Familie som blander seg inn og er nedlatende

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt vanskelig med familien min. Virker som de tror de kan si hva som helst og ha en holdning bare fordi de er mer bemidlet enn det jeg er. Det er foreldrene mine og søster med samboer det gjelder. De har god økonomi, gode rutiner og generelt helt a4. 

Jeg gjør så godt jeg kan, ser på meg selv som normalt ressurssterk, jobber, studerer og har to barn som jeg følger opp. Er skilt. Leier bolig og liten plass. 

Først gjelder det bilsikring. Hver gang de skal kjøre barna vil de ikke følge reglene. Synes det er unødvendig at syvåringen skal sitte i beltestol og synes det er tungvindt og vil helst at hn skal sitte på pute. At treåringen ikke trenger å sitte bakovervendt fordi det er "mye greier" og tungvindt å feste.

Går inn verandadøren fremfor hovedinngangen fordi det er kortere vei. Ender med søl og skit på stuegulvet. Jeg har sagt ifra, men får bare sure miner og spørsmål om det er så farlig. 

Moren min sier sterkt meningen sin om hvordan klippen til barna ser ut og når man skal klippe seg. Jeg synes det er fint å ha en stelt frisyre på små gutter, men det synes hun er unødvendig og mener jeg må droppe det fordi sønnen min er mye finere med mer lengde på håret. Hun blir sur og nekter å komplimentere ham når han har klipt seg for tidlig.

Aktiviteter og venner er også feil. Er det ikke korps, ski, fotball eller venner innenfor et visst miljø, så er det ikke vits å spørre eller vise interesse mener de. Barna har kommet lykkelige og fortalt om hva de har opplevd, og da får de bare et nøytralt "åja, så fint da" og ikke den entusiastiske responsen som de vanligvis gir om det er en aktivitet de liker selv. Barnas interesser er gjerne lekeland, cafetur, båttur, strandtur med våre venner osv.

Er de på besøk og jeg har laget noe og spør om de vil ha, er det litt som at de ler litt og sier nei som om jeg er en unge som har laget sølekake. 

Alt jeg gjør er feil, og jeg prøver å ta litt avstand fordi jeg kjenner at det er unødvendig energikrevende. Men da blir de bare sure om de merker at jeg holder ting litt på det overfladiske. 

Det er mye mer... Dette er bare eksempler.

Hva gjør man ? 

Anonymkode: 70000...da2

[AnonymBruker]

Hva gjør man? Jo, man kutter de ut!

Anonymkode: ab355...f5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Først gjelder det bilsikring. Hver gang de skal kjøre barna vil de ikke følge reglene. 

Går inn verandadøren fremfor hovedinngangen fordi det er kortere vei.

 

Hva gjør man ? 

Anonymkode: 70000...da2

Disse to eksemplene er det kun du som kan gjøre noe med. Du kan nekte dem å kjøre barna og du kan nekte dem å benytte verandadør. Resten virker mer som noe du fint kan ignorere.

Anonymkode: 8ba94...b79

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva gjør man ? 

Anonymkode: 70000...da2

Kutter navlestrengen og lærer å klare seg selv. 

Anonymkode: 5a0e2...c98

[AnonymBruker]

Du blir mer selvstendig og fokuserer mer på din familie, altså deg og barna dine. Man kan ikke forandre opphavet sitt men du kan regulere kontakten med dem. Sett grenser 

Anonymkode: 6aeba...350

[AnonymBruker]

Så respektløse de er, og du må nesten helt rolig og tydelig si at nå må begynne å vise mer respekt for deg, og også møte barnebarna på litt bedre måte når de vil dele ting med dem. Jeg vet ikke om de tar det inn over seg med en gang, men da får du gjenta, og heller holde enda litt mer avstand. 

Anonymkode: 632ab...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du blir mer selvstendig og fokuserer mer på din familie, altså deg og barna dine. Man kan ikke forandre opphavet sitt men du kan regulere kontakten med dem. Sett grenser 

Anonymkode: 6aeba...350

Er det urettferdig av meg som mor om jeg setter grenser som kan resultere i at mine ikke vil ha kontakt med oss (inkludert barnebarn)? Feks om jeg sier ifra når det gjelder bilsikring at hvis de ikke kan følge reglene, så får de ikke kjøre barna ? Eller at hvis de skal ta med barnet på gudstjeneste de helgene barna overnatter, så får ikke barna overnatte (et eksempel, de er ikke kristne, men vi har ulike verdier og foreldrene mine presser på og gjør barna forvirra).

Føler jeg svelger kameler hele tiden fordi vi er så ulike, og det er tydeligvis ikke greit for dem.

Anonymkode: 70000...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så respektløse de er, og du må nesten helt rolig og tydelig si at nå må begynne å vise mer respekt for deg, og også møte barnebarna på litt bedre måte når de vil dele ting med dem. Jeg vet ikke om de tar det inn over seg med en gang, men da får du gjenta, og heller holde enda litt mer avstand. 

Anonymkode: 632ab...cac

Takk for rådet. Har blitt ropt og skreket til tidligere når jeg har sagt ifra på en ordentlig måte, men mulig hvis jeg prøver flere ganger og skjerper nervøsiteten min, at det bedrer seg.

Anonymkode: 70000...da2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er det urettferdig av meg som mor om jeg setter grenser som kan resultere i at mine ikke vil ha kontakt med oss  

Anonymkode: 70000...da2

Nei. 

Anonymkode: 5a0e2...c98

[AnonymBruker]

Synes du skal la barna få starte i korps, det er en hobby de kan kose seg med hele livet!

Anonymkode: f0323...24a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hva gjør man? Jo, man kutter de ut!

Anonymkode: ab355...f5c

Nei, det gjør man ikke bare fordi det butter litt imot med relasjonen til sine egne foreldre. Det er også barnebarn i bildet. Hallo liksom. 

Det er kanskje en forhistorie til at ts ikke får samme oppmersomhet som søsteren for alt vi vet. 

Anonymkode: 4479e...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Synes du skal la barna få starte i korps, det er en hobby de kan kose seg med hele livet!

Anonymkode: f0323...24a

Eldste vil ikke. Samt at jeg ikke har råd. Jeg var heller ikke lyst til å binde oss til hver eneste syttende mai fremover. Men mest av alt, han vil ikke. Er ønsket der, er det selvfølgelig noe å prioritere. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det gjør man ikke bare fordi det butter litt imot med relasjonen til sine egne foreldre. Det er også barnebarn i bildet. Hallo liksom. 

Det er kanskje en forhistorie til at ts ikke får samme oppmersomhet som søsteren for alt vi vet. 

Anonymkode: 4479e...d99

Det er ikke noe urettferdighet, eneste er at de blander seg inn på en helt annen måte når det gjelder barneoppdragelse. Synes det er litt spesielt når ting de sier ikke henger på greip utifra mitt syn.

Anonymkode: 70000...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det urettferdig av meg som mor om jeg setter grenser som kan resultere i at mine ikke vil ha kontakt med oss (inkludert barnebarn)? Feks om jeg sier ifra når det gjelder bilsikring at hvis de ikke kan følge reglene, så får de ikke kjøre barna ? Eller at hvis de skal ta med barnet på gudstjeneste de helgene barna overnatter, så får ikke barna overnatte (et eksempel, de er ikke kristne, men vi har ulike verdier og foreldrene mine presser på og gjør barna forvirra).

Føler jeg svelger kameler hele tiden fordi vi er så ulike, og det er tydeligvis ikke greit for dem.

Anonymkode: 70000...da2

Jeg hadde nektet dem å kjøre barna. Punktum.  Gudstjeneste innimellom er koselig men ikke flere ganger i måneden...unntak er hvis de skulle dit uansett. 

Ellers kjent og slitsomt problemstilling... 

Anonymkode: 05a46...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde nektet dem å kjøre barna. Punktum.  Gudstjeneste innimellom er koselig men ikke flere ganger i måneden...unntak er hvis de skulle dit uansett. 

Ellers kjent og slitsomt problemstilling... 

Anonymkode: 05a46...2e7

Hadde det bare vært gudstjeneste, jeg brukte det som et eksempel fordi vi har ulike livssyn. Kunne vært pride møte med den lokale lghdtv klubben .. jeg synes ikke det er koselig og det går imot ting vi står for. Barna er for små. 

Anonymkode: 70000...da2