Har opplevd avslag/ignorering i hele mitt liv, uten forklaring. Fortsette å krumme nakken og jobbe hardt, eller bare gi opp?

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre opplevd utestenging helt siden jeg var liten og bodde i et annet land. Først grunnet uheldig utseende og svært fattige levekår i familien. Ble grovt mobbet og frosset ut som barn, noe som bidro at jeg aldri lærte meg enkelte sosiale koder, hvordan bygge vennskap og så videre. Så flyttet jeg til Norge, forsøkte å tilpasse meg norsk kultur, sedvaner, væremåter. Til slutt ble jeg et skall av meg selv - mistet personligheten jeg hadde uten å få noen ny identitet, ble "ansiktsløs". 

Jeg har alltid vært smart, hatt språkøre og talenter innenfor flere ting. Men beklageligvis har jeg ofte vært diskriminert helt uten forklaring. For eksempel, da jeg ble forbigått ved ansettelse hele fem ganger. To av gangene fikk jeg medhold i klagen, men ønsket selvfølgelig ikke å jobbe hos noen som oppførte seg slik - klagen var bare for å bevise for meg selv at jeg ikke var gal, at det faktisk var begått en feil. De tre andre gangene orket jeg ikke å lage sak ut av det. Jobber i dag på et sted der jeg ikke trives, men jeg må jo ha en jobb og forsørge familien min. Blir ofte motarbeidet på jobb, direkte sabotert og uglesett, selv om jeg gjør mitt beste og blir ansett som effektiv og flink av øverste leder. 

Det samme gjelder karrierebytte som jeg holder på med nå - alle veier er stengt, det er avslag gang på gang, også helt uten begrunnelse/forklaring, jeg blir ignorert og motarbeidet. Det er rart å få en ganske høyt hengende pris for kunsten sin i Danmark, men få avslag for det samme arbeidet når man søker seg inn på kunstUTDANNING, altså for å LÆRE å bli god kunstner.

Er det egentlig bare å gi opp? Godta at folk behandler meg som dritt på jobb, godta at jeg aldri kommer til å gjøre suksess innen kunst, godta at jeg aldri får venner, og at jeg bare kan få menn som bor med meg av praktiske årsaker? Hvordan er det å leve på denne måten resten av livet? Og nei, jeg mener selvfølgelig ikke at jeg har rett, og alle andre tar feil. Men når jeg aldri får forklaring på hvorfor folk ignorerer, forfordeler og diskriminerer, så kan jeg jo heller ikke foreta nødvendige endringer hos meg selv for å få slutt på det. Har noen vært i samme situasjon, og hva gjorde dere?

Anonymkode: dd86d...192

[AnonymBruker]

Kanskje psykolog kunne vært noe for deg.

Anonymkode: 6e801...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kanskje psykolog kunne vært noe for deg.

Anonymkode: 6e801...063

Har gått lenge til psykolog. Men en psykolog kan ikke si hvorfor mennesker ignorerer og forfordeler, når han/hun ikke er til stede i situasjonen. 

Anonymkode: dd86d...192