Flere som er deprimerte og ikke vet hva de vil?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med depresjon. Gikk inntil nylig til psykolog hos DPS, men behandlingen ble avsluttet fordi jeg var "frisk nok".  Det var for øvrig noe jeg synes var helt geit. Jeg følte meg frisk nok til å avslutte.  Så gikk det en stund og ting ble mye verre med depresjonen.  Gikk til fastlegen fordi jeg var deprimert. Men visste ikke helt hva jeg ønsket å få ut av fastlege-timen. Kanskje ønsket jeg kun å lufte tankene.  Psykologen spurte om jeg ønsket å bli henvist til DPS igjen.  Jeg takket nei fordi jeg ikke visste om jeg ville.  

Så lurer på om det er flere som er deprimerte og ikke helt hva de vil: Med ikke vet hva de vil så tenker jeg ikke kun på om de ønsker å gå til psykolog. Selv var og er jeg også usikker på om det er noe jeg tror kan gjøre livet bedre og jeg er usikker på om jeg ønsker å gjøre livet bedre. 

Selv om jeg  likte å snakke med min forrige psykolog så vet jeg ikke om jeg ble noe bedre av det. Jeg sitter igjen med de samme tankene I tillegg så er det å "snu tankegangen" lettere sagt enn gjort. Det er jo ikke sånn at jeg ikke vet at jeg har lite konstruktiv måte å tenke på.  Jeg vet hva jeg burde tenke for å få det bedre, jeg bare klarer ikke å tenke på den måten. Og jeg trodde aldri på psykologen min da hun sa jeg hadde mindre grunn til å skamme meg enn jeg faktisk gjør. 

Anonymkode: 9dffc...bc1

[AnonymBruker]

Ja, jeg ønsker å bli bedre så jeg går til psykolog og tar medisiner, samt får kommunal oppfølging. Samtidig ønsker jeg ikke å bli bedre fordi jeg føler at det uansett bare er håpløst og uoverkommelig, og at det beste kanskje hadde vært å bare stenge meg ute fra alt. Disse tankene om håpløshet og å forsvinne er noe jeg snakker med psykologen om slik at de ikke skal ta overhånd. 

Jeg håper jo at det skal hjelpe å fortsette å gå til psykolog, samtidig vet jeg ikke hva annet jeg skulle gjort uansett. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg ønsker å bli bedre så jeg går til psykolog og tar medisiner, samt får kommunal oppfølging. Samtidig ønsker jeg ikke å bli bedre fordi jeg føler at det uansett bare er håpløst og uoverkommelig, og at det beste kanskje hadde vært å bare stenge meg ute fra alt. Disse tankene om håpløshet og å forsvinne er noe jeg snakker med psykologen om slik at de ikke skal ta overhånd. 

Jeg håper jo at det skal hjelpe å fortsette å gå til psykolog, samtidig vet jeg ikke hva annet jeg skulle gjort uansett. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

Takk for svar. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort jeg heller. Det var derfor jeg endte med ingenting da jeg takket nei til antidepressiver og nei til at fastlegen min søkte om jeg kunne få komme tilbake til DPS: 

TS

Anonymkode: 9dffc...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort jeg heller. Det var derfor jeg endte med ingenting da jeg takket nei til antidepressiver og nei til at fastlegen min søkte om jeg kunne få komme tilbake til DPS: 

TS

Anonymkode: 9dffc...bc1

Nå aner jeg selvsagt ikke noe om din situasjon, men jeg hadde gått tilbake til fastlegen og bedt om henvisning tilbake til DPS likevel. Det er lov å ombestemme seg. Eventuelt prøve på samtaler med fastlegen eller kommunalt lavterskeltilbud om det er en mulighet. 

Jeg takket også nei til antidepressiva og lignende først, men ble etterhvert så desperat at jeg sa ja til å prøve. Prøvde ut flere typer antidepressiva og stemningsstabiliserende (og et par antipsykotika) før jeg fant noe som muligens har løftet meg litt opp, eller i alle fall stabilisert meg litt. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå aner jeg selvsagt ikke noe om din situasjon, men jeg hadde gått tilbake til fastlegen og bedt om henvisning tilbake til DPS likevel. Det er lov å ombestemme seg. Eventuelt prøve på samtaler med fastlegen eller kommunalt lavterskeltilbud om det er en mulighet. 

Jeg takket også nei til antidepressiva og lignende først, men ble etterhvert så desperat at jeg sa ja til å prøve. Prøvde ut flere typer antidepressiva og stemningsstabiliserende (og et par antipsykotika) før jeg fant noe som muligens har løftet meg litt opp, eller i alle fall stabilisert meg litt. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

Takk for svar. Har vurdert å gå tilbake til fastlegen. Men jeg er som nevnt usikker på hva jeg vil så jeg vet ikke om jeg vil ha antidepressiver og psykolog eller om jeg ikke vil ha det. 

Skal sjekke om det er noe kommunalt lavterskel-tilbud her jeg bor. 

TS

Anonymkode: 9dffc...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar. Har vurdert å gå tilbake til fastlegen. Men jeg er som nevnt usikker på hva jeg vil så jeg vet ikke om jeg vil ha antidepressiver og psykolog eller om jeg ikke vil ha det. 

Skal sjekke om det er noe kommunalt lavterskel-tilbud her jeg bor. 

TS

Anonymkode: 9dffc...bc1

Medisiner er nå en ting, men jeg tenker at DPS kan være lurt å søke uansett. Det er nok en del ventetid, så kan du bruke den ventetiden på å prøve å finne ut hva du vil? Kjipt om du finner ut at du vil prøve psykolog igjen, også søkte du ikke før og da tar det enda lengre tid. Og hvis du ikke vil så trenger du jo ikke å ta imot et ev. tilbud. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

[AnonymBruker]

Jeg var veldig deprimert i noen år for en del år tilbake. Ble henvist til psykolog av fastlegen, og det må jeg si er det dummeste jeg noengang har kastet bort tiden min på. Gikk der i rundt ti måneder, og ingenting av det den psykologen noensinne sa, var noe jeg ikke allerede hadde sagt til meg selv og tenkt fra før, og evt forkastet. Hun så ut som hun hadde funnet opp kruttet hver gang hun stilte meg et spørsmål, som om det var så enormt nytt og banebrytende at jeg ikke hadde greid å tenke det selv. Det var bare for dumt hele greia, og jeg ble absolutt ikke noe bedre av å sitte der og irritere meg over alt det dumme hun sa.

En gang kastet hun bort nesten en hel behandlingstime på å fortelle meg om den gangen hun vasket gulvet i garasjen sin og fikk senebetennelse av det, og hvor farlig det var å bruke smertestillende for sånne ting.... Jeg var på nippet til å reise meg og gå derifra den gangen.

Sluttet etter ti mnd, da maktet jeg ikke mer. Depresjonen varte noen år, men brente ut av seg selv over tid.

Anonymkode: 601e5...b32

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Medisiner er nå en ting, men jeg tenker at DPS kan være lurt å søke uansett. Det er nok en del ventetid, så kan du bruke den ventetiden på å prøve å finne ut hva du vil? Kjipt om du finner ut at du vil prøve psykolog igjen, også søkte du ikke før og da tar det enda lengre tid. Og hvis du ikke vil så trenger du jo ikke å ta imot et ev. tilbud. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

Takk. Det med lang ventetid på DPS er godt poeng. 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var veldig deprimert i noen år for en del år tilbake. Ble henvist til psykolog av fastlegen, og det må jeg si er det dummeste jeg noengang har kastet bort tiden min på. Gikk der i rundt ti måneder, og ingenting av det den psykologen noensinne sa, var noe jeg ikke allerede hadde sagt til meg selv og tenkt fra før, og evt forkastet. Hun så ut som hun hadde funnet opp kruttet hver gang hun stilte meg et spørsmål, som om det var så enormt nytt og banebrytende at jeg ikke hadde greid å tenke det selv. Det var bare for dumt hele greia, og jeg ble absolutt ikke noe bedre av å sitte der og irritere meg over alt det dumme hun sa.

Anonymkode: 601e5...b32

Dette var min erfaring også med psykolog. Psykologen min kunne komme med forslag som "Kanskje du burde prøve å være fornøyd  med livet du har". Selvsagt har jeg prøvd dette, men det er jo ekstremt mye lettere sagt enn gjort når man hater livet sitt.  Samtidig som jeg har noen sykdommer som gjør at jeg ikke klarer å få livet jeg faktisk ønsker meg. 

11 hours ago, AnonymBruker said:

En gang kastet hun bort nesten en hel behandlingstime på å fortelle meg om den gangen hun vasket gulvet i garasjen sin og fikk senebetennelse av det, og hvor farlig det var å bruke smertestillende for sånne ting.... Jeg var på nippet til å reise meg og gå derifra den gangen.

Sluttet etter ti mnd, da maktet jeg ikke mer. Depresjonen varte noen år, men brente ut av seg selv over tid.

Anonymkode: 601e5...b32

WOW, så ekstrem var ikke min psykolog. Min psykolog snakket aldri om seg selv. Synes egentlig det var best for jeg ville ikke bli kjent med henne for da hadde jeg nok følt det ble mye vanskeligere å avslutte behandlingen. 

Bra depresjonen din brant ut av seg selv, selv om noen år er veldig  lenge. 

TS

Anonymkode: 9dffc...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå aner jeg selvsagt ikke noe om din situasjon, men jeg hadde gått tilbake til fastlegen og bedt om henvisning tilbake til DPS likevel. Det er lov å ombestemme seg. Eventuelt prøve på samtaler med fastlegen eller kommunalt lavterskeltilbud om det er en mulighet. 

Jeg takket også nei til antidepressiva og lignende først, men ble etterhvert så desperat at jeg sa ja til å prøve. Prøvde ut flere typer antidepressiva og stemningsstabiliserende (og et par antipsykotika) før jeg fant noe som muligens har løftet meg litt opp, eller i alle fall stabilisert meg litt. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

hei! kan jeg spørre hvilke du bruker nå? hilsen prøvd mye...

Anonymkode: 362e8...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

hei! kan jeg spørre hvilke du bruker nå? hilsen prøvd mye...

Anonymkode: 362e8...199

Hvis du er deprimert, så skal du ikke ha stemningsstabiliserende og antipsykotika. At én medisin fungerer på henne, betyr ikke at det fungerer på deg. Dette tar du med behandler. 

Anonymkode: 99499...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hei! kan jeg spørre hvilke du bruker nå? hilsen prøvd mye...

Anonymkode: 362e8...199

Jeg bruker Wellbutrin og Lamictal.

Antipsykotikaen hjelper nok ikke direkte med depresjonen, men sliter med en del kaotiske og rare tanker som gjør meg veldig urolig og den roer ned de tankene, så da blir det enklere å håndtere depresjonen også. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis du er deprimert, så skal du ikke ha stemningsstabiliserende og antipsykotika. At én medisin fungerer på henne, betyr ikke at det fungerer på deg. Dette tar du med behandler. 

Anonymkode: 99499...87b

Det er relativt vanlig å bruke stemningsstabilisrende (kanskje særlig Lamictal) mot depresjon, selv om man ikke har en bipolar lidelse i tillegg. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

[Gjest Uføre Unni]

Om meg: bipolar 2, har hatt lette, moderate og alvorlig depresjon. Jeg leser aldri selvhjelpsbøker. Unntatt ei. Den jeg nå anbefaler ga meg hjelp med en depresjon i skjæringspunktet lett/moderat. Den finnes som lydbok og i papir. 

https://fabel.no/lydbok/glad-igjen-hvordan-bli-kvitt-depresjon-steg-for-steg/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg sliter med depresjon. Gikk inntil nylig til psykolog hos DPS, men behandlingen ble avsluttet fordi jeg var "frisk nok".  Det var for øvrig noe jeg synes var helt geit. Jeg følte meg frisk nok til å avslutte.  Så gikk det en stund og ting ble mye verre med depresjonen.  Gikk til fastlegen fordi jeg var deprimert. Men visste ikke helt hva jeg ønsket å få ut av fastlege-timen. Kanskje ønsket jeg kun å lufte tankene.  Psykologen spurte om jeg ønsket å bli henvist til DPS igjen.  Jeg takket nei fordi jeg ikke visste om jeg ville.  

Så lurer på om det er flere som er deprimerte og ikke helt hva de vil: Med ikke vet hva de vil så tenker jeg ikke kun på om de ønsker å gå til psykolog. Selv var og er jeg også usikker på om det er noe jeg tror kan gjøre livet bedre og jeg er usikker på om jeg ønsker å gjøre livet bedre. 

Selv om jeg  likte å snakke med min forrige psykolog så vet jeg ikke om jeg ble noe bedre av det. Jeg sitter igjen med de samme tankene I tillegg så er det å "snu tankegangen" lettere sagt enn gjort. Det er jo ikke sånn at jeg ikke vet at jeg har lite konstruktiv måte å tenke på.  Jeg vet hva jeg burde tenke for å få det bedre, jeg bare klarer ikke å tenke på den måten. Og jeg trodde aldri på psykologen min da hun sa jeg hadde mindre grunn til å skamme meg enn jeg faktisk gjør. 

Anonymkode: 9dffc...bc1

Da var du jo på nippet til å få veldig god hjelp. Å gå til psykolog er faktisk veldig deilig. Jeg er en sterk oppegående dame med god karriere, og når jeg hadde samlivsbrudd så gikk jeg til psykolog. Hun malte et veldig klart bilde av dynamikkene i livet mitt og hva det var som gjorde at jeg slet med angst. Det er nyttig og lærerikt, og best av alt så får du snakka med noen som virkelig er god på å SE deg, forstå deg, og ønsker å hjelpe deg.  Det med skamfølelse er en rar greie vi mennesker driver med. Jeg følte på det når jeg hadde de første to timene mine med psykologen. Da gråt jeg fordi jeg "var der" Men det gikk kjapt over. 

Anonymkode: feee1...b69

[anonym482]

Tror vi bare skal være glad det ikke er krig, sult og elendighet her. Da hadde vi ikke hatt tid til å være deprimerte

[AnonymBruker]

anonym482 skrev (1 minutt siden):

Tror vi bare skal være glad det ikke er krig, sult og elendighet her. Da hadde vi ikke hatt tid til å være deprimerte

Dette har bare totalt motsatt effekt. Hva er poenget med å kommentere sånt? 

Det er ikke noe "vi".

Anonymkode: 43ed3...f1e

[anonym482]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette har bare totalt motsatt effekt. Hva er poenget med å kommentere sånt? 

Det er ikke noe "vi".

Anonymkode: 43ed3...f1e

Det er for å sette ting i perspektiv. Jeg vet godt åssen det er å være deprimert, men vi må prøve å se privilegiene vi har i Norge. 

Jeg mente "vi" som i at vi bor i samme land.

[AnonymBruker]

anonym482 skrev (8 minutter siden):

Det er for å sette ting i perspektiv. Jeg vet godt åssen det er å være deprimert, men vi må prøve å se privilegiene vi har i Norge. 

Jeg mente "vi" som i at vi bor i samme land.

Hvilket perspektiv? Tror du ikke folk er klar over hva som skjer rundt om i verden? Man blir ikke akkurat mindre deprimert av det.  

Såkalt "whataboutism" er bare nedlatende og en uting, og har ofte totalt motsatt effekt. Depresjon er en sykdom, man blir ikke frisk bare fordi andre mennesker har det jævlig. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvilket perspektiv? Tror du ikke folk er klar over hva som skjer rundt om i verden? Man blir ikke akkurat mindre deprimert av det.  

Såkalt "whataboutism" er bare nedlatende og en uting, og har ofte totalt motsatt effekt. Depresjon er en sykdom, man blir ikke frisk bare fordi andre mennesker har det jævlig. 

Anonymkode: 43ed3...f1e

Enig. Hadde det hjulpet med kommentarer som "vær glad du bor i Norge" så hadde ingen vært deprimerte. Alle vet jo at det finnes verre land å bo i enn Norge. 

Anonymkode: 9dffc...bc1

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Da var du jo på nippet til å få veldig god hjelp. Å gå til psykolog er faktisk veldig deilig. Jeg er en sterk oppegående dame med god karriere, og når jeg hadde samlivsbrudd så gikk jeg til psykolog. Hun malte et veldig klart bilde av dynamikkene i livet mitt og hva det var som gjorde at jeg slet med angst. Det er nyttig og lærerikt, og best av alt så får du snakka med noen som virkelig er god på å SE deg, forstå deg, og ønsker å hjelpe deg.  Det med skamfølelse er en rar greie vi mennesker driver med. Jeg følte på det når jeg hadde de første to timene mine med psykologen. Da gråt jeg fordi jeg "var der" Men det gikk kjapt over. 

Anonymkode: feee1...b69

Takk for svar. Har som du ser i åpningsinnlegget gått til psykolog tidligere så jeg vet litt hva det går i. Likte faktisk min tidligere psykolog svært godt. Følte meg absolutt sett.  Men er fortsatt usikker på om jeg vil begynne på DPS på nytt. 

TS

Anonymkode: 9dffc...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig. Hadde det hjulpet med kommentarer som "vær glad du bor i Norge" så hadde ingen vært deprimerte. Alle vet jo at det finnes verre land å bo i enn Norge. 

Anonymkode: 9dffc...bc1

Men det hjelper å lære seg å sette mer pris på at man har nok mat og klær og tak over hodet.

Anonymkode: 4ace4...b5b