Slektning vil ha meg på fremtidsfullmakten sin

[AnonymBruker]

En eldre slektning vil at jeg skal stå som nærmeste pårørende på fremtidsfullmakten. Jeg har selv vurdert å få en slik fullmakt. Den advokaten jeg snakket med angående mente at jeg burde ha en yngre slektning somm nærmeste pårørende - for har ikke egne barn. Det har heller ikke min slektning.

Advokaten (gjennom fagforening) sa at det kunne bli en del jobb på den som var nærmeste pårørende. F.eks. om jeg havner på sykehjem og kanskje trenger hjelp med det ene og det andre, og i alle fall styre økonomien. Derfor mente han at jeg burde tilgodese vedkommende i testamentet mitt  - han foreslo f.eks. 1 mill kr for dette, altså som en slags "gulrot" eller belønning.

Men nå vet jeg at min slektning allerede har skrevet testament og han har vel temmelig utrykkelig sagt hva det står der og at ingen av slektningene vil arve.

Altså - om slektningen min ikke tenker på det selv, så tenker jeg nesten at jeg må si fra om at det faktis kan bli en jobb for meg. Men det er vel ufint å antye at jeg forventer å få noe for det? Det er jo høyst usikkert om det blir noe særlig merarbeid også - men det KAN bli om vedkommende blir senil og bli boende mange år på sykehjem, til dømes - og da blir jo det en byrde. Og det er ikke en slektning som står meg veldig nær heller, men jeg er den av slekta som bor nærmest.

Anonymkode: 2dba8...da9

[AnonymBruker]

Når man er så dårlig at en fremtidsfullmakt trer i kraft så er man ikke oppegående til å bry seg om det selv lenger. 

Jeg og mannen har gjensidig fremtidsfullmakt da vil vil ha full kontroll på felles midler, salg av felles bolig, og mye mer, uansett hva som skjer med den andre. 

Tross at jeg har andre, nære slektninger, så pålegger vi dem ikke dette dersom det kommer dit at vi ikke kan være verge for hverandre. 

Disse arver oss selvfølgelig likevel. 

 

Anonymkode: 3a034...b12

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg på en måte. Men det er vel mulig å få økonomisk verge likevel? 

Aner ikke hvordan du tar opp dette med å "tjene" noe på det, på en høflig måte. Er dere nær? Eller har vedkommende valgt deg fordi det ikke er andre?

Anonymkode: f4077...4ed

[AnonymBruker]

Jeg har vært verge for to slektninger, hvor en nå er død og en fremdeles lever, og jeg kan skrive under på at det er en del jobb. Det kommer nok an på hvilken kommune den eldre bor i, men særlig for han som nå er død, var det fryktelig mange henvendelser fra kommunen. De hadde krav til at pårørende måtte stille opp, og hadde jeg ikke gjort det, hadde mannen gått glipp av alt fra legeavtaler til mat i kjøleskapet.

Jeg sa rett ut at jeg ikke var interessert i å ta den jobben gratis, og fikk overført en million som plaster på såret. Jeg hadde ansvaret i tre år og er faktisk usikker på om jeg synes det var verdt det.

Den jeg nå har ansvar for har jeg et nært forhold til og her gjør jeg det helt gratis. Men jeg har avtale med hans barn om at jeg kan overføre noen penger for å dekke egne utgifter. Blant annet dekker jeg noe drivstoffutgifter når det kreves at jeg besøker ofte. Denne personen kommer jeg ikke til å arve.

Anonymkode: 46356...9d8

[AnonymBruker]

For en offentlig verge betaler brukeren 10-11000 årlig (eksempel fra i år). 

1 million er svært mye, det er ikke fulltidsjobb å sørge for at brukerens regninger betales. 

Anonymkode: ff837...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For en offentlig verge betaler brukeren 10-11000 årlig (eksempel fra i år). 

1 million er svært mye, det er ikke fulltidsjobb å sørge for at brukerens regninger betales. 

Anonymkode: ff837...408

En offentlig verge har det som jobb, har mengdetrening, legger ikke følelser i det. 

Jeg hadde ikke gjort det for 1mill over tre år for noen jeg ikke brydde meg om. Men for 0 for de jeg bryr meg om. 

Anonymkode: 3a034...b12

[AnonymBruker]

Ang økonomisk kompensasjon.  Så tenker jeg du kan vinkle det dit. 

Og si at du kan gjernne være verge. Men at du ikke har så mye midler og at dine utgifter iht å være det evnt må kompenseres. 

Da har du iallefall tatt opp tema iht å få dekket dine utgifter iht å være det. Og kastet ballen over iht at vedkommende kan tilby deg et vederlag for det. 

Evnt bli enige om en mnd sum på det. Eller noe.  Ville ikke tatt opp å bli satt som arving. Med mindre personen ikke tar det opp selv.

Anonymkode: 83f72...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ang økonomisk kompensasjon.  Så tenker jeg du kan vinkle det dit. 

Og si at du kan gjernne være verge. Men at du ikke har så mye midler og at dine utgifter iht å være det evnt må kompenseres. 

Da har du iallefall tatt opp tema iht å få dekket dine utgifter iht å være det. Og kastet ballen over iht at vedkommende kan tilby deg et vederlag for det. 

Evnt bli enige om en mnd sum på det. Eller noe.  Ville ikke tatt opp å bli satt som arving. Med mindre personen ikke tar det opp selv.

Anonymkode: 83f72...ce7

Noe slikt er nok beste løsning. Men fp en kontrakt på det. Og hvis du blir arving, så er det jo faktisk ikke helt sikkert at det er noe særlig å arve.

Vet om en, hun hadde svært god økonomi da, men hun betalte en nabo for hjelp med kommunen, følge til avtaler, innkjøp av mat osv. Hun var til tider sur og gretten på slutten, men naboen klarte å se forbi det. Ikke rart man blir det når man har fått en dødelig diagnose. Men hvis man ikke er nær, så kan det godt hende at vedkommende som hjelper ikke gidder det mer om det oppstår noen slitsomme perioder. Men da hjelper det muligens hvis det blir kompensert nok.

Anonymkode: f4077...4ed