Gå til innhold

Jeg har nådd grensa mi - kronisk sykdom


Gjest Uføre Unni

Anbefalte innlegg

Gjest Uføre Unni

Jeg vil rante, vil noen rante med meg? 

Jeg er ganske ærlig på dette forumet. Jeg har MS, og bipolar sykdom utløst av plakk i hjernen. Jeg er i overgangsalder. Hele meg har verka hver fordømte dag i 30 år. Og nå svetter jeg ihjel også. Men jeg har et vakkert smil har jeg fått meg fortalt. Jeg har ALDRI klaget. 

Jeg våkna rasende i dag for jeg innså at livet mitt handler om å si "unnskyld". 

Unnskyld til arbeidsgivere for at jeg er syk. Unnskyld til venner og kjærester for at jeg ikke klarer det samme som de. Unnskyld for at jeg må si nei til f.eks bursdager. Unnskyld for at jeg ser dårlig. Unnskyld for at jeg skriver uleselig på grunn av spasmer. Unnskyld for at jeg gråter. Unnskyld for at jeg ble deprimert. Unnskyld for at jeg har angst. Unnskyld for at jeg må ha dosett. Unnskyld for at jeg ikke kan drikke. Unnskyld for at jeg må avlyse tannlegetimen. Unnskyld for at jeg ikke klarer å jobbe. Unnskyld for at jeg får uføretrygd. Unnskyld MS-sykepleien, jeg vet at andre har det verre. Unnskyld psykiater for at hypomani er deilig. Unnskyld, unnskyld, unnskyld. 

Jeg er så forbanna i dag at jeg at jeg helst skulle befunnet meg i Venezuela og deltatt i opptøyene der borte. Satt fyr på noen bildekk og knust butikkvinduer. Men jeg kjøpte meg en pakke røyk. Jeg røyker ikke og nå er jeg svimmel også. 

Hvor er omsorg? Det lurer jeg på. Send meg en blomst og skriv på kortet "Du er helt RÅ Unni, som smiler oppi all jævelskapen". Eller "Jeg henter deg med bilen min, siden buss er tøft for deg", eller "Gi meg den penna, du dikterer, jeg skriver for deg".

Nope. Du får oljepenger, vær takknemlig din hadikappa lowlife. Sånn føles det iaf. 

Andre kronikere her som noen noen ganger blir forbanna? 

PS: bare tull med meg, jeg elsker mørk humor, og fornærmelser også. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Shit ja kjenner meg igjen i tankene. Har bedt om unnskyldning de siste 20 årene😅Får raserianfall innimellom og vil bare knuse noe. Det bygger seg opp, det å måtte bite i seg kommentarer, og nærmest unnskylde seg for at man er i live. “Jaså, du gir ikke opp du”. Eh da hadde jeg jo vært død. Hva pokker svarer man til slikt? En av de morsomste kommentarene jeg har fått var fra en kompis som sa “hadde du vært en hest hadde du vært avlivet nå”😅Har kroniske tannproblem i tillegg til all annen sykdom. Rant on, Uføre Unni🥰

Anonymkode: ecf4f...cfe

  • Liker 5
  • Hjerte 5
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rante? Hva betyr det? Jeg kan bare norsk siden jeg bor i Norge

Anonymkode: f8e4c...d41

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også gått rundt med en unnskyld at jeg eksisterer holdning og prøvd å være minst mulig til bry i veldig mange år. Kjenner at jeg er mer og mer ferdig med det. Er ikke forbanna, men jeg øver meg på å ta tilbake mer og mer av den plassen som jeg alltid egentlig skulle tatt, på lik linje med alle andre. Bare være meg selv, uten unnskyldninger.

Anonymkode: 9b528...568

  • Liker 5
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uføre Unni skrev (47 minutter siden):

Jeg vil rante, vil noen rante med meg? 

Jeg er ganske ærlig på dette forumet. Jeg har MS, og bipolar sykdom utløst av plakk i hjernen. Jeg er i overgangsalder. Hele meg har verka hver fordømte dag i 30 år. Og nå svetter jeg ihjel også. Men jeg har et vakkert smil har jeg fått meg fortalt. Jeg har ALDRI klaget. 

Jeg våkna rasende i dag for jeg innså at livet mitt handler om å si "unnskyld". 

Unnskyld til arbeidsgivere for at jeg er syk. Unnskyld til venner og kjærester for at jeg ikke klarer det samme som de. Unnskyld for at jeg må si nei til f.eks bursdager. Unnskyld for at jeg ser dårlig. Unnskyld for at jeg skriver uleselig på grunn av spasmer. Unnskyld for at jeg gråter. Unnskyld for at jeg ble deprimert. Unnskyld for at jeg har angst. Unnskyld for at jeg må ha dosett. Unnskyld for at jeg ikke kan drikke. Unnskyld for at jeg må avlyse tannlegetimen. Unnskyld for at jeg ikke klarer å jobbe. Unnskyld for at jeg får uføretrygd. Unnskyld MS-sykepleien, jeg vet at andre har det verre. Unnskyld psykiater for at hypomani er deilig. Unnskyld, unnskyld, unnskyld. 

Jeg er så forbanna i dag at jeg at jeg helst skulle befunnet meg i Venezuela og deltatt i opptøyene der borte. Satt fyr på noen bildekk og knust butikkvinduer. Men jeg kjøpte meg en pakke røyk. Jeg røyker ikke og nå er jeg svimmel også. 

Hvor er omsorg? Det lurer jeg på. Send meg en blomst og skriv på kortet "Du er helt RÅ Unni, som smiler oppi all jævelskapen". Eller "Jeg henter deg med bilen min, siden buss er tøft for deg", eller "Gi meg den penna, du dikterer, jeg skriver for deg".

Nope. Du får oljepenger, vær takknemlig din hadikappa lowlife. Sånn føles det iaf. 

Andre kronikere her som noen noen ganger blir forbanna? 

PS: bare tull med meg, jeg elsker mørk humor, og fornærmelser også. 

 

Jeg er kollisjonsskadd og ingen kan se på meg at jeg har livstruende skader fra hjernebarken til halebeinet.

Jeg har blitt baksnakket fordi jeg er ufør, for alle tror jo at jeg klarer å jobbe siden jeg ser så frisk ut.

Ja jeg er forbannet, deprimert, føler meg flau, føler meg oversett, klarer ikke å delta i sosialt liv og har et meget innsksenket nettverk pga min nakke/ hode/ ryggskade.

 

Anonymkode: f8e4c...d41

  • Liker 3
  • Hjerte 11
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lære seg å skille mellom hva det er naturlig å si unnskyld for - og ikke? Og være tydelig på hva du trenger av hjelp? Jeg har en venninne med MS, og hun vil på død og liv gjøre alt selv. Hadde jeg bedt henne om å gi meg pennen så jeg kunne skrive for henne, så hadde det blitt månelyst! Hun vil virkelig ikke ha hjelp, hun ønsker å komme seg rundt selv.

 

Anonymkode: f5220...6e0

  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du spør hvor omsorg er. Men du må jo vise omsorg for deg selv først, og slutte å unnskylde deg. 

Liker at du har guts og humor oppe i alt da, og det hjelper jo. Men ikke unnskyld deg mer. 

Anonymkode: 124a0...34e

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Rante? Hva betyr det? Jeg kan bare norsk siden jeg bor i Norge

Anonymkode: f8e4c...d41

Rart, alle lærer opptil flere språk på skolen. Du må være et unntak

Anonymkode: eef93...433

  • Liker 16
  • Nyttig 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg så igjen. Sender deg gode vibber💜

Anonymkode: c327c...7cf

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rart, alle lærer opptil flere språk på skolen. Du må være et unntak

Anonymkode: eef93...433

Er ikke alle som er i stand til å lære flere språk, ser for meg at denne brukeren måtte øve på å tegne sirkler.

Anonymkode: 20f79...83b

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Anonymkode: d8565...299

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære TS. 

Jeg kjenner meg igjen. Jeg er lei av å føle meg som en plage og til bryderi, fordi jeg må taes så mye hensyn til. "Du tåler jo ingenting", det får jeg i fleisen ofte. Om ikke med ord, så med himlende øyne som åpenbart ikke klarer å forstå. 

Ingen forståelse for ødelagt liv, det er viktigere å kritisere enn å validere. Empatien ble ikke utdelt til alle, selv ikke nær familie. 
Du har fått mer å stri med enn mange, og kanskje det finnes et parallelt univers hvor det vil finnes en slags kosmisk rettferdighet for oss alle som piskes så veldig i dette livet. 

En ting vil jeg si, og det er at jeg syns du er så himla positiv og fin og lese her inne på forumet. Jeg håper du har noe i livet ditt som er positivt som du kan fokusere mer på. Når omgivelsene gjør at det renner over for meg, så setter jeg på noe gøy eller koselig på tv som får meg i godt humør igjen. Det hjelper faktisk. 

Og for deg som ikke forstår hva "rante" betyr; det handler kort fortalt om å tømme ut følelser og frustrasjon. "He was ranting about his day". 

Anonymkode: abb1d...468

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Uføre Unni
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å lære seg å skille mellom hva det er naturlig å si unnskyld for - og ikke? Og være tydelig på hva du trenger av hjelp? Jeg har en venninne med MS, og hun vil på død og liv gjøre alt selv. Hadde jeg bedt henne om å gi meg pennen så jeg kunne skrive for henne, så hadde det blitt månelyst! Hun vil virkelig ikke ha hjelp, hun ønsker å komme seg rundt selv.

 

Anonymkode: f5220...6e0

Du har ikke MS, og jeg er ikke venninna di. Og venninner har aldri behov for at jeg skriver noe for hånd. 

Helsevesenet derimot. Følg med nå, skal du få høre om en type situasjon mennesker med spastiske hender ikke tenker over. 

Her er ett eksempel. Fra en avdeling, av mange. Botox i blæra hver tredje måned. 

Jeg: God morgen. Jeg har time 10.15.

Sekretær: Fyll ut dette arket og gi det til legen. 

Jeg: Jeg fyller ut dette arket hver gang? 

Sekretær: Du må fylle ut arket! 

Jeg: Ok. Jeg har issus med å holde i pennen. Kan du skrive for meg. 

Sekretær: stirrer. 

Jeg: har du noe jeg kan legge under arket da. Bordene her er ganske lave. Det gjør det enda verre å få støtta hånda mi. 

Sekretær: stirrer

Jeg: Bøyer nakken, går og skribler ned noe utydelige greier mens jeg rister på hånda mi for hver bokstav. 

Så går jeg inn, får litt lokalbedøvelse i musa, og 13 sprøyter botox i blæra. Uuuuuooooa aiii!! Hender det at jeg sier. Legen bare, at det gjør vondt er POSETIVT, for da vet jeg at jeg treffer riktig. 

Ja, så bra da! Legejævel (tenker inni meg). Så sleper jeg meg avgårde til bussen, for jeg er for frisk til pasientreise, tar den i 1.5 timer, ramler inn døra hjemme, snærrer til mannen min - ikke snakk til meg! Jeg har vondt i musa. Så går jeg på soverommet, setter migrenesprøyta i ræva og lar den treffe hjernen min med et smell. Så krysser jeg fingre for at fatiguen ikke kommer å tar meg for i morgen skal jeg til tannlegen! Nr 4 av 16 timer i året (bremsemedisiner har ødelagt tennene mine). Heldigvis er det ikke skjema å fylle ut annet enn på årets første time. Uken deretter skal jeg til fysio. Han sykt flink. Men liker å spøke om han skal ta meg bakfra. Jeg driter i det for hans sekretær fyller ut arket for meg. 

Jeg vet da faen jeg. 

Endret av Uføre Unni
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Uføre Unni
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kjære TS. 

Jeg kjenner meg igjen. Jeg er lei av å føle meg som en plage og til bryderi, fordi jeg må taes så mye hensyn til. "Du tåler jo ingenting", det får jeg i fleisen ofte. Om ikke med ord, så med himlende øyne som åpenbart ikke klarer å forstå. 

Ingen forståelse for ødelagt liv, det er viktigere å kritisere enn å validere. Empatien ble ikke utdelt til alle, selv ikke nær familie. 
Du har fått mer å stri med enn mange, og kanskje det finnes et parallelt univers hvor det vil finnes en slags kosmisk rettferdighet for oss alle som piskes så veldig i dette livet. 

En ting vil jeg si, og det er at jeg syns du er så himla positiv og fin og lese her inne på forumet. Jeg håper du har noe i livet ditt som er positivt som du kan fokusere mer på. Når omgivelsene gjør at det renner over for meg, så setter jeg på noe gøy eller koselig på tv som får meg i godt humør igjen. Det hjelper faktisk. 

Og for deg som ikke forstår hva "rante" betyr; det handler kort fortalt om å tømme ut følelser og frustrasjon. "He was ranting about his day". 

Anonymkode: abb1d...468

Tusen tusen tusen takk for gode ord!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Applaus for velformulert innlegg! Godt gjenkjennelig.

Unnskyld for at jeg tenker annerledes. Unnskyld for at jeg ikke klarer det samme som deg. Unnskyld for at jeg ikke forstår selv en gang hvorfor jeg ikke klarer. Unnskyld for at jeg ikke fikser å være spontan - nei, jeg kan ikke «hive meg på en morsom sosial kveld ute», unnskyld for at jeg må gå til lege og psykolog hele tiden når du mener jeg burde bruke tiden min på andre ting, unnskyld for at jeg er på AAP, unnskyld for at jeg ikke bare tok meg sammen nok en gang.

Hilsen sent diagnostisert Asperger som har brent seg ut igjen og denne gang ikke klarer å sette på masken igjen.

Anonymkode: 40f06...800

  • Hjerte 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler sånn med deg ts, er syk og ufør jeg også, men i følge folk er jeg så sterk og gir meg aldri, hva faen er alternativet selvmord?

Jeg hater å snakke om formen og helsa så det oppstår mange situasjoner som dette

Hei! (venn/bekjent nabo)

Hei ja lenge siden!

Hvordan går det?

Jo bra, hva med deg? (Forjævlig står nesten ikke oppreist)

Veldig bra, blir du med på øl/kaffe/fjelltur?

Å eh nei takk, forma er ikke helt bra for tiden

 

Men svarer man hvor dritt det går når noen spør så er samtalen ganske fort over, omtrent som om man blir smittsom. 

 

Anonymkode: 1e1cd...d86

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Uføre Unni
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke alle som er i stand til å lære flere språk, ser for meg at denne brukeren måtte øve på å tegne sirkler.

Anonymkode: 20f79...83b

Hihi😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Uføre Unni said:

Andre kronikere her som noen noen ganger blir forbanna? 

Hele tiden. Jeg pleide å være blid og hyggelig jeg også, men til slutt så ble jeg bare bitter, og ensomheten og isolasjonen gjorde bitterheten til sinne. Sinnet brukes til å straffe meg selv ved enhver anledning. Straffe meg for at jeg har en medfødt lidelse. Straffe meg for at jeg har levd i smerter i 35 år. Straffe meg for at jeg har levd i isolasjon mesteparten av mitt voksne liv. Straffe meg for at jeg var så dum at jeg rømte til utlandet når NAV anbefalte uføretrygd. Straffe meg for at jeg ikke sørget for å beholde mine rettigheter i Norge når jeg rømte fra landet, slik at jeg nå sitter fanget i utlandet, uten familie og nettverk. Straffe meg for at jeg ikke har vært i stand til å reise hjem på 7 år. 

Til tross for det så er fortsatt humøret innimellom overraskende bra. Men må rante for meg selv en del ja, men det er det ingen som vet. 😶‍🌫️ 🫣 👻

  • Liker 1
  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Uføre Unni

I finally found my people ❤️

Jeg skal sove resten av dagen tror jeg, for adrenalinet mitt slo meg helt ut. Men min bipolaritet føler store gode følelser for alle dere som deler sin historie. 

Så jeg håper alle som trenger det kan få gørra ut, sammen. Her i denne tråden. Jeg svarer om det er noe å svare på i kveld. 

Takk! Dagen ble MYE bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wally Wanderlust skrev (9 minutter siden):

Hele tiden. Jeg pleide å være blid og hyggelig jeg også, men til slutt så ble jeg bare bitter, og ensomheten og isolasjonen gjorde bitterheten til sinne. Sinnet brukes til å straffe meg selv ved enhver anledning. Straffe meg for at jeg har en medfødt lidelse. Straffe meg for at jeg har levd i smerter i 35 år. Straffe meg for at jeg har levd i isolasjon mesteparten av mitt voksne liv. Straffe meg for at jeg var så dum at jeg rømte til utlandet når NAV anbefalte uføretrygd. Straffe meg for at jeg ikke sørget for å beholde mine rettigheter i Norge når jeg rømte fra landet, slik at jeg nå sitter fanget i utlandet, uten familie og nettverk. Straffe meg for at jeg ikke har vært i stand til å reise hjem på 7 år. 

Til tross for det så er fortsatt humøret innimellom overraskende bra. Men må rante for meg selv en del ja, men det er det ingen som vet. 😶‍🌫️ 🫣 👻

Kom hjem? Ta alt derfra, men kan du dra hjem? 

Anonymkode: 1e1cd...d86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...