Dere langtidsarbeidsledige... hva gjør det for å ikke havne helt på kjøret mentalt?

[AnonymBruker]

Jeg har vært arbeidsledig ganske lenge nå, prøver å bytte karriere. Det gikk sånn passelig greit til å starte med, fikk gjort masse av det jeg planla å gjøre daglig, som å øke kompetansen min og lære meg ting som er nyttig i jobbene jeg gjerne ville ha. I tillegg til å sende søknader til mange forskjellige plasser, selvfølgelig, relevant og urelevant. Nå som et år er gått og det ikke ser ut til å gå noen vei overhodet, har jeg ikke krefter til noenting lenger, jeg føler meg helt kjørt mentalt og orker egentlig bare å ligge i senga med lukkede gardiner. Har ikke kontakt med venner, orker ikke en dritt. Ligger bare og tenker på hvor kjip fremtiden min kommer til å bli og hvor fattig jeg alltid kommer til å være, og at hvis jeg i det hele tatt kommer til å få en jobb igjen, vil det mest sannsynlig være en tung jobb som kommer til å gjøre meg ufør lenge før jeg når pensjonistalder. Jeg føler meg som en klump med betennelse og kortisol, en kvelende hetetokt-følelse jeg ikke blir kvitt, og derfor får jeg heller ikke sove. Jeg vet jeg må trene, men er helt kaputt, rett og slett, hele kroppen min verker uten at jeg har løftet en finger. Jeg føler at stresset har satt seg så godt at jeg lurer på om jeg har blitt utbrent av mitt eget tankekjør og det konstante jaget etter å alltid skulle lære noe. Kan nevne at jeg i årene før jobbet veldig mye overtid og var ganske kjørt da jeg begynte på videreutdanningen min, men jeg var så innmari klar for å gjøre noe annet og komme meg videre i livet, og nå føler jeg at alt har gått til helvete og det er ikke mulig å snu. Hva gjør dere for å ikke gå på veggen, og hvordan skjule at man er helt uten selvtillit på intervju når det er så inngrodd? Jeg har begynt å se på manifestering for å snu tankegangen, men klarer jo ikke å lure meg selv. Kjenner ingen andre som har vært arbeidsledige så lenge som meg, og det virker ikke å være noen muligheter for meg i "nettverket" mitt heller, som egentlig bare understreker hvor ubrukelig jeg åpenbart er. Beklager langt og sytete innlegg også, jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for å bo i Norge, jeg tror jeg bare hadde sett for meg at denne knuten av et liv en dag skulle løsne litt.

Anonymkode: 51afd...37a

[AnonymBruker]

Er du i tiltak hos nav? Få deg en jobbveileder f.eks?

Anonymkode: 99619...c47

[AnonymBruker]

Du må klare å være ledig, justere livet ditt til det bedre. Ditt ansvar.

ELSKER å være uten arbeid, snart 2år ledig her  Elsker å styre min egen tid, bruker den til styrketrening og annen aktivitet. Utover dette er det hvile og restitusjon.

Deilig å våkne om mårran å vite at man slipper å gå på jobb  

Anonymkode: 6522d...648

[AnonymBruker]

Begynne å jobbe?

Anonymkode: f4c1b...0c9

[AnonymBruker]

Jeg er i tiltak hos nav og får veiledning. Skulle ønske jeg klarte å slappe mere av, men jeg stresser sånn fordi det allerede har gått et år og det gikk ganske så fort.  -TS

Anonymkode: 51afd...37a

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har barn - flytt til der jobbene er mer tilgjengelig. Nord-Norge, Sunnmøre feks. 

Anonymkode: 4b136...00e

[AnonymBruker]

Dette er personavhengig. Er glad for hvert minutt jeg ikke er på jobb.  Har altfor mye å gjøre hjemme, alt fra hus og hage til ved og familie. 

Hadde 5 dager ferie i 2012.ellers er det bare jobbjobbjobbjobb. Blir snart gal!!!!

Så nyt den fritiden du har før jobb ødelegger deg og din familie!!

Anonymkode: d760f...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du må klare å være ledig, justere livet ditt til det bedre. Ditt ansvar.

ELSKER å være uten arbeid, snart 2år ledig her  Elsker å styre min egen tid, bruker den til styrketrening og annen aktivitet. Utover dette er det hvile og restitusjon.

Deilig å våkne om mårran å vite at man slipper å gå på jobb  

Anonymkode: 6522d...648

2 år? Men da tar vel dagpengene slutt. Blir du ikke økonomisk stresset av det?

Anonymkode: 778d7...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er i tiltak hos nav og får veiledning. Skulle ønske jeg klarte å slappe mere av, men jeg stresser sånn fordi det allerede har gått et år og det gikk ganske så fort.  -TS

Anonymkode: 51afd...37a

Må du ha en spesiell type jobb eller kan du bare ta en midlertidig jobb?

Jeg har alltid tatt midlertidige jobber mens jeg har ventet på at jobb innen mitt felt dukker opp. 

Anonymkode: ad28f...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Må du ha en spesiell type jobb eller kan du bare ta en midlertidig jobb?

Jeg har alltid tatt midlertidige jobber mens jeg har ventet på at jobb innen mitt felt dukker opp. 

Anonymkode: ad28f...f48

Nei, jeg søker egentlig bare midlertidige jobber nå, mye kundeservice, stillinger som jeg mest sannsynlig kommer til å bli værende en stund i uansett hvis jeg først skulle være så heldig å få en.

Anonymkode: 51afd...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg søker egentlig bare midlertidige jobber nå, mye kundeservice, stillinger som jeg mest sannsynlig kommer til å bli værende en stund i uansett hvis jeg først skulle være så heldig å få en.

Anonymkode: 51afd...37a

Sist var jeg i en jobb 45 min hjemmefra i 1 år til jeg fant en bedre jobb 10 mim hjemmefra. Har du muligheten til å pendle noe? Jeg fikk det til selv om jeg var alene med et barn. 

Anonymkode: ad28f...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sist var jeg i en jobb 45 min hjemmefra i 1 år til jeg fant en bedre jobb 10 mim hjemmefra. Har du muligheten til å pendle noe? Jeg fikk det til selv om jeg var alene med et barn. 

Anonymkode: ad28f...f48

Ja, jeg er åpen for pendling også, og flytting dersom den riktige jobben dukker opp. Har alltid reist 1 - 1.5 timer til jobb og har muligheten til å bruke mer tid også. Men føler det er litt kjipt å flytte til Finnmark for en butikkjobb for eksempel, selv om det godt kan bli utfallet her.

Anonymkode: 51afd...37a

[AnonymBruker]

Det er nok viktig å tvinge deg selv til å komme deg ut, gå tur og slutt å overtenke. La hodet hvile og ta en dag av gangen. Du ødelegger deg selv ved å gjøre som du gjør. 

Selv savner jeg å ha litt fritid! Jobber så mye at jeg ikke har tid til et sosialt liv. Savner å ha fri, hvile, ta bedre vare på meg selv og være mer sammen med folk jeg er glad i. Var student i 5 år og jobbet 70 prosent ved siden av studier, så ut i jobb, overtid hverdag, kommer ikke hjem før sendt på kvelden etter å ha vært på jobb i 14 timer. Hadde fri 4 dager i juli. Vurderer å ta permisjon for å reise, lære et nytt språk eller noe…

Anonymkode: 45789...fe3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

2 år? Men da tar vel dagpengene slutt. Blir du ikke økonomisk stresset av det?

Anonymkode: 778d7...cfc

AAP eller bruke hodet å ikke finne seg en fattig/gjerrig partner. 

Før var det normalt at det var en i huset som var forsørger.

Anonymkode: d760f...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

AAP eller bruke hodet å ikke finne seg en fattig/gjerrig partner. 

Før var det normalt at det var en i huset som var forsørger.

Anonymkode: d760f...0ad

AAP er da bare om man er for syk til å jobbe...

Anonymkode: 778d7...cfc

[Gjest Uføre Unni]

Du har nok pådratt deg en moderat depresjon, som kan gå over i alvorlig. Bestill time hos fastlegen i morgen tidlig.

Og i morgen står du opp av senga og setter deg ved vinduet - gjerne åpent, om det ikke er for kaldt, i 10 minutter. Får du sola i ansiktet også er det fantastisk! Start der. 

Du er alt for syk til å jobbe nå. Men det er fastlegens jobb å få deg til å forstå. 

Alt ordner skal du se. På den ene eller andre måten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

2 år? Men da tar vel dagpengene slutt. Blir du ikke økonomisk stresset av det?

Anonymkode: 778d7...cfc

Neida, er jo bare å jobbe igjen når det tar slutt. Når du har nye rettigheter til dagpenger kan du søke om det igjen.

Evt sosialhjelp, fungerer veldig bra om du har lave bokostnader. Da maser de ikke om å selge boligen.

Anonymkode: 6522d...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

AAP er da bare om man er for syk til å jobbe...

Anonymkode: 778d7...cfc

Å?? Sier du det. Var nytt for meg.

Anonymkode: d760f...0ad

[AnonymBruker]

Uføre Unni skrev (8 timer siden):

Du har nok pådratt deg en moderat depresjon, som kan gå over i alvorlig. Bestill time hos fastlegen i morgen tidlig.

Og i morgen står du opp av senga og setter deg ved vinduet - gjerne åpent, om det ikke er for kaldt, i 10 minutter. Får du sola i ansiktet også er det fantastisk! Start der. 

Du er alt for syk til å jobbe nå. Men det er fastlegens jobb å få deg til å forstå. 

Alt ordner skal du se. På den ene eller andre måten. 

Er ikke sykdom å få reaksjoner på at man sliter med å få seg jobb

Anonymkode: b1af9...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har vært arbeidsledig ganske lenge nå, prøver å bytte karriere. Det gikk sånn passelig greit til å starte med, fikk gjort masse av det jeg planla å gjøre daglig, som å øke kompetansen min og lære meg ting som er nyttig i jobbene jeg gjerne ville ha. I tillegg til å sende søknader til mange forskjellige plasser, selvfølgelig, relevant og urelevant. Nå som et år er gått og det ikke ser ut til å gå noen vei overhodet, har jeg ikke krefter til noenting lenger, jeg føler meg helt kjørt mentalt og orker egentlig bare å ligge i senga med lukkede gardiner. Har ikke kontakt med venner, orker ikke en dritt. Ligger bare og tenker på hvor kjip fremtiden min kommer til å bli og hvor fattig jeg alltid kommer til å være, og at hvis jeg i det hele tatt kommer til å få en jobb igjen, vil det mest sannsynlig være en tung jobb som kommer til å gjøre meg ufør lenge før jeg når pensjonistalder. Jeg føler meg som en klump med betennelse og kortisol, en kvelende hetetokt-følelse jeg ikke blir kvitt, og derfor får jeg heller ikke sove. Jeg vet jeg må trene, men er helt kaputt, rett og slett, hele kroppen min verker uten at jeg har løftet en finger. Jeg føler at stresset har satt seg så godt at jeg lurer på om jeg har blitt utbrent av mitt eget tankekjør og det konstante jaget etter å alltid skulle lære noe. Kan nevne at jeg i årene før jobbet veldig mye overtid og var ganske kjørt da jeg begynte på videreutdanningen min, men jeg var så innmari klar for å gjøre noe annet og komme meg videre i livet, og nå føler jeg at alt har gått til helvete og det er ikke mulig å snu. Hva gjør dere for å ikke gå på veggen, og hvordan skjule at man er helt uten selvtillit på intervju når det er så inngrodd? Jeg har begynt å se på manifestering for å snu tankegangen, men klarer jo ikke å lure meg selv. Kjenner ingen andre som har vært arbeidsledige så lenge som meg, og det virker ikke å være noen muligheter for meg i "nettverket" mitt heller, som egentlig bare understreker hvor ubrukelig jeg åpenbart er. Beklager langt og sytete innlegg også, jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for å bo i Norge, jeg tror jeg bare hadde sett for meg at denne knuten av et liv en dag skulle løsne litt.

Anonymkode: 51afd...37a

Synd du ikke er fra Ukraina for jeg ser de kommer inn på arbeidsplasser over alt. Trist utvikling i Norge altså. Er man passert 50 så har du stort sett ikke så stor sjans lengre. Snakker av erfaring. Var nesten 2 år arb ledig og søkte og søkte og dro rundt på arbeidsplasser i hele fylket mitt men ikke mulig. Men tilslutt fant jeg en da og flytta dit tvert. Og siden vært der. Det er ikke noe top notch yrke men jeg overlever på det. Men ja kan forstå fustrasjon og det mentale ved å føle seg aldri bra nok uansett hvor mye man prøver. Jeg fikk minimalt med hjelp fra nav. Kun beskjed om  å oppsøke arbeidsgivere og skrive søknader. 

Nå er jeg riktignok tilbake på søking av arb l tygd etter 4 år i jobb. men nå er det kun midlertidig til jeg får ordna meg ny i jobb i samme felt som er rimelig enkelt å få seg jobb når du har de rette papirene men det er ugunstig arbeidstider, arb miljø lov blir ikke fulgt så mye i denne bransjen osv, men man må jo bare tie og godta for å ha lønn og jobb. 

Anonymkode: fcee1...aaf