Jeg tror jeg er et offer for psykisk vold til tross for at jeg er mann

[Mako187]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne da dette emnet er vanskelig for meg, og jeg håper det er noen her som kan hjelpe i det minste med et råd eller tidligere erfaring.

Jeg er en 34 år gammel mann og gift i 5 år med en 37 år gammel kvinne som vi har 3 barn med. Hun er psykologisk ustabil og tyr til å rope veldig lett selv for de minste problemer. Hun gjør dette selv foran barna. Det verste er at hun også ødelegger ting hjemme. For eksempel, i dag, knuste hun mange ting til tross for at vår 16 måneder gamle fortsatt krabber og kunne kutte seg. Hun sa til og med "bra, kom hit så du kan skjære deg og vi drar ingen steder på helligdager". Jeg er en fyr som ikke krangler og ikke har gjort noe galt for å leve gjennom noe ekstremt som dette. Det at vi er uenige om ting gir henne ikke rett til å gjøre dette, selv om hun hele tiden sier at det er min feil at hun oppfører seg slik. Det er ikke sant.  Jeg har sett henne rope på foreldrene sine allerede før vi giftet oss og fikk barn, på samme måte som hun gjør mot meg og barna. På toppen av det truer hun med forskjellige typer handlinger som å ringe politiet på meg for å rapportere at jeg gjør noe galt. Jeg er redd og begynte å ta opp hver gang vi interaksjoner på telefonen min for å ha bevis på hva hun gjør og sier og hvordan hun roper hysterisk foran barna. I dag dro vi for eksempel ut og barna storkoste seg med å delta på en forestilling.  Hun ville gå for å kjøpe klær, og jeg sa ok, jeg kan ta barna med til kontoret mitt hvor vi kan ha det gøy mens hun kjøper ting. Og nå er dette øyeblikket jeg ikke forstår hvordan det fungerer i hodet hennes: hun begynte å gråte subtilt og true meg, begynte å si at jeg kommer til å betale for dette fordi hun ikke har tid til å kjøpe klær til seg selv og rett og slett ikke  ønsker ikke å gjøre det. Det eskalerte senere da vi kom hjem og hun begynte å bryte ting og truet med skilsmisse. 

Det jeg synes er mest urovekkende er at i morgen er det som om ingenting har skjedd. Som om hun vil få meg til å føle meg bedre og at ingenting er galt, mens jeg faktisk vet at noe er virkelig råttent i kjernen.

Jeg er bokstavelig talt maktesløs på grunn av barna og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvem som kan hjelpe meg fordi jeg er alene her og ikke har noen familie. Kan noen vennligst fortelle meg hva jeg kan gjøre?

Takk for at dere leser.

[AnonymBruker]

Du må få barna ut av det hjemme. Søk hjelp fra advokat for å få foreldre retten. 

Du må faktisk bare bryte ut. 

Anonymkode: 167e1...25d

[AnonymBruker]

Ja dette er psykisk vold! Du blir beskylt for noe hun gjør feil. 

Du burde gå fra henne, ingen skal måtte leve i et sånt forhold! Det er verken bra for barna eller deg. Du skal vite at barn merker utrolig godt hvordan stemningen er mellom foreldrene, og ikke minst i hjemmet.

Fortell henne at du ikke finner deg i dette mer. Kom deg vekk! For din egen del, og ikke minst barna.

Man skal ALDRI måtte finne seg i sånt!

Anonymkode: 3a602...d1f

[AnonymBruker]

Det finnes krisesentre for menn. Gå til din kommune sin nettside, Finn telefonnummer og ring dit. Du har en plikt ovenfor barna dine å beskytte de mot denne volden. Og de får med seg mye mer enn du tror! 
 

Lykke til! Det kommer nok til å bli tøft, men du kommer til å klare det. Sett barna først. Det vil ordne seg. Men ta grep og få deg og barna bort. 

Anonymkode: 19b9d...bd9

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette høres ikke noe greit ut. Og ja, dette høres ut som du er utsatt for psykisk og materiell vold. Det er mulig kona di er psykisk syk? Dette er ikke normal oppførsel. Uansett om hun feiler noe er det ikke OK å behandle deg, eller barna på denne måten. Det er ikke rart at du er fortvilet. 

Du kan kontakte familievernkontoret for samtaler og få med deg kona di dit. 

Ellers må du jo vurdere om du ønsker å flytte, eller få skilsmisse og prøve å få barna mest. 

Anonymkode: bb778...48b

[AnonymBruker]

Du lever i et voldelig forhold. Jeg vil råde deg til å legge en god plan før du forlater henne. Snakk med helsestasjon eller familievernkontoret de kan hjelpe deg å komme i kontakt med de rett folka. Du må også samle bevis. For det høres ut som dette kommer til å havne i retten.

Med bevis mener jeg - meldinger, lydopptak av henne, bilder av det som er knust. Noter alt som har skjedd med klokkeslett og dato.

🤍

Anonymkode: e8697...e87

[Anjatapinjata]

Ta med deg barna på krisesenter ♡

[AnonymBruker]

Det er aldri din feil, hun har ansvaret for sine egne følelser og reaksjoner. Det kan man ikke legge over på et annet menneske.

Anonymkode: e8697...e87

[AnonymBruker]

Kona di er ikke frisk mentalt, hun trenger hjelp. Men først må du og barna komme dere bort fra dette psyke mennesket, søk hjelp hos krisesenter, kommune/barnevern, osv. 

Anonymkode: 6bc1d...05c

[AnonymBruker]

Min mor var i samme kategori som din kone. Men dette var på nittitallet når damene fikk foreldreretten 9/10 ganger, uavhengig av egnethet. Jeg stakk av til min far så snart jeg var gammel nok.

Hadde jeg fått valget hadde jeg åpenbart valgt å bo hos han fra starten, men jeg var for liten til å kunne påvirke.

Anonymkode: 36f5f...207

[miSs.]

Du må komme deg ut av det ekteskapet fortest mulig,.

[Mako187]

Takk alle sammen for svar og støtte. Jeg er en person som har vært gjennom mye i livet i forskjellige land, og jeg har sett og opplevd ting som man ikke kan se på film. Men ingenting som dette som setter meg i en så maktesløs situasjon på grunn av de 3 barna som jeg elsker så høyt 😔 Jeg lærte å kontrollere meg ekstremt godt gjennom livet og nå nekter jeg rett og slett å krangle. Hun skylder meg mest på at jeg ikke vil snakke med henne, og hvem vil gjerne snakke med en slik person spesielt i slike situasjoner. Stol på meg, jeg prøvde, men det er som å legge bensin på bålet. Jeg vet ikke hvordan hun gjør dette, men alt jeg sier det har snudd mot meg. Hun prøver å få meg til å føle at alt er min feil og jeg kan se gjennom dette og jeg bryr meg ikke om de smålige bevegelsene hennes, men jeg er så opptatt av barna. Hun kaller meg regelmessig "dum, dum", men jeg vet at jeg er direktør i et veldig kjent norsk selskap og universitetsprofessor. Likevel spiller det ingen rolle..

[AnonymBruker]

Mako187 skrev (52 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne da dette emnet er vanskelig for meg, og jeg håper det er noen her som kan hjelpe i det minste med et råd eller tidligere erfaring.

Jeg er en 34 år gammel mann og gift i 5 år med en 37 år gammel kvinne som vi har 3 barn med. Hun er psykologisk ustabil og tyr til å rope veldig lett selv for de minste problemer. Hun gjør dette selv foran barna. Det verste er at hun også ødelegger ting hjemme. For eksempel, i dag, knuste hun mange ting til tross for at vår 16 måneder gamle fortsatt krabber og kunne kutte seg. Hun sa til og med "bra, kom hit så du kan skjære deg og vi drar ingen steder på helligdager". Jeg er en fyr som ikke krangler og ikke har gjort noe galt for å leve gjennom noe ekstremt som dette. Det at vi er uenige om ting gir henne ikke rett til å gjøre dette, selv om hun hele tiden sier at det er min feil at hun oppfører seg slik. Det er ikke sant.  Jeg har sett henne rope på foreldrene sine allerede før vi giftet oss og fikk barn, på samme måte som hun gjør mot meg og barna. På toppen av det truer hun med forskjellige typer handlinger som å ringe politiet på meg for å rapportere at jeg gjør noe galt. Jeg er redd og begynte å ta opp hver gang vi interaksjoner på telefonen min for å ha bevis på hva hun gjør og sier og hvordan hun roper hysterisk foran barna. I dag dro vi for eksempel ut og barna storkoste seg med å delta på en forestilling.  Hun ville gå for å kjøpe klær, og jeg sa ok, jeg kan ta barna med til kontoret mitt hvor vi kan ha det gøy mens hun kjøper ting. Og nå er dette øyeblikket jeg ikke forstår hvordan det fungerer i hodet hennes: hun begynte å gråte subtilt og true meg, begynte å si at jeg kommer til å betale for dette fordi hun ikke har tid til å kjøpe klær til seg selv og rett og slett ikke  ønsker ikke å gjøre det. Det eskalerte senere da vi kom hjem og hun begynte å bryte ting og truet med skilsmisse. 

Det jeg synes er mest urovekkende er at i morgen er det som om ingenting har skjedd. Som om hun vil få meg til å føle meg bedre og at ingenting er galt, mens jeg faktisk vet at noe er virkelig råttent i kjernen.

Jeg er bokstavelig talt maktesløs på grunn av barna og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvem som kan hjelpe meg fordi jeg er alene her og ikke har noen familie. Kan noen vennligst fortelle meg hva jeg kan gjøre?

Takk for at dere leser.

Ikke bare er du utsatt for psykisk vold, men barna er utsatt for psykisk vold, truende adferd, og lever i et farlig miljø med en mor som både er ustabil , utagerende og voldelig. 
 

Du må få barna ut av dette hjemmet. Søk hjelp, meld fra til BV. 
 

Det beste du kan gjøre er egentlig å oppsøke krisesenter sammen med barna, da får dere riktig hjelp. 

Anonymkode: 35ff9...f7b

[Mako187]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Min mor var i samme kategori som din kone. Men dette var på nittitallet når damene fikk foreldreretten 9/10 ganger, uavhengig av egnethet. Jeg stakk av til min far så snart jeg var gammel nok.

Hadde jeg fått valget hadde jeg åpenbart valgt å bo hos han fra starten, men jeg var for liten til å kunne påvirke.

Anonymkode: 36f5f...207

Hjertet mitt klemmer når jeg leser dette... Alle sier «skilsmisse», men det ville vært lett å gjøre hvis ikke loven som standard stod på morens side. Av en eller annen grunn antar de alltid at det er mannens feil.. så mye fra likestillingen. Jeg er veldig redd for dette og derfor er det ingen enkel utvei for meg. Det siste jeg vil overlate barna mine i hendene på en slik person...

[AnonymBruker]

Mako187 skrev (53 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne da dette emnet er vanskelig for meg, og jeg håper det er noen her som kan hjelpe i det minste med et råd eller tidligere erfaring.

Jeg er en 34 år gammel mann og gift i 5 år med en 37 år gammel kvinne som vi har 3 barn med. Hun er psykologisk ustabil og tyr til å rope veldig lett selv for de minste problemer. Hun gjør dette selv foran barna. Det verste er at hun også ødelegger ting hjemme. For eksempel, i dag, knuste hun mange ting til tross for at vår 16 måneder gamle fortsatt krabber og kunne kutte seg. Hun sa til og med "bra, kom hit så du kan skjære deg og vi drar ingen steder på helligdager". Jeg er en fyr som ikke krangler og ikke har gjort noe galt for å leve gjennom noe ekstremt som dette. Det at vi er uenige om ting gir henne ikke rett til å gjøre dette, selv om hun hele tiden sier at det er min feil at hun oppfører seg slik. Det er ikke sant.  Jeg har sett henne rope på foreldrene sine allerede før vi giftet oss og fikk barn, på samme måte som hun gjør mot meg og barna. På toppen av det truer hun med forskjellige typer handlinger som å ringe politiet på meg for å rapportere at jeg gjør noe galt. Jeg er redd og begynte å ta opp hver gang vi interaksjoner på telefonen min for å ha bevis på hva hun gjør og sier og hvordan hun roper hysterisk foran barna. I dag dro vi for eksempel ut og barna storkoste seg med å delta på en forestilling.  Hun ville gå for å kjøpe klær, og jeg sa ok, jeg kan ta barna med til kontoret mitt hvor vi kan ha det gøy mens hun kjøper ting. Og nå er dette øyeblikket jeg ikke forstår hvordan det fungerer i hodet hennes: hun begynte å gråte subtilt og true meg, begynte å si at jeg kommer til å betale for dette fordi hun ikke har tid til å kjøpe klær til seg selv og rett og slett ikke  ønsker ikke å gjøre det. Det eskalerte senere da vi kom hjem og hun begynte å bryte ting og truet med skilsmisse. 

Det jeg synes er mest urovekkende er at i morgen er det som om ingenting har skjedd. Som om hun vil få meg til å føle meg bedre og at ingenting er galt, mens jeg faktisk vet at noe er virkelig råttent i kjernen.

Jeg er bokstavelig talt maktesløs på grunn av barna og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvem som kan hjelpe meg fordi jeg er alene her og ikke har noen familie. Kan noen vennligst fortelle meg hva jeg kan gjøre?

Takk for at dere leser.

Provoserer du med vilje? Min eks har samlet bevis for å ta fra meg ungen i retten. Og han skriver meldinger, og sier nøyaktig det han vet irriterer meg for at jeg skal skrike på han. Jeg vet han gjør det med vilje, for over en periode ble det uvanlig mye av det. Og han holder på fremdeles. Men han har alltid vært kverulant .

Og så er han voldelig selv. Helt fra starten av så hadde han tendenser til det, men jeg prøver alltid å se det beste i folk, og gi nye sjanser. Men han innrømmer det ikke at han er voldelig. Han mener jeg ikke kan bevise noe fordi ingen har sett at han gjør det.  I mange år har han holdt på, så når jeg endelig har reist meg nå og ser tilbake, så ser alt sammen nesten planlagt ut.  Og han fikk frem det verste i meg, og han stopper fremdeles ikke å forsøke å få meg sint. 

Han sier jeg har tvunget ham til å gifte seg med meg.. Likevel valgte han å få barn med meg etterpå.. Så det hele er litt rart og virker å være preget av dagshumøret mer enn hva som har skjedd over tid. Han kan finne på å tvinge meg til å jobbe samtidig som han nekter meg å jobbe (han bruker ungen og andre virkemidler for å få til det) , andre dager så har jeg tvunget han til at jeg skal jobbe.  Konsekvensen er at jeg ble usikker i meg selv og på om jeg egentlig er en god person osv. 

Siden dere har barn, kan det bli vanskelig. For alt må gjennom retten med sånne personer, personer som irriterer andre ned vilje gir seg ikke på bare møkka. Og så får man ikke flytte osv sånn som man selv ønsker. På tross av at man blir mørbanket i skjul, og trakassert på alle tenkelige vis, så er du stuck med vedkommende en god stund til, for du vil jo beskytte barna…

Jeg har ikke noe godt råd, men du skal virkelig være sikker i din sak. Har du foreksempel mishandlet henne tidligere, psykisk eller mentalt, så er det ikke rart hun skriker på deg. 

 

Anonymkode: 16b5c...2df

[AnonymBruker]

Mako187 skrev (7 minutter siden):

Hjertet mitt klemmer når jeg leser dette... Alle sier «skilsmisse», men det ville vært lett å gjøre hvis ikke loven som standard stod på morens side. Av en eller annen grunn antar de alltid at det er mannens feil.. så mye fra likestillingen. Jeg er veldig redd for dette og derfor er det ingen enkel utvei for meg. Det siste jeg vil overlate barna mine i hendene på en slik person...

Derfor må du samle alle bevis du har, og ta med barna på krisesenter. 
 

«I 2023 registrerte krisesentrene for andre år på rad flere opphold av mannlige beboere enn noe tidligere år i statistikken. 233 menn bodde på krisesenter i 2023. Både for menn og kvinner skyldtes krisesenteropphold oftest trusler, fysisk eller psykisk vold. Knapt 2 av 3 menn på krisesenter var utsatt for vold fra en kvinne.»

 

Mennene kom oftest til krisesentrene på grunn av psykisk vold (90 prosent), trusler (58 prosent) eller fysisk vold (55 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 93 prosent, 60 prosent og 68 prosent. I tillegg rapporterte en forholdvis høy andel menn om negativ sosial kontroll og økonomisk vold (begge 26 prosent) og materiell vold (24 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 36 prosent, 24 prosent og 27 prosent.

 

 

 

Anonymkode: 35ff9...f7b

[AnonymBruker]

* rettelse; Andre dager så mener han at jeg har tvunget ham til at jeg skal jobbe.. skulle det stå.. 

Anonymkode: 16b5c...2df

[Mako187]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Provoserer du med vilje? Min eks har samlet bevis for å ta fra meg ungen i retten. Og han skriver meldinger, og sier nøyaktig det han vet irriterer meg for at jeg skal skrike på han. Jeg vet han gjør det med vilje, for over en periode ble det uvanlig mye av det. Og han holder på fremdeles. Men han har alltid vært kverulant .

Og så er han voldelig selv. Helt fra starten av så hadde han tendenser til det, men jeg prøver alltid å se det beste i folk, og gi nye sjanser. Men han innrømmer det ikke at han er voldelig. Han mener jeg ikke kan bevise noe fordi ingen har sett at han gjør det.  I mange år har han holdt på, så når jeg endelig har reist meg nå og ser tilbake, så ser alt sammen nesten planlagt ut.  Og han fikk frem det verste i meg, og han stopper fremdeles ikke å forsøke å få meg sint. 

Han sier jeg har tvunget ham til å gifte seg med meg.. Likevel valgte han å få barn med meg etterpå.. Så det hele er litt rart og virker å være preget av dagshumøret mer enn hva som har skjedd over tid. Han kan finne på å tvinge meg til å jobbe samtidig som han nekter meg å jobbe (han bruker ungen og andre virkemidler for å få til det) , andre dager så har jeg tvunget han til at jeg skal jobbe.  Konsekvensen er at jeg ble usikker i meg selv og på om jeg egentlig er en god person osv. 

Siden dere har barn, kan det bli vanskelig. For alt må gjennom retten med sånne personer, personer som irriterer andre ned vilje gir seg ikke på bare møkka. Og så får man ikke flytte osv sånn som man selv ønsker. På tross av at man blir mørbanket i skjul, og trakassert på alle tenkelige vis, så er du stuck med vedkommende en god stund til, for du vil jo beskytte barna…

Jeg har ikke noe godt råd, men du skal virkelig være sikker i din sak. Har du foreksempel mishandlet henne tidligere, psykisk eller mentalt, så er det ikke rart hun skriker på deg. 

 

Anonymkode: 16b5c...2df

Dette er det jeg er mest redd for: Jeg er en mann og ingen vil tro meg. Hvorfor skulle de det, fordi menn er voldelige. Hvem som helst kan være voldelig under de rette omstendighetene, men jeg har ikke hevet stemmen eller hånden på noen! Det ville være under min ære å falle for noe dumt som dette og bli fysisk voldelig, spesielt mot en kvinne. Jeg er en mann som liker fred, med den rette personen ville jeg aldri kranglet om noe. Hvis hun var en god person, dyktig individ og en snill og nydelig kvinne, ville jeg vært ok hvis barna bor sammen med henne, vi deler omsorgen..Det ville ikke vært et problem eller en skilsmisse i utgangspunktet. Så for å svare på spørsmålet ditt, jeg er ikke her på grunn av glede, og jeg har mange viktige ting å gjøre i livet mitt. Det aller siste jeg trenger er dette, og jeg tror sterkt at jeg ikke fortjener dette i det hele tatt. Det er håpet at ingen kan stjele fra meg.

[Kalimeera]

Mako187 skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne da dette emnet er vanskelig for meg, og jeg håper det er noen her som kan hjelpe i det minste med et råd eller tidligere erfaring.

Jeg er en 34 år gammel mann og gift i 5 år med en 37 år gammel kvinne som vi har 3 barn med. Hun er psykologisk ustabil og tyr til å rope veldig lett selv for de minste problemer. Hun gjør dette selv foran barna. Det verste er at hun også ødelegger ting hjemme. For eksempel, i dag, knuste hun mange ting til tross for at vår 16 måneder gamle fortsatt krabber og kunne kutte seg. Hun sa til og med "bra, kom hit så du kan skjære deg og vi drar ingen steder på helligdager". Jeg er en fyr som ikke krangler og ikke har gjort noe galt for å leve gjennom noe ekstremt som dette. Det at vi er uenige om ting gir henne ikke rett til å gjøre dette, selv om hun hele tiden sier at det er min feil at hun oppfører seg slik. Det er ikke sant.  Jeg har sett henne rope på foreldrene sine allerede før vi giftet oss og fikk barn, på samme måte som hun gjør mot meg og barna. På toppen av det truer hun med forskjellige typer handlinger som å ringe politiet på meg for å rapportere at jeg gjør noe galt. Jeg er redd og begynte å ta opp hver gang vi interaksjoner på telefonen min for å ha bevis på hva hun gjør og sier og hvordan hun roper hysterisk foran barna. I dag dro vi for eksempel ut og barna storkoste seg med å delta på en forestilling.  Hun ville gå for å kjøpe klær, og jeg sa ok, jeg kan ta barna med til kontoret mitt hvor vi kan ha det gøy mens hun kjøper ting. Og nå er dette øyeblikket jeg ikke forstår hvordan det fungerer i hodet hennes: hun begynte å gråte subtilt og true meg, begynte å si at jeg kommer til å betale for dette fordi hun ikke har tid til å kjøpe klær til seg selv og rett og slett ikke  ønsker ikke å gjøre det. Det eskalerte senere da vi kom hjem og hun begynte å bryte ting og truet med skilsmisse. 

Det jeg synes er mest urovekkende er at i morgen er det som om ingenting har skjedd. Som om hun vil få meg til å føle meg bedre og at ingenting er galt, mens jeg faktisk vet at noe er virkelig råttent i kjernen.

Jeg er bokstavelig talt maktesløs på grunn av barna og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvem som kan hjelpe meg fordi jeg er alene her og ikke har noen familie. Kan noen vennligst fortelle meg hva jeg kan gjøre?

Takk for at dere leser.

Kjære deg, dette er ikke greit.

Dette ER psykisk vold og barna dine er vitne til det.

Kontakt familie, venner, lege, krisesenter for du trenger hjelp. 

Så bra du har opptak som beviser at hun er helt rabiat.

Et råd er at om du lurer på om du lever i et voldelig forhold, da er det stor sannsynlighet for at du gjør det.

Man sitter ikke med sånne tanker i et sunt og likeverdig forhold. 

Ta barna og deg selv vekk fra denne giftige personen.

Lykke til! ❤️

[AnonymBruker]

Mako187 skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne da dette emnet er vanskelig for meg, og jeg håper det er noen her som kan hjelpe i det minste med et råd eller tidligere erfaring.

Jeg er en 34 år gammel mann og gift i 5 år med en 37 år gammel kvinne som vi har 3 barn med. Hun er psykologisk ustabil og tyr til å rope veldig lett selv for de minste problemer. Hun gjør dette selv foran barna. Det verste er at hun også ødelegger ting hjemme. For eksempel, i dag, knuste hun mange ting til tross for at vår 16 måneder gamle fortsatt krabber og kunne kutte seg. Hun sa til og med "bra, kom hit så du kan skjære deg og vi drar ingen steder på helligdager". Jeg er en fyr som ikke krangler og ikke har gjort noe galt for å leve gjennom noe ekstremt som dette. Det at vi er uenige om ting gir henne ikke rett til å gjøre dette, selv om hun hele tiden sier at det er min feil at hun oppfører seg slik. Det er ikke sant.  Jeg har sett henne rope på foreldrene sine allerede før vi giftet oss og fikk barn, på samme måte som hun gjør mot meg og barna. På toppen av det truer hun med forskjellige typer handlinger som å ringe politiet på meg for å rapportere at jeg gjør noe galt. Jeg er redd og begynte å ta opp hver gang vi interaksjoner på telefonen min for å ha bevis på hva hun gjør og sier og hvordan hun roper hysterisk foran barna. I dag dro vi for eksempel ut og barna storkoste seg med å delta på en forestilling.  Hun ville gå for å kjøpe klær, og jeg sa ok, jeg kan ta barna med til kontoret mitt hvor vi kan ha det gøy mens hun kjøper ting. Og nå er dette øyeblikket jeg ikke forstår hvordan det fungerer i hodet hennes: hun begynte å gråte subtilt og true meg, begynte å si at jeg kommer til å betale for dette fordi hun ikke har tid til å kjøpe klær til seg selv og rett og slett ikke  ønsker ikke å gjøre det. Det eskalerte senere da vi kom hjem og hun begynte å bryte ting og truet med skilsmisse. 

Det jeg synes er mest urovekkende er at i morgen er det som om ingenting har skjedd. Som om hun vil få meg til å føle meg bedre og at ingenting er galt, mens jeg faktisk vet at noe er virkelig råttent i kjernen.

Jeg er bokstavelig talt maktesløs på grunn av barna og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvem som kan hjelpe meg fordi jeg er alene her og ikke har noen familie. Kan noen vennligst fortelle meg hva jeg kan gjøre?

Takk for at dere leser.

Du må komme deg bort og ta dette for retten for full omsorg. "Krabb bort hit du ja så du kan skjære deg" til en baby😭 Og måten hun behandler deg på😭

Sterkt å lese!!!!! Kjære deg mann 34,please søk om skilsmisse. Hun vil true, kreve,knuse,hyle...uansett GJØR det for barna dine!!!!

Dette er MASSIV psykisk vold. 

Anonymkode: d5d8a...e28