Gå til innhold

Fikk "angst" i natt når jeg tenkte på at jeg har 20-25 år igjen i arbeidslivet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 0.19):

Synes du har en unødvendig krass tone  til en som sliter nok til å kaste opp flere ganger fordi hun gruer seg til jobben. Selvsagt bør hun gjøre noe med saken, men det går an å si ifra på en mer forståelsesfull måte. I tillegg har hun trolig prøvd mye.

Anonymkode: 5f9b0...725

Det er jo ingen som tåler å høre noe som helst om dagen, så ikke overrasket over at noen andre blir krenket på damas vegne. Hvis hun misliker jobben så sterkt at hun kaster opp så er det jo helt sinnsykt at hun fortsatt jobber der! Hun trenger ikke pusing, hun trenger at noen kaller en spade for en spade så hun forstår at hun kan gjøre noe med saken. Ingen andre, HUN må gjøre det! Dvs bytte jobb.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Veldig trist at du føler det slik, TS. Jeg har ikke noen råd å komme med, men jeg har vært igjennom noen berg- og dalbaner i arbeidslivet selv. Jeg har stått der og tenkt "Dette kan jeg ikke fortsette med i 40, 30, 10 år, ikke engang ett år til, jeg MÅ gjøre noe!". Løsningen for meg var å begynne på en helt ny utdannelse, men jeg skjønner at det er vanskelig for deg iom at du har barn og huslån.

Nå er jeg 42 og er sikker på at jeg skal jobbe til jeg er 70. Jeg gleder meg faktisk til de 28 årene... Jeg gleder meg til å stige i gradene, få mer kompetanse, bli hun "gamle dama" på kontoret som alle kommer til når de lurer på noe. Jeg føler endelig at jeg er på riktig hylle i riktig skap (skapet er det viktigste, hyllene kan man flytte seg mellom)

Jeg tror det er mange som har det som deg. Jeg tror også at mange velger feil fordi de rett og slett ikke får den veiledningen de trenger. På høyskolen tok vi en personlighetstest, og den stemte utrolig bra. Tenk om den hadde vært innført på VGS, slik at alle kunne få vite når de var 19 hvilke typer jobber de passer til, og hvilke de burde unngå... Jeg tipper det kommer i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den såkalte idyllen i pensjonsalder er illusjonen som holdes foran oss slik at vi skal fortsette å løpe i hamsterhjulet. At mange faller fra livet før den tid, eller ikke har helsen til å nyte de gyldne årene, snakkes veldig lite om. For det er når vi er unge vi virkelig kan nyte mange av livets frukter. For de som har funnet sine idylliske stillinger hvor de danser inn på jobb hver morgen, flott for dem. Men for de fleste er det et eneste langt ork. Og å kjenne på den stadige fysiske og mentale slitasjen hjelper ikke på helsen. Litt og litt visner den jevne arbeidstaker, slik at når pensjonsalder kommer er det meste av gnisten borte.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei,

Jeg har selv hatt det slik, men har byttet stilling som er mindre krevende, fleksitid, og meningsfylt, og nå føler jeg det er null problem å jobbe til pensjonsalder. En annen faktor er at jeg har valgt arbeidsplass som er 20 min gå avstand fra jobb, og da sparer jeg mye tid og det er mindre stress. Alt dette hjelper.

Det finnes jobber hvor det ikke spiller særlig rolle om du hvilke bachelor grad du har så lenge du har bachelor. For eksempel jobbe i Bank. Men der må man også ha med mennesker å gjøre, og tempoen er høy. Selvom gikk jeg over fra bank jobb til å jobbe med ungdom. Er introvert, men det funker for meg og jeg får mye tilbake. 

 

Anonymkode: 13e9b...5ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utdannet barnehagelærer, jobbet som det i 25 år, og de siste årene var grusomme, jeg var helt utslitt. Så jeg skjønner godt hva du mener. Selv endte jeg opp som ufør, og det er bra at du tar tak før det går så langt. 

Gjennom mitt lange yrkesliv, har jeg hatt flere kolleger som har hoppet av. 

Den ene ble faktisk kranfører, som noen nevnte her. Han stortives og tjener i tillegg mye bedre. 

En annen tok truckførerkurs, og begynte å jobbe på lager. Hun trives også, tjener greit og har ingen problemer med å se for seg å jobbe til pensjonistalder. 

Flere har gått over til jobber i PPT eller barnevern, og jeg har inntrykk av at de ikke syns det er så mye lettere enn å jobbe i bhg.

Lykke til! 

Anonymkode: 8022b...502

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 1.51):

Det er mange kontorjobber (og andre mer introverte yrker), man ikke trenger en utdannelse for å utføre. Jeg er ekstremt introvert selv, og prøvde tidlig jobb i barnehage og skole, men det var et mareritt. Jeg fikk en veldig fin kontorjobb, uten relevant utdannelse, i begynnelsen av 20 årene, og det føltes som et spaopphold sammenlignet med tidligere jobber. Nå i 30 årene tar jeg relevant utdannelse ved siden av jobb, og det er veldig inspirerende. 
 

Bare start med å søke andre jobber, så føler du at du gjør noe aktivt for å endre situasjonen din. Plutselig får du napp. Du har masse verdifull erfaring, og mange jobber med noe annet enn hva de er utdannet som uansett. 

Anonymkode: 2824c...d0f

Hei! jeg er sånn selv så lurte litt på hvordan du fikk denne jobben og type arbeidsoppgaver du har? Jeg har ikke mye erfaring selv med kontor men ønsker sånn jobb selv. 

Anonymkode: ce057...68a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...