Gå til innhold

Barnet mitt på 17 sjikanerer meg fordi jeg er ufør.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Skikkelig stygt til tider og det skjer jevnlig, hvis han er sur for noe. 

Hvordan forklare at sånn snakker man ikke til sin mor eller noen? Vi må ha en skikkelig prat. Jeg har prøvd ignorering, late som jeg ikke bryr meg, det meste, men han fortsetter.

 

Anonymkode: 8c435...a84

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

På tide å snakke om at han flytter ut. Å oppdra en 17åring er litt sent. Du får håpe han modnes 

Anonymkode: b3cf5...f8c

  • Liker 14
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Man kan ikke kaste ut et barn som begynner på vg2. 

Anonymkode: 8c435...a84

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Han respekterer deg ikke. At han våger å snakke ned til deg viser at du skulle satt deg i respekt for 17 år siden. 

Kast han på dør, så får han se hvor langt han kommer uten deg.

Anonymkode: 70977...189

  • Liker 14
Skrevet

Litt seint å begynne oppdragelse nå?

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan ikke kaste ut et barn som begynner på vg2. 

Anonymkode: 8c435...a84

Joda.

Det er mange 16 åringer rundt om i landet, som må bo på hybel for å bo nært skolen.

Du kan også sende han på en barnevernsinstitusjon?

Anonymkode: 70977...189

  • Liker 16
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Sønnen til vennina mi kom og med det. Årsak var at han hadde hørt fra andre venner og noen foreldre. Og kan si det ble en real prat i heimen der om hvorfor ting var som de var. Og klar beskjed at slike holdninger passet ingen plass. 

Gikk noen uker så sa sønnen unnskyld. 

Anonymkode: d48f3...a8d

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man kan ikke kaste ut et barn som begynner på vg2. 

Anonymkode: 8c435...a84

Nei ikke kaste ut, men gi samtykke til flytting. Barnet kan få stipend samt bidrag fra foreldre etter økomnomisk evne. 

Anonymkode: bed71...e8e

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Joda.

Det er mange 16 åringer rundt om i landet, som må bo på hybel for å bo nært skolen.

Du kan også sende han på en barnevernsinstitusjon?

Anonymkode: 70977...189

Det kjedelige er at man har forsørgerplikt. Blir ikke billig.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg trenger eksempler på hva jeg kan si for å nå fram til barnet?

Jeg er enig i at han mangler respekt. Det som sies minner om forrakt, trolig inspirert fra hans far.

Anonymkode: 8c435...a84

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

- han kan velge flytte eller behandle deg med respekt det er hans valg, du er lei av at han ooppfører seg dårlig, oppdragelse er for sent, nå må det konsekvenser til. Han har vel kanskje også en far evt som kan ta imot han? 

Anonymkode: c439e...d5d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Har generelt hatt greie barn, men en gang var jeg piss lei av tonen til eldste. Så sa at hvis han syntes jeg var så ille skulle han slippe å forholde seg til meg. Understrekte at det innebar også alle tingene jeg gjorde for han.

Så jeg droppet å vekke han om morgenen, ordne matpakke, vaske klær, kjøre han steder, rope han ned til middag (nektet han ikke å spise, men han måtte oppdage middagen selv eller få beskjed av andre). Beskjeder ga jeg gjennom andre, og så omtrent ikke på han i det hele tatt. Ja skikkelig barnslig og lite pedagogisk, men noen ganger når ikke ord frem , man må bruke andre måter.

Det gikk faktisk opp et lys for han ganske raskt, at jeg var viktig for han og vi har vært kjempevenner siden. 

Anonymkode: 7e2b2...1c4

  • Liker 14
  • Hjerte 4
  • Nyttig 11
AnonymBruker
Skrevet
Brunello skrev (6 minutter siden):

Det kjedelige er at man har forsørgerplikt. Blir ikke billig.

Er som regel ikke så mye bidrag å hente når foresatte er uføretrygdet. Uansett er vel dette neppe veien å gå. Jeg vil jo tro det går an å snakke fornuft i de fleste, om ikke annet hadde servicen blitt svært dårlig fra min side, frem til poden er moden nok til å oppføre seg

Anonymkode: 623ea...5d3

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg trenger eksempler på hva jeg kan si for å nå fram til barnet?

Jeg er enig i at han mangler respekt. Det som sies minner om forrakt, trolig inspirert fra hans far.

Anonymkode: 8c435...a84

Problemet nå er at det skal mer til enn en enkelt samtale.

Du er nødt til å sette ned foten. Skikkelig. Og det blir ikke enkelt. Men du har ikke noe valg.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har generelt hatt greie barn, men en gang var jeg piss lei av tonen til eldste. Så sa at hvis han syntes jeg var så ille skulle han slippe å forholde seg til meg. Understrekte at det innebar også alle tingene jeg gjorde for han.

Så jeg droppet å vekke han om morgenen, ordne matpakke, vaske klær, kjøre han steder, rope han ned til middag (nektet han ikke å spise, men han måtte oppdage middagen selv eller få beskjed av andre). Beskjeder ga jeg gjennom andre, og så omtrent ikke på han i det hele tatt. Ja skikkelig barnslig og lite pedagogisk, men noen ganger når ikke ord frem , man må bruke andre måter.

Det gikk faktisk opp et lys for han ganske raskt, at jeg var viktig for han og vi har vært kjempevenner siden. 

Anonymkode: 7e2b2...1c4

Den har jeg gjennomført også. Funker "fjell" Jeg hadde en ukes husmorstreik når eldstemann var 14. Han husker det enda, nå er han godt voksen. Mannen der i mot, er litt lettere glemsk. 

Anonymkode: 623ea...5d3

  • Liker 8
Skrevet

Min far ga meg silent treatment i 3 dager da jeg var på den alderen da jeg hadde sagt noe skikkelig stygt - det fungerte sjokkerende bra! Jeg kom selv krypende dag 3 og ba om unnskyldning.

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker du må prate om empati, respekt og det å støtte hverandre. Og ikke diskriminere deg grunner helse. Han begynner å nærme seg voksenlivet og må lære seg å ikke være en bølle. 

Anonymkode: 944b9...a31

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har ikke noen gode råd desverre, men har opplevd lignende. Jeg har et bonusbarn som har bodd hos oss siden hn gikk på barneskolen. Barnet er mitt yngre søsken. Hn har blant annet noen holdninger og meninger som jeg ikke klarer å overse, og har forsøkt å korrigere. Hn har blant annet kommet med nedlatende kommentarer til meg angående min uførestatus. Jeg har stort sett møtt motstand, men opplever at hn har endret seg litt over tid. Hn er voksen nå, og er veldig klar over at jeg ikke lenger har noe jeg skulle sagt. Det merkes godt i heimen. Jeg håper og tror på fortsatt modning. Og gleder meg litt til hn kan flytte ut...😔

Anonymkode: 037c8...cad

  • Hjerte 1
Skrevet (endret)
33 minutter siden, AnonymBruker said:

Skikkelig stygt til tider og det skjer jevnlig, hvis han er sur for noe. 

Hvordan forklare at sånn snakker man ikke til sin mor eller noen? Vi må ha en skikkelig prat. Jeg har prøvd ignorering, late som jeg ikke bryr meg, det meste, men han fortsetter.

 

Anonymkode: 8c435...a84

Dette har jeg lest nylig fra noen andre også. Grunnen er jo at han blir groomet av samfunnet. Det sitter godt voksne menn som på de fleste området er oppegående. De er fedre. De har god økonomi. De har god jobb,men de sitter på internett og snakker helt vanvittig styggt om både NAV,syke og uføre.

Dette spådde jeg fra corona tiden. Så allerede da hvor allment akseptert det nå har blitt å sparke nedover. 

Klart De unge tar etter sine mødre og fedre. Det er dannet et hat der ute. Det hatet går alltid utover de som er svakere en seg selv. 

Men Dette så jeg komme lang vei. 

Tiktok norge er feks en ren heksejakt  

 

Å ikke lat som du / dere ikke har hørt eller vitnet det. Evt er med på bølgen. Det ulmer greit her på kg og. Både fra menn og kvinner som helt sikkert er foreldre!

Endret av Fant80
  • Liker 4
  • Nyttig 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...