Hvor lenge varer en eksistensiell krise?

[Gjest .Daniel.]

Som dere kanskje har skjønt fra mine andre tråder, så sliter jeg med mye samtidig.

[Gjest Hoia]

Helt til du tar ansvar for deg selv og din situasjon, på tross av det du betrakter som urett mot deg. Veldig mange har opplevd mye urett, men har likevel fokus på det de kan gjøre noe med. Det har tatt tid, men de fokuserer alltid på det som er igjen. Bli kjent med nye folk som ikke ser på deg med stakkars deg-øyne, og riste av deg den rollen.

[AnonymBruker]

Så lenge man eksisterer. 

Anonymkode: 298df...4e8

[AnonymBruker]

Hva er det kort fortalt hvilke ting du sliter med?

Anonymkode: 70de0...edd

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hva er det kort fortalt hvilke ting du sliter med?

Anonymkode: 70de0...edd

Jeg sliter med en del ting hver dag.

Sorg over livet som ikke ble.
Mye tankekjør og uro innvendig som feks om at alle skal dø en eller annen gang og alle skal bli eldre.
Å akseptere enkelte ting som det er.
Jeg er ikke egnet som far, tror jeg.
Skam og skyldfølelse.
Hukommelsen min gjør også til at jeg sliter, feks i sosiale settinger.
Savn. 
PTSD, mulig atypisk autisme. 
Ensomhet, men å være på skansen gjør det litt lettere.
Ingen sosial angst. 

Jeg gjør mange ting som er bra for meg i lengden, som feks er mer aktiv, er på skansen aktivitet, spiser litt bedre, er ute hver dag, trener litt, gamer og ruser meg ikke i det hele tatt. Jeg hadde kunne gjort mer om det ikke var for alt det unødvendige stresset og hukommelsen. 

[AnonymBruker]

For meg varte den eksistensielle krisen frem til jeg tok en ny retning, gikk i gang med endringer jeg ønsket meg.

Anonymkode: 87223...7b8

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi. Metakognitiv terapi. Har vært igjennom det samme. All terapi som kan hjelpe deg så tankene ikke tar over.

Anonymkode: 0cc27...13d

[AnonymBruker]

Jeg kan nevne at noe av dette krisemessige har utviklet seg på en fin måte for meg. Jeg tenker fremdeles dypt, feks at alle skal dø, men det at livet er forgjengelig, og at jeg får lov til å i dette livet tilbringe tiden min med så mange fine mennesker, det har gjort meg takknemlig. Men det tok lang tid før jeg kom dit.

Anonymkode: 0cc27...13d

[AnonymBruker]

Min har vart i 3 år nå. Sliter med å finne tid i livet til å ta meg av meg selv og få ryddet. Begynner straks hos psykolog og håper på bedring mtp de verste greiene, men blir hardt arbeid!

Anonymkode: ad65c...3af

[AnonymBruker]

Inntil tankene er sett gjennom, altså at man ser at tanker er historier som spinnes. Kanskje spørsmålene som konstruerer samtidig konstruerer eksistensiell krise, "en hel verden" av tankekonstruksjoner? 

Kanskje ingenting av det trengs å tas seriøst. Kanskje du kan gå ut og ta en kaffe i sola (jeg vet ikke hva du liker, det er bare et eksempel) og nyte sommeren. Kanskje. 

Anonymkode: f0ec6...a5c

[AnonymBruker]

Du bør logge deg av Internett og begynne å leve livet i det virkelige livet. 

Anonymkode: 302b8...a46

[Rainstorm2.0]

Hele livet? 🤪

Nei, altså, spøk til side. Vet ikke om det er noen gode svar på dette. For meg er eksistensielle kriser noe som kommer innimellom. Kanskje det er bare tanker jeg henger meg opp i tilfeldige, eller kan hende det er uttrykk for at jeg er misfornøyd med livet slik det er. Jeg har en idé om de har blitt mindre hyppig jo mer jeg har fått på plass i eget liv, og et håp om at når jeg er mer tilfreds med livet generelt vil de komme sjeldnere. 

Jeg synes ikke det høres uvanlig ut at du kjenner det som en eksistensiell krise og grubler over meningen med livet når du står i mye vanskelig på en gang. 

En psykolog jeg hadde sa at kriser på japansk betyr "mulighet for endring/vekst" et eller annet slik. At ved å se at krisen ikke bare er noe en skal utholde, men også noe en kan vokse på og få noe ut av, rett og slett en mulighet. 

Endring tar tid. Du er på god vei! 

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (5 timer siden):

Som dere kanskje har skjønt fra mine andre tråder, så sliter jeg med mye samtidig.

Varigheten av en eksistensiell krise kan variere betydelig fra person til person, avhengig av flere faktorer.

Det finnes dessverre ingen fasit på hvor lenge det vil vare.

Jeg har forståelse for at man ønsker å ha en sluttdato, men det er nesten umulig å fastslå dette på forhånd.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For meg varte den eksistensielle krisen frem til jeg tok en ny retning, gikk i gang med endringer jeg ønsket meg.

Anonymkode: 87223...7b8

Jeg har tatt en ny retning i livet og er i gang med endringer. 

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kognitiv terapi. Metakognitiv terapi. Har vært igjennom det samme. All terapi som kan hjelpe deg så tankene ikke tar over.

Anonymkode: 0cc27...13d

Jeg venter på time til utredning, vet ikke enda hva som kommer til å skje på den fronten.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg kan nevne at noe av dette krisemessige har utviklet seg på en fin måte for meg. Jeg tenker fremdeles dypt, feks at alle skal dø, men det at livet er forgjengelig, og at jeg får lov til å i dette livet tilbringe tiden min med så mange fine mennesker, det har gjort meg takknemlig. Men det tok lang tid før jeg kom dit.

Anonymkode: 0cc27...13d

Så fint å vite at det har utviklet seg på en fin måte for deg ! Hvor lang tid tok det for deg?

 

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min har vart i 3 år nå. Sliter med å finne tid i livet til å ta meg av meg selv og få ryddet. Begynner straks hos psykolog og håper på bedring mtp de verste greiene, men blir hardt arbeid!

Anonymkode: ad65c...3af

Skjønner. Lykke til hos psykolog! Jeg heier på deg! Det er veldig hardt arbeid..

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Inntil tankene er sett gjennom, altså at man ser at tanker er historier som spinnes. Kanskje spørsmålene som konstruerer samtidig konstruerer eksistensiell krise, "en hel verden" av tankekonstruksjoner? 

Kanskje ingenting av det trengs å tas seriøst. Kanskje du kan gå ut og ta en kaffe i sola (jeg vet ikke hva du liker, det er bare et eksempel) og nyte sommeren. Kanskje. 

Anonymkode: f0ec6...a5c

Det er en interessant måte å se det på. Jeg nyter allerede sommeren.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du bør logge deg av Internett og begynne å leve livet i det virkelige livet. 

Anonymkode: 302b8...a46

Det bør nok alle som er på internett gjøre

[Gjest .Daniel.]

Rainstorm2.0 skrev (11 minutter siden):

Hele livet? 🤪

Nei, altså, spøk til side. Vet ikke om det er noen gode svar på dette. For meg er eksistensielle kriser noe som kommer innimellom. Kanskje det er bare tanker jeg henger meg opp i tilfeldige, eller kan hende det er uttrykk for at jeg er misfornøyd med livet slik det er. Jeg har en idé om de har blitt mindre hyppig jo mer jeg har fått på plass i eget liv, og et håp om at når jeg er mer tilfreds med livet generelt vil de komme sjeldnere. 

Jeg synes ikke det høres uvanlig ut at du kjenner det som en eksistensiell krise og grubler over meningen med livet når du står i mye vanskelig på en gang. 

En psykolog jeg hadde sa at kriser på japansk betyr "mulighet for endring/vekst" et eller annet slik. At ved å se at krisen ikke bare er noe en skal utholde, men også noe en kan vokse på og få noe ut av, rett og slett en mulighet. 

Endring tar tid. Du er på god vei! 

Haha!

Det er en del ting som må på plass og med tiden, kanskje jeg blir mer tilfreds som da vil gjøre at dem vil komme sjeldnere.

Jeg har aldri gått gjennom en eksistensiell krise før.

Det visste jeg ikke. En fin måte å se det på! 

Alt tar tid. Tusen takk! ^^