Hjelp en «hoarder»

[AnonymBruker]

Jeg har helt siden jeg var liten slitt med å kaste ting, og sparer på absolutt alt. Fra jeg var liten samlet jeg steiner, pinner, ting som jeg fant på bakken osv, som jeg puttet i sekken og tok med hjem. Har aldri klart å kaste noe, ikke engang emballasje, engangskopper/bestikk, tomme såpeflasker osv. Det sitter så langt inne.

Siden jeg fortsatt bor hjemme hos foreldrene mine, fyller jeg opp boder, fyrrom, garasje osv, noe de holder på å rive av seg håret av. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn. Knytter meg så lett til ting, har en historie til alt, selv et pappbeger. Liker ikke tanken på å kaste, da det nærmest gir meg en angstlingnende følelse for hva som skjer med det når det kastes. Hvis noen kaster noe som er mitt, klikker det for meg, og jeg kan finne på å gå gjennom søppel for å se gjennom om det er noe som ikke skal kastes. Jeg kan bli sur for at noen kaster en tom Jif-flaske fordi jeg knytter et eller annet minne til den.

Det er ikke før i det siste at det har gått opp for meg at dette faktisk er et stort problem. Samler til og med på godteri, drikke og mat. Har flere poser med flere år gammelt godteri, har flere plastposer med plastposer og papirposer med papirposer. Egne esker til gamle viskelær, tomme beholdere osv. Orker ikke å ha det sånn lenger, og vil helst gjøre noe med dette når jeg ennå er ung. Har noen noen gode råd? Enten om de har hatt det slik selv, kjenner noen, eller bare kan komme med tips?
Takker så mye på forhånd for alle svar!

Anonymkode: da085...d7e

[AnonymBruker]

Terapi. Seriøst.. Hoarding er bare et symptom på noe psykisk strev 

Anonymkode: d8a23...706

[AnonymBruker]

Vel du er allerede kommet et godt stykke ved at du innser at det er et problem for deg. Ville anbefalt deg å reise til en psykolog som spesialiserer seg på dette. Veldig fint av deg å ønske å gjøre noe med det i ung alder. 

Det er viktig å huske at en kan forandre seg. Du sier du får angst når noe blir kastet, og at du knytter deg til ting. Der er det et fint sted å begynne. Ville anbefalt deg å starte med de tingene som koster deg minst å kvitte deg med, som søppel. Om du synes det er vanskelig, så ta et bilde av det med telefonen. Hvis du er redd for å miste det har du i det minste et bilde.

Du nevner det kan være vanskelig å kvitte seg med en tom jif-flaske fordi det er et minne knyttet til denne. Vil minne deg på at minner fortsatt blir i hjernen selv om du kaster jif-flasken. Hjernen er helt super og lagrer alt av informasjon, selv når en ikke "husker" disse (såligger det langt bak i hjernen). Så kommer de frem etterhvert. Det er ikke tingen som gir minner, men hjernen. Ting er bare gjenstader. Og det er viktig for oss mennesker at tingene bidrar til at vi får et bedre liv, og ikke tynger oss ned. Det å legge for mye verdi i ting er ikke bra, da det opptar tiden vår vi har til å skape bedre minner. 

Vokste opp i et hjem med lite materielle goder, som gjorde at jeg i ung alder begynte å samle på mye, men det var ikke sykelig. Heller at jeg ikke kastet klær som ikke passet "i tilfelle" det skulle gjøre det. Eller hva om jeg trengte den gjenstanden i tilfelle den kom på moten igjen? Det er veldig farlige tanker som gjør at vi holder på ting. Så videoer på youtube med rydding og decluttering. Så over tid kastet jeg mer og mer, hver gang jeg kaster ting opplever jeg en STOR lettelse. Fordi jeg savner nesten aldri noe. Og saver jeg noe så går det fint, det glemmes og tiden går. Så savner jeg det aldri igjen. 

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 6340d...1f3

[AnonymBruker]

Bruk tid på hver ting du ønsker å kaste:

- Og ha et realistisk mål der du skal kvitte deg med ting over tid. Det er viktig å bruke god tid. Det er viktig at du tar pauser for å ikke bli overveldet. begynn i det lille. Om det blir for mye så trekk deg unna, gi deg lov til å ta pauser og komme tilbake til det.

* Hva føler jeg - føl på følelsen. Det er ikke farlig å ha vonde følelser. Følelser er heller ikke fakta på hva som skal gjøres. Ofte er en nervøs vond følelse bra, for det betyr ofte at det er noe verdi i det du gjør. Som at nytt kan være bra selv om det er skummelt. Som å kaste noe - som vil være vanskelig kan gi en nervøs/angst følelse men det gjøres for noe bra. For at du skal ha det bra. Samme om en skal konkurrere i et løp, kan det være en føler seg nervøs for. For en ønsker å vinne/delta, en er spent. Fordi det gir verdi til livet. En vet at å konkurrere i løp/kaste ting er bra.

* Hva skal du med denne gjenstanden? - Gir den livet ditt verdi? Hvorfor gir den verdi? Er den funksjonell? Eller bidrar den til rot? Hva er den egentlige grunnen til at du lar være å kaste denne? - fordi du er redd for å glemme et minne? -> Minner kommer ikke fra gjenstander, evt. kan en alltid ta bilde hvis en ønsker å lagre det.

Anonymkode: 6340d...1f3

[lillevill]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg kan bli sur for at noen kaster en tom Jif-flaske fordi jeg knytter et eller annet minne til den.

Du må skaffe deg hjelp ❤️ 

[AnonymBruker]

Enig med alle over, det er viktig å få riktig hjelp til dette 😊 At du er ung og bor hjemme kan være en fordel, så du kan få hjelp i barn/ungdomspsykiatrien eller Bup. Få hjelp av dine foreldre og/eller helsesøster på skolen. Det er så bra at du ser at det er en utfordring selv, og ikke ønsker å ha det slik. Den angsten du opplever finnes det hjelp for ❤️

Usikker på om dette kan hjelpe litt frem til du får hjelp. Jeg har en venn som knytter enorm emotionell tilknytning til ting, ikke til sammenligning til deg, men han hadde en tendens til å spare på alt fra parkeringsbiletter, kvitteringer, kinobilletter (før det var digitalt), cd, klær osv pga «historien» eller opplevelse tilknyttet tingen. Han tok ikke vare på jiff flasker osv da, men allikevel hopet det seg jo opp og tok plass. Så prøvde vi noe, han tok bilder av tingen og laget et album på mobilen, og så kvittet seg med det. På den måten ble mye plass i leiligheten frigjort.
Kan det funke på noen av tingene du sparer, frem til du får ordentlig hjelp?

Anonymkode: 1c9c4...de8

[Mardina]

Søk hjelp, for det trenger du. 

Ta gjerne en titt på serien "Hoarders" på Youtube og se om du kjenner deg igjen i noe av det. I den serien er det MYE rart. Folk som ikke kan bruke vanlige ting som toalett eller kjøkkenet sitt, fordi det er fylt til randen av unyttige ting. Som de ikke klarer å kaste 😲 Og mange av dem nekter for at de er en "hoarder". Noe klarer å bli kvitt problemet sitt, andre gjør ikke det. 

Men det viktigste er at du innser at du trenger hjelp og tar tak i det på eget initiativ 😊

[AnonymBruker]

Støtter alt det de andre har skrevet. Vil også si at dette er en egenskap/evne som kan trenes opp! Start i det små, og bli gradvis vant til å kvitte deg med ting etterhvert. Da jeg skulle flytte, så gikk jeg gjennom skuffer og skap og kastet mer og mer (og ga bort/solgte noe) - og jeg har faktisk ikke savnet det jeg kvittet meg med. Men underveis i prosessen merket jeg at det ble lettere og lettere å sende ting til "kast!"-bunken, så øvelse gjør mester 😊 

Hvis du ikke klarer det på egen hånd, så er det ingen skam i å søke hjelp! Lykke til. 

Anonymkode: 4156f...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har helt siden jeg var liten slitt med å kaste ting, og sparer på absolutt alt. Fra jeg var liten samlet jeg steiner, pinner, ting som jeg fant på bakken osv, som jeg puttet i sekken og tok med hjem. Har aldri klart å kaste noe, ikke engang emballasje, engangskopper/bestikk, tomme såpeflasker osv. Det sitter så langt inne.

Siden jeg fortsatt bor hjemme hos foreldrene mine, fyller jeg opp boder, fyrrom, garasje osv, noe de holder på å rive av seg håret av. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn. Knytter meg så lett til ting, har en historie til alt, selv et pappbeger. Liker ikke tanken på å kaste, da det nærmest gir meg en angstlingnende følelse for hva som skjer med det når det kastes. Hvis noen kaster noe som er mitt, klikker det for meg, og jeg kan finne på å gå gjennom søppel for å se gjennom om det er noe som ikke skal kastes. Jeg kan bli sur for at noen kaster en tom Jif-flaske fordi jeg knytter et eller annet minne til den.

Det er ikke før i det siste at det har gått opp for meg at dette faktisk er et stort problem. Samler til og med på godteri, drikke og mat. Har flere poser med flere år gammelt godteri, har flere plastposer med plastposer og papirposer med papirposer. Egne esker til gamle viskelær, tomme beholdere osv. Orker ikke å ha det sånn lenger, og vil helst gjøre noe med dette når jeg ennå er ung. Har noen noen gode råd? Enten om de har hatt det slik selv, kjenner noen, eller bare kan komme med tips?
Takker så mye på forhånd for alle svar!

Anonymkode: da085...d7e

Jeg er også slik, men ser på det mer som et praktisk problem som kan løses når presset blir stort nok, dvs. hvis jeg blir tvunget til å kaste, ellers så blir det å leie en bod eller selge og oppbevare til det er solgt. Men det er et slit for meg og. Gjør litt og litt husarbeid. Ikke hyggelig å leve slik. Jeg ønsker ikke det jeg heller, men jeg liker å ha kontroll. Jeg har Asperger da. Tror det kan spille inn. Men nå har jeg mistet interessen å samle for mye, for jeg ser hva det skaper av kaos og ikke minst koster det penger (shoppemani) som jeg heller bør bruke på annet. 

Anonymkode: c26f9...eec

[AnonymBruker]

Jeg er motsatt av deg.

Ser på det som stor frihet å ikke knytte meg til ting. 

Livet skal leves, ikke brukes på en gammel Jif-flaske? Eller i mitt tilfelle, f eks gamle møbler eller pyntegjenstander. (Alt annet er jo søppel uansett)

Minner er nettopp det, minner. Ting du husker.

Du trenger ikke ting for å huske noe. Trenger du det, er det vel ikke så viktig? Og hvorfor skal man huske alt mulig?

Det eneste du skal huske, er å betale regninger ect

Du burde kanskje se litt på de som lever minimalistisk. Søk inspirasjon.

Og si høyt til deg selv, at voksne mennesker trenger ikke gamle pappkrus.

De trenger ikke nye pappkrus en gang. Du kaster bort livet ditt ved å binde det opp til gjenstander.

Anonymkode: b71f6...f62

[AnonymBruker]

Jeg gjorde sånne rydde-challenges, og det hjalp mye! Hadde det bok ikke like intenst som deg, men å kaste 1 ting mer pr dag hjalp. Så dag 1 var det én ting (er sjokoladepapir), dag 3 var det 3 ting (en ødelagt matboks, et hårstrikk, en enslig sokk), og dag 30 var det 30 ting som skulle ut. Den challengen kan gjentas i flere måneder, for plutselig kaster man 5 ting på dag 2, og så ser man at det r helt ok det også.

Trenger selvfølgelig ikke kaste som i å kaste i søpla, det er også ok å gi bort til andre/bruktbutikk eller å selge. Da tells det først når tingen faktisk er solgt.

Anonymkode: 471fa...335

[AnonymBruker]

Takker så mye for alle svar her inne. Det settes stor pris på, og jeg skal prøve så godt jeg kan å dra nytte av de så godt jeg kan!

En annen ting som stopper meg, er tanken på hva som skjer med ting som kastes. Liker ikke tanken på at mye av det jeg kaster bare blir brent. Føler det jeg kaster bare «forsvinner», noe som gir meg en slags uro. Er nesten som om at jeg tillegger tingene menneskelige egenskaper. Som jeg nevnte, den angstlignende følelsen jeg får av å kaste.

Anonymkode: da085...d7e

[AnonymBruker]

Gjentar noe av det andre skriver. 
Først. Du har allerede tatt et virkelig stort steg ved å innse det er et problem for deg og ønske hjelp. Kudos 👏. 
Neste. Dette kan og bør du ikke slite med alene. Be om hjelp hos fastlege og/eller helsesøster eller lignende. De kan hjelpe deg videre til Bup eller psykolog.  
Siste. Dette blir ikke lett, men ikke gi opp 🤗. Du er enda ung og jo tidligere du lærer å hanskes med problemet jo lettere vil du få det framover. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: e4cb7...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takker så mye for alle svar her inne. Det settes stor pris på, og jeg skal prøve så godt jeg kan å dra nytte av de så godt jeg kan!

En annen ting som stopper meg, er tanken på hva som skjer med ting som kastes. Liker ikke tanken på at mye av det jeg kaster bare blir brent. Føler det jeg kaster bare «forsvinner», noe som gir meg en slags uro. Er nesten som om at jeg tillegger tingene menneskelige egenskaper. Som jeg nevnte, den angstlignende følelsen jeg får av å kaste.

Anonymkode: da085...d7e

Til slutt blir vi selv kastet og borte vekk.

Du må få hjelp, og ikke bruke fine år av livet ditt som du ikke får tilbake på dette her. Det vil også gå utover forholdet til eventuelle kjærester. Jeg gjorde det slutt med en som deg, orka ikke all søpla rundt ham.

Anonymkode: 6dcba...24e

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Takker så mye for alle svar her inne. Det settes stor pris på, og jeg skal prøve så godt jeg kan å dra nytte av de så godt jeg kan!

En annen ting som stopper meg, er tanken på hva som skjer med ting som kastes. Liker ikke tanken på at mye av det jeg kaster bare blir brent. Føler det jeg kaster bare «forsvinner», noe som gir meg en slags uro. Er nesten som om at jeg tillegger tingene menneskelige egenskaper. Som jeg nevnte, den angstlignende følelsen jeg får av å kaste.

Anonymkode: da085...d7e

Kan det hjelpe deg noe å ta annerledes valg før du blir sittende med for mange ting? Da tenker jeg på å prioritere ting som kan resirkuleres over det som bare brennes. Kanskje du kan endre tankegang på det du allerede har også? Fokusere på at du gir en ting nytt liv, ny mening ved at det resirkuleres, istedenfor å bare bli kastet, hvis du skjønner. Kanskje du kan snu angstfølelsen til noe fint?

Jeg vet at dette er en reell lidelse og at det kanskje ikke er så enkelt å "bare tenke annerledes", men ville komme med et håndfast forslag i tillegg til å oppfordre til å søke hjelp til å jobbe deg gjennom vonde tanker og følelser. Lykke til. ❤️

Anonymkode: a02f4...ac4

[Jentaa_]

Som en liten advarsel; hadde selv en onkel som var slik. Han samlet og sparte på absolutt alt! Det tøt ut av frysere og kjøleskap, kjøkkenet var stappfullt og fylt opp, hele huset var fylt opp til randen. For at man skulle ha plass til å i det hele tatt bevege seg, måtte man nærmest grave seg fram. Det gikk ikke an å dusje, gå på do, lage mat osv fordi alt var nedgravd i ting. Etter hvert ble det så ille at det ble muggskader, skadedyr osv. Nesten alt måtte kastes, til og med ting det var verdt å ta vare på. Om du ikke tar ordentlig grep nå, kommer dette til å bli deg om 30 år.

Tenk på den roen og tilfredsheten du vil kjenne på ved å ha mindre ting rundt deg. Du kan ha det ryddigere rundt deg til enhver tid, folk kan komme på besøk uten at du trenger å tenke på hvordan det ser ut, OG du kan få ha ting som faktisk har en verdi og gir deg noe. Tviler sterkt på at en tom Jif-flaske virkelig gir deg noe, annet enn at du tviholder utelukkende som et resultat av tankemønsteret ditt.

Som de andre skriver over her, søk hjelp, for dette er en alvorlig lidelse som utvikler seg til det verre over tid om den ikke gjøres noe med.

[AnonymBruker]

Da har jeg endelig fått tatt kontakt med psykolog, så håper hvertfall dette er en start!

Anonymkode: da085...d7e

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 18.58):

Til slutt blir vi selv kastet og borte vekk.

Du må få hjelp, og ikke bruke fine år av livet ditt som du ikke får tilbake på dette her. Det vil også gå utover forholdet til eventuelle kjærester. Jeg gjorde det slutt med en som deg, orka ikke all søpla rundt ham.

Anonymkode: 6dcba...24e

Elsker første setningen din, men siste setning beviser hvorfor hoarding er en skjult og skambelagt «sykdom.» 😔