Barn og skolevansker

[Gjest camillo]

"Skolevansker" er selvfølgelig et veldig bredt begrep. Det kommer forhåpentligvis bedre frem hva jeg mener etterhvert i innlegget.

Jeg er altså litt opptatt av hva som skjer når ett barn får trøbbel på skolen, mens et annet ikke får det. Helt grunnleggende er det dette jeg lurer på.

Hva kan være årsakene til dette? Det er klart at faktorer som sosial bakgrunn (oppfølging i familien), sykdom (f.eks. ADHD) og flere andre ting i mange tilfeller har noe å si.

Men hva med dem som ikke har noen spesielle trekk som skulle tilsi problemer?

Jeg har en teori om at læringen er lagt opp for en spesiell type mennesker. Jeg husker dessverre ikke konkret hva dette var, men jeg husker jeg (innen psykologi) har lest om at vi har minst 3 ulike måter å lære på; å se, å høre og å gjøre (jeg tror det var noe slikt). Hvis noen vet mer om dette, eller har kildehenvisninger, hadde det vært supert...

Men, poenget mitt er ihvertfall at dersom det er slik - hvorfor blir da skolehverdagen lagt opp slik at bare èn av kategoriene får tilpasset læring?

Jeg skjønner selvfølgelig at det er vanskelig å tilpasse læringen på flere ulike måter, men dersom det altså er slik, tror jeg helt klart at det er verdt å bruke tid og krefter på en omstilling.

Jeg tenker særlig på såkalte "praktikere", som ser ut til å ha vansker med å tilegne seg teori på måten den blir presentert på i skolen.

(Trenger jeg nevne at jeg er imot innføringen av teori på praktiske linjer... ).

Uansett, dette er noen strøtanker. Men er det noen som vet mer om dette? Som nevnt leste jeg om det på grunnfag i psykologi, men jeg husker altså bare noen av poengene. Skulle gjerne hatt empiri og mer info om dette.

Ellers må dere selvfølgelig gjerne kommentere selve temaet også, om noen er enige eller uenige.

[Gjest Gjest]

Fag bør legges opp slik at de tilpasses de enkelte elevenes ulike læringsstiler (auditivt, visuelt, gruppe, individuelt...). Alle elever har dessuten krav på tilpasset opplæring, og hvis ikke eleven får tilfredsstillende utbytte av tilpasset opplæring har eleven krav på spesialundervisning. Det er PPT som avgjør om eleven får utbytte av den ordinære opplæringen. Sosial bakgrunn og ADHD som du nevner er ikke faktorer som i seg selv fører til at barnet har behov for tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er for at alle elever skal få oppgaver tilpasset sitt nivå. Det er vanskelig for en lærer å tilpasse undervisningen til alle elevene, ettersom elevene har ulike læringsstiler.

[Gjest camillo]

Fag bør legges opp slik at de tilpasses de enkelte elevenes ulike læringsstiler (auditivt, visuelt, gruppe, individuelt...). Alle elever har dessuten krav på tilpasset opplæring, og hvis ikke eleven får tilfredsstillende utbytte av tilpasset opplæring har eleven krav på spesialundervisning. Det er PPT som avgjør om eleven får utbytte av den ordinære opplæringen. Sosial bakgrunn og ADHD som du nevner er ikke faktorer som i seg selv fører til at barnet har behov for tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er for at alle elever skal få oppgaver tilpasset sitt nivå. Det er vanskelig for en lærer å tilpasse undervisningen til alle elevene, ettersom elevene har ulike læringsstiler.

←

Men burde det ikke vært en obligatorisk gjennomgang av den enkeltes "læringsstil" ved skolestart? Dersom dette med ulike læringsstiler virkelig er dokumentert og en sannhet, så hvorfor antar man da at alle elever skal lære stoffet like godt på samme måte?

Når PPT kobles inn er det jo for sent?

[Gjest Hilde K S]

Slik jeg oppfatter det, får ungene i dagens skole både se, høre og gjøre det de skal lære om.

[Gjest camillo]

Slik jeg oppfatter det, får ungene i dagens skole både se, høre og gjøre det de skal lære om.

←

Jeg vet ikke - det er mulig.

Jeg har bare enkelterfaringer (som selvfølgelig ikke kan brukes som solid argument) om at (bl.a.) barn med praktiske evner får vansker på skolen, men fanger opp læring de får på annet vis.

Jeg skulle gjerne visst hvorfor, og hvordan.

[Gjest Hilde K S]

Jeg vet ikke - det er mulig.

Jeg har bare enkelterfaringer (som selvfølgelig ikke kan brukes som solid argument) om at (bl.a.) barn med praktiske evner får vansker på skolen, men fanger opp læring de får på annet vis.

Jeg skulle gjerne visst hvorfor, og hvordan.

←

Du tenker praktisk som nevenyttig? Der kommer nok grunnskolen litt dårlig ut. Siden det er mye teoretisk stoff som skal læres i matte og norsk. Jeg synes de har mange gode og litt gøyale måter å lære ungene ting i dag. På skolen vår bruker de ofte noe som heter storyline. Der klipper og limer de historier opp på et langt papir. Det kan være om verdensrommet, jernalderen osv. I matematikken bruker de en del regehistorier; "Per går på butikkken for mor. Han har med seg 100,-. Appelsinene koster 2,- pr kilo. Hvor mange kilo kan Per kjøpe? Tror du han klarer å spise opp alle appelsinene før han legger seg?"

Den praktiske opplæringen som går mer på å bruke hendene har de mer av i dag enn da jeg gikk på skolen, i alle fall. De er mye oftere ute av skolebygningene også, på turdager og besøk hos feks bedrifter.

De ungene som faller utenfor i de klassene jeg har hatt barn, har hatt sosiale problemer, eller diagnoser som dyslektikere eller ADD/ADHD. De har fått tilpasset undervisning.

[Gjest Gjesta]

"Skolevansker" er selvfølgelig et veldig bredt begrep. Det kommer forhåpentligvis bedre frem hva jeg mener etterhvert i innlegget.

Jeg er altså litt opptatt av hva som skjer når ett barn får trøbbel på skolen, mens et annet ikke får det. Helt grunnleggende er det dette jeg lurer på.

Hva kan være årsakene til dette? Det er klart at faktorer som sosial bakgrunn (oppfølging i familien), sykdom (f.eks. ADHD) og flere andre ting i mange tilfeller har noe å si.

Men hva med dem som ikke har noen spesielle trekk som skulle tilsi problemer?

Jeg har en teori om at læringen er lagt opp for en spesiell type mennesker. Jeg husker dessverre ikke konkret hva dette var, men jeg husker jeg (innen psykologi) har lest om at vi har minst 3 ulike måter å lære på; å se, å høre og å gjøre (jeg tror det var noe slikt). Hvis noen vet mer om dette, eller har kildehenvisninger, hadde det vært supert...

Men, poenget mitt er ihvertfall at dersom det er slik - hvorfor blir da skolehverdagen lagt opp slik at bare èn av kategoriene får tilpasset læring?

Jeg skjønner selvfølgelig at det er vanskelig å tilpasse læringen på flere ulike måter, men dersom det altså er slik, tror jeg helt klart at det er verdt å bruke tid og krefter på en omstilling.

Jeg tenker særlig på såkalte "praktikere", som ser ut til å ha vansker med å tilegne seg teori på måten den blir presentert på i skolen.

(Trenger jeg nevne at jeg er imot innføringen av teori på praktiske linjer... ).

Uansett, dette er noen strøtanker. Men er det noen som vet mer om dette? Som nevnt leste jeg om det på grunnfag i psykologi, men jeg husker altså bare noen av poengene. Skulle gjerne hatt empiri og mer info om dette.

Ellers må dere selvfølgelig gjerne kommentere selve temaet også, om noen er enige eller uenige.

←

Min første tanke: Camillo, skriver du en eller annen form for oppgave innen ped som du trenger litt drahjelp til her

Det du nevner kalles "læringsstiler". Veldig in i tiden. Man deler opp i visuelle, auditive, taktile og kinetiske (mulig det også er en femte som jeg ikke husker?). Søk på Læringsstiler på google.

Det økte fokuset i skolene på læringsstiler har selvfølgelig ført til kursvirksomhet m.m. som forhåpentligvis kan komme elevene til gode i form av mer diferensierte læringsmetoder.

Du nevner spesifike vansker som ADHD og hjemmemiljø og dette med ulike læringsstiler. Du skal også huske på at vi fra naturens side er ulikt utrustet i fht en mengde ting; noen har et medfødt talent for sport, andre får det ikke til. Slik er det også i fht akademiske prestasjoner; noen har tyngre for det enn andre og har begrensninger i fht tradisjonelle skolefag. Men med motiavsjon, støtte og godt tilrettelagte opplegg vil også disse kunne strekke seg. Og det må jo være hovedmålet; At alle barn kan oppleve å strekke seg innenfor sitt potensiale (jamfør Vygotsky tankegang). Men hvis du mener at alle barn kan oppnå samme resultater bare læringen er tilrettelagt nok, er jeg uenig med deg. Alle kan heller ikke oppnå Mari Bjørgens skiprestasjoner selv om de trener like mye som henne og har det samme opplegget rundt seg. Vi er forskjellige og har ulike styrker og svakheter.

Når det gjelder teori i praksislinjene, er jeg delvis enig med deg. I dagens samfunn er det viktig at alle behersker en viss grad av det å kunne gjøre seg forstått skriftlig, og det er en del allmenkunnskap som også de som ikke er så teoretisk sterke bør få kjennskap til. Det som er tragisk er at det økte kravet til administrasjon og byråkrati og skjemavelde gjør at mange dyktige håntverkere gir opp fordi arbeidsoppgavene rommer så mye av dette, og mange håntverkere sliter jo nettopp med denne type oppgaver. På skolebenken og er nok de økte kravene til teori og allmenkunnskap med på å bygge ned motivasjonen til mange.

Vel, dette var bare noen av mine strøtanker rundt det du skriver i hovedinnlegget ditt. Pedagogikk er spennende! Lykke til med oppgaven eller hva det er du driver med

[Gjest Gjest]

Men burde det ikke vært en obligatorisk gjennomgang av den enkeltes "læringsstil" ved skolestart? Dersom dette med ulike læringsstiler virkelig er dokumentert og en sannhet, så hvorfor antar man da at alle elever skal lære stoffet like godt på samme måte?

Når PPT kobles inn er det jo for sent?

←

Det er ikke for sent når PPT kobles inn. De aller fleste elevene klarer fint å følge den ordinære undervisningen. Det er derfor ingen grunn til å kartlegge læringsstiler. Elever med genrelle eller spesifikke lærevansker kartlegges av PPT når de henvises dit. Poenget er at lærere ikke bør vente for lenge med å henvise til PPT hvis de ser at en elev har vansker.

[Gjest Gjesta]

Jeg vet ikke - det er mulig.

Jeg har bare enkelterfaringer (som selvfølgelig ikke kan brukes som solid argument) om at (bl.a.) barn med praktiske evner får vansker på skolen, men fanger opp læring de får på annet vis.

Jeg skulle gjerne visst hvorfor, og hvordan.

←

Ps. mange skoler har nå innført "MATTEROM". Der kan elevene jobbe med matematikk på en morsom og konkret måte. Ta en titt på linken, kanskje du kan bruke dette fenomenet som et eksempel?

[Gjest camillo]

Du tenker praktisk som nevenyttig?

Jepp! Dette er bare en egen observasjon, og derfor er det jo også en dårlig avgrensing av begrepet, så klart. Jeg bare sanker litt ideer.

Der kommer nok grunnskolen litt dårlig ut. Siden det er mye teoretisk stoff som skal læres i matte og norsk. Jeg synes de har mange gode og litt gøyale måter å lære ungene ting i dag.

Det er bra - men mtp de ulike læringsstilene, kanskje det er utarbeidet metoder for læring innen også de "mest teoretiske" fagene (matte, rettskriving...)?

I matematikken bruker de en del regehistorier; "Per går på butikkken for mor. Han har med seg 100,-. Appelsinene koster 2,- pr kilo. Hvor mange kilo kan Per kjøpe? Tror du han klarer å spise opp alle appelsinene før han legger seg?"

Men dette blir vel også èn form for læring? Jeg har ingen idè om hvordan man skulle lagt opp matte-undervisning på annen måte altså, la det være sagt, men det hadde vært interessant om noen har det - om det har blitt arbeidet med undervisningsmetoder med utgangspunkt i de ulike læringsstilene.

Den praktiske opplæringen som går mer på å bruke hendene har de mer av i dag enn da jeg gikk på skolen, i alle fall. De er mye oftere ute av skolebygningene også, på turdager og besøk hos feks bedrifter.

Ja, det er sant, og det er bra, men det hjelper jo ikke på læringen av det obligatoriske stoffet.

De ungene som faller utenfor i de klassene jeg har hatt barn, har hatt sosiale problemer, eller diagnoser som dyslektikere eller ADD/ADHD. De har fått tilpasset undervisning.

Men hva med dem som bare er "dårlige"? Det har vel blitt debattert en del rundt gutter som faller av i opplæringen - og som ikke har sosiale problemer eller er syke.

Endret 18. februar 2006 av camillo

[Gjest Gjesta]

PS Kan DENNE! være noe for deg?

[Gjest camillo]

Min første tanke: Camillo, skriver du en eller annen form for oppgave innen ped som du trenger litt drahjelp til her

Det gjør jeg absolutt ikke, men jeg skjønner det kan virke sånn. Jeg bare lurer på dette temaet, da jeg kjenner til en av praktikerne-som-sliter-på-skolen.

Det du nevner kalles "læringsstiler". Veldig in i tiden. Man deler opp i visuelle, auditive, taktile og kinetiske (mulig det også er en femte som jeg ikke husker?).  Søk på Læringsstiler på google.

Det var det. Jeg skal søke opp.

Det økte fokuset i skolene på læringsstiler har selvfølgelig ført til kursvirksomhet m.m. som forhåpentligvis kan komme elevene til gode i form av mer diferensierte læringsmetoder.

Ja - forhåpentligvis utføres det virkelig i praksis også, selv om det må en "omveltning" til. Jeg tror ikke det holder å endre litt på dagens metoder.

Du nevner spesifike vansker som ADHD og hjemmemiljø og dette med ulike læringsstiler. Du skal også huske på at vi fra naturens side er ulikt utrustet i fht en mengde ting; noen har et medfødt talent for sport, andre får det ikke til. Slik er det også i fht akademiske prestasjoner; noen har tyngre for det enn andre og har begrensninger i fht tradisjonelle skolefag.

Da ordla jeg meg klønete, siden det var nettopp dette som var poenget mitt. Det er altså ikke de med vanskelig hjemmemiljø, ADHD osv. jeg sikter til her, men de som har evner på andre områder enn tradisjonelle skolefag.

Min tanke her er imidlertid at dersom dette med ulike læringsstiler er riktig, kan det være at det er metodene som kun er tilpasset en type mennesker, og ikke mennesketypene det er noe "feil" med. Hvis du skjønner.

Det er jo naturlig at de som utarbeider metoder gjør det ut ifra deres egen oppfatning.

Men med motiavsjon, støtte og godt tilrettelagte opplegg vil også disse kunne strekke seg. Og det må jo være hovedmålet; At alle barn kan oppleve å strekke seg innenfor sitt potensiale (jamfør Vygotsky tankegang). Men hvis du mener at alle barn kan oppnå samme resultater bare læringen er tilrettelagt nok, er jeg uenig med deg. Alle kan heller ikke oppnå Mari Bjørgens skiprestasjoner selv om de trener like mye som henne og har det samme opplegget rundt seg. Vi er forskjellige og har ulike styrker og svakheter.

Jeg mener ikke at alle kan lære det samme; jeg mener heller ikke at det er noe ideal.

Jeg lurer imidlertid på om de kunne hatt større muligheter med et tilpasset opplegg. Altså om det kanskje ikke bare kommer an på motivasjon, men på opplegg.

Men ang. Marit Bjørgen; jeg er helt enig i poenget ditt, men tanken min er altså at også ulike idrettsutøvere bruker ulike fremgangsmåter for å nå målene sine. Ikke alle kan bruke identisk program, siden alle er ulike, fysisk og psykisk.

[Gjest camillo]

Det er ikke for sent når PPT kobles inn. De aller fleste elevene klarer fint å følge den ordinære undervisningen. Det er derfor ingen grunn til å kartlegge læringsstiler. Elever med genrelle eller spesifikke lærevansker kartlegges av PPT når de henvises dit. Poenget er at lærere ikke bør vente for lenge med å henvise til PPT hvis de ser at en elev har vansker.

←

Jeg tenker litt større enn dette.

Som sagt, dersom dette med de ulike læringsstilene er et faktum, synes jeg skolen bør omlegges så alle typer mennesker blir tatt hensyn til. Dersom det er slik (jeg understreker dette, siden jeg ikke vet nok) har de jo hverken generelle eller spesifikke lærevansker, og bør heller ikke "utredes" utifra dette.

[Gjest camillo]

Takk for linker, Kosemose (for et vakkert nick ).

[Gjest camillo]

Dette var interessant:

Lavtpresterende, barn i risikosonen og ”drop-outs” har nesten utelukkende taktil og/eller kinestetisk læringsstil.

[Gjest Gjesta]

Egentlig ikke så veldig oppsiktsvekkende, for vi vet jo at den tradisjonelle undervisningen krever stor grad av auditiv læringsstil, og til dels visuell. Jamfør forelesningsmetoder.. Dette passer altså ikke de med taktil eller kinetisk stil.

Husk også at det finnes kombinasjoner. Jeg selv f.eks anser meg som å være auditiv-taktil: Jeg lærer godt av å lytte, men må samtidig gjøre notater (som jeg ikke nødvendigvis ser på senere ).

Skolen er mao minst lagt til rette for taktile/kinetiske ergo er det de som dropper ut.

[Gjest Gjesta]

Takk for linker, Kosemose (for et vakkert nick ).

←

Bare hyggelig! Syns dette var en interessant og morsom tråd, og et artig avbrekk fra alle "hva spiste du i går-trådene"

[Gjest camillo]

Egentlig ikke så veldig oppsiktsvekkende, for vi vet jo at den tradisjonelle undervisningen krever stor grad av auditiv læringsstil, og til dels visuell. Jamfør forelesningsmetoder.. Dette passer altså ikke de med taktil eller kinetisk stil.

Husk også at det finnes kombinasjoner. Jeg selv f.eks anser meg som å være auditiv-taktil: Jeg lærer godt av å lytte, men må samtidig gjøre notater (som jeg ikke nødvendigvis ser på senere ).

Skolen er mao minst lagt til rette for taktile/kinetiske ergo er det de som dropper ut.

←

Nei, det er jo ikke så oppsiktsvekkende, men dersom dette er så godt kjent (jeg visste ikke det), hvorfor gjøres det ikke mer for en omlegging?

Eller gjøres det det?

[Gjest Gjesta]

Vel, det er jo et relativt nytt fenomen (fenomenet er ikke nytt, men fokuset på det). Meg bekjent kurses skolefolk i dette nå og tanken er at kunnskapen skal benyttes i praksis. (se f.eks. matterom). Om det lykkes i praksis, vel det er en annen sak. Syns kanskje det er mange motefenomen i skolen som overdrives ukritisk i en kort periode men som aldri får satt seg skikkelig..

[Gjest camillo]

Vel, det er jo et relativt nytt fenomen (fenomenet er ikke nytt, men fokuset på det). Meg bekjent kurses skolefolk i dette nå og tanken er at kunnskapen skal benyttes i praksis. (se f.eks. matterom). Om det lykkes i praksis, vel det er en annen sak. Syns kanskje det er mange motefenomen i skolen som overdrives ukritisk i en kort periode men som aldri får satt seg skikkelig..

←

Ja, og det kan umulig være til det beste for barna å være prøvekaniner i x antall "gode ideer"... Men jeg synes dette høres spennende ut, ikke minst fordi det ser ut til å være dokumentert, og ikke kun basert på litt vidløftig synsing.

Likevel, jeg er redd for at man er villig til å "gjøre litt om" på ting, men ikke å ta den totalforandringen som (kanskje!) må til.