Er dette normalt av en 1 åring?

[AnonymBruker]

Har en liten jente på 1 år nå. Hun har vært veldig lite skeptisk egentlig, men hun hadde en liten periode. Hun har også noen få personer hun kan bli skeptisk på.
 

Over til det jeg lurer på…baby bryr seg ikke om jeg går vekk, dette gjelder pappaen også. Feks hvis vi leverer henne til bestemor så gråter hun ikke, hun bare ser på oss (kanskje vinker «hadet» av og til) også styrer hun videre på med sitt. Jeg fikk en gang en kommentar av ei dame «pfff hun bryr seg jo ikke engang om du går!»  Hun har ikke virket veldig avhengig av meg og jeg føler nesten alle kan holde henne! Hvis jeg prøver å ta henne tilbake så «tviholder» hun på personen og smiler lurt og vil nesten ikke tilbake til meg (har også skjedd at hun begynner å sutre) Dette gjelder besteforeldre, tanter, venner… og det var ei som faktisk reagerte og ga meg er rart utrykk. Kjenner jeg blir lei meg og usikker om jeg har gjort noe galt. Vil også legge til at hun ser på meg og vil være hos meg hvis hun er skeptisk til noen/noe og hun roer seg alltid hos meg. 

Jeg opplever at jeg gir henne mye oppmerksomhet, og kjærlighet og møter henne på hennes behov. Vi leker masse, leser og synger, er ute …Vi har dog vært en god del med familie etc og vært sosiale.  Hun er en rolig, sprudlende, glad, omsorgsfull og tullete jente. Ei skikkelig kosejente 🩷 hun elsker at det skjer noe rundt henne. Føler «alle» andre har babyer som gråter da mor går fra barnet og virker kjempe knyttet til henne, alså vil bare være hos henne. Baby begynner å bhg snart og jeg gruer meg egentlig til å levere og hente henne nettopp pga jeg føler meg som luft mye av tiden. Og at jeg feks ikke vil få en stor reaksjon hvis jeg henter henne. Hun kan smile og le av og til når jeg kommer men av og til styrer hun bare på med sitt. 

Anonymkode: b7c70...6e0

[AnonymBruker]

Sånn var vår jente også. Hun hylgråt likevel da jeg gikk fra barnehagen for første gang. Det er noe annet å faktisk bli forlatt hos fremmede folk enn å ha kontakt med andre mens mamma og pappa er i nærheten. Men tilvenning i barnehagen gikk raskt og greit da, det tok kort tid før hun ble trygg og bare var fornøyd da jeg leverte. Nå har hun passert to, og kan være litt mer avmålt når fremmede snakker til henne. Men hun blir fort varm i trøya, raskere enn mange andre barn ser jeg. Hun er også mye tydeligere på at hun foretrekker meg og pappaen foran andre nå enn for et år siden. 

Vår er veldig veltilpasset, trygg, harmonisk, og jeg har aldri tenkt at det skal være noe galt med henne bare fordi hun er mer åpen og sosial enn det enkelte andre barn er. 

Anonymkode: b4208...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Sånn var vår jente også. Hun hylgråt likevel da jeg gikk fra barnehagen for første gang. Det er noe annet å faktisk bli forlatt hos fremmede folk enn å ha kontakt med andre mens mamma og pappa er i nærheten. Men tilvenning i barnehagen gikk raskt og greit da, det tok kort tid før hun ble trygg og bare var fornøyd da jeg leverte. Nå har hun passert to, og kan være litt mer avmålt når fremmede snakker til henne. Men hun blir fort varm i trøya, raskere enn mange andre barn ser jeg. Hun er også mye tydeligere på at hun foretrekker meg og pappaen foran andre nå enn for et år siden. 

Vår er veldig veltilpasset, trygg, harmonisk, og jeg har aldri tenkt at det skal være noe galt med henne bare fordi hun er mer åpen og sosial enn det enkelte andre barn er. 

Anonymkode: b4208...5ee

Det var godt å høre😊 jenta vår blir også fort varm i trøya. Tenkte ikke om det var noe galt med henne, men egentlig oss som foreldre da hun ikke virker avhengig slik mange andre er…men må bare tenke at hun er en trygg unge da🙈 ts. 

Anonymkode: b7c70...6e0

[AnonymBruker]

Høres ut som en trygg unge, ja. Min 2-åring var akkurat likedan. Alltid kunne gi ham fra meg til hvem som helst. Gråt aldri da vi gikk fra han i barnehagen heller, men har bare fått positive tilbakemeldinger fra personalet på hvor trygg, blid og sosial han er. Kan i svake stunder ønske at han skulle reagere litt mer på mitt fravær og være litt mer mammadelt, men herregud så mye enklere det er enn å stadig måtte gå fra en gråtende gutt. Blir glad når vi kommer og henter han da, så gjensynsgleden er der, bortsett fra enkelte ganger hvor han er litt for travelt opptatt og nok helst så at han kunne få være litt til i barnehagen. Tror du trygt kan slappe av og nyte at du har et barn som er glad i folk og har en trygg base hos dere.

Anonymkode: 27c4f...2a6

[AnonymBruker]

Slik var min gutt også. Hn begynte i barnehagen da han var 11mnd, var så bli og fornøyd der han satt og fikk oppmerksomhet fra de andre. 

Han sov hos bestemoren sin førstegangs han var 4 mnd og vært veldig knyttet til henne og andre familiemedlemmer. Nå er han over 10 år og fortsatt veldig trygg på mennesker og veldig nyskjerrig

Anonymkode: 1157a...84e

[AnonymBruker]

Du har en trygg unge ☺️ min eldste var også slik. Vi har alltid hatt en god tilknytning likevel. 

Anonymkode: af17b...76f

[AnonymBruker]

Du sier dere har vært sosiale osv., og det tenker jeg har ført til et trygt barn.

Mine barn var ikke vant til det, det har liksom bare vært oss da de var så små. Så de skrek, ville til meg osv. Enda ene barnet har vist seg å være skikkelig utadvendt og sosial. Det var noen få personer de kunne være hos i kort tid, men så ville de tilbake. 

Om du er usikker, så ta det opp hos HS. En venninne av meg tok opp med HS at hun var usikker på om tilknytninga mellom mor og barn ikke var god pga fødselsdepresjon, og da foreslo de å filme en seanse hvor mor og barn var i en vanlig situasjon (de lekte), og så gikk de gjennom filmen sammen etterpå. Da får man med seg de eventuelle blikkene barnet gir mor, om barnet lener seg mot mor, søker til mor osv. Det er visst ganske mange tegn man kan se etter. 

Anonymkode: 59339...7ef

[AnonymBruker]

Om hun som regel gir deg god respons og tøyser når det kommer til å hente hun tilbake selv om hun tviholder i vedkommende, så er hun nok veldig trygg. Det virker også som at hun stoler veldig på deg, at de fleste du godtar kan hun godta uten nærmere ettertanke, i tillegg til vissheten om at du alltid er nærværende. Masse godt å lese ut av det du skriver.

Så er det slik at denne separasjonsangsten ikke nødvendigvis kommer i 7-9 mnd alder som den gjør for de fleste. Hos noen kommer den senere av forskjellige grunner (ikke pappapermisjon, mor starter ikke i jobb på denne tiden, senere barnehagestart, tidlig og hyppig sosialisering og introduksjon for flere mennesker).. men den kommer som regel. 

Min nå på 2,5 år fikk ikke denne ved oppstart i barnehagen ved 1,5 år. Den kom etter juleferien som toåring.. og nå på storbarnsavdeling trengs ny runde med tilvenning men øktene er bare på 5-15 min så går det bra. Jeg baserer forøvrig ikke svaret mitt alene på egen erfaring, men også på masse litteratur jeg har lest gjennom studiene om barns utvikling.

 

Anonymkode: b6d74...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 19.44):

Har en liten jente på 1 år nå. Hun har vært veldig lite skeptisk egentlig, men hun hadde en liten periode. Hun har også noen få personer hun kan bli skeptisk på.
 

Over til det jeg lurer på…baby bryr seg ikke om jeg går vekk, dette gjelder pappaen også. Feks hvis vi leverer henne til bestemor så gråter hun ikke, hun bare ser på oss (kanskje vinker «hadet» av og til) også styrer hun videre på med sitt. Jeg fikk en gang en kommentar av ei dame «pfff hun bryr seg jo ikke engang om du går!»  Hun har ikke virket veldig avhengig av meg og jeg føler nesten alle kan holde henne! Hvis jeg prøver å ta henne tilbake så «tviholder» hun på personen og smiler lurt og vil nesten ikke tilbake til meg (har også skjedd at hun begynner å sutre) Dette gjelder besteforeldre, tanter, venner… og det var ei som faktisk reagerte og ga meg er rart utrykk. Kjenner jeg blir lei meg og usikker om jeg har gjort noe galt. Vil også legge til at hun ser på meg og vil være hos meg hvis hun er skeptisk til noen/noe og hun roer seg alltid hos meg. 

Jeg opplever at jeg gir henne mye oppmerksomhet, og kjærlighet og møter henne på hennes behov. Vi leker masse, leser og synger, er ute …Vi har dog vært en god del med familie etc og vært sosiale.  Hun er en rolig, sprudlende, glad, omsorgsfull og tullete jente. Ei skikkelig kosejente 🩷 hun elsker at det skjer noe rundt henne. Føler «alle» andre har babyer som gråter da mor går fra barnet og virker kjempe knyttet til henne, alså vil bare være hos henne. Baby begynner å bhg snart og jeg gruer meg egentlig til å levere og hente henne nettopp pga jeg føler meg som luft mye av tiden. Og at jeg feks ikke vil få en stor reaksjon hvis jeg henter henne. Hun kan smile og le av og til når jeg kommer men av og til styrer hun bare på med sitt. 

Anonymkode: b7c70...6e0

Har det helt likt. Var veldig redd for det var noe feil med tilknytning osv. Fikk høre fra flere at hun var en trygg unge:) helsesøster sa det bare var positivt   og ingenting feil med meg, som jeg hele tiden tenkte.. 

jeg gruer meg også til jenta mi begynner i bhg nå, pga det du sier.

Anonymkode: ae7fe...b2a