Dere som er i tredve årene og fortsatt single..

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg fylte akkurat 30 i sommer og har opp gjennom årene vært i par forhold. Ingen av de så seriøse at vi har tatt steget videre og blitt noe mer enn kjærester. Siste forholdet jeg var i, så var eksen veldig giret på forlovelse, bryllup og barn. Men jeg kjente at jeg ikke ønsket det. I tillegg kjente jeg at jeg ikke var så glad i ham til å kunne ønske å ta det neste steget. Så forholdet tok slutt. I dag er han gift med en annen og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Gått to år, og jeg lever godt. Reiser, er sosial når jeg ønsker å være det, tjener godt og shopper (mye). Men kjenner at jeg i rykk og napp savner en kjæreste. Spesielt denne sommeren har jeg kjent veldig på det. Det hadde vært hyggelig med en kjæreste. Jeg har prøvd tinder, men føler at det ikke er så mye i min «skala» der. Nå høres jeg muligens noe teit ut, men jeg er en ganske pen dame, morsom, kler meg pent, lett for å komme i kontakt med folk, arbeidssom men mangler mye omsorg. Jeg føler jeg er ganske egoistisk, og ikke klarer å elske noen like mye som de elsker meg. Selv om jeg prøver. Kanskje jeg bare ikke har funnet den riktige enda? Flere som har hatt det sånn? I tillegg blir jeg ofte sjekket opp av ulike menn, men ønsker som regel å ikke gå videre om deres jobb, sosial liv eller personlighet ikke matcher med meg/min. Er det normalt eller er jeg bare egoistisk? Og hvor i Oslo kan man dra om man ønsker å komme i kontakt med seriøse menn, ikke noe one night stand. På tinder tror jeg mulighetene for å finne min type mann er relativt lave. Noen som har vært i lignende situasjon og funnet drømme kjæresten? Vil dere dele historien deres? 

Anonymkode: e2dd8...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 0.08):

Jeg føler jeg er ganske egoistisk, og ikke klarer å elske noen like mye som de elsker meg.

Ut fra hvordan du skriver, tror jeg det blir vanskelig å finne en seriøs drømmekjæreste. Du er rett og slett ikke moden nok selv ennå - og bør nok jobbe med deg selv før du leter etter den rette. 

Du skriver ting som "kunne ikke brydd meg mindre" om en du har vært glad i, snakker "min «skala»", osv. Det kan være at du ikke har fått utviklet nok empati og selvinnsikt til å se hva du må bidra med i en relasjon?

Men det kan komme etterhvert - du er ennå ung! Lykke til TS.

Anonymkode: 66b78...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 9.32):

Ut fra hvordan du skriver, tror jeg det blir vanskelig å finne en seriøs drømmekjæreste. Du er rett og slett ikke moden nok selv ennå - og bør nok jobbe med deg selv før du leter etter den rette. 

Du skriver ting som "kunne ikke brydd meg mindre" om en du har vært glad i, snakker "min «skala»", osv. Det kan være at du ikke har fått utviklet nok empati og selvinnsikt til å se hva du må bidra med i en relasjon?

Men det kan komme etterhvert - du er ennå ung! Lykke til TS.

Anonymkode: 66b78...01c

Enig, meg også uenig. Ikke sikkert at ts noen gang utvikler den omsorgsbiten. Det finnes noen for alle, og om hun finner seg en mann som oppfører seg likt- så Vipps er hun hektet. 

Det var en spøk, med noe sannhet i. 

Uansett ts - du avskriver menn før du har blitt kjent med de, pga sosial status og jobb. Den eneste grunnen til å avskrive noen er hvis du ikke utvikler de rette følelsene, eller at man blir dårlig behandlet. Har du stilt spørsmålstegn til deg selv, hvorfor du er så opptatt av fasade og status? Har du følelser og omsorg for andre, familie, venner, dyr? 
Kan det være at du er redd for å bli såret og derfor har lagt lokk på følelser? 
Jeg vil råde deg til å oppsøke psykolog for å nøste opp i hvor skoen trykker. 

En annen ting; menn bryr seg generelt lite om du er pen, pent kledd, morsom og har en god jobb. Dersom du ikke er kjærlig og omsorgsfull. Det er noe instinktivt fordi menn leter etter mor til sine barn, uavhenging om man ønsker barn eller ikke. At du er pen, morsom og pent kledd får deg ikke lengre enn til one Night stand, eller en periode med moro. 

Ønsker deg lykke til, og vil understreke at mitt svar ikke er ment sårende. Håper oppriktig det hjelper deg til å finne kjærligheten

 

Anonymkode: 6af49...8af

[AnonymBruker]

Jeg tror bare di ikke har vært forelska.

Anonymkode: b0c8e...93e

[AnonymBruker]

Har aldri elsket en mann. Har dog vært i flere forhold og gift. Innså ikke da at det jeg kjente var kjemi og forelskelse, ikke den dype kjærligheten.

Da jeg ble singel som 40 åring tenkte jeg at jeg kanskje ikke var i stand til å elske en mann🤷🏻‍♀️ Men jeg elsker barnet mitt og vennene mine, så var det mennene eller meg?

Men så møtte jeg kjæresten og jeg forsto hva kjærlighet er. Vi bare klikker på alle måter. Og jeg innser at jeg heller vil være alene enn å ikke kjenne på det jeg kjenner med han. Bestevenn, kjæreste, partner og elsker i én og samme pakke❤️

Anonymkode: 08af5...bb6

[AnonymBruker]

Det er noe med det å skulle prøve å kontrollere kjærligheten som gjør det hele veldig vanskelig. TS, det virker absolutt som at du er i stand til å reflektere og stille spørsmål ved deg selv. Dette er tegn på modning, og en veldig bra ting.

Men du har låst deg fast i noen ideer som jeg bare tror ødelegger for deg, men det er helt vanlige ideer å ha mens man utvikler seg og vokser til. 
Som en annen her skriver, så vil man kunne få en opplevelse av at man endelig vet hva kjærlighet er. Og det kan absolutt hende du vil få den åpenbaringen en gang du også. Men for øyeblikket ser du ikke etter kjærligheten, du ser etter en som passer inn i de ideene du har om deg selv og den du skal være sammen med. Kjærligheten kan ikke styres, den oppstår der den skal og når den skal, helt utenfor din eller andres kontroll. 
 

Tror du ville vært tjent med å endre fokus, se mennesker for dem de er, for det finnes veldig mange flotte mennesker med et fantastisk liv og en spennende og interessant historie, som du gjerne ikke blir kjent med grunnet dine sperrer. Bli kjent, kjenn etter, se hva som skjer er mitt råd. Nyt livet, møt mennesker med et åpent sinn.

Lykke til

 

Anonymkode: 1b51c...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Reiser, er sosial når jeg ønsker å være det, tjener godt ...

Jeg har prøvd tinder, men føler at det ikke er så mye i min «skala» der.

 

Så, da lurer jeg egentlig litt på hva du ser etter. Er selv mann, men fant vel ut, at de fleste kompisene mine ikke er 'typisk' norske, om det er noe som heter det. Føler meg ofte litt fremmed i kulturen her, og oppdaget vel at jeg selv var mest kompatibel med utenlandske damer. Bor i et området, der folk kanskje er litt vel sneversynte generelt. Synes ikke dynamikken mellom menn og kvinner i Norge er så spennende, litt lite gjensidig respekt. 

Har du forsøkt å date menn fra andre europeiske land? Eller hva føler du mangler? Nysgjerrig.

Anonymkode: e1fca...889

[AnonymBruker]

Mulig du snart må senke kravene dine. 30-årene på datingmarkedet er som loppis, spesielt den siste delen av årene. Du får grave i kassa og ta det som er minst skada (f eks barn, gale ekser, noe annet feiler de etc). Ikke bli overrasket om det eneste du finner som kanskje passer noen av krava er en mann med ørtens barn og eks-koner, eller om du må settle for å være singel og leve ONS-livet med katt og pappvin. (bonus; du får i det minste reise mye og må ikke gå etter noen andres pipe).

Anonymkode: febad...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mulig du snart må senke kravene dine. 30-årene på datingmarkedet er som loppis, spesielt den siste delen av årene. Du får grave i kassa og ta det som er minst skada (f eks barn, gale ekser, noe annet feiler de etc). Ikke bli overrasket om det eneste du finner som kanskje passer noen av krava er en mann med ørtens barn og eks-koner, eller om du må settle for å være singel og leve ONS-livet med katt og pappvin. (bonus; du får i det minste reise mye og må ikke gå etter noen andres pipe).

Anonymkode: febad...d03

Den derre katt og pappvin klisjeen er rimelig utdatert. Grave i kassa , ja alle over 30 er loppis 🤣 kvinnehat på sitt beste. 

Ts, ikke hør på rådet om å senke kravene dine. Da ender du opp med en tulling du ikke liker engang, og du vil vel ikke være i et forhold til hvilken som helst pris? Enten handler dette om at du ikke har møtt den rette, eller muligens et forsvar. At du ikke  er omsorgsfull er helt greit.  Syntes det er bra med kvinner som setter seg selv først. Det er nok ikke mange menn som liker det, men igjen du er som du er og det å vaske boksere og stelle for mannen er kanskje ikke din greie. Eneste rådet vil bli å ikke låse deg fast i noen ideer og ha et åpent sinn. 

Anonymkode: 37f71...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, 

Jeg fylte akkurat 30 i sommer og har opp gjennom årene vært i par forhold. Ingen av de så seriøse at vi har tatt steget videre og blitt noe mer enn kjærester. Siste forholdet jeg var i, så var eksen veldig giret på forlovelse, bryllup og barn. Men jeg kjente at jeg ikke ønsket det. I tillegg kjente jeg at jeg ikke var så glad i ham til å kunne ønske å ta det neste steget. Så forholdet tok slutt. I dag er han gift med en annen og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Gått to år, og jeg lever godt. Reiser, er sosial når jeg ønsker å være det, tjener godt og shopper (mye). Men kjenner at jeg i rykk og napp savner en kjæreste. Spesielt denne sommeren har jeg kjent veldig på det. Det hadde vært hyggelig med en kjæreste. Jeg har prøvd tinder, men føler at det ikke er så mye i min «skala» der. Nå høres jeg muligens noe teit ut, men jeg er en ganske pen dame, morsom, kler meg pent, lett for å komme i kontakt med folk, arbeidssom men mangler mye omsorg. Jeg føler jeg er ganske egoistisk, og ikke klarer å elske noen like mye som de elsker meg. Selv om jeg prøver. Kanskje jeg bare ikke har funnet den riktige enda? Flere som har hatt det sånn? I tillegg blir jeg ofte sjekket opp av ulike menn, men ønsker som regel å ikke gå videre om deres jobb, sosial liv eller personlighet ikke matcher med meg/min. Er det normalt eller er jeg bare egoistisk? Og hvor i Oslo kan man dra om man ønsker å komme i kontakt med seriøse menn, ikke noe one night stand. På tinder tror jeg mulighetene for å finne min type mann er relativt lave. Noen som har vært i lignende situasjon og funnet drømme kjæresten? Vil dere dele historien deres? 

Anonymkode: e2dd8...c12

Problemet er jo at du ikke er seriøs

Anonymkode: 6d8e7...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Problemet er jo at du ikke er seriøs

Anonymkode: 6d8e7...221

Tenker særboerskap eller ff passer om man er ute etter kjæreste men ingen forpliktelser som giftemål, samboerskap eller felles økonomi. 

Anonymkode: 436e9...fd4

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Glemte egentlig litt vekk denne tråden. 
 

Tanken om å date menn som bor utenlandsk har streifet flere ganger. Var nylig på ferie i Frankrike og opplevde mennene der veldig annerledes enn hvordan jeg har opplevd menn her i Norge/Oslo - men igjen, jeg har ikke datet så mange her til å kunne generalisere alle under samme kam. 
 

Jeg ønsker ikke en partner som ikke er som meg, og jeg ønsker heller ikke å date noen med mindre økonomi enn meg. Han jeg datet sist var litt krise med tanke på økonomi og ambisjoner. Det var perioder hvor han faktisk måtte spørre om penger for å kunne betale mobilregningen sin. Ikke så attraktivt når du er i tredveårene. Jeg kan forsørge meg selv og mine fremtidige barn, men jeg ønsker ikke å ha en partner jeg må også ta hånd om. Han skal være min støttespiller og stå skulder til skulder med meg, ikke sitte på benken sammen med barna og bli tatt hånd opp. Men det var ham, og det ga meg litt avsmak. Nå er jo ikke de fleste sånne, men jeg vet hva jeg vil i livet. Å det å reise, bo på fine steder, ha et fint hjem og muligheter til å oppfylle drømmene/ønskene sine er noe jeg prioriterer høyt og noe jeg ønsker i en fremtidig partner også. Jobber i en mannsdominert yrke og er stadig omringet av menn. Men ingen av de er typisk en slik partner jeg ønsker meg - så muligens Dubai er stede å dra Haha, joke!  
 

I tillegg ønsker jeg heller ikke barn. Har aldri sett for meg en hverdag med barn eller hatt ønske om det. Så da faller også en del «menn» bort pga det. 
 

Jeg har omsorg for venner og familie, men setter meg alltid først. Det er jobben som kommer først, så meg, så alt annet. Og akkurat det vil jeg ikke endre på. Jobben fyller opp mye for meg og gir meg enormt glede. Selvutviklingen, fremgangen, ambisjonene +++. 
 

Jeg har aldri vært ordentlig forelsket. Aldri. Derfor har jeg ikke vanskeligheter med å gå videre og «gi faen» når forhold er slutt. Men det er nettopp det jeg tror at jeg mangler. Å virkelig kjenne på en kjærlighet for noen. Men igjen, jeg vet hva jeg vil ha - så jeg gir fort slipp om kriteriene ikke matcher. 
 

Det at jeg er 30, spiller ikke så stor rolle. Jeg blir sjekket opp av ti år yngre menn også, og kunne absolutt vurdert å date en som er yngre enn meg (kanskje ikke akkurat 10 år, men 26+), så lenge ting er på stell og han nogenlunde har den samme livsstilen som meg. 

Anonymkode: e2dd8...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for alle svar. Glemte egentlig litt vekk denne tråden. 

Tanken om å date menn som bor utenlandsk har streifet flere ganger. Var nylig på ferie i Frankrike og opplevde mennene der veldig annerledes enn hvordan jeg har opplevd menn her i Norge/Oslo - men igjen, jeg har ikke datet så mange her til å kunne generalisere alle under samme kam. 

Jeg ønsker ikke en partner som ikke er som meg, og jeg ønsker heller ikke å date noen med mindre økonomi enn meg. Han jeg datet sist var litt krise med tanke på økonomi og ambisjoner. Det var perioder hvor han faktisk måtte spørre om penger for å kunne betale mobilregningen sin. Ikke så attraktivt når du er i tredveårene. Jeg kan forsørge meg selv og mine fremtidige barn, men jeg ønsker ikke å ha en partner jeg må også ta hånd om. Han skal være min støttespiller og stå skulder til skulder med meg, ikke sitte på benken sammen med barna og bli tatt hånd opp. Men det var ham, og det ga meg litt avsmak. Nå er jo ikke de fleste sånne, men jeg vet hva jeg vil i livet. Å det å reise, bo på fine steder, ha et fint hjem og muligheter til å oppfylle drømmene/ønskene sine er noe jeg prioriterer høyt og noe jeg ønsker i en fremtidig partner også. Jobber i en mannsdominert yrke og er stadig omringet av menn. Men ingen av de er typisk en slik partner jeg ønsker meg - så muligens Dubai er stede å dra Haha, joke!  

I tillegg ønsker jeg heller ikke barn. Har aldri sett for meg en hverdag med barn eller hatt ønske om det. Så da faller også en del «menn» bort pga det. 

Jeg har omsorg for venner og familie, men setter meg alltid først. Det er jobben som kommer først, så meg, så alt annet. Og akkurat det vil jeg ikke endre på. Jobben fyller opp mye for meg og gir meg enormt glede. Selvutviklingen, fremgangen, ambisjonene +++. 

Jeg har aldri vært ordentlig forelsket. Aldri. Derfor har jeg ikke vanskeligheter med å gå videre og «gi faen» når forhold er slutt. Men det er nettopp det jeg tror at jeg mangler. Å virkelig kjenne på en kjærlighet for noen. Men igjen, jeg vet hva jeg vil ha - så jeg gir fort slipp om kriteriene ikke matcher. 

Det at jeg er 30, spiller ikke så stor rolle. Jeg blir sjekket opp av ti år yngre menn også, og kunne absolutt vurdert å date en som er yngre enn meg (kanskje ikke akkurat 10 år, men 26+), så lenge ting er på stell og han nogenlunde har den samme livsstilen som meg. 

Anonymkode: e2dd8...c12

Du vil forsørge dine fremtidige barn, men du ønsker ikke barn? 

Anonymkode: 84c1a...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for alle svar. Glemte egentlig litt vekk denne tråden. 
 

Tanken om å date menn som bor utenlandsk har streifet flere ganger. Var nylig på ferie i Frankrike og opplevde mennene der veldig annerledes enn hvordan jeg har opplevd menn her i Norge/Oslo - men igjen, jeg har ikke datet så mange her til å kunne generalisere alle under samme kam. 
 

Jeg ønsker ikke en partner som ikke er som meg, og jeg ønsker heller ikke å date noen med mindre økonomi enn meg. Han jeg datet sist var litt krise med tanke på økonomi og ambisjoner. Det var perioder hvor han faktisk måtte spørre om penger for å kunne betale mobilregningen sin. Ikke så attraktivt når du er i tredveårene. Jeg kan forsørge meg selv og mine fremtidige barn, men jeg ønsker ikke å ha en partner jeg må også ta hånd om. Han skal være min støttespiller og stå skulder til skulder med meg, ikke sitte på benken sammen med barna og bli tatt hånd opp. Men det var ham, og det ga meg litt avsmak. Nå er jo ikke de fleste sånne, men jeg vet hva jeg vil i livet. Å det å reise, bo på fine steder, ha et fint hjem og muligheter til å oppfylle drømmene/ønskene sine er noe jeg prioriterer høyt og noe jeg ønsker i en fremtidig partner også. Jobber i en mannsdominert yrke og er stadig omringet av menn. Men ingen av de er typisk en slik partner jeg ønsker meg - så muligens Dubai er stede å dra Haha, joke!  
 

I tillegg ønsker jeg heller ikke barn. Har aldri sett for meg en hverdag med barn eller hatt ønske om det. Så da faller også en del «menn» bort pga det. 
 

Jeg har omsorg for venner og familie, men setter meg alltid først. Det er jobben som kommer først, så meg, så alt annet. Og akkurat det vil jeg ikke endre på. Jobben fyller opp mye for meg og gir meg enormt glede. Selvutviklingen, fremgangen, ambisjonene +++. 
 

Jeg har aldri vært ordentlig forelsket. Aldri. Derfor har jeg ikke vanskeligheter med å gå videre og «gi faen» når forhold er slutt. Men det er nettopp det jeg tror at jeg mangler. Å virkelig kjenne på en kjærlighet for noen. Men igjen, jeg vet hva jeg vil ha - så jeg gir fort slipp om kriteriene ikke matcher. 
 

Det at jeg er 30, spiller ikke så stor rolle. Jeg blir sjekket opp av ti år yngre menn også, og kunne absolutt vurdert å date en som er yngre enn meg (kanskje ikke akkurat 10 år, men 26+), så lenge ting er på stell og han nogenlunde har den samme livsstilen som meg. 

Anonymkode: e2dd8...c12

Du ekskluderer veldig mange gode menn her. For meg så høres du ikke ut som noe kone materiale, ikke viser kjærlighet til partner, ikke vil ha familie, bryr deg bare om deg selv og jobben. Du skal også ha en med bedre inntekt enn deg som skal hjelpe deg med penger. Høres heller ikke ut som du er seriøs og at du bryr deg mer om jobben enn en partner. Det er veldig turn off for veldig mange.  Høres ut som du har helt annet verdisyn enn menn liker.

Anonymkode: eda7e...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vil forsørge dine fremtidige barn, men du ønsker ikke barn? 

Anonymkode: 84c1a...909

Jeg ønsker ikke barn, men hadde jeg hatt barn eller hadde jeg en eller annen gang endret mening rundt det - så hadde jeg kunnet forsørge de ja. 

Anonymkode: e2dd8...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du ekskluderer veldig mange gode menn her. For meg så høres du ikke ut som noe kone materiale, ikke viser kjærlighet til partner, ikke vil ha familie, bryr deg bare om deg selv og jobben. Du skal også ha en med bedre inntekt enn deg som skal hjelpe deg med penger. Høres heller ikke ut som du er seriøs og at du bryr deg mer om jobben enn en partner. Det er veldig turn off for veldig mange.  Høres ut som du har helt annet verdisyn enn menn liker.

Anonymkode: eda7e...638

Da får de bli ekskludert. Ønsker ikke å date noen som ikke er på samme nivå. Har gjort det før, aldri igjen. 

Trenger ikke en med bedre inntekt, men en på samme nivå.  
 

Jeg er nok turn off for de som ønsker en sugar mama. 

Anonymkode: e2dd8...c12

[Lykkeligper]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du ekskluderer veldig mange gode menn her. For meg så høres du ikke ut som noe kone materiale, ikke viser kjærlighet til partner, ikke vil ha familie, bryr deg bare om deg selv og jobben. Du skal også ha en med bedre inntekt enn deg som skal hjelpe deg med penger. Høres heller ikke ut som du er seriøs og at du bryr deg mer om jobben enn en partner. Det er veldig turn off for veldig mange.  Høres ut som du har helt annet verdisyn enn menn liker.

Anonymkode: eda7e...638

Hva er galt med å ikke ønske seg en familie? Folk er forskjellige. Ikke alle har et barneønske, er man automatisk en dårlig person da? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ønsker ikke barn, men hadde jeg hatt barn eller hadde jeg en eller annen gang endret mening rundt det - så hadde jeg kunnet forsørge de ja. 

Anonymkode: e2dd8...c12

Bare rart å trekke fram at du har råd til noe du uansett ikke vil ha. 

Anonymkode: 84c1a...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da får de bli ekskludert. Ønsker ikke å date noen som ikke er på samme nivå. Har gjort det før, aldri igjen. 

Trenger ikke en med bedre inntekt, men en på samme nivå.  
 

Jeg er nok turn off for de som ønsker en sugar mama. 

Anonymkode: e2dd8...c12

Sugar mama om de tjener noe mindre enn deg? . Du vet det ordet er for de som er med deg bare for penger?

Men har forstått jenter sliter med dette mens gutter kan hjelpe partner.

Men forstår det om du ikke vil ha noen med mye mindre inntekt.

Anonymkode: eda7e...638

[AnonymBruker]

Lykkeligper skrev (20 minutter siden):

Hva er galt med å ikke ønske seg en familie? Folk er forskjellige. Ikke alle har et barneønske, er man automatisk en dårlig person da? 

Ikke en dårlig person, men veldg mange vil ha familie. Det er opp til en selv

Anonymkode: eda7e...638