Mannen min skremmer barna og meg. Vil skilles.

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. Vi har tre fantastiske barn sammen. Han jobber VELDIG mye, og er til tider ganske fraværende både som far og ektemann. Han fikk for et par år siden diagnosen ADHD og går på Aduvanz for dette. Etter han begynte på medisiner synes jeg han har blitt mye mer aggressiv enn før. Han tåler lite støy fra barna, og kan begynne å kjefte på meg og snakke til meg og barna i en nedlatende tone. Han kan lire av seg stygge ting til meg på meldinger, og tolker alt jeg sier feil, og mener at jeg motarbeider han. Synes hele personligheten hans har endret seg drastisk etter han fikk diagnosen. Han virker litt høy på seg selv, og innrømmer sjelden egen feil, men påpeker gjerne andre sine. Barna sier de er redd han, og jeg orker ikke å ha det sånn her lenger. 

Jeg vil gå og burde gjort det for lenge siden, men trenger råd! Hva skal jeg gjøre? Hva begynner jeg med?  Vi har et stort hus i verdens beste nabolag. Jeg har en grei jobb, men tjener ikke all verden. Frykten for fremtiden og økonomi har gjort at jeg har latt dette gå for langt alt for lenge. 
 

 

Anonymkode: 2d383...acc

[AnonymBruker]

Begynn å planlegge. Kan du kjøpe han ut? Hvor skal dere evt bo? Har du råd til å kjøpe noe? Kan familien din hjelpe deg? Du må få deg selv og barna unna. Så nå er det bare å brette opp ermene 👍

Anonymkode: a6f1f...39e

[AnonymBruker]

Hei! Styrkeklemmer til deg❤️ 

Anonymkode: 32de8...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. Vi har tre fantastiske barn sammen. Han jobber VELDIG mye, og er til tider ganske fraværende både som far og ektemann. Han fikk for et par år siden diagnosen ADHD og går på Aduvanz for dette. Etter han begynte på medisiner synes jeg han har blitt mye mer aggressiv enn før. Han tåler lite støy fra barna, og kan begynne å kjefte på meg og snakke til meg og barna i en nedlatende tone. Han kan lire av seg stygge ting til meg på meldinger, og tolker alt jeg sier feil, og mener at jeg motarbeider han. Synes hele personligheten hans har endret seg drastisk etter han fikk diagnosen. Han virker litt høy på seg selv, og innrømmer sjelden egen feil, men påpeker gjerne andre sine. Barna sier de er redd han, og jeg orker ikke å ha det sånn her lenger. 

Jeg vil gå og burde gjort det for lenge siden, men trenger råd! Hva skal jeg gjøre? Hva begynner jeg med?  Vi har et stort hus i verdens beste nabolag. Jeg har en grei jobb, men tjener ikke all verden. Frykten for fremtiden og økonomi har gjort at jeg har latt dette gå for langt alt for lenge. 
 

 

Anonymkode: 2d383...acc

Alltid økonomi🙈 Er det store huset og de flotte naboene viktigere enn deg og barna?

Nei,du vet svaret selv.

Selg huset, 50% av evt overskudd er ditt. Finn mindre bolig. Flytt😊Få et bedre liv både du og barna. 

Anonymkode: 85000...1f2

[AnonymBruker]

En far som skremmer egne barn har ingenting å gjøre i et familiehjem. Dine barn risikerer å må gå til psykolog i mange år. Beskytt barna mot dette sinnemennesket! Let etter leilighet på Finn.no imorgen!

Anonymkode: 0512e...402

[AnonymBruker]

Har du prøvd å evnt skrive et brev til han? Der du forteller om endringen om følelser og forandring og at dere faktisk er redd han. Da får han tid til å lese i fred og reflektere over endringer. 

Dere må uansett på familievern, og de er ofte gode på en samtale også, ikke bare samværsavtaler. Evnt parterapi. 

Et sted må man starte, og slik du har det nå kan du ikke ha det, mest av alt for barna sin skyld. 

Anonymkode: 7cfb0...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. Vi har tre fantastiske barn sammen. Han jobber VELDIG mye, og er til tider ganske fraværende både som far og ektemann. Han fikk for et par år siden diagnosen ADHD og går på Aduvanz for dette. Etter han begynte på medisiner synes jeg han har blitt mye mer aggressiv enn før. Han tåler lite støy fra barna, og kan begynne å kjefte på meg og snakke til meg og barna i en nedlatende tone. Han kan lire av seg stygge ting til meg på meldinger, og tolker alt jeg sier feil, og mener at jeg motarbeider han. Synes hele personligheten hans har endret seg drastisk etter han fikk diagnosen. Han virker litt høy på seg selv, og innrømmer sjelden egen feil, men påpeker gjerne andre sine. Barna sier de er redd han, og jeg orker ikke å ha det sånn her lenger. 

Jeg vil gå og burde gjort det for lenge siden, men trenger råd! Hva skal jeg gjøre? Hva begynner jeg med?  Vi har et stort hus i verdens beste nabolag. Jeg har en grei jobb, men tjener ikke all verden. Frykten for fremtiden og økonomi har gjort at jeg har latt dette gå for langt alt for lenge. 
 

 

Anonymkode: 2d383...acc

Høres ut som han er feil diagnostisert og blir rusa av adhd medesinen 

Anonymkode: aacf3...76f

[AnonymBruker]

Vi har prøvd parterapi opptil flere ganger. Går greit i perioder, men nå synes jeg det begynner å bli tungt. Føles ikke riktig lenger. Men ja.. Et brev kunne kanskje vært noe.

Har vurdert å gå til finansrådgiver så jeg vet hva jeg har å kjøpe for ved en skilsmisse, men har bare utsatt det. Må bare hoppe i det. Er en alt for optimistisk person, og tenker alltid at alt ordner seg! Også har man en drøm om at ting blir bra igjen, og at man holder sammen til man blir gamle og grå.. Men dette kan bli stygt om jeg ikke avslutter nå. Barna mine betyr mer. Om jeg så må bo på 40 kvadrat med tre unger alene, er alt bedre enn dette. Takk for mange fine råd ❤️ Føler meg litt sterkere allerede! 

Anonymkode: 2d383...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som han er feil diagnostisert og blir rusa av adhd medesinen 

Anonymkode: aacf3...76f

Ja. Begynner nesten å lure på det. Har vurdert å ta kontakt med psykiateren hans, for det skal vel ikke være sånn her. 

Anonymkode: 2d383...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja. Begynner nesten å lure på det. Har vurdert å ta kontakt med psykiateren hans, for det skal vel ikke være sånn her. 

Anonymkode: 2d383...acc

Jeg ble også aggressiv på den medisinen... Den største grunnen til at jeg sluttet på den. Han burde gå over til en annen medisin. 

Anonymkode: acff2...8b1

[AnonymBruker]

Føler med deg. 

Hvordan vil det bli for barna å være hos far, uten deg? Med tanke på at de er redd han. 

Anonymkode: 0dc82...ba9

[AnonymBruker]

Min samboer er 28 og jeg er 25. Jeg tar ikke opp tlf når han ringer pga at skremmer meg med det forpulte humøret sitt. Jeg vet aldri hva slags humør han er i. Snakker nesten ikke med han 

Anonymkode: 42071...885

[AnonymBruker]

Flytt

Anonymkode: 42071...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ble også aggressiv på den medisinen... Den største grunnen til at jeg sluttet på den. Han burde gå over til en annen medisin. 

Anonymkode: acff2...8b1

 Ja, jeg har lest litt om det. Kan jo absolutt være verdt å ta det opp med han. 

Anonymkode: 2d383...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Mannen min og jeg har vært sammen i snart 15 år. Vi har tre fantastiske barn sammen. Han jobber VELDIG mye, og er til tider ganske fraværende både som far og ektemann. Han fikk for et par år siden diagnosen ADHD og går på Aduvanz for dette. Etter han begynte på medisiner synes jeg han har blitt mye mer aggressiv enn før. Han tåler lite støy fra barna, og kan begynne å kjefte på meg og snakke til meg og barna i en nedlatende tone. Han kan lire av seg stygge ting til meg på meldinger, og tolker alt jeg sier feil, og mener at jeg motarbeider han. Synes hele personligheten hans har endret seg drastisk etter han fikk diagnosen. Han virker litt høy på seg selv, og innrømmer sjelden egen feil, men påpeker gjerne andre sine. Barna sier de er redd han, og jeg orker ikke å ha det sånn her lenger. 

Jeg vil gå og burde gjort det for lenge siden, men trenger råd! Hva skal jeg gjøre? Hva begynner jeg med?  Vi har et stort hus i verdens beste nabolag. Jeg har en grei jobb, men tjener ikke all verden. Frykten for fremtiden og økonomi har gjort at jeg har latt dette gå for langt alt for lenge. 
 

 

Anonymkode: 2d383...acc

Kan hende han bør teste ut en annen medisin?
Tekst i medisinhåndboken om Aduanz og bivirkningene

Bivirkninger:
 

Aggresjon, hallusinasjon, psykotiske episoder

Anonymkode: a08ea...2d1

[Gjest Vecky]

Både affektlabilitet og aggresjon er jo oppnevnt som en bivirkning av Aduvanz (affektlabilitet som vanlig bivirkning og aggresjon som ukjent frekvens). 
 

Det første som bør bli gjort er jo å kontakte legen. Informer om endringene som har skjedd etter oppstart av medisinen. Det er jo virkelig tegn på at han bør prøve en annen medisin (hvis han er såpass plaget at han må bruke medikamenter). 
 

Det er jo sannsynlig at ting endrer seg hvis han bytter medisin. Eventuelt må han kutte det helt ut? 
Nå vet jo ikke jeg hvor “plaget” han var av adhd’en før han begynte med medikamenter, men ingen barn skal være redd for forelderen sin på grunn av bivirkning av medisiner… 

Og hvis legen ikke samarbeider må dere bare slå med neven i bordet.. 

[AnonymBruker]

Beklager for avsporing men disse bivirkningene er ganske skremmende. Her inne blir mann anklaget for uvitenhet når man velger å ikke medisinere barnet sitt med adhd.

Jeg ville prøvd å snakke med han og bedt han vurdere å bytte medisin. Viss han nekter er det ikke mye du kan gjøre. Jeg ville dokumentert hans aggressive adferd viss mulig og valgt å bryte familien. Det er absolutt ikke normalt for barn å frykte sin egen far.

Ønsker deg lykke til ts.

Anonymkode: 6a771...81a

[AnonymBruker]

Skal nevnes at han har slitt med rus tidligere, og har ekstrem dårlig impulskontroll. Var derfor han begynte å gå til psykiater i utgangspunktet, og begynte utredning for adhd. Jeg er redd han muligens misbruker medisinene sine og tar for mye. Jeg vet veldig lite om disse medisinene, men vil tro det forsterker bivirkningene. Noen som vet eller har erfaring med om man kan få abstinenser om man går tom?

Anonymkode: 2d383...acc

[AnonymBruker]

Ungene er redd ham, hvordan samvær ser du for deg at han godtar? 

Anonymkode: 8dbd6...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ungene er redd ham, hvordan samvær ser du for deg at han godtar? 

Anonymkode: 8dbd6...60b

Helt ærlig tror jeg ikke han mestrer å være alene med de de annenhver uke heller. Og tviler på at barna har lyst. Må bli annenhver helg.

Anonymkode: 2d383...acc