Spørsmål til lærere: Å starte på lærerstudie når man er 34-35 år

[AnonymBruker]

Jeg har en utdannelse (bachelor). Jeg har jobbet med det flere år, men det er ikke noe jeg egentlig trives så voldsomt med. Jeg går i burnout etter burnout, hovedsakelig på grunn av arbeidet i seg selv. Jeg klarer virkelig ikke å se for meg å jobbe med det til jeg skal pensjoneres. Lønna er også dårlig. (Helserelatert utdanning).

 

Jeg har tidligere strevet med å finne ut hva jeg skulle bli, så jeg har halvferdig vernepleierutdanning bak meg, samt også studielån i forbindelse med blant annet privat videregående. Så jeg er egentlig ikke sykt gira på mer studielån..sånn helt ærlig. 

Men er det helt idiotisk å starte på en lærerutdannelse når man er 34 år? Jeg har søkt på ledige studieplasser i byen jeg bor i. Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, men av ulike grunner endt opp med noe helt annet. Nå tror jeg at jeg angrer. Men tør jeg virkelig å starte på nytt? Får man jobb som nyutdannet lærer når man er omtrent 40 år? 

Jeg kan uansett ikke jobbe til jeg er pensjonist med det jeg allerede gjør. Det dreper meg sakte..Men jeg er veldig glad i pedagogikk, jeg er generelt flink å formidle (det er vel den delen av jobben jeg gjør, som jeg faktisk liker, av den jeg gjør idag) og unger er forsåvidt ganske ok :). 

Hva tenker dere, som eventuelt er lærer selv?

Anonymkode: 54b51...40d

[AnonymBruker]

Du kan jo forsøke å jobbe litt i skolen med den utdanningen du har for å se om det er noe for deg, før du kaster deg ut i et studie. 

Du tør å prøve noe nytt, aksepter nervene, og gjør det om det er det du har lyst til. Husk at det er svært mange som blir utbrent i læreryrket også. Det er overhodet ikke for sent å bli lærer i 30-åra! Du er nok mer robust enn jeg var da jeg begynte i 20-åra. 

Jeg endte med å omskolere meg i 30-åra jeg også, gikk til et yrke som jobber mindre med folk. 

Anonymkode: 31093...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har en utdannelse (bachelor). Jeg har jobbet med det flere år, men det er ikke noe jeg egentlig trives så voldsomt med. Jeg går i burnout etter burnout, hovedsakelig på grunn av arbeidet i seg selv. Jeg klarer virkelig ikke å se for meg å jobbe med det til jeg skal pensjoneres. Lønna er også dårlig. (Helserelatert utdanning).

 

Jeg har tidligere strevet med å finne ut hva jeg skulle bli, så jeg har halvferdig vernepleierutdanning bak meg, samt også studielån i forbindelse med blant annet privat videregående. Så jeg er egentlig ikke sykt gira på mer studielån..sånn helt ærlig. 

Men er det helt idiotisk å starte på en lærerutdannelse når man er 34 år? Jeg har søkt på ledige studieplasser i byen jeg bor i. Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, men av ulike grunner endt opp med noe helt annet. Nå tror jeg at jeg angrer. Men tør jeg virkelig å starte på nytt? Får man jobb som nyutdannet lærer når man er omtrent 40 år? 

Jeg kan uansett ikke jobbe til jeg er pensjonist med det jeg allerede gjør. Det dreper meg sakte..Men jeg er veldig glad i pedagogikk, jeg er generelt flink å formidle (det er vel den delen av jobben jeg gjør, som jeg faktisk liker, av den jeg gjør idag) og unger er forsåvidt ganske ok :). 

Hva tenker dere, som eventuelt er lærer selv?

Anonymkode: 54b51...40d

begynte da jeg var 10 år eldre enn deg. ikke angret et sekund  

Anonymkode: 460cf...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du kan jo forsøke å jobbe litt i skolen med den utdanningen du har for å se om det er noe for deg, før du kaster deg ut i et studie. 

Du tør å prøve noe nytt, aksepter nervene, og gjør det om det er det du har lyst til. Husk at det er svært mange som blir utbrent i læreryrket også. Det er overhodet ikke for sent å bli lærer i 30-åra! Du er nok mer robust enn jeg var da jeg begynte i 20-åra. 

Jeg endte med å omskolere meg i 30-åra jeg også, gikk til et yrke som jobber mindre med folk. 

Anonymkode: 31093...7f8

Min nåværende utdanning gir nok lite mulighet for å jobbe i skole vil jeg tro. Det har absolutt ingenting med noe skolerelatert jobb. Har heller ingen annen form for erfaring som åpner opp for jobb der, tenker jeg.

Hva studerte du, når du omskolerte deg, om jeg kan spørre? Jeg har sett litt på nordisk språk og litteratur også, for det skal ifølge skolen gi mulighet for å jobbe som norsklærer, bibliotekar og lignende. Det er også noe jeg kunne tenkt meg, tror jeg.

Anonymkode: 54b51...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

begynte da jeg var 10 år eldre enn deg. ikke angret et sekund  

Anonymkode: 460cf...4f0

Hvordan løste du det med studielån og slikt? Jeg kjenner den er mest skremmende. Å ha så lite i inntekt. (I år hadde jeg måtte klart meg uten, fordi takhøyden er langt under det jeg har tjent). Jeg vet ikke om vi hadde klart oss, hvis jeg skulle jobbet i en eller annen deltidsjobb i 5 år. Nåværende utdanning gir ikke mulighet for deltidsjobb, det er 8-15:30 man-fre uansett hvor jeg ville jobbet. 

 

Anonymkode: 54b51...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min nåværende utdanning gir nok lite mulighet for å jobbe i skole vil jeg tro. Det har absolutt ingenting med noe skolerelatert jobb.

Håhå, der tar du feil! Jeg er lærer på vgs og på min skole kryr det av ufaglærte vikarer. En 19 år gammel gutt, russ i juni, startet hos oss i august. En yrkessjåfør. En fisker. En politimann. Og flere godt voksne uten noe utdannelse. 

De fleste av dem prøver ikke engang å undervise, de kommer til oss andre og får et opplegg og så sitter de i klasserommet og surfer på pc. 

Meld deg som vikar, ts, garanterer at du får jobb. Og så kan du kalle deg lærer, slik alle disse andre ufaglærte gjør 😅

Anonymkode: c0a8d...23b

[Kålrota]

Jeg starter på lærerstudiet da jeg var 33, gikk veldig bra! Har selvsagt endel studielån nå, men hadde god inntekt i tidligere yrke og har betalt ned mye. 
Jeg elsker å undervise og tiden med elevene i klasserommet er flott. Dessverre slites jeg ut av andre oppgaver og etter 11 år i skolen vurderer jeg å gå tilbake til mitt tidligere yrke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Håhå, der tar du feil! Jeg er lærer på vgs og på min skole kryr det av ufaglærte vikarer. En 19 år gammel gutt, russ i juni, startet hos oss i august. En yrkessjåfør. En fisker. En politimann. Og flere godt voksne uten noe utdannelse. 

De fleste av dem prøver ikke engang å undervise, de kommer til oss andre og får et opplegg og så sitter de i klasserommet og surfer på pc. 

Meld deg som vikar, ts, garanterer at du får jobb. Og så kan du kalle deg lærer, slik alle disse andre ufaglærte gjør 😅

Anonymkode: c0a8d...23b

What. Det høres helt aburd ut. Men de er vel så desperat etter folk?

Men..jeg vet jo ikke hvordan jeg skal være lærer 😅. Mtp det du skriver der, burde jeg jo faktisk da kunne tatt f.eks nordisk språk og litteratur, eller engelsk språk og littereratur..og iallefall være ørlite mer kvalifisert enn jeg er i dag. 

 

Anonymkode: 54b51...40d

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (2 minutter siden):

Jeg starter på lærerstudiet da jeg var 33, gikk veldig bra! Har selvsagt endel studielån nå, men hadde god inntekt i tidligere yrke og har betalt ned mye. 
Jeg elsker å undervise og tiden med elevene i klasserommet er flott. Dessverre slites jeg ut av andre oppgaver og etter 11 år i skolen vurderer jeg å gå tilbake til mitt tidligere yrke. 

Ja, det er jo det som muligens også er litt min skepsis. Vil jeg holde ut den jobben mer enn jeg holder ut nåværende? Hva er det du tenker, som gjør at du strever såpass mye at du vil tilbake til forrige yrke? Og hva er yrke, hvis jeg kan spør? (Mitt er ræva betalt, så jeg har ikke betalt ned nevneverdig mye av studielån..det går tregt der!)

Anonymkode: 54b51...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

What. Det høres helt aburd ut. Men de er vel så desperat etter folk?

Ja, de tar hva som helst. Og du kan faktisk få betalt pedagogisk utdannelse om du vil fortsette som lærer senere 👍🏻 Vet to som har fått det, permisjon og betalt ped. 

Anonymkode: c0a8d...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men..jeg vet jo ikke hvordan jeg skal være lærer 😅

Du kan herme etter en lærer du har hatt. De fleste gjør det. 

Anonymkode: c0a8d...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan herme etter en lærer du har hatt. De fleste gjør det. 

Anonymkode: c0a8d...23b

😅

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, de tar hva som helst. Og du kan faktisk få betalt pedagogisk utdannelse om du vil fortsette som lærer senere 👍🏻 Vet to som har fått det, permisjon og betalt ped. 

Anonymkode: c0a8d...23b

Ah! Du har definitivt gitt meg noe å tenke på. Hvis det er en faktisk mulighet. 

Anonymkode: 54b51...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har en utdannelse (bachelor). Jeg har jobbet med det flere år, men det er ikke noe jeg egentlig trives så voldsomt med. Jeg går i burnout etter burnout, hovedsakelig på grunn av arbeidet i seg selv. Jeg klarer virkelig ikke å se for meg å jobbe med det til jeg skal pensjoneres. Lønna er også dårlig. (Helserelatert utdanning).

 

Jeg har tidligere strevet med å finne ut hva jeg skulle bli, så jeg har halvferdig vernepleierutdanning bak meg, samt også studielån i forbindelse med blant annet privat videregående. Så jeg er egentlig ikke sykt gira på mer studielån..sånn helt ærlig. 

Men er det helt idiotisk å starte på en lærerutdannelse når man er 34 år? Jeg har søkt på ledige studieplasser i byen jeg bor i. Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, men av ulike grunner endt opp med noe helt annet. Nå tror jeg at jeg angrer. Men tør jeg virkelig å starte på nytt? Får man jobb som nyutdannet lærer når man er omtrent 40 år? 

Jeg kan uansett ikke jobbe til jeg er pensjonist med det jeg allerede gjør. Det dreper meg sakte..Men jeg er veldig glad i pedagogikk, jeg er generelt flink å formidle (det er vel den delen av jobben jeg gjør, som jeg faktisk liker, av den jeg gjør idag) og unger er forsåvidt ganske ok :). 

Hva tenker dere, som eventuelt er lærer selv?

Anonymkode: 54b51...40d

Jeg lurer på akkurat det samme, er 35 år og har fått opptak til studieplass på glu 5-10. Men er veldig usikker på om jeg er klar for 5 år med studielån å alt som hører med. Har også en bachelor fra før som jeg har lån fra.

Anonymkode: 563fe...0ad

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinnelig lærer på 52 år som prøver å finne meg noe utenfor skoleverket, så jeg har kanskje ikke så mange råd angående det å omskolere seg for å bli lærer. Men jeg vil i hvert fall anbefale deg å melde deg som vikar en periode på en skole, for å se om det er noe for deg. Mange opplever at det å jobbe i skolen er veldig forskjellig fra det de trodde. Da er det lurt å prøve seg litt. Men husk at vikarlæreren jobber mye mindre enn det en fast lærer gjør. 
 

Husk også at en del vernepleiere jobber i skolen. Forrige skoleår jobbet jeg med en vernepleier som fulgte opp en autist. Man kan også jobbe som miljøveileder/ miljøpedagog på en skole med en slik bakgrunn. Dette har blitt vanlig flere steder- bare å sjekke Finn. Kanskje fullføre vernepleierutdannelsen og satse på å jobbe i skolen likevel? Da slipper du i hvert fall unna med en del tid på skolebenken.  

Anonymkode: 4f414...843

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er dumt å ta en lærerutdannelse i 30-40 årene. Men du bør prøve deg litt som lærer først. Veldig mange, kanskje alt for mange har en forestilling om hvordan det er å være lærer og så er virkeligheten annerledes. Trives du ikke, er det bortkastet. Trives du så er det jo supert. 

Jeg har en helseutdannelse og utdannet meg videre som lærer når jeg var 32 år. Jeg stortrives i jobben min. 

Anonymkode: 70fca...cc8

[AnonymBruker]

Det er ikke for sent, for du har mange år igjen i arbeidslivet! Det er viktig at man har et yrke man trives i. 

Men lærerutdanningen er lang, og det er dumt å ha tatt fem år med studier for å finne ut at dette ikke var noe for deg likevel. Så jeg ville startet med å tenke gjennom hvor jeg ville jobbet; barneskole, ungdomsskole eller VGS. Deretter ville jeg sjekket hvilke muligheter det er for å ta utdanningen som fører deg dit. Det er grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10, men det er også andre veier inn til yrket som å ta fag og PPU. 

Mange lærerutdanninger har minimalt obligatorisk oppmøte, så det er absolutt mulighet for å jobbe mye ved siden av studier. Vi har studenter hos oss som jobber opptil 100% som vikarer mens de tar grunnskolelærerutdanning. Jeg ville også definitivt jobbet på skole ved siden av slik at du vet hva du går til. Da jobber du jo som ufaglært, så lønnen er ikke all verdens. Tror likevel det er verdt det om man unngår praksissjokket etter femårig utdanning og ender opp med å forlate yrket igjen.

Det er i hvert fall verdt å prøve om du virkelig ønsker det!  Lykke til!  

Anonymkode: 28fbb...b70

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan gå veldig fint. Ofte kan det å ha litt livserfaring være et pluss når det gjelder selvsikkerhet og grensesetting. 

Du må trives med å jobbe med barn og unge for å like jobben. Men samtidig er jeg ikke helt enig i at tilkallingsvikar gir deg et godt bilde av jobben. For min del syns jeg det er best når jeg får jobbe med samme barna over tid og bli kjent med dem. Det får man sjelden som ringevikar. I tillegg er det noe annet å få andres planer oppi hendene enn å måtte lage dem selv. Men det er absolutt ikke dumt å få litt ekstra praksis som i tillegg er betalt. 

Anonymkode: b637e...ee4

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, det er jo det som muligens også er litt min skepsis. Vil jeg holde ut den jobben mer enn jeg holder ut nåværende? Hva er det du tenker, som gjør at du strever såpass mye at du vil tilbake til forrige yrke? Og hva er yrke, hvis jeg kan spør? (Mitt er ræva betalt, så jeg har ikke betalt ned nevneverdig mye av studielån..det går tregt der!)

Anonymkode: 54b51...40d

Jeg har litt helseutfordringer som gjør jobben vanskeligere for meg også, men hovedsakelig er det utilstrekkelighet i arbeidsåret som sliter meg ut. Jeg jobber på videregående nivå og det blir flere elever i klassene og flere med store utfordringer. Hjelpeapparatet er nærmest ikke-eksisterende, så veldig mange får ikke den hjelpen de trenger. Det er tungt å se på. Dessuten er det en økende mengde papirarbeid og dokumentasjon som kreves, noe som tar bort tid fra god undervisningsplanlegging. 
Jeg jobbet i reklamebyrå tidligere. Det er en annen type påkjenning. 

[AnonymBruker]

Hva med å ta ppu og bruke den utdanninga du allerede har inn mot helsefag på vgs?

Anonymkode: fd593...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva med å ta ppu og bruke den utdanninga du allerede har inn mot helsefag på vgs?

Anonymkode: fd593...76e

Jeg tenker at ppu ikke er optimalt fordi da kan en kun undervise på ungdomsskole/videregående i et enkelt fag, og etter det jeg har hørt er det vanskelig å få fast jobb. I tillegg vil jo lønnen være lavere enn en lektor lønn. 

Anonymkode: 563fe...0ad