Gå til innhold

Fikk "angst" i natt når jeg tenkte på at jeg har 20-25 år igjen i arbeidslivet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånn var det for meg også, frem til mange av oss havnet på hjemmekontor. Perfekt for oss introverte, og synliggjorde samtidig hvem som fikk gjort mest. Noe som igjen hjalp i lønnsforhandlinger.

Anonymkode: 0f6b7...eff

Vi introverte må bare håpe på en ny pandemi. 😆

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 1.17):

Jeg er en mann i begynnelsen av 40-årene, gift, 2 barn i skolealder og egentlig alt på stell. Eier en 4-roms leilighet sammen med kona i et helt ok sted å bo.

Problemet mitt er at jeg HATER å jobbe. Ja, jeg vet at jeg må jobbe for å kunne betale for mat, klær, boliglån, fellesutgifter til borettslaget, fritidsaktiviteter for barna, ferier osv osv.

Begynte å jobbe igjen denne uken  etter en 5 ukers lang ferie, og merker at det rett og slett er fryktelig kjipt å tenke på at det er ett år til neste ferie.

Jeg har nok valgt helt feil yrke. Er ganske introvert, men har valgt en sosial jobb(jobber med barn). Da jeg tok min(ubrukelige) bachelor for 15 år siden, hadde jeg ikke nok innsikt i hvordan personlighetstype jeg var, og valgte derfor en bachelor som var rettet mot å jobbe med mennesker. Og nå er jeg stucked i en jobb som krever mye av meg, fordi jeg på en måte går på akkord med meg selv, ved å holde ut hver dag i en jobb som egentlig ikke passer for meg. Lønna er i tillegg ganske ræva.

Helst skulle jeg hatt en kontorjobb hvor jeg kunne lukket døra etter meg og glant på en PC-skjerm hele dagen, gjerne en jobb med hjemmekontor. Problemet er at om jeg skulle tatt en ny utdanning nå, så hadde jeg fort brukt 6-7 år på dette. Først måtte jeg tatt opp fag fra VGS for i det hele tatt å komme inn på høyskole/universitet(bacheloren jeg tok var en som hadde ett veldig lavt inntakskrav). Så hadde det fort vært 5 år med studier etter det. Jeg har rett og slett ikke ork til å starte på et slikt løp, og da i tillegg måtte jobbet ved siden av.

Så hva gjør jeg?  Jeg vet i hvertfall at jeg ikke kommer til å orke å jobbe med barn til jeg er i midten av 60-årene... NAV kan neppe hjelpe meg med noe så lenge jeg allerede har jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

💙🙏

Dette er nok ikke bærekraftig i lengden, trivsel er veldig viktig, så her må du ta grep. Selv om barn, familie, økonomi og alt dette er superviktig, så skal DU også trives med livet og kunne stå opp fornøyd om morgenen, og ikke være kronisk lei... Har dessverre ikke så mange gode råd utenom omskolering, men som du nevner, det tar jo tid, men det kan jo likevel være verdt det? Når jeg tok min bachelor var det ganske mange i alderen 35-50 i klassen min. Den eldste var 58 og virket som h*n stortrivdes med å være student igjen. 

Hvis ikke, kunne det være mulig å redusere stillingen din? Da blir man jo ikke like lei av jobben. Vet at ting er dyrt nå men hvis man virkelig setter seg ned og ser på forbruket, så tror jeg mange av oss kan kutte ned på utgifter. Dette kommer selvfølgelig veldig an på om dere har mye boliglån osv.

M26

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Togkonduktør?

Kranfører?

 

Anonymkode: 1a6ba...0a6

Lokfører er kanskje enda bedre enn togkonduktør om man er introvert. Men trådstarter trenger nok langt bedre karakterer for å komme inn på lokfører-utdanningen.  Tror også det er noe matematikk og fysikk under utdanningen.  Men jeg har aldri tatt utdanningen så jeg skal ikke si noe sikkert. 

Lokfører-jobben er svært godt betalt. Men man jobber turnus.

Jeg er samme person som sa at trådstarter kanskje er bedre i matematikk enn han tror. Hadde jeg vært han så hadde jeg forsøkt å lære meg litt matematikk for å se om jeg var mer skoleflink enn jeg trodde. Finnes enormt mye gratis ressurser på internett. Youtube-videoer, oppgaver med løsningsforslag, osv. 

Kan også være at trådstarter er flnk til programmering om han gir det et forsøk. 

Anonymkode: 5f9b0...725

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokfører, kranfører, lager eller lignende da? Noe helt annet, men godt lønnet. 

Bor du på Østlandet er det mange muligheter for lagerjobb, vet at feks Asko lønner etter prestasjon i tillegg til bra lønn.

Og for en som "hater" folk, er det jo perfekt å stå på eller sitte i en truck hele dagen :) 

 

Anonymkode: 7e96f...478

Lenke til kommentar
Del på andre sider

anonym482 skrev (13 minutter siden):

💙🙏

Dette er nok ikke bærekraftig i lengden, trivsel er veldig viktig, så her må du ta grep. Selv om barn, familie, økonomi og alt dette er superviktig, så skal DU også trives med livet og kunne stå opp fornøyd om morgenen, og ikke være kronisk lei... Har dessverre ikke så mange gode råd utenom omskolering, men som du nevner, det tar jo tid, men det kan jo likevel være verdt det? Når jeg tok min bachelor var det ganske mange i alderen 35-50 i klassen min. Den eldste var 58 og virket som h*n stortrivdes med å være student igjen. 

Hvis ikke, kunne det være mulig å redusere stillingen din? Da blir man jo ikke like lei av jobben. Vet at ting er dyrt nå men hvis man virkelig setter seg ned og ser på forbruket, så tror jeg mange av oss kan kutte ned på utgifter. Dette kommer selvfølgelig veldig an på om dere har mye boliglån osv.

M26

Helt enig 💙

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 2.19):

Jeg er dessverre ubrukelig i matematikk så ingeniørutdanning er neppe noe for meg. Dette er jo også et studie med høye karakterkrav.

Jeg har et vitnemål fra VGS med 2,7 i snitt, så måtte tatt opp samtlige fag for å ha noen realistisk sjanse på å komme inn på en utdanning som fører til jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

Dette kan du gjøre noe med samtidig som du er i jobb. Nettstudier er perfekt for oss "fourty-somethings" som har et helt liv, men som ønsker et annet. Ta opp noen få fag så du ikke dreper deg selv, og jobb deg mot målet ditt :)

20-25 år er lenge når du ikke trives, men det kan du heldigvis gjøre noe med. Vi er da enda unge, bare mer modne og målrettet nå enn vi var i første runde. 

Hilsen luci som tok studiekompetanse på vgs, så endte i butikk og tok fagbrev salg og service i 2015...for å så ende opp med ny fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i 2021... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Lokfører er kanskje enda bedre enn togkonduktør om man er introvert. Men trådstarter trenger nok langt bedre karakterer for å komme inn på lokfører-utdanningen.  Tror også det er noe matematikk og fysikk under utdanningen.  Men jeg har aldri tatt utdanningen så jeg skal ikke si noe sikkert. 

Lokfører-jobben er svært godt betalt. Men man jobber turnus.

Jeg er samme person som sa at trådstarter kanskje er bedre i matematikk enn han tror. Hadde jeg vært han så hadde jeg forsøkt å lære meg litt matematikk for å se om jeg var mer skoleflink enn jeg trodde. Finnes enormt mye gratis ressurser på internett. Youtube-videoer, oppgaver med løsningsforslag, osv. 

Kan også være at trådstarter er flnk til programmering om han gir det et forsøk. 

Anonymkode: 5f9b0...725

Edit: Men jeg tror ikke  det er noe matematikk og fysikk på lokfører-utdanningen som er høyere enn nivået på videregående. Så klarer man matematikken på  videregående så klarer man lokfører-utdanningen. 

Igjen. Jeg har ikke tatt denne utdanningen så jeg skal ikke si noe for sikkert. Men for mange år siden vurderte jeg å bli lokfører. Så jeg leste meg opp en del da. 

Anonymkode: 5f9b0...725

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du ikke mulighet til å få en annen jobb eller til å ta en utdanning som kan gi deg en jobb du kan leve med?

Anonymkode: 5f9b0...725

Jeg har allerede en master innenfor pedagogikk som jeg trodde skulle bli min bro over til noe annet. Dessverre er det enormt mange om beinet og konkurransen er hard. Bor i Oslo.

Anonymkode: ce421...78a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du finne deg en annen jobb? Med noe du liker? Omskolering? 

Anonymkode: 0cde6...d35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Ulla Ullsokk said:

Men for guds skyld da, kvinne! GJØR noe med saken!!

Synes du har en unødvendig krass tone  til en som sliter nok til å kaste opp flere ganger fordi hun gruer seg til jobben. Selvsagt bør hun gjøre noe med saken, men det går an å si ifra på en mer forståelsesfull måte. I tillegg har hun trolig prøvd mye.

Anonymkode: 5f9b0...725

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på 20-25 år... det er jo ikke lenge, så jar jeg plutselig ikke kollegaer...!!! <:O Da har jeg vel valgt riktig yrke, da :P

Men ellers: jeg kjenner folk som er fra utlandet, utdanningen deres teller nada her, de har ikke godt språk, og de får seg likevel kontorjobb. I en alder av 50. Hvis du virkelig ikke vil jobbe med barn, men vil ha en anen jobb, så let rundt på Finn. Ring steder og bare hør om hvilke krav det faktisk er til utdanning. Det er wn del ting man ikke trenger utdanning til. 

Hadde ellers en kollega som nylig tok en 6-7 måneders utdanning og rekvalifiserte seg fullstendig fra å jobbe med biologi (master) til å jobbe i IT-selskap. Vil man så kan man nok få noe til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 2.19):

Jeg er dessverre ubrukelig i matematikk så ingeniørutdanning er neppe noe for meg. Dette er jo også et studie med høye karakterkrav.

Jeg har et vitnemål fra VGS med 2,7 i snitt, så måtte tatt opp samtlige fag for å ha noen realistisk sjanse på å komme inn på en utdanning som fører til jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

Det er veldig mange ingeniørutdanninger uten høye krav for opptak. Muligens noe krav på de mest populære linjene (ntnu), men da jeg søkte i fjor var det ikke nok søkere til å fylle noen av linjene (og da kommer alle inn, uansett snitt). I tillegg finnes det løsninger for å begynne rett på uten faga som kreves, da tar man matematikk og fysikk parallelt med utdanningen første semester. 

Å ta en ingeniørutdanning ved siden av fulltidsjobb (På dagtid) er derimot ikke noe jeg anbefaler. Men husk at man kan få ekstra lån dersom man er over 30, har barn osv, så er muligheter. :)

Forøvrig kan du ta opp ett/to fag pr år, dersom du ønsker å heve snittet ditt. Det er mulig å ta både kveldsskole (fysisk oppmøte), live/nett med lærer, eller rene nettstudier.  For 23/5 trenger du kun norsk (muntlig, skriftlig, sidemål), engelsk, samfunn, matematikk (1p 2p), naturfag og historie. 

Til slutt vil jeg si at du ikke skal la deg skremme av at du har lavt snitt fra før av. Jeg hadde omtrent samme snitt som deg, men opplevde en helt ny glede med skole i litt mer voksen alder. Motivasjonen var en helt annen, og jeg gikk til slutt ut med 5,8 i snitt. Ja, det krevde mye arbeid og var slitsomt i perioder, men hadde noen sagt til meg på forhånd at jeg skulle gå ut med det snittet, eller at jeg plutselig skulle like matematikk, så tror jeg at jeg hadde ledd. Jeg håper du finner den veien som passer deg best, livet er for kort til å mistrives i mange år, fordi man ikke tør å satse litt ❤️

Anonymkode: 39d09...ba0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan sannsynligvis komme inn på et studie med 23/5 regelen.

Men en kontorjobb som du drømmer om får du uten utdanning. 

Jeg har ingenting utover vgs, og fikk kontorjobb med hjemmekontor og masse goder uten problem. Du må bare søke og tro på at du har muligheten selv, så tror andre på deg og. Hvis du selv utelukker det, så skjer ingenting.

Anonymkode: ff3d6...5b6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Møtte ei dame på biblioteket som leste i fysikk fordi hun skulle omskolere seg. Hun var sykepleier og ville bli ingeniør. To helt vidt forskjellige ting, men det gikk bra for henne og hun kom inn på ingeniørstudiet nå. Hun hadde 3 unger, hus og mann. Aldri forsent å bytte❤️

Anonymkode: 2e589...ff4

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du kan sannsynligvis komme inn på et studie med 23/5 regelen.

Men en kontorjobb som du drømmer om får du uten utdanning. 

Jeg har ingenting utover vgs, og fikk kontorjobb med hjemmekontor og masse goder uten problem. Du må bare søke og tro på at du har muligheten selv, så tror andre på deg og. Hvis du selv utelukker det, så skjer ingenting.

Anonymkode: ff3d6...5b6

Legger til at dette var for 2 år siden, så ikke "i gamle dager." Sto at det var krav om minimum bachelor i annonsen og, jeg søkte likevel. Ikke avskriv deg selv, ikke sikkert arbeidsgiver gjør det heller. 

Anonymkode: ff3d6...5b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 1.17):

Jeg er en mann i begynnelsen av 40-årene, gift, 2 barn i skolealder og egentlig alt på stell. Eier en 4-roms leilighet sammen med kona i et helt ok sted å bo.

Problemet mitt er at jeg HATER å jobbe. Ja, jeg vet at jeg må jobbe for å kunne betale for mat, klær, boliglån, fellesutgifter til borettslaget, fritidsaktiviteter for barna, ferier osv osv.

Begynte å jobbe igjen denne uken  etter en 5 ukers lang ferie, og merker at det rett og slett er fryktelig kjipt å tenke på at det er ett år til neste ferie.

Jeg har nok valgt helt feil yrke. Er ganske introvert, men har valgt en sosial jobb(jobber med barn). Da jeg tok min(ubrukelige) bachelor for 15 år siden, hadde jeg ikke nok innsikt i hvordan personlighetstype jeg var, og valgte derfor en bachelor som var rettet mot å jobbe med mennesker. Og nå er jeg stucked i en jobb som krever mye av meg, fordi jeg på en måte går på akkord med meg selv, ved å holde ut hver dag i en jobb som egentlig ikke passer for meg. Lønna er i tillegg ganske ræva.

Helst skulle jeg hatt en kontorjobb hvor jeg kunne lukket døra etter meg og glant på en PC-skjerm hele dagen, gjerne en jobb med hjemmekontor. Problemet er at om jeg skulle tatt en ny utdanning nå, så hadde jeg fort brukt 6-7 år på dette. Først måtte jeg tatt opp fag fra VGS for i det hele tatt å komme inn på høyskole/universitet(bacheloren jeg tok var en som hadde ett veldig lavt inntakskrav). Så hadde det fort vært 5 år med studier etter det. Jeg har rett og slett ikke ork til å starte på et slikt løp, og da i tillegg måtte jobbet ved siden av.

Så hva gjør jeg?  Jeg vet i hvertfall at jeg ikke kommer til å orke å jobbe med barn til jeg er i midten av 60-årene... NAV kan neppe hjelpe meg med noe så lenge jeg allerede har jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

Du tror seriøst verden står og ser ut som nå om 25 år? Hadde ikke giddet å bekymre meg et sekund for det var jeg deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ts, hva med antihvitvasking i bank? Da sitter man og undersøker transaksjoner og kunder som slår ut som mistenkelig. Det er mye «skrivebordynsersøkelser» (slå opp i register, vurdere rimeligheten av transaksjonen osv), Det er en kjedelig jobb men må gjøres, og selv om mer er automatisert er det fortsatt lue manuelt (men med pc). En og annen gang må man ringe noen, men det meste skjer på pc. Uten matematikk.Sjekk med Manpower eller andre slike byråer eller søk på AML / anti money laundering / antihvitvasking. I bank har man det som regel ganske greit mht ordnede forhold og ålreite ansattelister i tillegg. 

Anonymkode: c5c93...a6d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte. Jeg reduserte stillingen min til 40 % midlertidig. Så tar jeg nettstudier på fulltid. Bedre enn å gå på jobb hver dag og mistrives enormt. 

Anonymkode: f2f32...b5c

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 1.17):

Jeg er en mann i begynnelsen av 40-årene, gift, 2 barn i skolealder og egentlig alt på stell. Eier en 4-roms leilighet sammen med kona i et helt ok sted å bo.

Problemet mitt er at jeg HATER å jobbe. Ja, jeg vet at jeg må jobbe for å kunne betale for mat, klær, boliglån, fellesutgifter til borettslaget, fritidsaktiviteter for barna, ferier osv osv.

Begynte å jobbe igjen denne uken  etter en 5 ukers lang ferie, og merker at det rett og slett er fryktelig kjipt å tenke på at det er ett år til neste ferie.

Jeg har nok valgt helt feil yrke. Er ganske introvert, men har valgt en sosial jobb(jobber med barn). Da jeg tok min(ubrukelige) bachelor for 15 år siden, hadde jeg ikke nok innsikt i hvordan personlighetstype jeg var, og valgte derfor en bachelor som var rettet mot å jobbe med mennesker. Og nå er jeg stucked i en jobb som krever mye av meg, fordi jeg på en måte går på akkord med meg selv, ved å holde ut hver dag i en jobb som egentlig ikke passer for meg. Lønna er i tillegg ganske ræva.

Helst skulle jeg hatt en kontorjobb hvor jeg kunne lukket døra etter meg og glant på en PC-skjerm hele dagen, gjerne en jobb med hjemmekontor. Problemet er at om jeg skulle tatt en ny utdanning nå, så hadde jeg fort brukt 6-7 år på dette. Først måtte jeg tatt opp fag fra VGS for i det hele tatt å komme inn på høyskole/universitet(bacheloren jeg tok var en som hadde ett veldig lavt inntakskrav). Så hadde det fort vært 5 år med studier etter det. Jeg har rett og slett ikke ork til å starte på et slikt løp, og da i tillegg måtte jobbet ved siden av.

Så hva gjør jeg?  Jeg vet i hvertfall at jeg ikke kommer til å orke å jobbe med barn til jeg er i midten av 60-årene... NAV kan neppe hjelpe meg med noe så lenge jeg allerede har jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

Videreutdanning innen helse og sosialfag er ofte gratis. Samtidig er mange arbeidsgivere positive til dette. Dette vil selvfølgelig ikke gi deg en helt ny start, men ville kanskje gjort at du ble mer aktuell for jobber i administrasjon mv.

Slike executive mastere (og/eller vanlige mastere) er lagt opp til at man kan ta på deltid og kan ofte fullføres på 2-3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fem uker sommerferie?! Sytepave, de fleste har kun tre. 

Typisk norsk å klage navlebeskuende.

Sett igang og søk andre jobber, men ikke hos oss.

Anonymkode: 968df...3b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...