Tenker på om jeg skal slå opp

[AnonymBruker]

Kjæresten drar snart på ferie til familien. Uten meg. Som er greit, i og for seg. Men jeg tenker på å slå opp med ham pga måten han har vært på de siste månedene, og fordi å prate med ham om det ikke hjelper. Han virker glad i meg når vi møtes, men oppførselen imellom er at han tar meg/oss for gitt. 

Det er vanskelig å si når man skal sette strek, men nå har jeg fått for meg en bestemt dato. Om det som er problem mellom oss ikke er løst før dette (det vil si i løpet av ukene etter at han er kommet hjem), vil jeg gå. 

Det kjennes naturstridig å gå fra ham, fordi jeg vet at han har det vanskelig nå, og jeg er glad i ham og trenger ham, men jeg orker heller ikke fortsette å leve sånn som dette. Jeg er mye trist og forvirret, og ibland sint, pga måten han er på. Jeg er for gammel til singel starte på nytt, men det som er nå fungerer uansett ikke. Jeg er veldig lei, og lei meg. For noen måneder siden følte jeg meg lykkelig, at han var min lykke i livet, og så for meg at vi ble gamle sammen. Nå lurer jeg på om jeg kommer til å gå inn i høsten singel... 

Anonymkode: bf83c...4b4

[Rainstorm2.0]

God klem til deg  

Det er så vanskelig å gå fra et forhold med noen elsker, selv hvor utilfredsstillende det er. Håper han tar grep og møter deg på det du trenger. Ta godt vare på deg selv. 

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg ble nedprioritert av min kjæreste, all tid og penger gikk til bil og bildeler. Jeg ga det over sommeren, men ble slutt før planlagt fordi det eskalerte litt. Jeg var mer ensom sammen med han enn som singel. Jeg er ikke glad i singellivet. Trives best i relasjon, men den må jo være sunn. 

Anonymkode: 32521...257

[AnonymBruker]

Synes det er så vilt å bare bestemme seg for å slå opp med noen ut av det blå. Skal du ikke snakke med ham og invitere ham inn i prosessen? Si at sliK ting er nå ikke fungerer for deg, så for at dere skal kunne være sammen, må dere jobbe med ting. Fortell ham at du føler deg lite verdsatt osv. Han må jo få en sjanse til å gjøre noe med disse tingene. Hvem vet – plutselig kommer dere nærere hverandre enn dere noen gang har vært.

Anonymkode: 9ad98...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes det er så vilt å bare bestemme seg for å slå opp med noen ut av det blå. Skal du ikke snakke med ham og invitere ham inn i prosessen? Si at sliK ting er nå ikke fungerer for deg, så for at dere skal kunne være sammen, må dere jobbe med ting. Fortell ham at du føler deg lite verdsatt osv. Han må jo få en sjanse til å gjøre noe med disse tingene. Hvem vet – plutselig kommer dere nærere hverandre enn dere noen gang har vært.

Anonymkode: 9ad98...20c

Uten å si for mye, så er dette jeg er misfornøyd med knyttet til hans evne til å møte opp og ha blant annet samtaler med meg....

Men ja, jeg håper jo at han evner å snu ting. Jeg er veldig glad i ham, men jeg kan ikke leve sånn. 

Anonymkode: bf83c...4b4

[AnonymBruker]

Skilte meg fordi eksmann var en amøbe.

Er i 40 årene og fant kjærligheten. Er aldri for sent.

Og heller lykkelig alene enn ulykkelig i et forhold 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 5c9e8...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skilte meg fordi eksmann var en amøbe.

Er i 40 årene og fant kjærligheten. Er aldri for sent.

Og heller lykkelig alene enn ulykkelig i et forhold 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 5c9e8...462

Finner meg alltids noen om jeg prøver, men er så lei av kjærlighet, vet ikke om jeg orker å date noen nye, heller... Det er bare så sårt. Jeg skjønner ikke hvorfor han er blitt så likegyldig mot meg. Han pleide å bære meg på hendene. 

Anonymkode: bf83c...4b4

[AnonymBruker]

Høres ut som en god plan at du slår opp. Gjør det! 

Anonymkode: b7b4e...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Høres ut som en god plan at du slår opp. Gjør det! 

Anonymkode: b7b4e...1d4

Ja, men jeg har ikke lyst til et brudd over sms.

Anonymkode: bf83c...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, men jeg har ikke lyst til et brudd over sms.

Anonymkode: bf83c...4b4

Så ring?

Anonymkode: c3e55...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så ring?

Anonymkode: c3e55...de7

Ønsker å ta viktige ting ansikt til ansikt. 

Anonymkode: bf83c...4b4

[AnonymBruker]

Nå er han kommet hjem. Han har tatt lite kontakt disse ukene, og jeg har heller ikke kontaktet ham mye. Når han først tar initiativ selv, er det savn og begeistring ved tanken på å endelig møtes. Jeg har vært mer lunken tilbake. Men har sagt kort at jeg savner ham. 

Jeg har lest mye om dette med å gi kjærester og spesielt menn rom. At det er en slags kjærlighetstest, at de ser på om du kan tre tilbake når de trenger det, og at spesielt introverte menn kan trenge slikt rom for å komme seg og savne henne. Og at da må dama backe ut selv om alt i henne skriker etter det motsatte og at den eneste måten å få nærhet på på sikt, er å ta hintet og gi nok avstand en viss tid. Jeg har fulgt de rådene. For de sa at enten så funker det og han blir takknemlig, eller så må det bli slutt, og uansett slipper du underveis å føle deg teit og desperat som "jager" ham. Så det virket fornuftig å bare følge det rådet, uansett. Til tider har det til og med vært godt å ha lite kontakt med en som uansett var emosjonelt tilbaketrukket. Men jeg har også hatt tøffe dager hvor jeg har kjent på nesten angst over å ikke få kontakte ham som før eller ikke få slå opp. Liker ikke å være i limbo. 

Jeg vet at ting har vært objektivt vanskelig for ham disse siste månedene, han har delt såpass. Men jeg har følt meg utestengt, og det har vært rar kommunikasjon, og det toppet seg med denne plutselige 2 ukers turen, hvor han knapt har delt noe som helst. Fortsatt er det sårt at han har følt behovet for mye avstand. Men jeg har også oppriktig gitt ham den avstanden. Samtidig som jeg ga ham en del voksenkjeft før han dro. Rett og slett sa at dette er 100 % opp til ham å fikse hvis vi skal ha noe forhold. Og jeg har vært trist fordi jeg har kjent at jeg er villig til å gå, det er tross alt bedre enn å være sammen med et slags trassig spøkelse!

Nå er han helt annerledes. En annen mann. Øm, fin, myk, jeg er det beste som har hendt ham osv. Tilbake til der han var før jeg kjente avstanden og hans manglende vilje/evne til å komme meg i møte. Mobilen har ikke stått stille omtrent, det er nesten jeg som må holde tilbake nå fordi det bare renner inn kjærlighetserklæringer og dypt savn og imøtekommenhet og vi skal møtes ved første anledning med konkret tidspunkt osv. Så det er fint. Selv om det også er absurd. 

Jeg skal ha datoen i bakhodet, den jeg tenkte på at kanskje jeg er blitt singel fra da. For jeg trenger ikke bare kjærlighet fra ham, men at ting blir praktisk annerledes de neste ukene. Kjærlighet er ikke nok. Og nå har han vist disse krevende sidene av seg selv som jeg har måttet tåle, og da trenger jeg at han tilsvarende tar grep nå som han tydeligvis er "tilbake". Jeg har fulgt hans "regler", nå må han følge mine regler, om han mener alvor. 

Anonymkode: bf83c...4b4