Hva skjer om man får en reaksjon og går gråtende fra psykologens kontor?

[AnonymBruker]

Jeg er alltid ganske redd for å få en reaksjon og begynne å gråte hos psykologen jeg går til, spesielt fordi min første reaksjon på gråt er at "jeg MÅ komme meg UT her i fra". Så jeg ser da for meg at jeg mest sannsynlig hadde endt opp med å gå ut av kontoret til behandler også videre ut av bygget fordi det jeg føler hjelper meg mest er å være ute i friluft (eller hva heter det?). Uansett, jeg lurer på hvilken reaksjon en behandler bruker å ha dersom en pasient får en reaksjon og går gråtende fra kontoret? Jeg hadde sannsynligvis vært så full av gråt at jeg ikke hadde klart å si noe...

 

Forsøker de å stoppe pasienten?

Lar de pasienten gå også forsøker de å ringe pasienten?

Forsøker å ringe andre i kontakt med pasienten som fastlege eller pårørende?

Gjør de ingenting spesielt men bare setter opp neste time og sender sms-varsel om det som om ingenting spesielt skjedde?

Anonymkode: 96d47...31b

[AnonymBruker]

Jeg tror dette varierer veldig og spørs på psykologen. Men, du vil ikke være den første som gråter hos psykologen. Synes det er noe ubehagelig å gråte, for min reagerer egentlig ikke og sitter helt upåvirket og fortsetter samtalen videre.

Anonymkode: abfcf...d78

[AnonymBruker]

Kommer vel litt an på situasjonen for øvrig og på psykologen. 

Jeg var en gang hos psykologen, fortalte at jeg skulle ta livet mitt og jeg kom for å si ha det, også gikk jeg bare. Hun fulgte ikke etter meg, men hun ringte politiet. 

Har grått mange ganger, også i det jeg går, men har alltid avsluttet. Jeg føler meg heldigvis veldig trygg hos psykologen og klarer å gråte der. Hvis jeg bare hadde gått hadde hun nok prøvd å ringe meg, eller muligens kontaktet oppfølgingstjenesten fra kommuna som følger meg opp. 

Anonymkode: c6bcb...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror dette varierer veldig og spørs på psykologen. Men, du vil ikke være den første som gråter hos psykologen. Synes det er noe ubehagelig å gråte, for min reagerer egentlig ikke og sitter helt upåvirket og fortsetter samtalen videre.

Anonymkode: abfcf...d78

Så du tenker de fleste psykologer bare blir sittende stille og fortsetter samtalen? Men hva om pasienten går ut fra kontoret (og bygningen)? Jeg ser ikke for meg at jeg hadde klart å snu og komme inn igjen hvis jeg først får en reaksjon og går. Men hadde nok klart å ringe dit etter noen timer og gitt beskjed hvordan det gikk med meg da. Men mulig psykologen hadde villet vite hvordan det gikk med meg så fort som mulig? Jeg vet lite om hvordan sånt funker så hadde vært fint å få svar fra andre som kansje har erfaring?

Anonymkode: 96d47...31b

[AnonymBruker]

Hmm, godt spørsmål 

Anonymkode: 7af7c...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du tenker de fleste psykologer bare blir sittende stille og fortsetter samtalen? Men hva om pasienten går ut fra kontoret (og bygningen)? Jeg ser ikke for meg at jeg hadde klart å snu og komme inn igjen hvis jeg først får en reaksjon og går. Men hadde nok klart å ringe dit etter noen timer og gitt beskjed hvordan det gikk med meg da. Men mulig psykologen hadde villet vite hvordan det gikk med meg så fort som mulig? Jeg vet lite om hvordan sånt funker så hadde vært fint å få svar fra andre som kansje har erfaring?

Anonymkode: 96d47...31b

Min psykolog bruker å reagere når jeg gråter, hun gir meg tørkepapir, forteller at hun kjenner veldig medfølelse for meg, gir meg tid til å gråte litt. Også snakker vi kanskje litt om hvordan det føles å gråte, hva som gjorde at jeg begynte å gråte, også fortsetter samtalen hvis det ikke er for vanskelig. 

Anonymkode: c6bcb...fee

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å gråte hos psykologen, og kanskje du kan bruke anledningen til å prøve å bli i situatuasjonen, hvis du faktisk begynner å gråte. Det er bare ubehagelig og sårbart, det er ikke farlig, og du trenger ikke gå ut selv om du får sterk trang til det.

Sannsynligvis vil psykologen la deg gå, og så snakkes dere neste time. Hen vil ikke stanse deg.

Anonymkode: c8660...df0

[AnonymBruker]

Har du fortalt dette til psykologen din? Det kan være kjekt for vedkommende å vite at dette er slik du pleier å reagere. Da kan det hende psykologen sier noe ala "Trenger du ut for litt luft. Du kan gjerne komme inn igjen. Jeg kommer ut om 10 min hbis du ikke er tilbake".

Anonymkode: 604cf...405

[AnonymBruker]

Da tenker jeg det er bedre å si fra i forkant. "Hvis jeg begynner å gråte kjenner jeg at jeg må bare flykte og ut, så det kommer jeg kanskje til å gjøre." Og så snakke om hva du ønsker at psykologen skal gjøre da. På sikt vil nok målet være at du blir værende der inne når du gråter, g

Jeg ble veldig trigget en gang (begynte ikke å gråte da) og sa jeg ville gå, psykologen sa at da kunne jeg bare gå og komme inn igjen om jeg ble klar før timen var over, følte jeg ble veldig ivaretatt i måten jeg ble møtt. Så sprang jeg ut døra, og gikk/småjogget et stykke bortover veien (det er jo som å leve ut en flightrespons det, i somatic experiencing stil), så gikk jeg tilbake gikk inn på toalettet og gråt og skalv litt. Og så gikk jeg tilbake til psykologen, og fikk god støtte på at det var bra jeg hadde lyttet til meg selv og mine behov, at det var nok en viktig utløsning av følelser og at jeg skulle ta godt vare på meg selv resten av dagen. 

Anonymkode: c51ca...562

[AnonymBruker]

Jo, og det er også andre ganger jeg har gått hjem, det er også OK, noen ganger sender hun melding eller ringer litt senere for å høre hvordan det går. Snakk med terapeuten om det! 

Anonymkode: c51ca...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kommer vel litt an på situasjonen for øvrig og på psykologen. 

Jeg var en gang hos psykologen, fortalte at jeg skulle ta livet mitt og jeg kom for å si ha det, også gikk jeg bare. Hun fulgte ikke etter meg, men hun ringte politiet. 

Har grått mange ganger, også i det jeg går, men har alltid avsluttet. Jeg føler meg heldigvis veldig trygg hos psykologen og klarer å gråte der. Hvis jeg bare hadde gått hadde hun nok prøvd å ringe meg, eller muligens kontaktet oppfølgingstjenesten fra kommuna som følger meg opp. 

Anonymkode: c6bcb...fee

I alle dager?! 

Anonymkode: 0953a...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I alle dager?! 

Anonymkode: 0953a...ba6

Hva? 

Anonymkode: c6bcb...fee

[AnonymBruker]

Som andre sier, ta opp dette med psykologen din neste gang. Da kan dere sammen finne en måte å håndtere en eventuell reaksjon på som er trygg og minst mulig ubehagelig for deg. Kanskje det beste er at du går ut og trekker frisk luft før du fortsetter, eller kanskje det hjelper deg mer på sikt å holde ut og jobbe deg gjennom det sammen med psykologen. De er der for å hjelpe deg, du skal ikke måtte være redd for å få noen som helst reaksjon. ❤️

Anonymkode: fae51...ed4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva? 

Anonymkode: c6bcb...fee

Du tropper opp og sier du skal ta livet ditt til psykologen? Også bare går du?

Anonymkode: 0953a...ba6

[AnonymBruker]

Ts, ønsker du helst å bli latt være i fred eller ønsker du at psykilogen skal sjekke opp på deg?

Anonymkode: 31baa...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tropper opp og sier du skal ta livet ditt til psykologen? Også bare går du?

Anonymkode: 0953a...ba6

Ja, jeg var jo åpenbart veldig syk på det tidspunktet. 

Ble tvangsinnlagt på psyk. avd., men psykologen jobber i et bygg i nærheten, så ble fulgt til time dit, og siden ingen fra avdelingen var med meg inn på timen så sa jeg ha det til psykologen og gikk derfra. Jeg tenkte jo ikke rasjonelt. 

Anonymkode: c6bcb...fee

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare meg. Jeg setter pris på det ❤️ Blir litt mye å sitere alle også svare så svarer alle bare felles her.

Og til deg som spør om jeg ønsker å få være i fred eller om behandler skal sjekke opp vet jeg egentlig ikke. Har aldri tenkt over det. Hva synes dere her inne er best om dere har noen erfaringer med dette?

Anonymkode: 96d47...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS her. Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare meg. Jeg setter pris på det ❤️ Blir litt mye å sitere alle også svare så svarer alle bare felles her.

Og til deg som spør om jeg ønsker å få være i fred eller om behandler skal sjekke opp vet jeg egentlig ikke. Har aldri tenkt over det. Hva synes dere her inne er best om dere har noen erfaringer med dette?

Anonymkode: 96d47...31b

Jeg har satt veldig pris på at min terapeut tar kontakt i etterkant, føler meg veldig ivaretatt av dette. Men hun gjør det på en veldig lite invaderende måte, og jeg har liksom ikke noen forpliktelser til å dele eller oppdatere henne på hvordan det går. Det har fungert bra for meg. Jeg er utrolig heldig med min behandler, og håper du er det samme! ❤️❤️ 

Anonymkode: c51ca...562

[AnonymBruker]

Snakk med psykologen om det i forkant.

Anonymkode: aa00d...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du tropper opp og sier du skal ta livet ditt til psykologen? Også bare går du?

Anonymkode: 0953a...ba6

Det er gjerne mange med sterke og alvorlige psykiske lidelser som går til psykolog. Det er ingenting å dømme personen for. Godt personen klarte å si i fra. Selv om måten det ble gjort på ikke er ideelt, så er det sjeldent det når man er syk.

Anonymkode: 86a92...f1d