25-års forskjell

[AnonymBruker]

Mellom meg og han. Er i slutten av 30 års og han starten av 60 åra. Noen med slik erfaring her? 
Han har voksne barn. Er usikker på barn selv. 

Anonymkode: 54568...675

[AnonymBruker]

Tror du barna hans er happy for at du prøver å stjele arven fra de?

Anonymkode: 2063e...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror du barna hans er happy for at du prøver å stjele arven fra de?

Anonymkode: 2063e...e1e

Du gikk rett dit ja...

Ts, har ingen erfaring med en så stor aldersforskjell, men har erfaring med 20 år. Han hadde barn på mitt barns alder, da... Jeg var ung mor og han sen far.

Anonymkode: 70812...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mellom meg og han. Er i slutten av 30 års og han starten av 60 åra. Noen med slik erfaring her? 
Han har voksne barn. Er usikker på barn selv. 

Anonymkode: 54568...675

I utgangspunktet ville jeg sagt go for it. Grip kjærligheten når den dukker opp og se hvordan det går. Et forhold varer ofte(st) ikke evig enten der er 2 år aldersforskjell eller 25. Jeg har vært i 3 langvarige forhold og det er det siste der det er 12 års aldersforskjell mellom mannen og meg som har vart lengst. Vi har vært sammen i snart 10 år nå og har barn sammen. Jeg er den eldste.

Det er vel kun dette med barn som er største  utfordringen her. Dette  blir derimot alltid en utfordring når dama er i slutten av 30 årene. Da blir det jo litt ‘now or never’. Og det er vel dette som som avgjør om du skal gi forholdet en sjanse. Mannen kan riktignok bli far i en alder av 60, men sædcellene har dårligere kvalitet på samme måte som eggcellerfår dårligere kvalitet hos damer fra 35-45 år. 

Så hva med å fortsette å date ham i mens du forsøker å finne ut om du vil ha barn? Ta ham med på diskusjonen. De første menn rundt 60 tenker nok forståelig nok at flere barn er uaktuelt, men finnes nok noen unntak. Du bør uansett være helt sikker på hva du vil. Kan nok føles bittert om du plutselig skulle få lyst på barn likevel og forholdet ender når det er for sent.

Anonymkode: a4665...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mellom meg og han. Er i slutten av 30 års og han starten av 60 åra. Noen med slik erfaring her? 
Han har voksne barn. Er usikker på barn selv. 

Anonymkode: 54568...675

Jeg er 55 og kunne aldri tenkt meg en mann i 60 åra. Sjansen er større for sjukdom og varige men og risken for å ende opp som sjukepleier er større enn da en var yngre og det tar jeg ikke sjansen på.  Det vil jo bare slitsomt 

Anonymkode: b4931...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I utgangspunktet ville jeg sagt go for it. Grip kjærligheten når den dukker opp og se hvordan det går. Et forhold varer ofte(st) ikke evig enten der er 2 år aldersforskjell eller 25. Jeg har vært i 3 langvarige forhold og det er det siste der det er 12 års aldersforskjell mellom mannen og meg som har vart lengst. Vi har vært sammen i snart 10 år nå og har barn sammen. Jeg er den eldste.

Det er vel kun dette med barn som er største  utfordringen her. Dette  blir derimot alltid en utfordring når dama er i slutten av 30 årene. Da blir det jo litt ‘now or never’. Og det er vel dette som som avgjør om du skal gi forholdet en sjanse. Mannen kan riktignok bli far i en alder av 60, men sædcellene har dårligere kvalitet på samme måte som eggcellerfår dårligere kvalitet hos damer fra 35-45 år. 

Så hva med å fortsette å date ham i mens du forsøker å finne ut om du vil ha barn? Ta ham med på diskusjonen. De første menn rundt 60 tenker nok forståelig nok at flere barn er uaktuelt, men finnes nok noen unntak. Du bør uansett være helt sikker på hva du vil. Kan nok føles bittert om du plutselig skulle få lyst på barn likevel og forholdet ender når det er for sent.

Anonymkode: a4665...776

Sier du det samme når damen er 25 år eldre enn han?? 

Anonymkode: b4931...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du gikk rett dit ja...

Ts, har ingen erfaring med en så stor aldersforskjell, men har erfaring med 20 år. Han hadde barn på mitt barns alder, da... Jeg var ung mor og han sen far.

Anonymkode: 70812...2cd

Oi,det var enormt stor forskjell 😂

Anonymkode: 7bcd9...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Oi,det var enormt stor forskjell 😂

Anonymkode: 7bcd9...980

Til og med så stor at du måtte le litt? Vel bekomme😊

Anonymkode: 70812...2cd

[AnonymBruker]

Hvis du velger han vil to ting skje:

1. Du får ikke barn

2. Han vil bli en syk, gammel gubbe veldig snart. Du kan holde deg sprek i 25-30 år til

Er dette noe du virkelig ønsker?

Anonymkode: ba739...f93

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold med 23 års aldersforskjell. Han hadde små barn som "passet" min alder, og vi snakket om å få barn sammen.

Forholdet tok slutt av årsaker som ikke handler om alder. Det var et veldig vondt brudd, jeg savner han den dag i dag(men føles riktig at det tok slutt). Dersom dere virkelig elsker hverandre er det ingen grunn til å ikke hoppe i det, men det er veldig viktig at du tenker litt nøye gjennom hva du ønsker for fremtiden. Det er stor sannsynlighet for at alder henter han inn lenge før deg, hva tenker du om dette? Ønsker du barn? Det er jo egentlig veldig viktig å få avklart.. 

Men ja.. det kan funke

Anonymkode: 2d6b2...582

[AnonymBruker]

Jeg hadde styrt unna før følelsene ble for dype. Det går sikkert fint nå, dere er begge voksne. Men menn blir veldig raskt mye eldre etter 60. Han går ut i pensjon, hva skjer da? Det er to veldig ulike liv. 

Anonymkode: c295b...c38

[AnonymBruker]

Jævla ekkelt

Anonymkode: 23b54...305

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Mellom meg og han. Er i slutten av 30 års og han starten av 60 åra. Noen med slik erfaring her? 
Han har voksne barn. Er usikker på barn selv. 

Anonymkode: 54568...675

Jeg har en bestefar som er betraktelig eldre enn min bestemor og hun brukte 60-årene, 70-årene og deler av 80-årene til å ta vare på han. Han kunne ikke dusje selv og kle på seg selv f.eks. De fikk ikke hjemmehjelp fordi at han hadde jo bestemor.  Han ble over 100 år og da han endelig døde så har hun egentlig bare sittet i en stol og ikke orket så mye fordi hun sosialiserte bare med han.
 

Nå er vi i slutten av 30-årene alle sammen, og vi har alle merket at det begynner å gå nedover i form med våre fedre som er i slutten av 60-årene. Og de er sammen med jevnaldrende  får se hvordan det blir, men det mest praktiske, på grunn av sånn er jo å finne seg en yngre mann. 

Anonymkode: 79dcf...aeb

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du velger han vil to ting skje:

1. Du får ikke barn

2. Han vil bli en syk, gammel gubbe veldig snart. Du kan holde deg sprek i 25-30 år til

Er dette noe du virkelig ønsker?

Anonymkode: ba739...f93

Ja, nummer to kommer nok i løpet av 5-10 år. Hjemmehjelp gis ikke da han har noen som kan ta vare på han (deg, ts) og du blir den som må gjøre det ved siden av jobb.  

Anonymkode: 79dcf...aeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har vært i et forhold med 23 års aldersforskjell. Han hadde små barn som "passet" min alder, og vi snakket om å få barn sammen.

Forholdet tok slutt av årsaker som ikke handler om alder. Det var et veldig vondt brudd, jeg savner han den dag i dag(men føles riktig at det tok slutt). Dersom dere virkelig elsker hverandre er det ingen grunn til å ikke hoppe i det, men det er veldig viktig at du tenker litt nøye gjennom hva du ønsker for fremtiden. Det er stor sannsynlighet for at alder henter han inn lenge før deg, hva tenker du om dette? Ønsker du barn? Det er jo egentlig veldig viktig å få avklart.. 

Men ja.. det kan funke

Anonymkode: 2d6b2...582

Kan jeg spør hvorfor det ble slutt? Kanskje jeg kan lære av det! 
 

Mitt ønske om barn er både og. Klarer ikke å lande for jeg har ikke følt noen passet! 

Anonymkode: 54568...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2024 den 13.31):

Kan jeg spør hvorfor det ble slutt? Kanskje jeg kan lære av det! 
 

Mitt ønske om barn er både og. Klarer ikke å lande for jeg har ikke følt noen passet! 

Anonymkode: 54568...675

Egentlig litt komplisert, flere årsaker. Men hovedtrekkene var at han tok meg for gitt. Jeg ble nesten hovedforsørger for barna når de var hos oss uten at han satte pris på noe av det jeg gjorde. Jeg advarte lenge om at han måtte begynne å verdsette og respektere meg mer, hvis ikke kom jeg til å gå. Etter hvert begynte han å bli flørtete med andre damer, da gikk jeg. 

Han ble knust og angrer bittert den dag i dag, mange år senere. Så min erfaring er at menn ikke nødvendigvis blir så veldig mye mer modne med alderen. 

Det var selvfølgelig ingen tegn på at det skulle bli sånn i starten, dette er jo utfordringer jeg føler mange sliter med! Også de med lite aldersforskjell. 

Anonymkode: 2d6b2...582

[AnonymBruker]

Hver sin smak... Du må selvfølgelig gjøre det du føler for, men tenk deg godt om. Han er snart pensjonist, du er i starten på din karriere. Om du ser bort fra barn er dere likevel på veldig ulike steder i livet. Hva har dere felles av referanser? Tenk deg 15 år fram i tid, da er du fortsatt bare tidlig i 50-årene og sannsynligvis fortsatt sprek og på topp jobbmessig, mens han er en gammel gubbe som nærmer seg 80 år! Vil du virkelig det fremtidige deg så vondt? Når dine jevnaldrende venner har fått store barn som flytter ut og de får frihet og tid til virkelig å leve livet, reise og ha det gøy, da skal du sitte hjemme og pleie en gammel gubbe? Har et ektepar i familien der hun er 19 år yngre enn han. Og det har ikke vært lett i årene etter hun passerte 45 og han var i slutten av 60 årene. Selv om han var relativt sprek for alderen går det fort nedover fra 65.

Anonymkode: 81803...edd

[Naos]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2024 den 7.18):

Jeg er 55 og kunne aldri tenkt meg en mann i 60 åra. 

Jeg er glad for at jeg ikke har så kategorisk menneskesyn… Om bare noen år er det du som kan være den pleietrengende, man vet aldri hva som skjer i livet. 

Når man treffer mennesker man har kjemi med hender det av og til at ting «faller på plass» inni en. Da kan risiko forbundet med livet og tiden som går være verdt å ta, og så får man ta stilling til hva man gjør dersom man kommer i en eller annen situasjon. 

Når man kjenner at man ønsker å bryte sine egne prinsipper, for eksempel om at man aldri vil date en mann i 60-åra, ja da er man kanskje på sporet av god kjemi, kanskje også den rette. 

Det er klart at 25 års aldersforskjell er mye, men først og fremst er vi mennesker, tenker jeg. Dersom det faller på plass med en som er mye eldre, eller mye yngre, så skal man lytte til sitt eget hjerte, og ikke til fordømmelse eller skamfølelse påført av samfunnet. 

Det kan godt hende at livet gir deg tøffe tider og avgjørelser senere, men det er ikke dermed sagt at valget var feil likevel. Man må rett og slett ta det som det kommer, og ta vurderinger underveis. Og snakke sammen, for dersom man er i et godt forhold så er man jo to… ❤️ 

 

 

Endret 6. august 2024 av Naos
skrivefeil

[Janina1]

Folk er heldigvis ulike, men personlig hadde jeg aldri vurdert en som var så mye eldre enn meg. 

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha barn, så må du være forberedt på å dra lasset selv. Energinivået er dramatisk mye lavere i 60-årene.

Anonymkode: b6706...cb9