Jakten på egenkjærligheten

[Amatariel]

Klem til deg for en dårlig dag i går Satser på at sagen i dag blir mye bedre!

[123qwe]

14 hours ago, Nepenthe said:

Tusen takk 🤩 

Det er motiverende å få høre deres positive erfaringer med å skrive!  Jeg tenker at her kan jeg få sortert tanker, samt dokumentere ting og kanskje se mønstre som kan hjelpe meg. 

 

 

I dag har jeg det ikke så greit. Er veldig trist i dag, og på slike dager spiser jeg mye. Å endre det er et stort mål for meg, fordi jeg kan ikke fortsette å døyve følelser med mat om jeg skal ned i vekt...  Hvorfor jeg er trist i dag vet jeg ikke, men det kan ha sammenheng med at i dag har vært en dag med mange inntrykk og mange mennesker. Da kommer tanker om at jeg er stygg, feit og null verdt. Skulle ønske jeg kunne la være å tenke slik. Forhåpentligvis vil bøkene jeg har begynt på, hjelpe meg på vei!

Håper du får en bedre dag i dag 🧡.

[Nepenthe]

Amatariel skrev (På 27.8.2024 den 8.02):

Klem til deg for en dårlig dag i går Satser på at sagen i dag blir mye bedre!

 

123qwe skrev (På 27.8.2024 den 10.57):

Håper du får en bedre dag i dag 🧡.

 

Takk ❤️ 

 

Har noen ganske tøffe dager for tiden. Jeg sliter med søvnen, og det er mye som skjer. Så jeg er ganske utmattet. I dag ville jeg helst legge meg på sofaen, men tvang meg selv ut på tur med hunden. Det ble en fin tur, og både jeg og hunden fikk trimma oss godt. Endte på ca 9500 skritt i dag. Veldig fornøyd!

[Nepenthe]

Torsdag og fredag nådde jeg skrittmålet! I går var jeg mye i bil, så da ble det nok få skritt. 

 

I dag har jeg begynt på boken Hjernesterk som jeg fikk anbefalt. Det er virkelig interessant hvordan hjernen fungerer, og at stress fører en inn i en evig spiral med stress. Jeg VET jo egentlig at trening er bra for både kropp og hode, men å få infoen så vitenskapelig hjelper på motivasjonen kjenner jeg. Jeg får lyst å bevege meg. Jeg sliter jo både med hukommelsen, fokus og med søvn. Og jeg veit jeg stresser. Er alltid stresset. 😅

Jeg har også hørt på en podkast hvor Dr. Torkil Færø var gjest, og han snakket om Pulskuren og Heart Rate Variability. Spennende saker! Jeg gleder meg til å lese denne også. 

Jeg må bare finne ut hvordan organisere tiden min best, da jeg er student også, så mye av lesingen er dessverre i pensumbøker 📚 Alt handler om prioriteringer, men jeg vet ikke hvor jeg skal ta tiden fra ⏲️. Eller. Kanskje jeg vet. Bruker nok altfor mye tid på "vindusshopping" på pcen. Kanskje sette makstid på både pc og mobil?

 

[Amatariel]

Akk ja, så lite tid i døgnet og så mye man vil gjøre! Kjenner til dèt ja. Men er helt sikkert noen tidstyver man kan gjøre noe med... de fleste bruker nok mer tid på skjerm enn man burde, så sikkert lurt å sjekke ut det området først

[Nepenthe]

Amatariel skrev (8 timer siden):

Akk ja, så lite tid i døgnet og så mye man vil gjøre! Kjenner til dèt ja. Men er helt sikkert noen tidstyver man kan gjøre noe med... de fleste bruker nok mer tid på skjerm enn man burde, så sikkert lurt å sjekke ut det området først

Er nok ikke så dumt å ta en sjekk på det nei! Et tiltak jeg skal gjøre nå, som har hatt god effekt før (men så var det det med å holde på lenge nok til at det blir en vane da...) er å legge mobilen utenfor soverommet/såpass langt vekk at jeg må stå opp for å finne den. Da er det enklere å stå opp med en gang, og det er enklere å unngå skjermbruk første timen etter jeg står opp. 

[Nepenthe]

Jeg har også lastet ned en app som heter Balance (fikk første året gratis!), hvor jeg får mange gode tips, og den har mange små snutter med meditasjon. Anbefales!

 

I dag har jeg fått epost med to gode tips fra Balance. Det første er denne: 

Wellness bingo! Det må jo være mulig å få til 

 

Det andre tipset var Win-Jar

Each time you accomplish something, no matter how small, write it on a slip of paper and drop it into the jar. Over time, you’ll build a powerful reminder of your progress. Then, whenever you need a boost, open the jar and read through your collection of wins.

 

Jeg har prøvd lignende før, men da har det vært en "skrytebok" hvor jeg skriver ned små og store ting jeg har fått til. Men det blir så lite synlig. Da har jeg troen på et slikt glass!

[Nepenthe]

🏃‍♀️ 

Skritt så langt i september:

02.09.: 6300 
03.09.: 5000 
04.09.: 4000 
05.09.: 4000 
06.09.: 13000 
07.09.: 4400 
08.09.: 6900 
09. og 10. hadde jeg ikke klokken på, så jeg vet ikke antall skritt.
11.09.: 8500

På litt over en uke har jeg altså nådd målet på 8000 to ganger.. I tillegg har jeg nådd målet om 6000 skritt to ganger. Jeg ser jeg har litt å jobbe med her!

 

Søvnen har bedret seg litt de siste to ukene. Nå er jeg stuptrøtt klokken 23 på kvelden. Tidligere kunne jeg lett holde meg våken til klokken 02-03. Målet framover er å sovne før midnatt, og å legge mobilen ut av rommet sånn at jeg står opp raskere.

Vekten gidder jeg ikke engang å sjekke. Jeg spiser sjokolade hver dag. Men! Jeg har blitt bedre på å inkludere grønnsaker til middag!

 

[Amatariel]

Man kommer langt med bevissthet  Veldig greit å se tall, og vite hva man kan jobbe med. Viktig å være fornøyd med ting som har bedret seg. Kjempebra med bedre søvn, og mer grønnsaker til middag

[Nepenthe]

Amatariel skrev (På 12.9.2024 den 9.51):

Man kommer langt med bevissthet  Veldig greit å se tall, og vite hva man kan jobbe med. Viktig å være fornøyd med ting som har bedret seg. Kjempebra med bedre søvn, og mer grønnsaker til middag

Takk for støtte 

[Nepenthe]

Jeg sliter for tiden. Jeg sover mer og bedre og jeg er mer aktiv, likevel er jeg så utrolig sliten. Sliten, lei, irritabel og trist. Husarbeid går greit, skulle gjerne gjort mer (som å bytte sesong i klesskapet hehe), men det blir heller sofa og sjokolade om kvelden enn noe annet. Det er vanskelig å motivere seg til studier. Å lese føles umulig fordi hodet er fullt av alt annet. Bare 146 tanker om alt mulig, litt musikk på repeat, og en del bekymringer.

 

Jeg var i en samtaletime i dag, og fikk følgende spørsmål: "hva gjør du som er kun for deg?". Svaret er egentlig ingenting. Går jo en del turer alene med hunden, men jeg har ingen hobbyer, ikke noe jeg drar ut  av huset for å gjøre eller treffe andre, og jeg har ingen venner her. Lurer på om det egentlig må til for å få det fint? Kan man ha et fullstendig liv uten det sosiale? Det er kjekt om noen skulle ha et par cents å komme med her! Alle erfaringer mottas med takk.

Jeg vet jo ikke hva jeg liker engang. Ikke er jeg noe utadvendt heller. Ikke før jeg føler meg trygg. Og jeg har angst, så det å ta initiativ er fryktelig vanskelig. Da er det enklere å bli hjemme!

 

 

[Amatariel]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver om  

Jeg var på et webinar i fjor som handlet om kropp, følelser og mat. Det var ganske klart at hvis man har opplevd et traume i barndommen/fortiden så er dette ofte årsaken til at man overspiser/har vanskelig forhold til mat. Et traume trenger heller ikke være så stort "som det høres ut som". Men jeg sa at jeg rett og slett ikke har noe traume, har hatt en ganske enkel og grei barndom og oppvekst. Men da sa kursholderen at man i stedet ofte har et tomrom i seg som man ubevisst prøver å fylle på med mat. Hvis man vet hva tomrommet kan fylles på med, så er det jo greit, men det er jo sjeldent tilfellet. Stort sett så føler jeg meg jo tilfreds med livet mitt, har fått så mye som jeg har ønsket meg (mann, barn, jobben), hva mer kan man ønske seg liksom? Dagene og livet går jo til jobben, familien, huset o.l. Men selv om jeg har alt dette så er det perioder hvor jeg ikke føler meg lykkelig, er tung til sinns osv. Så det er da man trenger å finne ut hva som mangler i livet for å føle seg mer tilfreds. Jeg kan ikke påstå at jeg har klart det 100% enda, men jeg har det bedre nå enn i fjor f.eks. Jeg er som deg, relativt innadvendt, har ingen sterke ønsker/savn om spesielle hobbyer e.l. Og da føles det så vanskelig å fylle på med ting som mangler...

Jeg innså at jeg ikke har venner som jeg er med på fritiden min (folk jeg treffer er kolleger, foreldre til barnas venner o.l.), men det er fordi de få vennene jeg har bor utenbys. Og at all fritiden min gikk til barnas greier og husarbeid. Så jeg begynte sakte men sikkert og "ta min tid". Droppe husarbeid en dag, til fordel for å gjøre noe helt for meg selv. Alt fra velværepleie på badet, til tv-serie i sofaen. Øve meg på å ikke ha dårlig samvittighet for at jeg burde gjort andre ting.
Jeg begynte også å trene litt, enn så klisjè det høres ut. Halvannet år senere syns jeg ikke det er fryktelig gøy, men mer enn før, og jeg kjenner hvor godt effekten gjør meg. Bedre helse så klart, men det er noe med det å gå ut og gjøre noe bare for meg selv. Jeg går på litt gruppetimer som er midt i barnas leggetid, men har øvd meg på å ikke ha dårlig samvittighet for det. Mannen min støtter meg veldig på det med treningen. Nå har jeg blitt litt kjent med folk der også. Kan ikke si at vi er venner, men begynner jo å bli litt kjent, hyggelig å prate med dem når vi møtes der osv. Det er bedre enn ingenting.

[Nepenthe]

Takk for svar! Jeg også har hørt om traumer og at det ofte har sammenheng med overspising. For min del så har jeg en del erfaringer med meg fra oppveksten. Jeg fikk mye kjeft, jeg ble mobbet, og jeg fant liksom aldri min plass. Ingen av mine foreldre var gode på kommunikasjon, og det var MYE krangling og roping. Mellom dem, og fra dem til meg. Jeg kunne ikke reagere, da fikk jeg kjeft. Det setter sine spor, som at jeg i dag synes det er vanskelig å si min mening fordi jeg er redd for å få kjeft. Og i stedet for å kunne snakke om mine følelser spiser jeg i stedet. 

Men jeg tror også det du sier om tomrom kan høres relevant ut for meg. Selv om jeg er både innadvendt og introvert, og trives godt i eget selskap, savner jeg gode venner å kunne finne på noe med, eller bare prate med. Ha felles interesser og være sammen. Jeg flyttet tilbake til hjembygda i voksen alder, og fant det veldig vanskelig å skape nye nettverk her. Man blir en fremmed i egen by. Styrketrening drev jeg mye med før jeg fikk barn, og jeg kunne gjerne tenke meg å prøve det igjen. Eller dans, jeg elsker latinsk dans og har danset en del tidligere. Se her kommer hobbyene på løpende bånd, haha. Men for at jeg skal kunne gjøre noe sånt må jeg jobbe litt med angsten, den styrer meg veldig mye i dag. 

[Nepenthe]

🚶‍♀️ Skritt siste ukene har vært begredelige greier.

12.09.: 3450
13.09.: 9502
14.09.: 5406
15.09.: ikke brukt klokken
16.09.: 9632
17.09.: 5136
18.09.: 16410
19.09.: 3983
20.09.: 2998
21.09.: 4597
22.09.: 4657
23.09.: 5721
24.09.: 4864

Jeg har hatt 3 veldig gode dager, et par med litt under 6000 og resten veldig lite. Her kan man tydelig se hvem som har gått mest tur med hunden (hint: ikke meg). Jeg ser at på forrige skritt-oppdatering har jeg markert grønt kun de dagene med over 8000 skritt. Jeg tror jeg skal endre det til 6000 fra nå, siden jeg vil ha snitt på over 6000 før jeg går opp til 8000 skritt-målet.

Men skjerpings her, altså!

 

 

[123qwe]

Vi er nok mange som kan kjenne oss litt truffet av spørsmålet "hva gjør du som er kun for deg?". Det er så lett gå seg litt vil i ansvar man har for andre her i livet. Jeg selv måtte begynne i det små, gå en tur etter middag uten barn. Ta meg en treningsøkt, samme hva det var. Planlegge kinobesøk, med eller uten noen å gå med. Bare å begynne å lage koblinger i hodet mitt om at jeg skal gjøre noe som ikke involverer resten av familien.

Jeg er ganske sjenert, så de gangene noe spør om jeg skal være med på noe så prøver jeg å takke ja, selv om det var noe jeg ikke var så gira på, bare for å eksponere meg for folk og komme meg ut av huset 🙂

[Nepenthe]

123qwe skrev (4 timer siden):

Vi er nok mange som kan kjenne oss litt truffet av spørsmålet "hva gjør du som er kun for deg?". Det er så lett gå seg litt vil i ansvar man har for andre her i livet. Jeg selv måtte begynne i det små, gå en tur etter middag uten barn. Ta meg en treningsøkt, samme hva det var. Planlegge kinobesøk, med eller uten noen å gå med. Bare å begynne å lage koblinger i hodet mitt om at jeg skal gjøre noe som ikke involverer resten av familien.

Jeg er ganske sjenert, så de gangene noe spør om jeg skal være med på noe så prøver jeg å takke ja, selv om det var noe jeg ikke var så gira på, bare for å eksponere meg for folk og komme meg ut av huset 🙂

Det er sant som du sier. Kanskje det er lettere å ta ansvar for andre enn for seg selv. Jeg tror det. 

Det er jo alt for lett å si nei, når man kjenner på utrygghet. Så det var et godt tips, og jeg skal øve på å si ja om noen spør. 

[Nepenthe]

Noen BMI-mål under vektnedgang:

98 kg - går fra alvorlig fedme til fedme (bmi under 35)

84 kg - går fra fedme til overvekt (bmi under 30)

70 kg - går fra overvekt til normalvektig (bmi under 25)

Jeg vet at BMI skal man ta med en klype salt, men jeg mener det likevel kan være en grei pekepinn å forholde seg til når man skal ned i vekt. Jeg vet ikke nå hvilken vekt jeg vil være fornøyd med - kanskje det er under 70 kg, eller kanskje jeg havner litt over. Hovedmålet er uansett at jeg har en kropp som spiller på lag, og at jeg har en god balanse når det gjelder mat og bevegelse.  

For å komme til 70 kg må jeg ned TRETTIFIRE kilo. Det vil si at jeg er i dag 104 kg, og for de som følger med så er det MER enn da jeg startet dagboken. Flaut.

Uansett! Første mål blir nå å komme under 100 kg. Så mye som dette veide jeg ikke som høygravid engang. 

 

 

 

[Amatariel]

Fint å lese om målene dine  og innser at de er det samme som mine! 🤭 
Da jeg startet min livsstilendring for 1 1/2 år siden nå så veide jeg 105 kg. En all time high som ikke-gravid ja... Så kjenner meg SÅ igjen i alt du skriver her om hva du ønsker for fremtiden. Syns også BMI gir en viss pekepinn  Og jeg vet heller ikke hva mitt sluttmål bør være. Jeg aner ikke hvordan kroppen min vil se ut og kjennes ut på den alderen jeg er på den kiloen som jeg "ser for meg" er målet mitt. Jeg vet bare at jeg aldri blir 20 år og 60 kg igjen 🤪 Så jeg bare gjetter og antar at f.eks 75 kg vil være en vekt jeg kan trives på. Men det er jo så kompleks det å trives... så må nesten se. Men ja, det er som du sier 30 (!) kg dit. Først føltes det uoppnåelig. For en stor del av meg ville jo bare gå ned de kiloene nå med èn gang, i full fart. Er jo gørrkjedelig å gå ned i vekt og være på den reisen, så orker det max ett år... MEN det var akkurat der jeg måtte endre tankegangen. De tankene har jeg hatt så mange ganger før, og årsresultatet mitt har endt i plusskilo  er jo tragikomisk. Så måtte lære meg tålmodighet. Ta alt med små skritt. Og det er det jeg har gjort de siste 1 1/2 årene. Men det fungerer! Nå har jeg nesten kommet halvveis til målet, så jeg er superfornøyd. For meg er det realistiske å bruke 3 år på 30 kg. Hvis det er det som må til for å få resultatene, så måtte jeg forstå det.

Lykke til til deg!  Gleder meg til å følge deg nedover, først mot delmål. Blir kjempebra når du kommer deg ned til tosifret

[Nepenthe]

Det er nettopp tiden som gjør dette så vanskelig. For jeg ville helst vært på målvekt I GÅR, når jeg setter i gang. Så det blir en utfordring å endre tankegangen til at dette jeg skal gjøre nå, er for life. Det er endringer jeg skal leve med, ikke bare gjøre for en periode. Men likevel, den utålmodigheten blir tøff å jobbe seg vekk fra! 

Jeg synes 3 år på 30 kilo høres veldig bærekraftig og lurt ut. 

Historier som din inspirerer og motiverer meg, jeg ser det er mulig å få det til!

Takk!  

[Amatariel]

Nepenthe skrev (2 timer siden):

Det er nettopp tiden som gjør dette så vanskelig. For jeg ville helst vært på målvekt I GÅR, når jeg setter i gang.

Ja veldig enig! Akkurat sånn er/var jeg også! Ville ha resultater superraskt. Men når man har hatt den fremtoningen i x antall år, og likevel ender året med mer pluss enn man startet med, så innser man til slutt at man MÅ gjøre noe annerledes. For å få andre resultater. Og da var det spesielt der med tålmodighet jeg måtte ta i et tak.

Du kan spørre deg selv: hvordan vil du føle deg om 3 år hvis ingen endringer har skjedd fra slik du har det i dag?

Det motiverer meg i alle fall å få utført endringer slik at jeg har det mye bedre i fremtiden, enn jeg har i dag