Hvorfor lever du? Hva lever du for?

[AnonymBruker]

Hvorfor ? Fordi jeg ikke er død. 

Har barn, men hadde jeg gått bort, har de en fantastisk far så de klarer seg fint. 

Gjør så godt jeg kan i livet så barna har det bra.

Anonymkode: 75355...53e

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lever også fordi jeg ble født. Har mann, 1 barn, høy utdanning og hater livet. Hadde jeg omkommet i morgen, hadde det igrunn ikke gjort noe. Tanken på å dø fra familien min gjør meg heller ikke vondt. Synes livet er no dritt og skulle ønske jeg kunne levd det HELT annerledes. 

Det optimale liv: ønsker meg større bolig med egen hage hvor jeg kan plante og ungen kan løpe ut og inn som den vil.  Bor i leilighet i 5. Etg på 60 kvm og alt må planlegges. 

Jobbe mye mindre/ingenting og være tilstede i barnets liv fremfor å sende det 8-9 timer i bhg hver dag.

Jeg vil reise rundt, men føles jobben bestemmer hele livet. Jeg er utslitt! Aner ikke hva som holder meg igang... Eller jo.. Alderen! Er jeg uheldig hsr jeh vel 50-60 år igjen å leven

Anonymkode: e234e...472

Du burde lese det du skriver her veldig veldig godt og når det har sunket inn starter du å planlegge for et annet liv. 

[AnonymBruker]

Nei si det. Jeg vet ikke lenger helt ærlig. Alenemor på 35 år her. 

Anonymkode: 9cd66...1e8

[AnonymBruker]

Lever for repsisen av "med hjartet på rette staden" 

Og kaffi. Med en dæsj fløyte oppi. Og sukker. Må ikke glemme sukker, det må være brunt strøsukker. 

Mening med livet endrer seg igjennom hele livet, livet er ikke statisk og satt, men faser og perioder med både mye moro og mye faenskap en skulle vært foruten. 

Så hva som egentlig er meningen med livet er hva en gjør utav det der og da, i fjor var jeg feks ille plaga med magen, ble lite kaffi, men så oppdaga jeg att jeg kunne ha fløyte oppi og magen tålte det bedre, da gikk livet over i en ny, spennende fase dui. 

Jeg skulle egentlig vært eier av en kaffiplantasje, men dårlig vær og uteblitt lottopremie ødelegger den tanken. 

Ellers kjøper jeg store kvanta med kaffi når det er på tilbud, kaffien er blirr noe dyr, om det er maks 5 per kunde tilbud, så fordeler jeg handelen over hele uka, da har jeg en liten stund. 

Glad jeg ikke drikker like mye cola, jeg hadde blitt feit da. Eller feitere om du vil

I England drikker de te, te er oppskrytt, lukter så godt, smaker ingenting, det synes jeg er så rart, att noe med slik rik duft, kan smake så lite, noen ganger smaker jo te bare varmt vann.  Engelskmenn er generelt litt stive og sure også, tåler ikke alkoholen så godt, de burde gå over til kaffi. 

Finnene drikker mye kaffi, finnene er verdens mest lykkelige, tilfeldigheter?  Neppe. 

Anonymkode: 8a71e...8ac

[AnonymBruker]

8 hours ago, Thndrcnt said:

Det der bør du aldri si til sønnen din. Alt for mange foreldre legger ansvaret for egen lykke over på barna, og det er en fryktelig tung bør. De verste ender opp med å gi ungene skyldfølelse for å ikke komme nok på besøk osv ved å si ting som "du er den eneste jeg har". Barna dine vil ikke ha det ansvaret hengenede over seg 

Selvsagt ikke. Jeg har selv vært utsatt for psykisk vold, og er veldig bevisst på å forsøke å ikke legge noen som helst bør på andre. 

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er det null prosent for deg å finne en kjæreste?

Anonymkode: c62f2...cc6

All erfaring tilsier det. Jeg har egentlig ikke anledning til å date ettersom jeg er alene med barnet, og det er vanskelig å bli kjent når man knapt kan møtes. Nettdating fungerer generelt ikke, og jeg sliter med å komme i kontakt med seriøse og empatiske kvinner ellers. Jeg kjenner mange av den typen altså, men de er ikke på markedet.

Jeg lette i flere år, bare så det er sagt. Til slutt kommer man til et punkt der det virker lite hensiktsmessig å bruke energi på noe uten å få noen uttelling. Positiv innstilling kommer man langt med, men til slutt blir batteriet tomt og selvtilliten borte. De aller fleste hadde nok mista motet lenge før meg.

Anonymkode: f6f18...4b5

[AnonymBruker]

Jeg lever for å oppleve mest mulig, se så mye som mulig av verden. Og prøver å gjøre livet best mulig for folk jeg møter på min vei, i hvert fall ikke være til byrde for folk. Jeg lever definitivt IKKE for å jobbe og slite fra vugge til grav. Men jobb og inntekt er en nødvendighet for å kunne realisere de andre tingene jeg ønsker ut av livet. 

Anonymkode: b319b...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Lever også fordi jeg ble født. Har mann, 1 barn, høy utdanning og hater livet. Hadde jeg omkommet i morgen, hadde det igrunn ikke gjort noe. Tanken på å dø fra familien min gjør meg heller ikke vondt. Synes livet er no dritt og skulle ønske jeg kunne levd det HELT annerledes. 

Det optimale liv: ønsker meg større bolig med egen hage hvor jeg kan plante og ungen kan løpe ut og inn som den vil.  Bor i leilighet i 5. Etg på 60 kvm og alt må planlegges. 

Jobbe mye mindre/ingenting og være tilstede i barnets liv fremfor å sende det 8-9 timer i bhg hver dag.

Jeg vil reise rundt, men føles jobben bestemmer hele livet. Jeg er utslitt! Aner ikke hva som holder meg igang... Eller jo.. Alderen! Er jeg uheldig hsr jeh vel 50-60 år igjen å leven

Anonymkode: e234e...472

Nysgjerrig. Sier du at jeg som ufør har et bedre utgangspunkt til å leve et godt liv? Jeg har alt du ønsker deg, enebolig og god tid med barnet mitt. MEN, helse som begrenser både utfoldelse med barnet (barnet må noen timer i bhg hver dag) og reising etc. 

Anonymkode: c8570...43b

[Perfume]

Nå er ungene voksne, men min mening med livet er å formere meg, så det har jeg gjort, samt etter det skape minner og leve livet som en vil. Gode vennskap og opplevelser er det viktige for meg. Og ektemannen såklart. 

Prøver også å være den beste versjonen av meg selv i møte med andre, være snill og grei rett og slett. 

Vi har ikke SÅ lenge på planeten, så oppleve mye står høyt.  Snart kommer sikkert også barnebarn og da blir det å stille opp for dem, hvordan enn de trenger meg. Tror datteren håper jeg blir dagmamma om hun må tidlig ut i jobb, og det skal jeg jammen meg få til. Gleder meg! 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, er krokisk syk med en vanskelig sykdom som har endret livet mitt fullstendig. Jeg gikk fra å være i jobb, aktiv, høyt og lavt, hadde et liv jeg var glad i, til mye stillesittende. Livet mitt handler nå egentlig bare om å tøyle sykdommen min og gjøre det beste ut av det. Jeg er til behandling flere ganger i uka, året rundt nesten. 

Det er mye vondt, skremmende, og slitsomt. Jeg tenker det går som det går, jeg har mistet mål og mening med livet, alt handler om å ha det minst mulig vondt, denne kroppen er som et fengsel. Jeg lever fordi jeg ikke er død.

Anonymkode: 0f98c...4e2

[AnonymBruker]

Livet mitt handler om opplevelser. Jeg lever for å oppleve alle mulige land, kulturer, mat, og mennesker. Det finnes ikke ett land i hele verden jeg ikke har lyst til å besøke.

Anonymkode: 44db8...5ca

[AnonymBruker]

Meningen med livet er å poste på instagram hvor vellykket jeg er. At jeg har en høy stilling som er "selvrealiserende" og samtidig driver med mye trening slik at jeg kan delta på diverse halvmaraton og maraton, som selvsagt deles direkte på Strava, gjerne med et bilde med stram, sexy løpetights med rumpa i fokus.

I tillegg til å vise at man kan sjonglere hverdagen med 3 barn, som gjør det svært godt på skole og idrett, som også følges opp daglig, godt dokumentert på instagram det også selvsagt. Og til slutt vise fram praktboligen med bassenget i hagen.

Anonymkode: bebb4...627

[AnonymBruker]

Se verden og oppleve nye steder, kulturer og ting. Fine stunder med mannen min, Gode samtaler og latter med venninner. En spennende jobb og gode kollegaer. Mat - i alle varianter. En hard treningsøkt og følelsen etterpå. Et og annet besøk i salong, eller på SPA. Å forsvinne helt inn i en god podcast eller TVserie. Følelsen og tradisjonene knyttet til påske og jul. Et glass rødvin en fredag ettermiddag. Den første kaffekoppen hver morgen. Å føle mestring i hagen, ta vare på planter, dyrke litt spiselig. Å kjenne vårsolen i ansiktet. 

Jeg har aldri vært religiøs, jeg tror ikke det finnes noe etter dette livet. Så å leve handler for meg om å være lykkelig fra dag til dag. Og å ikke kaste bort tid på å grue seg til ting, eller være redd for ting. Jeg er klar over at livet gir deg noen slag i trynet, jeg har vært der, men det er ingen vits i å kaste bort det gode øyeblikket her og nå på å tenke på hva det neste som treffer er. 

Anonymkode: 35832...92f

[Trek]

Hvorfor jeg lever? Ren flaks. 

Hva jeg lever for? 
Håpet om at det enda er mange gode opplevelser igjen i livet. Jeg har jo tross alt bare dette ene livet, kan likså godt prøve å oppfylle drømmene mine mens jeg først er her.

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør i 40-årene, og har vel egentlig ikke noe liv lenger, bortsett fra familien min og en venninne. Alt annet forsvant med sykdommen. Svaret må vel bli at jeg lever for å lese bøker 🙃

Anonymkode: 27f69...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg lever for hunden min. Nå er han 9 år, så vi får se etter det. 

Anonymkode: 0ede8...9da

Samme her, bortsett fra at min er 13...

Anonymkode: 02039...8e1

[AnonymBruker]

Jeg lever fordi jeg er født. Jeg lever for å klare meg gjennom livet som best jeg kan. 

Anonymkode: 0fc1d...147

[AnonymBruker]

Jeg lever kun for barna. Hadde valgt bort livet om ikke. Noen av barna har ikke en far så jeg orker ikke tanken på at de skal bli helt foreldreløse. 

Jeg har en fæl familie,brudd kontakt med de. En veldig god venninne og en kjæreste. Men kun barna jeg lever for.

 

Anonymkode: e42a5...afc

[AnonymBruker]

Vet ikke, har kanskje et håp om at ting kan bli bedre etterhvert? De små gledene i hverdagen får meg til å gjennomføre ting, men på slutten av dagen føler jeg meg egentlig bare som en idiot som ikke gjør annet enn å surre rundt omkring i verden med dette håpet, for jeg har ikke helt troen på det.

Anonymkode: f8895...614

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for innlegg postet av utestengt bruker og svar til slettede innlegg.

Rhodiola, adm.