Jeg krisemaksimerer i starten av forhold

[AnonymBruker]

Har vært singel i to år, etter å ha vært i et dårlig forhold i 22 år. Første året datet jeg ikke og hadde ingen interesse for noen. Så ble det Tinder og en drøss av dårlige erfaringer. Nå har jeg vært «sammen» med en i 3 måneder, men jeg klarer ikke slå med til ro og bare være glad og forelsket….

Vi hadde en fantastisk kjemi fra første minutt, han er utrolig snill og sier han er glad i meg (allerede). Han har vært alene i 8 år og har kun vært i tre-fire forhold. «Problemet» og hvorfor jeg krisemaksimerer og ikke slår meg til ro er at han sier veldig mye rart, og snakker mye om ting jeg ikke egentlig vil vite noe om (tidligere forhold, tidligere sexpartnere og uvanlig mye prat om noen damer vi har som felles bekjente.  Har sagt at jeg ikke vil vite noe mer om han og eksens sexliv, og han nevner ikke det lenger men han forteller mye om andre damer som jeg tenker nesten er litt «creepy». Eksempelvis fortalte han at han hadde sendt en tekst til ei bekjent og gratulert henne med dagen. Han sier han husker datoen fordi den var enkel å huske fordi sønnen hennes hadde sagt datoen for flere år siden (han jobbet med sønnen hennes). Han sa hun hadde blitt overrasket over at han visste når hun hadde bursdag og jeg tenkte bare «no shit!», det er jo creepy! Hadde en tilfeldig bekjent av meg sendt sms (han har ingen sosiale medier) og sagt han visste jeg hadde bursdag og gratulert meg hadde jeg stusset litt på hvorfor, i alle dager, han husket bursdagsdatoen min.

Føler også at han er dårlig på å lytte når jeg prater og stiller aldri oppfølgingsspørsmål. Ofte bare avbryter han meg og fortsetter å prate om folk han kjenner….. Veldig rart, egentlig, men jeg tenker kanskje han mangler noen sosiale antenner siden han nesten alltid har vært alene.

Han viser jo absolutt interesse for meg, tar seg tid til meg selv om han jobber vanvittig mye og sier han er glad i meg men jeg føler at han ikke er så interessert i hva jeg har å si eller hva jeg mener om ting. Er det jeg som er kresen her? Burde jeg tenke at jeg er heldig som har funnet en jeg har kjemi med eller har jeg grunn til å undre meg over hans «rariteter»?

Anonymkode: b1b1e...c29

[AnonymBruker]

Hva jobber han med? Type jobb og arbeidsmengde kan gjøre noe med evnen til å fokusere på fritiden fordi hjernen trenger å slappe av.

Anonymkode: 41abe...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva jobber han med? Type jobb og arbeidsmengde kan gjøre noe med evnen til å fokusere på fritiden fordi hjernen trenger å slappe av.

Anonymkode: 41abe...cc9

Han har flere jobber og har hatt hjerteinfarkt pga stress….

Han har alltid masse han skulle ha gjort og har lange lister over prosjekter han skal fullføre. Sier også at tankene hans virrer mye, fra det ene til det andre og at han nesten aldri klarer å koble ut og bare være tilstede…. Han har faktisk tatt noen fridager for å bare være ned meg men jeg merker jo at han hele tiden tenker på ting han skulle ha gjort, ting som har skjedd og alt mulig «surr».

Anonymkode: b1b1e...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært singel i to år, etter å ha vært i et dårlig forhold i 22 år. Første året datet jeg ikke og hadde ingen interesse for noen. Så ble det Tinder og en drøss av dårlige erfaringer. Nå har jeg vært «sammen» med en i 3 måneder, men jeg klarer ikke slå med til ro og bare være glad og forelsket….

Vi hadde en fantastisk kjemi fra første minutt, han er utrolig snill og sier han er glad i meg (allerede). Han har vært alene i 8 år og har kun vært i tre-fire forhold. «Problemet» og hvorfor jeg krisemaksimerer og ikke slår meg til ro er at han sier veldig mye rart, og snakker mye om ting jeg ikke egentlig vil vite noe om (tidligere forhold, tidligere sexpartnere og uvanlig mye prat om noen damer vi har som felles bekjente.  Har sagt at jeg ikke vil vite noe mer om han og eksens sexliv, og han nevner ikke det lenger men han forteller mye om andre damer som jeg tenker nesten er litt «creepy». Eksempelvis fortalte han at han hadde sendt en tekst til ei bekjent og gratulert henne med dagen. Han sier han husker datoen fordi den var enkel å huske fordi sønnen hennes hadde sagt datoen for flere år siden (han jobbet med sønnen hennes). Han sa hun hadde blitt overrasket over at han visste når hun hadde bursdag og jeg tenkte bare «no shit!», det er jo creepy! Hadde en tilfeldig bekjent av meg sendt sms (han har ingen sosiale medier) og sagt han visste jeg hadde bursdag og gratulert meg hadde jeg stusset litt på hvorfor, i alle dager, han husket bursdagsdatoen min.

Føler også at han er dårlig på å lytte når jeg prater og stiller aldri oppfølgingsspørsmål. Ofte bare avbryter han meg og fortsetter å prate om folk han kjenner….. Veldig rart, egentlig, men jeg tenker kanskje han mangler noen sosiale antenner siden han nesten alltid har vært alene.

Han viser jo absolutt interesse for meg, tar seg tid til meg selv om han jobber vanvittig mye og sier han er glad i meg men jeg føler at han ikke er så interessert i hva jeg har å si eller hva jeg mener om ting. Er det jeg som er kresen her? Burde jeg tenke at jeg er heldig som har funnet en jeg har kjemi med eller har jeg grunn til å undre meg over hans «rariteter»?

Anonymkode: b1b1e...c29

Enten må du ta deg tid til å oppdra han på både forhold og sosiale antenner. Eller så får du finne deg en som allerede fungerer normalt. 

Anonymkode: 9d7b6...bfc