Kunne du tenkt deg å tatt over barndomshjemmet ditt?

[AnonymBruker]

Om det blir en mulighet eller hadde blitt en mulighet, kunne du tenke deg å bo i ditt barndomshjem? 

Selv kunne jeg veldig gjerne tatt over huset til min mor, men hun er fortsatt ganske ung og sprek. Hun har derfor ingen planer om å flytte.  

Anonymkode: 2afc8...c7b

[AnonymBruker]

Nei

Vokste opp i et typisk 70-talls husbankhus, som nå hyler etter vedlikehold. De har pusset opp det meste, men vil alltid  ære et 79-tallshus. 

Anonymkode: 74f81...b4a

[AnonymBruker]

Nei. Foreldrene mine bor der fortsatt, er et rekkehus i ytterkanten av bydelen vår. Jeg bor i samme bydel, men sentrumsnært. Jeg vet at eksmannen min ønsket å kjøpe barndomshjemmet sitt, men det ble aldri aktuelt da ekssvigers bor der fortsatt 

Anonymkode: 63570...813

[Honey Dew]

Nei, fri og bevare meg vel. Ikke med de naboene som finnes der. Hadde ikke orket å bo i hjembygden engang.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gjort det, flere år siden nå. Det var godt vedlikeholdt, og jeg har pusset opp og modernisert litt pø om pø som jeg har hatt råd til. Moren min bor i sokkelleiligheten, far min gikk desverre bort altfor tidlig. 

Anonymkode: efa13...41c

[AnonymBruker]

Nei! Jeg har ingen nostalgiske følelser for huset, heller ikke aktuelt å bo i området.

Anonymkode: b29ee...cb1

[AnonymBruker]

Nei, fordi det er i en annen by og jeg har heller ikke behov for hus og hage.

Bor i leilighet og synes det er greit. 

Anonymkode: 1e7d2...6c1

[AnonymBruker]

Nei, jeg bor i by og barndomshjemmet mitt er langt utpå bygda. Jobben min er i byen.

Anonymkode: bd27d...517

[AnonymBruker]

Nei. 

Mange minner, mye historie. Så det får bare bli et godt minne etterhvert. Selv om det kommer til å bli tungt. 

Samme med besteforeldres hus, som allerede er solgt. Man klarer ikke å ta vare på en tid og gode minner på den måten. 

Vurderer å ta vare på en fritidseiendom. Men klarer ikke å sortere om det er minnene, eller plassen og huset i seg selv, som gjør at jeg ønsker dette. 

Jeg og mannen har bygd vårt liv, og det betyr mye mer for fremtiden. 

Anonymkode: 90456...ad0

[AnonymBruker]

Ja og nei. Hadde veldig lyst når foreldrene mine måtte flytte fra det, men hadde ikke råd den gangen. De som kjøpte det la det ut for salg igjen i våres, men etter mitt syn har de ødelagt hele huset og hagen med dårlig oppussing, så nå ville jeg ikke hatt det. De fleste naboene har også blitt gamle og flyttet vekk, så tror ikke jeg ville trivdes der nå. 

Anonymkode: eeb9a...6b2

[Phoenix Heart]

Nei, har alt for mange dårlige minner, fra det stedet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja og nei. Hadde veldig lyst når foreldrene mine måtte flytte fra det, men hadde ikke råd den gangen. De som kjøpte det la det ut for salg igjen i våres, men etter mitt syn har de ødelagt hele huset og hagen med dårlig oppussing, så nå ville jeg ikke hatt det. De fleste naboene har også blitt gamle og flyttet vekk, så tror ikke jeg ville trivdes der nå. 

Anonymkode: eeb9a...6b2

Da var det ikke hjemmet og tomten i seg selv du ønsket.

Men minnene, og følelsene rundt det. 

Slik sett kan du være glad for at ting ble som de ble. 

Anonymkode: 90456...ad0

[Sinsiew]

Jeg har ikke egentlig noe barndomshjem. Flyttet 5 ganger innen jeg var 12. 

Men mannens barndomshjem kunne jeg tenkt meg å ta over. 

[AnonymBruker]

Ja, vokste opp på et lite gårdsbruk som vi mistet under tvangsauksjon da jeg var 16 år. Den gangen sørget jeg ikke fordi jeg hadde allerede flyttet på hybel pga videregående skole og verden utenfor bygda var spennende. Bodde i storby etter det. I litt mer godt voksen alder har jeg flyttet tilbake til nabobygda til den bygda gården er. Idag skulle jeg ønske jeg kunne bodd der. Gården ligger for seg selv i en dal med både fjell, elv og fiskevann rundt. Store åkre og masse frisk luft. 

Sukk 😔

Anonymkode: aac00...8e4

[AnonymBruker]

Nei. Det ville vært for mange som mente noe hver gang jeg ønsket å forandre noe. Enten farger, materialer, ny platting eller endre noei hagen.

Anonymkode: de3f3...0e4

[AnonymBruker]

Nei - men om det blir nødvendig - om man mister jobben, får dårlig råd etc så får jeg nok det huset gratis og så kan jeg selge leligheten i Oslo til en 5 mill, tenker jeg... Så har jeg da en mulighet til å bo halve året utenlands og få mine urbane behov tilfredstilt der... 

Anonymkode: cb1ab...f90

[AnonymBruker]

Nei, men det er kun fordi det er veldig usentralt. Huset er stort og fint, fra midten av 80-tallet med stor og fint opparbeidet hage på alle sider av huset. Garasje, flat tomt med bra parkering. Beliggende i et lite byggefelt med elva som nærmeste nabo, kjempefine turmuligheter rett utenfor døra og storhavet like ved. Dessverre har skolen blitt nedlagt og butikken er på vei til å følge etter, og da har ikke bygda noe mer. Nærmeste handelssentrum er 35 minutter unna. Ønsker ikke at barna mine skal bo på en plass med så få muligheter og så begrenset antall jevnaldrede. Men det gjør meg veldig trist, for jeg er glad i hjembygda mi

Anonymkode: c2c3b...b1d

[anonym482]

Bor i besteforeldrenes hus, kjøpte det billig da jeg var veldig ung. Liker huset og området

[FrøkenBlå]

Huset ja, men ikke beliggenheten. Huset er meget spesielt og arkitekttegnet. Men liker ikke beliggenheten og solforholdene. Har i tillegg etablert meg godt i et annet nabolag og ønsker ikke å flytte fra mitt eget hjem. 

[alertmeshe]

Ja!