Jeg er så lei meg for at mine barn blir såret av sin far

[AnonymBruker]

Far til mine barn fikk to personlighetsforstyrrelser i slutten av vårt ekteskap, etter flere år med innleggelser for depresjoner, grensepsykose og selvmordstanker. Det er heldigvis mange år siden nå, men barna har samvær med faren 4 netter i mnd. 

Dette er maks samvær han får i retten, men han får heller ikke mindre, da han beviselig er blitt bedre (har ikke vært innlagt på mange år). 

Men han oppfører seg som et rasshøl mot ungene (Beklager språket). Han er konstant gretten, sur i utrykket og kommer hele tiden med stikk til dem. At de er utakknemlige, eier ikke respekt, er tykke (noe de langt i fra er). Kontrollerer hvem de skal være med av venner, får ikke gå ut av huset, får ikke dra på aktiviteter de vil på, bare hans type aktiviteter. Nekter å betale noe for dem utenom mat, dette inkluderer bompenger hvis de skal ut på noe (til og med om aktiviteten er gratis), derfor drar de ikke ut på noe, betaler ikke for gave når de skal i bursdager, ikke for ingredienser til eks kakebaking, ingen steamingtjenester utenom sin egen fotballstreaming, får ikke lørdagsgodt, ingen aktiviteter som koster eks museum. 

De føler de er i et fengsel, og alt de gjør er feil, og blir kjeftet på uten at de skjønner hva de har gjort galt. Ikke får de ringe meg mer enn 1 minutt, fordi når han snakker med dem på telefonen så legger de på etter ett minutt (destruktive samtaler som de ikke synes er gøy). Og derfor " straffes" de med å ikke få snakke lengre med meg. Og får de ikke kjeft, så går likevel faren rundt med et utrykk som ikke viser glede. 

En ting er at han var slik med meg de siste årene av ekteskapet, meg hater han som pesten og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men at han nå har startet å legge ungene for hat på denne måten. Hans egne avkom! Jeg forstår ikke hvordan det er mulig! Hvordan kan noen mennesker behandle egne barn på denne måten? 

Og her hjemme sitter jeg og er så lei meg. Det er ikke beviselig denne oppførselen, og retten tillot minstesamvær på 4 netter i mnd. 

Jeg synes så synd på dem. Jeg er så lei meg for at de fikk denne forbaska fæle mannen til far. 

Dette var egentlig bare ment som et syteinnlegg. Men jeg er jo også interessert i om noen har vært borti lignende? Hva gjør man i slike situasjoner? 

Barna er nå akuratt blitt tenåringer. 

Anonymkode: 78ec1...1ce

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Far til mine barn fikk to personlighetsforstyrrelser i slutten av vårt ekteskap, etter flere år med innleggelser for depresjoner, grensepsykose og selvmordstanker. Det er heldigvis mange år siden nå, men barna har samvær med faren 4 netter i mnd. 

Dette er maks samvær han får i retten, men han får heller ikke mindre, da han beviselig er blitt bedre (har ikke vært innlagt på mange år). 

Men han oppfører seg som et rasshøl mot ungene (Beklager språket). Han er konstant gretten, sur i utrykket og kommer hele tiden med stikk til dem. At de er utakknemlige, eier ikke respekt, er tykke (noe de langt i fra er). Kontrollerer hvem de skal være med av venner, får ikke gå ut av huset, får ikke dra på aktiviteter de vil på, bare hans type aktiviteter. Nekter å betale noe for dem utenom mat, dette inkluderer bompenger hvis de skal ut på noe (til og med om aktiviteten er gratis), derfor drar de ikke ut på noe, betaler ikke for gave når de skal i bursdager, ikke for ingredienser til eks kakebaking, ingen steamingtjenester utenom sin egen fotballstreaming, får ikke lørdagsgodt, ingen aktiviteter som koster eks museum. 

De føler de er i et fengsel, og alt de gjør er feil, og blir kjeftet på uten at de skjønner hva de har gjort galt. Ikke får de ringe meg mer enn 1 minutt, fordi når han snakker med dem på telefonen så legger de på etter ett minutt (destruktive samtaler som de ikke synes er gøy). Og derfor " straffes" de med å ikke få snakke lengre med meg. Og får de ikke kjeft, så går likevel faren rundt med et utrykk som ikke viser glede. 

En ting er at han var slik med meg de siste årene av ekteskapet, meg hater han som pesten og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men at han nå har startet å legge ungene for hat på denne måten. Hans egne avkom! Jeg forstår ikke hvordan det er mulig! Hvordan kan noen mennesker behandle egne barn på denne måten? 

Og her hjemme sitter jeg og er så lei meg. Det er ikke beviselig denne oppførselen, og retten tillot minstesamvær på 4 netter i mnd. 

Jeg synes så synd på dem. Jeg er så lei meg for at de fikk denne forbaska fæle mannen til far. 

Dette var egentlig bare ment som et syteinnlegg. Men jeg er jo også interessert i om noen har vært borti lignende? Hva gjør man i slike situasjoner? 

Barna er nå akuratt blitt tenåringer. 

Anonymkode: 78ec1...1ce

Her tenker jeg at barna bør slippe å oppleve dette.

Hva sitter de igjen med etter dette samværet, det ødelegger vel mer enn det gir?

[AnonymBruker]

Du sender ikke barna på samvær. Enkelt og greit.

 

Her har jeg sluttet å sende barna på samvær fordi barnefar ikke får de med hjem på fly hjem til oss etter samvær. Far har fått samvær maks 7 dager sammenhengende. Jeg har sagt at barnefar får komme dit hvor vi bor.

 

Så kanskje det er på tide å sette grenser? Om barna ikke vil dit heller hvorfor skal du tvinge dem og potensielt utsette de for traumer?

Anonymkode: c949a...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Barna er nå akuratt blitt tenåringer. 

Anonymkode: 78ec1...1ce

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

De føler de er i et fengsel, og alt de gjør er feil, og blir kjeftet på uten at de skjønner hva de har gjort galt. Ikke får de ringe meg mer enn 1 minutt, fordi når han snakker med dem på telefonen så legger de på etter ett minutt (destruktive samtaler som de ikke synes er gøy). Og derfor " straffes" de med å ikke få snakke lengre med meg. Og får de ikke kjeft, så går likevel faren rundt med et utrykk som ikke viser glede. 

Ungene velger selv ang samværet. De er så gamle at dersom de ikke ønsker samværet, så kan de slippe det.

 

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Dette betyr i praksis at de bestemmer selv så lenge de er normale tenåringer og der ikke er mistanke om manipulasjon o.l

Anonymkode: 3edb4...08e

[AnonymBruker]

Ingen kommer til å straffe deg om du lar ungene velge fra nå av. Det må du bare gjøre ❤️

Anonymkode: ad29d...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Far til mine barn fikk to personlighetsforstyrrelser i slutten av vårt ekteskap, etter flere år med innleggelser for depresjoner, grensepsykose og selvmordstanker. Det er heldigvis mange år siden nå, men barna har samvær med faren 4 netter i mnd. 

Dette er maks samvær han får i retten, men han får heller ikke mindre, da han beviselig er blitt bedre (har ikke vært innlagt på mange år). 

Men han oppfører seg som et rasshøl mot ungene (Beklager språket). Han er konstant gretten, sur i utrykket og kommer hele tiden med stikk til dem. At de er utakknemlige, eier ikke respekt, er tykke (noe de langt i fra er). Kontrollerer hvem de skal være med av venner, får ikke gå ut av huset, får ikke dra på aktiviteter de vil på, bare hans type aktiviteter. Nekter å betale noe for dem utenom mat, dette inkluderer bompenger hvis de skal ut på noe (til og med om aktiviteten er gratis), derfor drar de ikke ut på noe, betaler ikke for gave når de skal i bursdager, ikke for ingredienser til eks kakebaking, ingen steamingtjenester utenom sin egen fotballstreaming, får ikke lørdagsgodt, ingen aktiviteter som koster eks museum. 

De føler de er i et fengsel, og alt de gjør er feil, og blir kjeftet på uten at de skjønner hva de har gjort galt. Ikke får de ringe meg mer enn 1 minutt, fordi når han snakker med dem på telefonen så legger de på etter ett minutt (destruktive samtaler som de ikke synes er gøy). Og derfor " straffes" de med å ikke få snakke lengre med meg. Og får de ikke kjeft, så går likevel faren rundt med et utrykk som ikke viser glede. 

En ting er at han var slik med meg de siste årene av ekteskapet, meg hater han som pesten og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men at han nå har startet å legge ungene for hat på denne måten. Hans egne avkom! Jeg forstår ikke hvordan det er mulig! Hvordan kan noen mennesker behandle egne barn på denne måten? 

Og her hjemme sitter jeg og er så lei meg. Det er ikke beviselig denne oppførselen, og retten tillot minstesamvær på 4 netter i mnd. 

Jeg synes så synd på dem. Jeg er så lei meg for at de fikk denne forbaska fæle mannen til far. 

Dette var egentlig bare ment som et syteinnlegg. Men jeg er jo også interessert i om noen har vært borti lignende? Hva gjør man i slike situasjoner? 

Barna er nå akuratt blitt tenåringer. 

Anonymkode: 78ec1...1ce

Hva slags forstyrrelser har han? Han burde ikke få ha ungene tenker jeg...ikke før han skjerper seg. 

Anonymkode: fb9e6...84a

[AnonymBruker]

Hvis de er tenåringer, er de gamle nok til å velge selv. Så jeg hadde bare latt dem droppe det, om de ikke vil og det er så ille som du beskriver her. 

Anonymkode: 0a454...990

[AnonymBruker]

De er tenåringer og kan bare la være å dra. Det finnes ingen sanksjoner for dette. 

Anonymkode: 1bb9e...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Far til mine barn fikk to personlighetsforstyrrelser i slutten av vårt ekteskap, etter flere år med innleggelser for depresjoner, grensepsykose og selvmordstanker. Det er heldigvis mange år siden nå, men barna har samvær med faren 4 netter i mnd. 

Dette er maks samvær han får i retten, men han får heller ikke mindre, da han beviselig er blitt bedre (har ikke vært innlagt på mange år). 

Men han oppfører seg som et rasshøl mot ungene (Beklager språket). Han er konstant gretten, sur i utrykket og kommer hele tiden med stikk til dem. At de er utakknemlige, eier ikke respekt, er tykke (noe de langt i fra er). Kontrollerer hvem de skal være med av venner, får ikke gå ut av huset, får ikke dra på aktiviteter de vil på, bare hans type aktiviteter. Nekter å betale noe for dem utenom mat, dette inkluderer bompenger hvis de skal ut på noe (til og med om aktiviteten er gratis), derfor drar de ikke ut på noe, betaler ikke for gave når de skal i bursdager, ikke for ingredienser til eks kakebaking, ingen steamingtjenester utenom sin egen fotballstreaming, får ikke lørdagsgodt, ingen aktiviteter som koster eks museum. 

De føler de er i et fengsel, og alt de gjør er feil, og blir kjeftet på uten at de skjønner hva de har gjort galt. Ikke får de ringe meg mer enn 1 minutt, fordi når han snakker med dem på telefonen så legger de på etter ett minutt (destruktive samtaler som de ikke synes er gøy). Og derfor " straffes" de med å ikke få snakke lengre med meg. Og får de ikke kjeft, så går likevel faren rundt med et utrykk som ikke viser glede. 

En ting er at han var slik med meg de siste årene av ekteskapet, meg hater han som pesten og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men at han nå har startet å legge ungene for hat på denne måten. Hans egne avkom! Jeg forstår ikke hvordan det er mulig! Hvordan kan noen mennesker behandle egne barn på denne måten? 

Og her hjemme sitter jeg og er så lei meg. Det er ikke beviselig denne oppførselen, og retten tillot minstesamvær på 4 netter i mnd. 

Jeg synes så synd på dem. Jeg er så lei meg for at de fikk denne forbaska fæle mannen til far. 

Dette var egentlig bare ment som et syteinnlegg. Men jeg er jo også interessert i om noen har vært borti lignende? Hva gjør man i slike situasjoner? 

Barna er nå akuratt blitt tenåringer. 

Anonymkode: 78ec1...1ce

Kontrollerende "psykopatiske" trekk??

Jeg forstår ikke hvorfor du vil sende barna dit? Han ødlegger dem jo. tenåringer kan bestemme selv.

Anonymkode: 23091...30d

[Sansx]

La de velge selv om de vil ha samvær. De er store nok til det.