Deprimert kjæreste

[Kalas]

Mannen min sliter og er langt nede psykisk om dagen.

Jeg har som følge av dette blitt temmelig sliten og deprimert selv (jeg prøver jo å passe på ham og være både psykolog, mamma og gjøre alt i huset, pluss at jeg har en veldig krevende jobb).

Er det noen som kan hjelpe meg med noen råd? Føler at jeg går inni en bomullsklokke og bryr meg mindre og mindre om ting nå. Og det er jo ikke bra. Prøver å skaffe ham proffhjelp, men det er stort sett et halvt års ventetid på å få psykolog i Oslo. Har for øvrig vært hos legen i dag og fått aktiv sykemelding til meg selv, sånn at jeg kan ta mer vare på både meg og ham.

Hvis noen har vært i samme situasjon er jeg ekstremt takknemlig for å få noen å dele tanker og bekymringer med.

[zzenita]

Uff..føler med deg..

Har han vært hos lækare då?

Mycket hjælp att få av en lækare mens man væntar på psykolog..

[Gjest Chrizzy]

Føler at jeg går inni en bomullsklokke og bryr meg mindre og mindre om ting nå. Og det er jo ikke bra.

←

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men den beskrivelsen din kjenner jeg godt igjen Du kommer til å få mange gode råd her som handler om din mann (og deg), men jeg har lyst å skrive noe bare til deg. Gjør noe for deg selv nå, gå omså til privatpraktiserende terapeut/psykolog. Om du forsøker å være noe for han som du selv ikke "er" så kan det hende at du tømmer deg selv, du trenger støtte, han trenger at du har støtte

[Gjest Gjest]

Min mann var også langt nede da vi ble sammen. Arbeidsledig, spilte mye på automatater, deprimert, fått litt gjeld, og gikk på sosialen og hadde kjempet i flere år for å få adhd diagnose. Litt merkelig at jeg ikke så på dette som nok grunn til å ikke bli samme med han. MEN i dag angrer jeg ikke på at jeg hjalp han gjennom alt, han ville jo ha hjelp. Han gikk til psykolog, spesialister på ADHD, fikk endelig prøve ut medisiner, og det fungererte. Han klarte også etterhvert å slutte på antidep. etter over tre års bruk. Alt sammen dro meg også veldig ned fordi jeg la meg selv til side og hjalp han, og jeg fikk en skikkelig nedtur. Da var det han som tok seg av meg.

I dag to år etter vi ble sammen er begge i fast jobb, vi er forlovet og planlegger bryllup til sommeren. Vi har kjøpt oss hus sammen og prøver å få baby. Selvsagt kan vi begge ha dager som er tøffe, men vi hjelper hverandre gjennom de.

Vårt forhold er stødig som et fjell, og den styrken vi har fått som ett par med å ha kommet oss gjennom en slik start, er ubeskrivelig.

Det viktigste du kan gjøre for din mann nå, er å være der for han. Vil du forholdet skal overleve syntes jeg aktiv sykemelding var en god ide. Dette er tiden for å hjelpe han, og han trenger deg nok mer nå enn noen gang.

Prøv å få han med på husarbeid, ikke la han sitte i sofaen hele dagen. Få han med deg ut i blandt, og det kan være mye hjelp å få hos legen mens du venter på psykolog. Kan jo evt. gå til psykiatrisk sykepleier, det er også gratis.

Det kommer til å gå bedre og overlever forholdet dette, vet du at det vil overleve det meste.

Vi har lært på den tøffe måten, men vi har også lært at det går ann.

Jeg ønsker dere begge masse lykke til og jeg vet hvor tøft dette er for deg.

Og husk. Ikke la han tro at han bare er til bry for deg.

[mito]

Det finnes mange medisiner mot depresjoner. Jeg har ikke prøvd noen selv, men har et par kamerater som har fått veldig god effekt av slike. Det er trolig både mer effektivt og billigere enn psykolog/psykiater.

[Gjest Gjesta]

Jeg har ikke vært i din situasjon men vil skrive litt til deg allikevel. Ikke gjør han en bjørnetjeneste og slit deg lei for ham! Tror ofte det blir slik at den som ikke er deprimert også lever et deprimert liv fordi alt dreier seg om depresjonen og det å hjelpe. Det er sant at man skal stå sammen i gode og onde dager, men du skal allikevel ta vare på deg selv og dine behov oppi dette. Håper dere har andre som også kan involveres og avlaste deg og håper du har noen du kan snakke med om dine tanker, følelser og frustrasjoner i fht situasjonen. Det at han er syk er en kjempebelastning for deg og det er noe du skal ta på alvor.

[Replica]

Det finnes mange medisiner mot depresjoner. Jeg har ikke prøvd noen selv, men har et par kamerater som har fått veldig god effekt av slike. Det er trolig både mer effektivt og billigere enn psykolog/psykiater.

←

Slike medisiner bør IKKE brukes alene, de skal kombineres med samtaleterapi.

Disse medisinene har (for mange) stygge bivirkningene leger ikke opplyser om, så jeg ville ikke hoppet på medisinkarusellen før det var absolutt tvingende nødvendig.

Prøv andre utveier først.

Hva med dette ?

http://www.psykologkontoret.no/

Det koster antakelig mer enn psykologer med kommunalavtale, men om han sliter slik du forteller kan det absolutt være verdt pengene.

Her er også noen

http://www.psykologpartner.no/

http://www.terapitorget.no/site/index.php

http://www.nyetanker.no/index.htm

Endret 18. februar 2006 av Replica

[Kalas]

Tusen takk for linker, råd og trøst. Jeg har noen venninner jeg kan snakke med, men han har ingen venner han betror seg til, derfor blir på en måte jeg den eneste han kan snakke med. Tror nok at det er pengene verdt å få ham til en privat psykolog så fort som mulig, for vår begges skyld, som flere nevner.

Det kan godt tenkes at jeg hadde hatt godt av samtaler selv også, men akkurat nå haster det aller mest med ham. Tenkte uansett jeg skulle ta en tur hjem til foreldrene mine neste helg for å få være litt alene også.

Jeg har selvfølgelig allerede dårlig samvittighet overfor jobben, føler at jeg skulker selv om jeg innser at det står dårlig til med meg. Ingen der er tjent med at jeg skal ha ansvaret akkurat nå, hodet mitt skjønner jo det - men logikk og følelser er som kjent ikke alltid enige.

Og jeg har allerede skjønt at dette kommer til å føre hverandre utrolig mye nærmere hverandre, så det er jo en fin ting oppi all elendigheten.

Og så er det faktisk veldig godt å få klemmesmileys fra totalt fremmede, det hadde jeg aldri trodd... Takk!