Jakten på egenkjærligheten

[Nepenthe]

Amatariel skrev (På 30.9.2024 den 13.55):

Du kan spørre deg selv: hvordan vil du føle deg om 3 år hvis ingen endringer har skjedd fra slik du har det i dag?

Ja det er et godt spørsmål å stille seg. Jeg tror ting vil være verre enn i dag, garantert... det gav meg noe å tenke på!

[Nepenthe]

Jeg har kommet frem til et mål da. 

Om 1 år skal jeg delta i Rosa sløyfe-løpet. 

Det er et løfte!

[Nepenthe]

Det er lenge siden jeg sluttet å røyke. Men akkurat nå skulle jeg gitt mye for en øl og et par sigaretter.

Noen ganger kjenner jeg ekstra på det at jeg ikke har venner. Som i kveld. Jeg har jo en del bekjente. Folk jeg har truffet gjennom skole, studier, jobber osv. Jeg har dem på facebook, instagram, snapchat. De har sine liv, sine venner. De legger ut bilder av at de er på fjelltur. Fest. Konsert. Jentetur til utlandet. Malekveld. Spillkveld. Med venner. Og jeg sitter hjemme. Med en samboer som er mer en fremmed enn en kjæreste for tiden. 

Og jeg tenker: hva er galt med MEG? Hvorfor er akkurat JEG ikke god nok? Jeg føler veldig på at ingen vil ha meg. Og jeg føler på at det er min egen feil, som alltid, gjennom alle år, har skjøvet folk fra meg fordi jeg er redd for å la dem komme for nær. Redd for at de skal se hvem jeg egentlig er. At jeg skal gjøre noe feil, eller såre folk, eller at folk skal såre meg. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal snu dette. Hvordan finne venner i voksen alder. Hvordan tro på meg selv, kjenne på at jeg også fortjener å ha det bra, fortjener vennskap. 

Jeg har skrevet tidligere at jeg trives i eget selskap. Og jeg gjør jo det. Men likevel, av og til skulle jeg virkelig likt å være i andres.

[Nepenthe]

Jeg har det litt lettere i sinnet nå om dagen enn sist jeg skrev. Sånn er det, sinntilstanden går opp og ned. Noen dager er verre enn andre.

I dag har jeg blitt enig om å fokusere på søvn. Jeg har klokke som registrerer søvn, og jeg ser at jeg sovner altfor seint og sover gjerne bare 5-6 timer om natta. Så mitt fokusområde blir søvn de neste ukene. Må få til en god vane/rutine med søvn. Uten tilstrekkelig søvn blir det også vanskeligere å gjøre gode valg med andre ting som mat og trening. Så: søvn! Viktig! 

-Legge meg rundt 22.30 (starte kveldsrutine kl 21.30)
-Ikke ha med mobilen i senga, les heller litt i bok
-Ikke se på mobil med en gang jeg våkner (legger den slik at jeg må stå opp for å ta den)
-Stå opp til samme til hver dag, selv om jeg ikke skal noe.

 

Og husk: jeg fortjener gode ting allerede nå! Må ikke være tynn eller sprek eller ferdig utdannet for at jeg skal fortjene gode ting.

 

 

[Amatariel]

Så godt å høre at du har det bedre
Det med å starte kveldsrutinen sin tidlig er viktig. Det har jeg også, for jeg er sånn at jeg kommer på ting underveis som må gjøres. F.eks bærer jeg tallerken min etter kveldsmat til kjøkkenet, da først ser jeg at oppvaskmaskinen må tømmes, matpakke til barnet mitt må lages osv. Og på vei til badet rydde ting og tang.. vips har det jo gått mye tid! Og jeg er ikke i seng på 5 min som jeg trodde, men først etter 35 min 🤪

Støtter ellers også mobilfritt soverom! Jeg har hatt det slik i flere år, mens mannen min er fæl på å trykke på den. Gjett hvem av oss som har best søvn 😇

[Nepenthe]

Ja, nettopp! Det er når jeg er på vei i seng at jeg ser alt som må ordnes før i morgen 😅 I tillegg driver jeg med revenge bedtime procrastination, som rett og slett betyr at jeg utsetter leggetid så lenge som mulig. Sønnen min sliter også med søvnen i perioder på grunn av ADHD, og når han da endelig er sovnet så er det nesten som jeg craver alenetid. Ro i huset, se på tv, kose oss litt med digg, og SÅ når klokka er altfor seint skal jeg begynne med kveldsrutina på badet, og oppdager alle de tingene jeg skulle ordne men som jeg droppa til fordel for tven... Og sånn går dagene 💨

Så nå utfordrer jeg meg selv til å sovne før midnatt den neste måneden, og så må jo målet etter hvert bli at jeg skal sovne før 22.30. Noe jeg ikke har gjort på flere år, men jeg har alltid hatt stort søvnbehov så det er jo ikke rart jeg strever med mat, vekt, manglende fokus og trøtthet... Når jeg sover 5-6 timer og ikke 8-9. 

 

 

[Amatariel]

Ja jeg skjønner deg veldig godt... jeg har vært (og fortsatt er) sammenhengende småbarnsmor i 20 år. Alenetid er gull verdt! Så akkurat det behovet har jeg også, og er årsaken til at jeg kan bli litt sen i seng innimellom. Men jeg er også veldig glad i søvn, elsker senga mi og elsker å sove 😅 Så nå klarer jeg å balansere dette greit. Kan sitte sent oppe en kveld og kose meg med serier og egentid, men da bestemme meg for at neste kveld skal jeg legge meg tidlig. Da sørger jeg for å være i seng til kl. 21.30. Sovner ofte innen en halvtime, og det er såå deilig med en god og lang natt. Føler seg litt som et nytt menneske neste dag.

[Nepenthe]

Jeg husker en kollega av meg på mitt forrige arbeidssted sa at en kveld i uken la hun seg samtidig som ungene, og at det gjorde underverker. Alt jeg tenkte var "hvordan klarer man å sovne kl 20 uten å våkne kl 3 på natta?" så jeg prøvde det aldri, men nå når sønnen min er større og sovner seinere føles akkurat det litt mer overkommelig 😆

I natt var jeg i seng før midnatt men sovnet ikke før 01.30. I kveld skal jeg være enda tidligere!

[Søtpotet]

Nepenthe skrev (6 timer siden):

Jeg husker en kollega av meg på mitt forrige arbeidssted sa at en kveld i uken la hun seg samtidig som ungene, og at det gjorde underverker. Alt jeg tenkte var "hvordan klarer man å sovne kl 20 uten å våkne kl 3 på natta?" så jeg prøvde det aldri, men nå når sønnen min er større og sovner seinere føles akkurat det litt mer overkommelig 😆

I natt var jeg i seng før midnatt men sovnet ikke før 01.30. I kveld skal jeg være enda tidligere!

Har du prøvd Melatonin?😊

[Nepenthe]

Søtpotet skrev (13 minutter siden):

Har du prøvd Melatonin?😊

Det er ikke mangel på trøtthet som gjør at jeg ikke sovner. I natt var det litt sengegymnastikk da. men ofte er det bare det at jeg ikke kommer meg i seng eller at jeg ligger på mobilen. Derfor jeg prøver å endre på uvanene  I perioder hvor jeg bare ikke FÅR sove, så har jeg hatt ok hjelp av melatonin, eller helst av Zopiklon. Heldigvis ikke så ofte det.

 

[Nepenthe]

Jaja... Siste ukens sovnetider:

02:25
01:26
01:06
01:46
02:07
02:03
01:33

Endret 21. oktober av Nepenthe

[Nepenthe]

Skritt siden 25.09:

 

25.09.: 4130
26.09.: ikke brukt klokken
27.09.: 3908
28.09.: 4443
29.09.: 7302
30.09.: 11390

01.10.: 4633
02.10.: 3787
03.10.: 3179
04.10.: 7064
05.10.: 4576
06.10.:  ikke brukt klokken
07.10.: 6811
08.10.: 5819
09.10.: 4995
10.10.:  ikke brukt klokken
11.10.: 6240
12.10.: 13842
13.10.: ikke brukt klokken
14.10.: 7211
15.10.: 6813
16.10.: 4614
17.10.: 8830
18.10.: 3705
19.10.: 6140
20.10.: 3532

 

I oktober har altså 8 av 20 dager hatt over 6000 skritt... Noen dager rett under. Skjerpings. 

[Triviella]

Kjedelig å høre at du sliter med å sovne. Jobber du aktivt med å få bedre søvnrutiner? 
 

Altså dagslys på dagen, ingen koffein etter 13, siste måltid 2-3 timer før leggetid, ingen skjerm 1 time før leggetid, eventuelt blålysbriller på kvelden? 
 

Er ikke alltid så flink til disse tingene selv, men merker stor forskjell når jeg klarer å prioritere det 😊

[Nepenthe]

Triviella skrev (På 25.10.2024 den 11.38):

Kjedelig å høre at du sliter med å sovne. Jobber du aktivt med å få bedre søvnrutiner? 
 

Altså dagslys på dagen, ingen koffein etter 13, siste måltid 2-3 timer før leggetid, ingen skjerm 1 time før leggetid, eventuelt blålysbriller på kvelden? 
 

Er ikke alltid så flink til disse tingene selv, men merker stor forskjell når jeg klarer å prioritere det 😊

Det er ikke mangel på trøtthet som gjør at jeg ikke sovner. Det er en psykisk greie som jeg jobber med. F.eks. så legger jeg meg for seint uansett hvor trøtt jeg er.

[123qwe]

Det er noe med det når man ikke klarer å regulere kroppen ned på lavere gir så er det vanskelig med søvn, og det mater tilbake igjen til å holde kroppen i beredskap. Er du der at du har noen profesjonelle som hjelper deg med jobbe med disse tingene?

[Nepenthe]

123qwe skrev (På 8.11.2024 den 10.24):

Det er noe med det når man ikke klarer å regulere kroppen ned på lavere gir så er det vanskelig med søvn, og det mater tilbake igjen til å holde kroppen i beredskap. Er du der at du har noen profesjonelle som hjelper deg med jobbe med disse tingene?

Jeg har en psykiatrisk sykepleier gjennom kommunen, vi møtes ca hver uke. Men det er så mye nå i huet at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har laget en plan med psyk om faste tider å stå opp på, men så blir det seint hver kveld og så utsetter jeg å stå opp tidlig... Jeg har tilbakevendende depresjon, og jeg tror jeg er inni en sånn kneik nå. Jeg ser ikke vitsen med noe som helst.

 

Denne dagboken opprettet jeg for å ha en plass å skrive ned planene mine, og dokumentere hva jeg gjør av ting for å hjelpe meg å bli glad i meg selv. Men det funker ikke veldig bra. Jeg har så langt ikke fått til noe. Jo. En ting har jeg klart. Jeg står opp med en gang jeg våkner. Det gjør jeg. Har sluttet med å være på telefonen i timevis før jeg står opp. Men resten. Altså, jeg vil bli glad i meg selv, men jeg gjør ingen av de tingene jeg sier jeg skal gjøre, fordi jeg er ikke glad i meg selv.

 

Hvordan i pokker bryte ut av den sirkelen???

 

Men det er så typisk meg. Jeg har stoore planer, mye jeg vil gjennomføre, og så går jeg for hardt ut! Og så lykkes jeg ikke med en gang, og så gir jeg opp. Hver gang. 

[123qwe]

Det er veldig krevende å endre vaner. Særlig når man har litt mental bagasje med seg. Men det viktigste du har gjort er å akseptere hjelp og lufte tankene dine, om det er til sykepleier, her på dagboka eller til betrodde venner/familie. For der har du allerede laget nye koblinger i hodet ditt. Det er kanskje nettopp det å introdusere nye ting som kan ta plass fra det man ønsker å gjøre mindre av som kan hjelpe. Uansett hvor lite det måtte være. 

Vi er nok mange som kjenner på det at det er kjeeeempe vanskelig å gjøre en ordentlig endring i livet. I hvertfall når rammene rundt oss forblir det samme.

Jeg kan kjenne meg igjen i noen av dine betraktninger og frustrasjoner. En ting som jeg har helt bevisst kuttet ut (les: slettet) er Facebook, instagram, snapchat osv. Det er så befriende å ikke vite til en hver tid hva andre holder på med, og eventuelt komme i en negativ spiral med å sammenligne sin egen hverdag med andre sine høydepunkter.

[Nepenthe]

123qwe skrev (På 11.11.2024 den 13.41):

Det er veldig krevende å endre vaner. Særlig når man har litt mental bagasje med seg. Men det viktigste du har gjort er å akseptere hjelp og lufte tankene dine, om det er til sykepleier, her på dagboka eller til betrodde venner/familie. For der har du allerede laget nye koblinger i hodet ditt. Det er kanskje nettopp det å introdusere nye ting som kan ta plass fra det man ønsker å gjøre mindre av som kan hjelpe. Uansett hvor lite det måtte være. 

Vi er nok mange som kjenner på det at det er kjeeeempe vanskelig å gjøre en ordentlig endring i livet. I hvertfall når rammene rundt oss forblir det samme.

Jeg kan kjenne meg igjen i noen av dine betraktninger og frustrasjoner. En ting som jeg har helt bevisst kuttet ut (les: slettet) er Facebook, instagram, snapchat osv. Det er så befriende å ikke vite til en hver tid hva andre holder på med, og eventuelt komme i en negativ spiral med å sammenligne sin egen hverdag med andre sine høydepunkter.

Jeg har faktisk flere ganger slettet Facebook og Instagram fra mobilen, da i forbindelse med eksamensperioder. Kanskje jeg skal vurdere slike tiltak igjen. Man trenger det jo ikke.

 

[Nepenthe]

 Jeg føler at jeg har prøvd "alt". Jeg har gått til en eller annen form for terapi av og på i nesten 20 år nå. Gått på ulike kurs og behandlingsopplegg. Uten at jeg egentlig har kommet videre. Jeg ønsker bare å finne ut hva som er galt slik at jeg kan fikse det. Hva om det ikke er noe spesifikt galt? Hvis jeg bare er sånn? Jeg er diagnostisert med OCD og tilbakevendende moderat depresjon. I tillegg har jeg angst for mange ting. Jeg har et horribelt selvbilde. Jeg sliter med regulering av følelser. Jeg har tusen ting i hodet på en gang. Jeg er utredet for ADHD men det er ikke lett når man er 40... Men jeg tror jeg er såkalt høytfungerende fordi jeg klarer å ta meg noenlunde av hjem og barn, og stå i utdanningen min som jeg holder på med. Jeg har ikke jobbet fast eller over 20% på flere år fordi det får jeg ikke til, men utdanning går fordi jeg jobber veldig godt når jeg MÅ (altså en uke før eksamen eller innlevering). Og det er ikke forelesning hver dag. Noen timer i uken kun, og det får jeg til. Drømmen min er at når jeg er ferdig med utdanningen, klarer jeg å gå i jobb, og etter hvert jobbe 100%. 

Jeg har ikke så lyst å fokusere på fortiden og hvordan jeg er havnet der jeg er i dag. Det har jeg gjort altfor mye og det har i alle fall ikke hjulpet meg. Da vil jeg heller fokusere på at jeg vil ha det bra nå, og jeg vil ha det bra i framtiden. Jeg kan ikke la mobbing og ustabil emosjonell oppvekst styre hvem jeg er i dag.

Men så vil jeg klare alt på en gang. Ned i vekt (helst 30 kg med en gang), sove bedre (9 timer hver natt!), slutte å regulere følelser med mat, bli kvitt angst og ocd, bli mer selvsikker og utadvendt, få bedre selvfølelse, jobbe 100%, trene regelmessig, bli sterk, spise sunt, lese mer, studere bedre, ha et ryddigere hjem, være mer aktiv med mitt barn, ha bedre kommunikasjon med min mann, spare mer penger. 

Og når jeg ser på den lange listen over alt jeg vil, blir jeg bare overveldet og får ikke gjort noe som helst. HVOR begynner jeg? Det pleier å bli sånn at jeg går ALL INN, f.eks. at jeg trener 6 dager i uken, og så sier det stopp. Eller at jeg jobber altfor mye og så møter jeg veggen. Eller at jeg skal lese mer så kjøper jeg 189 bøker som aldri blir rørt. Eller at til neste eksamen skal jeg lese hver dag men så har jeg to eksamener og vet ikke hvilken jeg skal begynne med så da leser jeg til ingen av dem. Eller at jeg planlegger alt mulig og så blir det med den planen... Enten kommer jeg ikke i gang, eller så går jeg for hardt ut og failer. Shit, spiste sjokolade igjen. Søren, glemte å gå 10000 skritt i dag. Faen nå kjeftet jeg på mannen igjen. Ånei, nå gav jeg ikke barnet oppmerksomhet. Årh, klarte ikke lese til eksamen i dag heller.

Og hver gang noe går galt, tenker jeg at nå har jeg failet. Og når jeg failer så gir jeg opp.

Fikk det visst ikke til.

Jeg suger.

 

MEN JEG ER HER ENDA. Så det er jo noe.

 

 

Endret 11 timer siden av Nepenthe