Ønsker å forlate mannen etter mange år med gråt og psykisk vold. Jeg har i flere år vært nedbrutt og klarer ikke jobbe pga vondt og

[AnonymBruker]

Ufattelig sliten i kroppen min. Er usikker om dette kommer av alt jeg har vært igjennom, eller om jeg virkelig har ME som legen sier. Det som har fått meg til å ønske å flytte er at han er begynt å snakke mye stygt om sønnen min, han snakker såpass høyt at sønnen min hører det. (Han er far til sønnen) Har innsett at for mine barn, er dette det rette å gjøre. Selvom jeg er redd for å bli alene, har ingen plass å bo, har ikke jobb, har ikke sparepenger, ++++ Så syns det er veldig skummelt. Er redd for han skal ta barna i fra meg pga økonomi, og at det er han som har "alt" på stell om jeg drar. Jeg har bare en bil, og 19000.- i mnd i støtte fra nav slik det er nå.  Jeg ønsker selvfølgelig å jobbe, men helsen min gjør slik at jeg ikke klarer slik jeg er nå. Egentlig usikker på hvorfor jeg skriver dette her, kanskje i håp om å finne noen som har vært i samme situasjon, og kan fortelle at det gikk bra. Føler meg så maktløs, og veit ikke heilt hvordan jeg skal gjøre ting.  

Anonymkode: d7a25...bf2

[AnonymBruker]

Du kan få hjelp på nærmeste krisesenter. Ikke nødvendigvis ved å bo der, men samtaler for å få oversikt over situasjonen, muligheter og økonomiske stønader. Anbefaler det.

Lykke til! 

Anonymkode: c8bd7...920

[AnonymBruker]

Det ordner seg det. 
 

Du finner en leie leilighet og flytter dit. Så søker du nav om depositumsgaranti og økonomisk supplering. Sosialsatsene er litt ulike i de ulike byene, men regnestykket er enkelt:

din inntekt+barnebidrag, så trekker man fra husleie og forsikring og livsopphold for deg og barna (fast sats der du bor), og evt barnehage/sfo utgifter. Om regnestykket viser at du går i minus vil du få supplerende sosialhjelp til livsopphold og kan også sende inn strømregning og helseutgifter når de fakturaene kommer.

Anonymkode: fa768...e27