Hva spiser ett-åringene deres

[lidia]

Jeg sliter med å få yngstemann til å spise. Vil ikke ha noen ting. Og skal helst spise alt selv, men det havner for det meste på gulvet, alt sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gi, hverken av pålegg eller annen middagsmat. Noen tips?

[monja]

Gutten min er 17 mnd nå, men han har spist det samme som oss i lang tid. Brødskive med leverpostei, servelat, brunost, hvitost, prim. Og puffet ris med jordbær og melk. Han spiser og babygrøt innimellom.

Av middag får han stort sett det samme så lenge det ikke er for sterkt. Vi tar som regel av litt til han før vi krydrer. Han favoriserer fiskeboller og fiskegrateng, men kjøttdeig med potetmos går og ned på høykant. Ellers spiser han banan, appelsin, pærer og epler. Men det er spesielt pærer som er godt nå da.

Og jeg lar han alltid spise selv. Ellers vil han ikke spise noe som helst. La ettåringen få grise litt med maten, og lag heller en brødskive ekstra. Det kommer da alltids noe i magen selv om de griser litt.

[monja]

Og pannekaker. Det er godt det.

[prinsessa]

En ting som er veldig populært her hjemme er bjørns havregryn med rosiner, bananer, epler osv. og også melk da selvfølgelig. Bruker litt honning i for å få det litt søtt, men ikke mye.

[Chiquita]

Bruker litt honning i for å få det litt søtt, men ikke mye.

←

Honning SKAL IKKE brukes hos små barn pga noe bakterie-greier, eller hva det nå enn var...

[Chiquita]

Man har i dag erfart at honning kan inneholde bakterier som kan fremkalle sykdommen Botulisme, en tilstand som fører til lammelser, puste- og svelgeproblemer. Vi anbefaler derfor ikke honning til spebarn under 12 måneder.

Fra babyverden.no

Så jeg beklager, 1-åringer skal visst kunne få honning uten problemer

[monja]

Honning: En spesiell form for botulisme hos spedbarn ble for noen år siden registrert i forbindelse med konsum av honning fra Argentina. Næringsmiddeltilsynet har derfor nektet omsetning av denne honningen og samtidig advart mot at det gis honning til barn under ett år.

[Gjest Gjest]

Hvis ungen ikke vil spise, kan det godt handle om andre ting enn akkurat hva du prøver å gi ham. Vi hadde store problemer med lille vennen da hun var rundt ett. Vi leste en bok av Jesper Juul som heter "Smil vi skal spise", og der var det mange gode tips å få.

Det viser seg at barn ofte bruker spisesituasjonen til å demonstrere hvem de er og at de har en vilje, og derfor kan det gå utover hvor mye mat de får i seg... Vi fant ut at vi etter hvert hadde begynt å stresse litt med at hun skulle spise nok, sånn at måltidet ikke var så hyggelig lenger, det ble mye mas og jeg kjente at jeg gruet meg litt til hver gang fordi jeg visste at det ble så strevsomt å få i henne noe. Men i boken sto det at det bare er de aller færreste barn som spiser så lite at det går utover vekt og allmenntilstand og at de derfor kan regulere mengden mat selv, selv om vi voksne synes det virker som om de spiser lite. Det betyr at du kan slappe helt av og ikke frykte at barnet omkommer av matmangel...

Vi la dermed helt om på måltidene og gjorde dem til dagens hyggeligste stund, ved å være maks avslappet, la henne spise det hun ville, hvor mye hun ville, hvordan hun ville, og ikke minst, ta henne vekk fra bordet når hun ikke ville mer. Etter ganske kort tid ble hun mer interessert i maten, og i dag (hun er halvannet) har vi overhodet ikke problemer med spisingen lenger. Hun spiser fortsatt små mengder mat, men legger helt fint på seg likevel.

Ikke sikkert akkurat dette er aktuelt for deg, men jeg er i alle fall sikker på at litt stressing fra foreldrene sin side lett smitter over på barnet, så prøv å analysere spisesituasjonen litt utenfra og prøv å sette deg i barnets sted. Hvordan opplever han måltidet?

IKKE gå i fellen med å gi søte ting for å få barnet til å spise. Noen venner av oss har nå to barn som KUN spiser loff og syltetøy fordi de brukte det der som strategi. Barnet ditt sulter ikke i hjel, og det trenger næringsrik kost og ikke en bjørnetjeneste med kortsiktig gevinst. Vær fornuftig og raus, men ikke med sukker!