Småsøsken som henger som et klistremerke på storesøsken

[AnonymBruker]

Vi er inne i en utrolig slitsom (lang) fase, og trenger noen innspill. Jeg er så sliten av dette at jeg ser meg blind på mulige løsninger.

Yngste er 4 år, og eeeeelsker å være med eldste på 7. Det går andre veien også. De kan leke utrolig kreativt, gøy og fint sammen, men de kan jammen meg også krangle..

Vi har ikke begynt med vennebesøk med 4åringen ennå, og barnet trives godt med å være med oss i familien. Eldste på 6 er veldig sosial, og trekkes stadig mer ut av huset. Venner her, venner der. Jevnaldrende nabobarn osv.

Det er alltid eldste som skal noe. Bursdager, aktiviteter og diverse i forbindelse med venner og/eller skole.

Dette føler nok yngste veldig på, og blir så sjalu/eiesyk overfor eldste at det fort blir ramaskrik hver gang eldste skal noe. Hyling, skriking, krangling, tårer. Noe som er veldig utmattende for eldste.

Vi prøver å finne en balanse mellom søskenlek og at eldste kan farte, forbereder og forklarer.. Yngste får også være med eldste og nabobarna jevnt og trutt, men de blir overlegne han i leken. Tror dette går på selvfølelsen løs. Føler seg lite sett og anerkjent.

Hva kan vi gjøre?

Eldste har ikke begynt med fritidsaktivitet ennå, da vi ønsker å holde igjen. Dagene er lange nok som de er, og vi verdsetter og ønsker frilek på ettermiddagene. Derfor er ikke en fritidsaktivitet for yngste ønskelig fra vår side. Vi holdt ikke på med vennebesøk fra barnehagen da eldste var 4 år heller, synes det er litt tidlig.

Takknemlig for innspill❤️

Anonymkode: 567df...8ea

[AnonymBruker]

Selv om dere ikke begynte med vennebesøk fra barnehagen for eldste når h*n var 4 år, så kan det være riktig å gjøre det for minste likevel. Det bør styret av behovet, og det virker jo som det er behov for at minste også har noe sosialt og ikke føler seg som vedhenget som av og til får være med.

 

Småsøsken får alt og begynner med alt tidligere enn storesøsknene sine, på godt og vondt, nettopp fordi de vokser opp med større søsken.

Anonymkode: a3f21...94f

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager får ikke yngste ha besøk? For noen merkelige regeler dere lager.

Anonymkode: b3036...286

[jane78]

Hvorfor ikke la barnet har besøkt? Høres ut som han har behov for sosialisering 

[AnonymBruker]

Hos oss, i vår familie, ville ikke det vært en sak. Hvis yngre søsken hadde begynt sånn ville de bare blitt sendt opp på rommet. 

Men nå er familier forskjellige og alle våre barn begynte med aktiviteter i den alderen der (3-4 år). 

Jeg vil derfor anbefale at dere lar 4-åringen begynne på en eller annen aktivitet, gjerne grupperelatert. F.eks ballett, allidrett, håndball... noe som gir minste en følelse av å ha "sitt".

Jeg hadde ikke giddi vennebesøk i den alderen der, og det har jeg heller aldri gjort med noen av mine barn. Det er bare vanvittig med ork med 2-3 4-åringer som løper rundt og er helt stressede. 

Anonymkode: 4d9ce...5dc

[AnonymBruker]

TS her.

Vennebesøk for 4åringen er egentlig ikke helt utelukket, men synes helt ærlig det er litt vanskelig i barnehagealder. Det er et fåtall av foreldrene vi kjenner, og de vi kjenner best er eldre barnas foreldre.

 

Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 567df...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her.

Vennebesøk for 4åringen er egentlig ikke helt utelukket, men synes helt ærlig det er litt vanskelig i barnehagealder. Det er et fåtall av foreldrene vi kjenner, og de vi kjenner best er eldre barnas foreldre.

 

Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 567df...8ea

Har dere ikke facebookgruppe for avdelingen?

Spør om noen vil møtes på lekeplassen en ettermiddag, og ta det derfra. Bli kjent med foreldrene på foreldrekaffe, foreldremøter og i hentesituasjoner. Spør om noen vil være med hjem fra barnehagen en dag. Inviter foreldrene inn på en kaffe når de henter. Så lar du ballen rulle.

Det krever litt innsats og at man er litt på, men det er så verdt det, relasjonene må dannes. Spesielt viktig hvis eldste har mest besøk, dere kjenner foreldrene til eldstes venner osv. Ser det veldig ofte at foreldrene "glemmer" å gjøre samme innsats til neste barn, fordi det allerede har det nettverket de føler de trenger. Men, det har ikke de minste.. Så da må man steppe up da, for de også. 

Anonymkode: a3f21...94f

[spenol]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har dere ikke facebookgruppe for avdelingen?

Spør om noen vil møtes på lekeplassen en ettermiddag, og ta det derfra. Bli kjent med foreldrene på foreldrekaffe, foreldremøter og i hentesituasjoner. Spør om noen vil være med hjem fra barnehagen en dag. Inviter foreldrene inn på en kaffe når de henter. Så lar du ballen rulle.

Det krever litt innsats og at man er litt på, men det er så verdt det, relasjonene må dannes. Spesielt viktig hvis eldste har mest besøk, dere kjenner foreldrene til eldstes venner osv. Ser det veldig ofte at foreldrene "glemmer" å gjøre samme innsats til neste barn, fordi det allerede har det nettverket de føler de trenger. Men, det har ikke de minste.. Så da må man steppe up da, for de også. 

Anonymkode: a3f21...94f

Nei, vi har ikke det. Stor og kaotisk barnehage egentlig.. 

Er det vanlig at 4åringer drar på vennebesøk hos andre uten at foreldrene er med?

[minister-mio]

At dere ikke ønsker fritidsaktiviteter, men heller frilek hjemme kan jeg forstå. At fireåringen ikke er stor nok til å ha besøk av venner forstår jeg virkelig ikke.

[AnonymBruker]

Vi sliter litt med det samme med våre to på samme alder som dine. Alt er fryktelig urettferdig i følge fireåringen som har en helt hinsides rettferdighetssans. 

Jeg tror noen få av fireåringene har startet med å besøke hverandre, men det er de samme som har eldre søsken som er venner.

Kjenner heller ikke noe særlig foreldrene til de andre fireåringene og det er først deg siste halve året vi har begynt å få god kontakt med seksåringenes foreldre. 

Så langt har vi bare møttes utendørs med fireåringene. Men må nok til pers med hjemmebesøk snart. Synes dog det er stress å ha fireåringer med foreldre på slep løpende rundt i hele huset. Jeg foretrekker å ha besøk når ungene er så store at de klarer seg selv.

Jeg er ganske streng på at seksåringen skal få være i fred med sine venner når de er på besøk. Husker ennå hvor kjipt jeg synes det var å måtte ha med irriterende småsøsken selv.

Anonymkode: 780a6...b3f

[AnonymBruker]

Vi sliter litt med det samme med våre to på samme alder som dine. Alt er fryktelig urettferdig i følge fireåringen som har en helt hinsides rettferdighetssans. 

Jeg tror noen få av fireåringene har startet med å besøke hverandre, men det er de samme som har eldre søsken som er venner.

Kjenner heller ikke noe særlig foreldrene til de andre fireåringene og det er først deg siste halve året vi har begynt å få god kontakt med seksåringenes foreldre. 

Så langt har vi bare møttes utendørs med fireåringene. Men må nok til pers med hjemmebesøk snart. Synes dog det er stress å ha fireåringer med foreldre på slep løpende rundt i hele huset. Jeg foretrekker å ha besøk når ungene er så store at de klarer seg selv.

Jeg er ganske streng på at seksåringen skal få være i fred med sine venner når de er på besøk. Husker ennå hvor kjipt jeg synes det var å måtte ha med irriterende småsøsken selv.

Anonymkode: 780a6...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

TS her.

Vennebesøk for 4åringen er egentlig ikke helt utelukket, men synes helt ærlig det er litt vanskelig i barnehagealder. Det er et fåtall av foreldrene vi kjenner, og de vi kjenner best er eldre barnas foreldre.

 

Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 567df...8ea

Bli kjent med andre foreldre. 

Hvis yngstemann har noen i barnehagen han liker å leke med, så kontakter du foreldrene for å høre om barna skal møtes for å leke sammen. 

Anonymkode: b70d0...298

[AnonymBruker]

spenol skrev (56 minutter siden):

Nei, vi har ikke det. Stor og kaotisk barnehage egentlig.. 

Er det vanlig at 4åringer drar på vennebesøk hos andre uten at foreldrene er med?

Da er det jo ypperlig å foreslå det på neste foreldremøte som sannsynligvis er nå i høst!

Sånt kommer ikke av seg selv, og her kan du starte det. Opprett en gruppe, så legger de andre seg til, og vipps så går det av seg selv der inne.

 

Det er vanlig, men noen trenger litt mykere overgang, derfor er det kjekt å spørre om noen foreldre og barn vil være med på lekeplassen, svømmehallen, lekeland, et eller annet hvor foreldrene kan være i nærheten til å begynne med. 

Anonymkode: a3f21...94f

[Gjest issoras]

Samme aldersforskjell her, eldste er 8. Har kjent på samme utfordring! 

Vi begynte med vennebesøk ved 4 års alder. Det løste ikke mye, for det er jo max 1 gang i uka man orker det, for mange fireåringer trenger foreldrene med seg ja... Vi løste det bare ved å be barnehagen om nummeret til foreldrene til de barna fireåringen gikk overens med og sendte sms. 

Man trenger jo ikke dra hjem til hverandre heller, men spørre om Ole har lyst til å møtes ute en dag. Fin anledning til å bli litt kjent med foreldre også. 

Går også an å henge lapp på plassen til barnet man vil treffe, med nummeret ditt. "send en melding hvis Ole ønsker å leke med Per en dag!" 

Her løsnet det veldig nå rett etter sommeren, minste er 5. Plutselig fant hun barn i nabolaget og turte å leke uten oss på slep. I går var minsten mer ute med venner enn storebror. Milepæl! 

Finn også på lavterskelaktivitet med minste - svømming (vi gikk på småbarnssvømming hvor foreldre deltok i vannet - eldste var for stor), frilek i gymsal (hvis det finnes hos dere), dra på tur i nærområdet. Nå til høsten blir det turn og turer med turistforeningen med minste. Min erfaring er at man må være tidligere ute med aktiviteter og ting med minste enn eldste, fordi minste alltid sammenligner seg og vil gjøre det samme. 

[AnonymBruker]

Vi har samme aldersforskjell (litt eldre barn), og det fortsetter å være et problem hver gang eldste gjør et hopp i utviklingen og får lov til mer. Heldigvis forstår yngste mer av forklaringen etterhvert!

I den alderen du beskriver var den beste løsningen søskenpar med samme aldersforskjell. Eldste har en del venner med småsøsken på samme alder som yngste, og vennetreff med søskenpar fungerte utmerket. Da ble også behovet for foreldre litt mindre, fordi storesøsken ble en trygghet for det yngste barnet.

En annen ting som var fint var å finne på noe med yngste når eldste var bedt i bursdag. Da ble det noe å se frem til også for yngste, som enda ikke ble bedt noe sted. Det trenger ikke være veldig komplisert - en tur på café, bake sammen, besøk på biblioteket eller en tur til en lekeplass som passer best til yngste. 

Anonymkode: 48475...1ad

[AnonymBruker]

spenol skrev (14 timer siden):

Nei, vi har ikke det. Stor og kaotisk barnehage egentlig.. 

Er det vanlig at 4åringer drar på vennebesøk hos andre uten at foreldrene er med?

Vi har hatt venner fra barnehagen på besøk fra rundt 4 år. Med foreldre de første gangene. Deretter alene 

Anonymkode: d02cb...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi er inne i en utrolig slitsom (lang) fase, og trenger noen innspill. Jeg er så sliten av dette at jeg ser meg blind på mulige løsninger.

Yngste er 4 år, og eeeeelsker å være med eldste på 7. Det går andre veien også. De kan leke utrolig kreativt, gøy og fint sammen, men de kan jammen meg også krangle..

Vi har ikke begynt med vennebesøk med 4åringen ennå, og barnet trives godt med å være med oss i familien. Eldste på 6 er veldig sosial, og trekkes stadig mer ut av huset. Venner her, venner der. Jevnaldrende nabobarn osv.

Det er alltid eldste som skal noe. Bursdager, aktiviteter og diverse i forbindelse med venner og/eller skole.

Dette føler nok yngste veldig på, og blir så sjalu/eiesyk overfor eldste at det fort blir ramaskrik hver gang eldste skal noe. Hyling, skriking, krangling, tårer. Noe som er veldig utmattende for eldste.

Vi prøver å finne en balanse mellom søskenlek og at eldste kan farte, forbereder og forklarer.. Yngste får også være med eldste og nabobarna jevnt og trutt, men de blir overlegne han i leken. Tror dette går på selvfølelsen løs. Føler seg lite sett og anerkjent.

Hva kan vi gjøre?

Eldste har ikke begynt med fritidsaktivitet ennå, da vi ønsker å holde igjen. Dagene er lange nok som de er, og vi verdsetter og ønsker frilek på ettermiddagene. Derfor er ikke en fritidsaktivitet for yngste ønskelig fra vår side. Vi holdt ikke på med vennebesøk fra barnehagen da eldste var 4 år heller, synes det er litt tidlig.

Takknemlig for innspill❤️

Anonymkode: 567df...8ea

4 år, og ingen vennebesøk? På tide å starte! Alle mine 5 barn har hatt gjevnlig besøk av venner fra bhg fra de var 3 år.. en 4 åring er faktisk ganske stor! 

Anonymkode: f8b7e...623

[AnonymBruker]

Min erfaring fra egne barn er at yngste ofte får visse behov tidligere enn det eldste har. Yngste her i huset var veldig bevisst på hva barnebursdager og vennebesøk var lenge før eldste hvis man regner etter alder, og det tenker jeg jo også er helt naturlig. 

Anonymkode: ef9ea...1a9

[lillevill]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

TS her.

Vennebesøk for 4åringen er egentlig ikke helt utelukket, men synes helt ærlig det er litt vanskelig i barnehagealder. Det er et fåtall av foreldrene vi kjenner, og de vi kjenner best er eldre barnas foreldre.

 

Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 567df...8ea

Hun fortjener vel å ha en lekekamerat eller to.:) Ikke rart at hun er klistermerke på søskenet. Hva med å bare dra på lekeplassen og se hvem dere treffer? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi er inne i en utrolig slitsom (lang) fase, og trenger noen innspill. Jeg er så sliten av dette at jeg ser meg blind på mulige løsninger.

Yngste er 4 år, og eeeeelsker å være med eldste på 7. Det går andre veien også. De kan leke utrolig kreativt, gøy og fint sammen, men de kan jammen meg også krangle..

Vi har ikke begynt med vennebesøk med 4åringen ennå, og barnet trives godt med å være med oss i familien. Eldste på 6 er veldig sosial, og trekkes stadig mer ut av huset. Venner her, venner der. Jevnaldrende nabobarn osv.

Det er alltid eldste som skal noe. Bursdager, aktiviteter og diverse i forbindelse med venner og/eller skole.

Dette føler nok yngste veldig på, og blir så sjalu/eiesyk overfor eldste at det fort blir ramaskrik hver gang eldste skal noe. Hyling, skriking, krangling, tårer. Noe som er veldig utmattende for eldste.

Vi prøver å finne en balanse mellom søskenlek og at eldste kan farte, forbereder og forklarer.. Yngste får også være med eldste og nabobarna jevnt og trutt, men de blir overlegne han i leken. Tror dette går på selvfølelsen løs. Føler seg lite sett og anerkjent.

Hva kan vi gjøre?

Eldste har ikke begynt med fritidsaktivitet ennå, da vi ønsker å holde igjen. Dagene er lange nok som de er, og vi verdsetter og ønsker frilek på ettermiddagene. Derfor er ikke en fritidsaktivitet for yngste ønskelig fra vår side. Vi holdt ikke på med vennebesøk fra barnehagen da eldste var 4 år heller, synes det er litt tidlig.

Takknemlig for innspill❤️

Anonymkode: 567df...8ea

Det er ingenting å gjøre, bare anerkjenne barnets følelser. Dere trenger ikke "fikse" noen ting. Forklaring strekker ikke til når ungen er i reptilhjernen og lei seg.

Bare si "Er du lei deg for at Per skulle i bursdag? Ja, du ville også så gjerne være med i bursdagen sammen med Per? Ja, det forstår jeg at du synes var skikkelig leit. Det er jo så gøy med bursdager. Mamma er her, jeg forstår at du er lei deg lille venn.".

Anonymkode: f1685...762