til ungdommen at han måtte slå av musikk/film og legge seg, og det mente moren ikke var innafor, eller når jeg tok ham i å røyke så sa jeg at det var ikke lurt å begynne med slikt og hvor vanskelig det er. Det fikk jeg kjeft for at jeg hadde uttalt meg om. 

Så jeg sluttet helt å engasjere meg mer enn et jeg var vennelig og grei, og da ble det problemer også fordi jeg ikle tok tak og ansvar. Feks når klærne ikke var vasket til neste skoledag eller skoleplanen lest osv. 

Det kan være vanskelig som steforelder i hus, man blir en blanding av assistent og hjelp fort. 

Anonymkode: 83d14...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg synes det var kjempevanskelig da jeg flyttet inn med eksen, jeg hadde et godt forhold til barnet hans, men det ble problemer når vi alle skulle bo sammen. Eksen min jobbet mye og var borte flere kvelder. Feks sa jeg til ungdommen at han måtte slå av musikk/film og legge seg, og det mente moren ikke var innafor, eller når jeg tok ham i å røyke så sa jeg at det var ikke lurt å begynne med slikt og hvor vanskelig det er. Det fikk jeg kjeft for at jeg hadde uttalt meg om. 

Så jeg sluttet helt å engasjere meg mer enn et jeg var vennelig og grei, og da ble det problemer også fordi jeg ikle tok tak og ansvar. Feks når klærne ikke var vasket til neste skoledag eller skoleplanen lest osv. 

Det kan være vanskelig som steforelder i hus, man blir en blanding av assistent og hjelp fort. 

Anonymkode: 83d14...a46

Husk at som steforelder skal du kun bidra med det som anses som positivt, dvs transport, økonomiske bidrag, klesvask, mat  og barnevakt. 

Det er bare å lese tråden her så ser du mønsteret i svarene.

Anonymkode: 19c01...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En NY kjæreste bør ikke flytte inn.

Foreldrenes kjærester bør ikke flytte inn før de er en naturlig del av gjengen og hverdagen. Og har fått en godt forhold til barna. 

Anonymkode: b59a1...a09

Jeg mente kjæreste som ikke er andre forelderen. Som ny kjæreste etter bruddet.

Anonymkode: 3d468...ad0