Hvorfor savner jeg han?

[AnonymBruker]

Forlot nylig min mann med hjelp av politiet osv, bodde på krisesenteret og har vært vekke fra han en stund nå. Jobber mye med meg selv. Men noen dager savner jeg han sånn.  Jeg er vant til at han oppsøker meg hele tiden men han fikk forbud nå. Ingen tusen "jeg savner deg , jeg elsker deg" meldinger som også gjorde meg redd.

Nå er det stille, uvant..

Jeg savner han ikveld og det gjør så vondt ,og jeg sier til meg selv å tenke på alt jeg måtte gå gjennom og barna.

Fikk høre han oppsøker mine kvinnelige betjenter og snakket stygt om meg samt prøver seg på de.

Hvordan kan jeg snu tankene mine?  Jeg kan ikke savne han. Jeg vet egentlig ikke hva jeg savner heller... 

Anonymkode: 7b801...89a

[AnonymBruker]

Ganske vanlig følelse.

Man savner det man er vandt til, uansett hvor jævlig det var når det sto på. 

Går du i terapi? Det anbefales når du kommer ut av ett voldelig forhold. Uansett som det var psykisk eller fysisk. 

Anonymkode: 03522...c6c

[AnonymBruker]

Tenk at det blir bedre, du og barna får det mye bedre. Han har vel trykt deg ned så øenge at du tror du savner han tror at du trenger han. Men du gjør ikke det. Det er hjernen din som lurer deg!

Hold deg unna!

Redd deg selv og barna dine!

Det blir ikke bedre men mye verre om du går tilbake!

Vokste opp i utrygghet og omsorgsvikt med en voldelig psykisk ustabil far og unner ingen barn det eller andre!

Det får konsekvenser for resten av livet til barna dine, vil du være ansvarlig for det?

Vær trygg ,skap ett nytt og bedre liv for dere!

 

Anonymkode: 71ada...81a

[AnonymBruker]

Du er på "avrusning" fra dopaminrushet han også ga deg når han så deg, sa han elsket deg og ga deg følelsen av verdi. Hold ut, det vil bli bedre, og det vil gå opp og ned - kanskje lenge. 

Hjernen vår fungerer sånn at når det er noe vi savner (som dopamin), prøver den å overbevise oss om at vi må gjenta gamle mønstre i håp om å få tilførselen i gang igjen. Hjernen gjør ingen vurdering av om dette er bra for oss eller ikke, og gjør ingen "faktasjekk" for å se det totale bildet i slike øyeblikk. 

Sett deg ned og skriv ned alt som gjorde at du endte opp på krisesenteret, så detaljert du kan. Følelsene du kjente på, ting han sa, hvor redd du ble, adferdsmønstrene hans. Hver gang lysten til å venne tilbake kommer, gjenta skrivingen.

Så håper jeg ikke du har kommet i skade for å tro at hvordan han behandlet deg sier noe om deg som person, eller hva du er verdt. Men hvis det er slik, bruk litt tid på å finne ut hva du selv strever med (savner i deg selv) som gjør at det tok tid og var så vanskelig å forlate det destruktive. For det ER vanskelig ❤️

Håper du har noen å snakke med også. 

Anonymkode: 25ade...8d8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er på "avrusning" fra dopaminrushet han også ga deg når han så deg, sa han elsket deg og ga deg følelsen av verdi. Hold ut, det vil bli bedre, og det vil gå opp og ned - kanskje lenge. 

Hjernen vår fungerer sånn at når det er noe vi savner (som dopamin), prøver den å overbevise oss om at vi må gjenta gamle mønstre i håp om å få tilførselen i gang igjen. Hjernen gjør ingen vurdering av om dette er bra for oss eller ikke, og gjør ingen "faktasjekk" for å se det totale bildet i slike øyeblikk. 

Sett deg ned og skriv ned alt som gjorde at du endte opp på krisesenteret, så detaljert du kan. Følelsene du kjente på, ting han sa, hvor redd du ble, adferdsmønstrene hans. Hver gang lysten til å venne tilbake kommer, gjenta skrivingen.

Så håper jeg ikke du har kommet i skade for å tro at hvordan han behandlet deg sier noe om deg som person, eller hva du er verdt. Men hvis det er slik, bruk litt tid på å finne ut hva du selv strever med (savner i deg selv) som gjør at det tok tid og var så vanskelig å forlate det destruktive. For det ER vanskelig ❤️

Håper du har noen å snakke med også. 

Anonymkode: 25ade...8d8

Takk.

Ja det er veldig vanskelig. Sliter med krisereaksjoner veldig så får mye støtte og hjelp fra lege og samtaler. 

Men føler at det ikke er helt over, tror ikke han gir meg så lett opp etterhvert. Vet ikke, føler til tider sliter jeg med å vite hva jeg egentlig føler. Er det savn eller sorg, jeg har en bok jeg burde skrive mer i men det gjør vondt å tenke på alt som har skjedd.

Jeg ønsker vel bare at ting skal være "normalt" og nå er det mye nytt, nye rutiner jeg må skape, bygge meg helt opp igjen. Nytt hjem. Flytting. Mistet en del kontakt med venner i forholdet. Må bygge meg opp økonomisk. Alt er så tungt, skulle tro det skulle være en lettelse å gå fra forholdet. Men jeg gikk i fra mitt liv. Mitt hjem, jobben. 

 

Anonymkode: 7b801...89a

[Virrevirrevapp]

Pga traumebånd. 

Å skape seg et nytt liv er ikke lett.

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Takk.

Ja det er veldig vanskelig. Sliter med krisereaksjoner veldig så får mye støtte og hjelp fra lege og samtaler. 

Men føler at det ikke er helt over, tror ikke han gir meg så lett opp etterhvert. Vet ikke, føler til tider sliter jeg med å vite hva jeg egentlig føler. Er det savn eller sorg, jeg har en bok jeg burde skrive mer i men det gjør vondt å tenke på alt som har skjedd.

Jeg ønsker vel bare at ting skal være "normalt" og nå er det mye nytt, nye rutiner jeg må skape, bygge meg helt opp igjen. Nytt hjem. Flytting. Mistet en del kontakt med venner i forholdet. Må bygge meg opp økonomisk. Alt er så tungt, skulle tro det skulle være en lettelse å gå fra forholdet. Men jeg gikk i fra mitt liv. Mitt hjem, jobben. 

 

Anonymkode: 7b801...89a

Kanskje du innerst innne kjente at dette VAR ikke ditt liv, slik du ville ha det, siden du tross alt gikk? Men skjønner hva du mener. Det du har gjort er enormt krevende og veldig imponerende. 

Han kommer nok også til å prøve seg igjen når han får mulighet, dessverre. Da må du bare gjøre alt du kan for at det har gått nok tid mellom dere til at du har begynt å trives på "den andre siden" og ser hva du nå må beskytte mot ham (deg selv, din selfvølelse og identitet).

Noe som har hjulpet meg i avslutningen av dårlige relasjoner er å tenke at selv om det gjør vondt, så er det ikke nødvendigvis et tegn på at man tar feil beslutning. Det er bare hjernen som desperat prøver å gjenopprette det den er vant til, stakkars. Gled deg til den blir vant til dette nye, det er en fantastisk følelse når du kommer dit! Da vil du kjenne at fravær av kaos er verdt så uendelig mye mer enn noe annet.

Det høres ut som du er oppegående og reflektert og klar for å skape deg et nytt liv, det er en veldig god start. Du klarer det, hold ut!

Anonymkode: 25ade...8d8

[AnonymBruker]

Traumebånd, kjære deg 🥰 har gått gjennom det samme. Er voldsomt antiklimaks når du endelig får fred og ro. Hjernen din forventer og er vandt til adrenalinrush etter samhandling med ham. Det går over når den nye hverdagen din normaliseres. Nyt det nye livet ditt, er fantastisk når du kommer ut på andre siden 

Anonymkode: d8480...b07