Når kan man snakke om fremtidsplaner?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en flott mann i tre måneder nå. Vi er begge i 50-åra med voksne barn på hver vår kant.

Han er mye på reisejobb og jeg har en jobb jeg er veldig glad i, vi eier begge leiligheter.

Det jeg lurer på er om det er for tidlig å snakke om hva vi ønsker i fremtiden. Vi er jo godt voksne og jeg vil jo gjerne vite om han kan se for seg samboerskap eller om han alltid vil bo alene. Lurer også på hvor ofte han har lyst til å være sammen med meg. Om det er en «helge-greie» eller om han vil vi skal være sammen mer enn det. Han jobber jo mye så jeg er redd for å mase, men han er veldig flink til å sette av tid til meg når han har fri.

Han har hilst på min mor og mine barn, vi er alltid hos meg når vi er sammen, av praktiske årsaker. Derfor har jeg ikke truffet noen i hans familie enda. Jeg vet heller ikke om barna hans vet om meg.

Jeg ser for meg en fremtid med han men aner ikke hva han tenker om oss… Kan jeg spørre han? Selvsagt kan han ikke si noe om vi kommer til å være et par om et år, men kan jeg spørre om det er noe han kan se for seg på sikt? 

Anonymkode: 81622...adc

[AnonymBruker]

 Ville uten tvil tatt praten. Min ferske kjæreste og jeg snakka om de tinga etter ett par mnd sammen bare. Greit å ha samme forventinger

Anonymkode: 0ba22...6a7

[AnonymBruker]

Vi er i 40 årene og vi tok den praten veldig tidlig nettopp fordi vi er godt voksne og ville vite hva vi så for oss for fremtiden. Det var viktig for oss begge å vite om hverandres verdier og livssyn og hva vi ville ha i et forhold.

Nå er vi begge alene med barn så den praten ble veldig viktig. 
 

Vi har pratet om hva vi tenker om samboerskap, giftemål, bosted, økonomi osv.

Her har jeg møtt både barn og familie og han har møtt mitt barn, mine venner og nettverk(jeg har ikke familie). Barna ble introdusert tidlig da vi er alene med barn og måtte det for å bli bedre kjent og tilbringe tid sammen.
 

Vi hadde ferie sammen som storfamilie etter 3 mnd og bodde sammen i 14 dager med barn i sommer. Vi har kjent på dynamikken mellom oss og barna og vi var trygg på at vi ville få det til å funke etter bare noen uker sammen da vi er ekstremt like mht både bakgrunn, verdier, livssyn og syn på barneoppdragelse.

Vi er ferdig med å kaste bort tid på usikkerhet og drama. Vi er fullstendig åpen mot hverandre og kommuniserer utrolig godt. Og ja; vi har kranglet og hatt heftige diskusjoner, men vi verken kjefter eller skriker. Vi prater sammen, lytter og så finner vi løsninger sammen.

 

 

Anonymkode: 2aa22...eeb

[AnonymBruker]

Vi var en god del ynge, men snakket likevel fra første stund om slikt.

Ikke "gleder meg til å gifte meg med deg", da hadde jeg løpt. Men vi berørte tema som hvor vi ville bo på sikt, om man var for eller mot ekteskap, om man ville ha barn, livssyn.... Greit å ha en formening om slikt før man sitter dypt i det følelsesmessig. 

Anonymkode: 7c064...05f

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i den alderen (ikke gammel) hadde ikke jeg solgt leiligheten min for å kjøpe noe nytt sammen med en annen. 

Tenk på barna dine og arv. 

Anonymkode: 7eecf...842