Jeg sliter med en del ting hver dag, har dere råd?

[Gjest .Daniel.]

Jeg sliter med en del ting hver dag.

Sorg over livet som ikke ble.
Mye tankekjør og uro innvendig som feks om at alle skal dø en eller annen gang og alle skal bli eldre.
Å akseptere enkelte ting som det er.
Jeg er ikke egnet som far, tror jeg.
Skam og skyldfølelse.
Hukommelsen min gjør også til at jeg sliter, feks i sosiale settinger.
Savn. 
PTSD, mulig atypisk autisme. 
Ensomhet, men å være på skansen gjør det litt lettere.
Ingen sosial angst. 

Jeg gjør mange ting som er bra for meg i lengden, som feks er mer aktiv, er på skansen aktivitet, spiser litt bedre, er ute hver dag, trener litt, gamer og ruser meg ikke i det hele tatt. Jeg hadde kunne gjort mer om det ikke var for alt det unødvendige stresset og hukommelsen. 

Endret 1. august 2024 av .Daniel.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte; kronisk syk og mye angst. Jeg lever ikke et godt liv, sånn sammenlignet med hvordan det kunne ha vært. 
 

Det jeg syns er bra å fokusere på, er hva som er, og ikke hva som kunne ha vært. Ikke sammenligne meg med andre, og fokusere på det som er bra, og det jeg er takknemlig for. Noen dager føler jeg mer takknemlighet enn andre, for noen dager er bedre enn andre, og det er lettere å se positive ting. 

Men uansett hvor dårlig dag jeg har, fysisk eller mentalt, så vet jeg at jeg har mye å være takknemlig for. Jeg har mennesker som er glade i meg, jeg eier egen bolig, har møbler, har mat, kort vei til sjøen, nabohund jeg kan kose med, og mye mer. Altså veldig enkle ting, men likevel viktige ting. 

Anonymkode: e7678...fee

[AnonymBruker]

.Daniel. skrev (1 time siden):

Jeg sliter med en del ting hver dag.

Sorg over livet som ikke ble.
Mye tankekjør og uro innvendig som feks om at alle skal dø en eller annen gang og alle skal bli eldre.
Å akseptere enkelte ting som det er.
Jeg er ikke egnet som far, tror jeg.
Skam og skyldfølelse.
Hukommelsen min gjør også til at jeg sliter, feks i sosiale settinger.
Savn. 
PTSD, mulig atypisk autisme. 
Ensomhet, men å være på skansen gjør det litt lettere.
Ingen sosial angst. 

Jeg gjør mange ting som er bra for meg i lengden, som feks er mer aktiv, er på skansen aktivitet, spiser litt bedre, er ute hver dag, trener litt, gamer og ruser meg ikke i det hele tatt. Jeg hadde kunne gjort mer om det ikke var for alt det unødvendige stresset og hukommelsen. 

Dette høres kjent ut for meg og da kalte jeg det for "eksistensiell krise". Det er nok bare en fase i livet som vi alle må gjennom. Jeg syns altså ikke at du er hverken syk, deprimert eller unormal på noen måte basert på det du skriver. 

Det som hjalp meg, og som kanskje kan hjelpe deg, var at jeg ble litt nøye med å ta vare på meg selv. Trening og aktivitet, kosthold og kutte ut toksiske relasjoner, lære meg å trives alene med mer. Det andre jeg gjorde var at leste mye og gjorde meg litt større tanker om ting og tang. Jeg kom meg over min eksistensielle krise ved å knytte meg til noe som er større enn meg selv. Dermed blir det ikke så farlig at jeg ikke mestrer alt, hvis du skjønner. Jeg driver også en god med yoga og meditasjon og er opptatt av holistisk helse. 

Kanskje ikke alt er for deg, men det går jo an å tenke litt nytt? 

Anonymkode: 00aa9...fba

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (1 time siden):

Jeg er ikke egnet som far, tror jeg.

Hvorfor ikke?

Selv om du kanskje ikke hadde vært egnet som forelder nå, så kan dette endre seg og dermed forandre situasjonen.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette høres kjent ut for meg og da kalte jeg det for "eksistensiell krise". Det er nok bare en fase i livet som vi alle må gjennom. Jeg syns altså ikke at du er hverken syk, deprimert eller unormal på noen måte basert på det du skriver. 

Det som hjalp meg, og som kanskje kan hjelpe deg, var at jeg ble litt nøye med å ta vare på meg selv. Trening og aktivitet, kosthold og kutte ut toksiske relasjoner, lære meg å trives alene med mer. Det andre jeg gjorde var at leste mye og gjorde meg litt større tanker om ting og tang. Jeg kom meg over min eksistensielle krise ved å knytte meg til noe som er større enn meg selv. Dermed blir det ikke så farlig at jeg ikke mestrer alt, hvis du skjønner. Jeg driver også en god med yoga og meditasjon og er opptatt av holistisk helse. 

Kanskje ikke alt er for deg, men det går jo an å tenke litt nytt? 

Anonymkode: 00aa9...fba

Hvor lenge varer en "eksistensiell krise"? Psykisk syk kan man si at jeg er, deprimert er jeg ikke, unormal er jeg siden jeg har hatt en unormal fortid, jeg under på hva som kommer fram av min utredning av atypisk autisme, det er jo en "sykdom" man er født med, derfor finnes det ingen kur og man kan ikke bli "frisk av det".

Jeg tar vare på meg selv på mange måter gjennom skansen, aktivitet, trening og rutiner, kosthold er blitt bedre men kan bli enda bedre på det. Jeg betaler faktisk ned på drittgjeld også, mye mer enn jeg gjorde før.

Tusen takk for både nyttige og gode råd ^^

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (4 timer siden):

Hvorfor ikke?

Selv om du kanskje ikke hadde vært egnet som forelder nå, så kan dette endre seg og dermed forandre situasjonen.

Fordi PTSD, mulig atypisk autisme eventuelt hva som kommer fram av utredning.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (6 minutter siden):

Fordi PTSD

Du kan kanskje få det bedre hvis du finner den rette behandlingsmetoden og har motet. Du har jo opplevd at noen av behandlingsmetodene har gitt lite effekt, men skal du ikke snart få en ny psykologtime?"

.Daniel. skrev (9 minutter siden):

mulig atypisk autisme eventuelt hva som kommer fram av utredning.

Hva tenker du da? Hvilke symptomer er det du tror gjør deg mindre egnet som forelder?

Hadde du tenkt det samme om du hadde fått diagnosen Asperger og blitt fortalt at du var 'høytfungerende' autist?

 

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (1 time siden):

Du kan kanskje få det bedre hvis du finner den rette behandlingsmetoden og har motet. Du har jo opplevd at noen av behandlingsmetodene har gitt lite effekt, men skal du ikke snart få en ny psykologtime?"

Hva tenker du da? Hvilke symptomer er det du tror gjør deg mindre egnet som forelder?

Hadde du tenkt det samme om du hadde fått diagnosen Asperger og blitt fortalt at du var 'høytfungerende' autist?

 

Til syvende og sist så er det opp til helsevesenet som feks psykolog om hva jeg jeg får om jeg eventuelt får noe mer enn utredning, jeg vet ikke.

EMDR funket tydeligvis ikke for meg (PTSD), sa den behandleren for noen år siden.

Unormal funksjon i gjensidig sosial interaksjon.

Unormal funksjon i kommunikasjon

Unormal funksjon i stereotyp, repeterende atferd.

Personer med Aspergers syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse. Ser ut som det er gode egenskaper. 

Men jeg snakker bare for meg selv, ikke andre. Jeg føler meg bare nesten totalt mislykket som person, 32 år av livet mitt har vært bare unormalt, det er mange år av livet det..

[AnonymBruker]

.Daniel. skrev (6 timer siden):

Jeg sliter med en del ting hver dag.

Sorg over livet som ikke ble.
Mye tankekjør og uro innvendig som feks om at alle skal dø en eller annen gang og alle skal bli eldre.
Å akseptere enkelte ting som det er.
Jeg er ikke egnet som far, tror jeg.
Skam og skyldfølelse.
Hukommelsen min gjør også til at jeg sliter, feks i sosiale settinger.
Savn. 
PTSD, mulig atypisk autisme. 
Ensomhet, men å være på skansen gjør det litt lettere.
Ingen sosial angst. 

Jeg gjør mange ting som er bra for meg i lengden, som feks er mer aktiv, er på skansen aktivitet, spiser litt bedre, er ute hver dag, trener litt, gamer og ruser meg ikke i det hele tatt. Jeg hadde kunne gjort mer om det ikke var for alt det unødvendige stresset og hukommelsen. 

Har du kjæreste? Hvor gamle er barna? Når barna blir eldre lettere ta de med på kjekke ting, har du kjæreste/kompiser finne på ting med?😊

Anonymkode: 4cd16...177

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du kjæreste? Hvor gamle er barna? Når barna blir eldre lettere ta de med på kjekke ting, har du kjæreste/kompiser finne på ting med?😊

Anonymkode: 4cd16...177

Jeg har ikke kjæreste, ingen barn, er nesten helt alene.

[Gjest SVK]

Jeg har ingen råd men sender deg en klem. 

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (2 timer siden):

EMDR funket tydeligvis ikke for meg (PTSD), sa den behandleren for noen år siden.

Synes du at det funket/hjalp deg?

.Daniel. skrev (2 timer siden):

Unormal funksjon i gjensidig sosial interaksjon.

Unormal funksjon i kommunikasjon

Unormal funksjon i stereotyp, repeterende atferd.

Atypisk autisme er ofte når avvikene fra normalen ikke er tilstrekkelige i ett eller to av de tre vanskeområdene du nevnte tidligere. Selv om du muligens har diagnosen, så kan du fortsatt ha egenskaper som ikke nødvendigvis ødelegger for deg.

Symptomene som nevnes er delt inn i store kategorier, så det kan være vanskelig å spesifisere hva du sliter med innenfor disse kategoriene. Det er derfor utfordrende å gi presise råd.

Når man bare sier 'unormal funksjon i kommunikasjon' uten å gi konkrete eksempler, blir det vanskeligere å gi gode råd. For eksempel, sliter du med å forstå folk, opprettholde øyekontakt eller tolke kroppsspråk?

 

.Daniel. skrev (2 timer siden):

Personer med Aspergers syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse. Ser ut som det er gode egenskaper. 

Jeg har Asperger. Å ha Asperger kan ofte gjøre en svært taletfull, men er likevel vanskelig å bruke dette på en praktisk måte. Jeg har selv hatt språkproblemer.

Til tross for potensielt gode egenskaper, så får man ikke alltid utnyttet dem. Det kan nesten være verre enn om man ikke hadde hatt egenskapet i det hele tatt.

.Daniel. skrev (2 timer siden):

Men jeg snakker bare for meg selv, ikke andre. Jeg føler meg bare nesten totalt mislykket som person, 32 år av livet mitt har vært bare unormalt, det er mange år av livet det..

Gjennomsnittlig levealder for menn er omtrent 77 år.

77 - 32 = 45

Ifølge gjennomsnittet har du dermed ikke engang kommet halvveis i livet ditt ennå!

At det har gått 32 år er noe som ikke kan endres.

 

Jeg ønsker å komme med noen råd nå:

• Skaff deg en bok å skrive i. Dette skal være din private bok.
• Skriv ned alt du tenker på.
• Del opp i spørsmål du har, andre bekymringer og hva du føler om folk i livet ditt.
• Skriv ned spørmålene og kom opp med forslag til svar. Kom gjerne med svar som har et positivt utslag.
• Skriv ned bekymringene dine og hvorfor du har dem.
• Noter hva du føler om folk i livet ditt. Husk at dette er en privat bok som ingen andre skal lese.
• Skriv ned alt du føler. Er du trist, sint, osv.
• Les opp på psykologi og hvordan mennesker fungerer. Å få en bedre forståelse kan være betryggende.
• Se dokumentarer og/eller les om sorg. Jeg ville anbefalt å se en dokumentar om dødfødsel, men dessverre har jeg glemt navnet på den spesifikke dokumentaren...

(Selv om dødfødsel er urelevant for deg, så handler dokumentaren  om sorg og følelsen av å ha mistet noe. Du føler at du har mistet muligheter. Mye av dette kan brukes av folk som sørger over noe annet)

 

Endret 1. august 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

3 hours ago, .Daniel. said:

 

Men jeg snakker bare for meg selv, ikke andre. Jeg føler meg bare nesten totalt mislykket som person, 32 år av livet mitt har vært bare unormalt, det er mange år av livet det..

Skjønner hva du mener. Og det hadde vært lettere å akseptere alle årene man har vært unormal om man visste at de neste årene ville bli gode. 

Anonymkode: 7459d...825

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Dette høres kjent ut for meg og da kalte jeg det for "eksistensiell krise". Det er nok bare en fase i livet som vi alle må gjennom. Jeg syns altså ikke at du er hverken syk, deprimert eller unormal på noen måte basert på det du skriver. 

Det som hjalp meg, og som kanskje kan hjelpe deg, var at jeg ble litt nøye med å ta vare på meg selv. Trening og aktivitet, kosthold og kutte ut toksiske relasjoner, lære meg å trives alene med mer. Det andre jeg gjorde var at leste mye og gjorde meg litt større tanker om ting og tang. Jeg kom meg over min eksistensielle krise ved å knytte meg til noe som er større enn meg selv. Dermed blir det ikke så farlig at jeg ikke mestrer alt, hvis du skjønner. Jeg driver også en god med yoga og meditasjon og er opptatt av holistisk helse. 

Kanskje ikke alt er for deg, men det går jo an å tenke litt nytt? 

Anonymkode: 00aa9...fba

Ikke alltid lett å lære å trives alene. Men enig i at fysisk og psykisk helse henger sammen. Lurt å fokusere på sunt kosthold,  fysisk aktivitet, god døgnrytme og meditasjon. 

Anonymkode: 7459d...825

[AnonymBruker]

Du er flink som klarer å trene jevnlig ❤️ Jeg klarer alltid bare en liten periode, og så sklir det ut..

Anonymkode: 2e0d7...b6f

[AnonymBruker]

"Hjertekraftig" på Instagram er ikke dum.

Anonymkode: 2e0d7...b6f

[AnonymBruker]

.Daniel. skrev (7 timer siden):

Til syvende og sist så er det opp til helsevesenet som feks psykolog om hva jeg jeg får om jeg eventuelt får noe mer enn utredning, jeg vet ikke.

EMDR funket tydeligvis ikke for meg (PTSD), sa den behandleren for noen år siden.

Unormal funksjon i gjensidig sosial interaksjon.

Unormal funksjon i kommunikasjon

Unormal funksjon i stereotyp, repeterende atferd.

Personer med Aspergers syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse. Ser ut som det er gode egenskaper. 

Men jeg snakker bare for meg selv, ikke andre. Jeg føler meg bare nesten totalt mislykket som person, 32 år av livet mitt har vært bare unormalt, det er mange år av livet det..

Ikke se dette som en endelig fasit på hvem du er som menneske. At psykologen har sagt at du har utfordringer knyttet til kommunikasjon betyr ikke at det ikke kan jobbes med å bli bedre. Håper du får hjelp til å jobbe med disse tingene men det er du som må gjøre jobben. 

Og husk at alle er unike og ulike. Ingen er perfekte og alle sliter med sitt, selv om det ikke føles slik. 

Har selv følt meg som feilvare, og føler det ennå innimellom. I noen perioder mer enn andre, pga fysisk og psykisk sykdom. Hadde en illusjon om at for å være et "normalt menneske" måtte jeg fungere sånn og sånn. Men det stemmer ikke. Vi er alle forskjellige og jeg er like bra menneske som alle andre. Og det er du også.

Ønsker deg lykke til og håper du får det bedre. 

Anonymkode: f5b59...464

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (18 timer siden):

Synes du at det funket/hjalp deg?

Atypisk autisme er ofte når avvikene fra normalen ikke er tilstrekkelige i ett eller to av de tre vanskeområdene du nevnte tidligere. Selv om du muligens har diagnosen, så kan du fortsatt ha egenskaper som ikke nødvendigvis ødelegger for deg.

Symptomene som nevnes er delt inn i store kategorier, så det kan være vanskelig å spesifisere hva du sliter med innenfor disse kategoriene. Det er derfor utfordrende å gi presise råd.

Når man bare sier 'unormal funksjon i kommunikasjon' uten å gi konkrete eksempler, blir det vanskeligere å gi gode råd. For eksempel, sliter du med å forstå folk, opprettholde øyekontakt eller tolke kroppsspråk?

 

Jeg har Asperger. Å ha Asperger kan ofte gjøre en svært taletfull, men er likevel vanskelig å bruke dette på en praktisk måte. Jeg har selv hatt språkproblemer.

Til tross for potensielt gode egenskaper, så får man ikke alltid utnyttet dem. Det kan nesten være verre enn om man ikke hadde hatt egenskapet i det hele tatt.

Gjennomsnittlig levealder for menn er omtrent 77 år.

77 - 32 = 45

Ifølge gjennomsnittet har du dermed ikke engang kommet halvveis i livet ditt ennå!

At det har gått 32 år er noe som ikke kan endres.

 

Jeg ønsker å komme med noen råd nå:

• Skaff deg en bok å skrive i. Dette skal være din private bok.
• Skriv ned alt du tenker på.
• Del opp i spørsmål du har, andre bekymringer og hva du føler om folk i livet ditt.
• Skriv ned spørmålene og kom opp med forslag til svar. Kom gjerne med svar som har et positivt utslag.
• Skriv ned bekymringene dine og hvorfor du har dem.
• Noter hva du føler om folk i livet ditt. Husk at dette er en privat bok som ingen andre skal lese.
• Skriv ned alt du føler. Er du trist, sint, osv.
• Les opp på psykologi og hvordan mennesker fungerer. Å få en bedre forståelse kan være betryggende.
• Se dokumentarer og/eller les om sorg. Jeg ville anbefalt å se en dokumentar om dødfødsel, men dessverre har jeg glemt navnet på den spesifikke dokumentaren...

(Selv om dødfødsel er urelevant for deg, så handler dokumentaren  om sorg og følelsen av å ha mistet noe. Du føler at du har mistet muligheter. Mye av dette kan brukes av folk som sørger over noe annet)

 

Nei, det tror jeg ikke at det gjorde. 

Før så slet jeg med å opprettholde øyekontakt, både som barn, ungdom, og ung voksen, har øyekontakt med folk når jeg snakker nå.Tolkning av kroppsspråk, nja, både og. Jeg skjønner når folk er sint, trist og redd men det finnes jo så mye annet kroppsspråk. Jeg sliter derimot mye med å skjønne "sosiale normer" og å delta i samtaler, spesielt når det er mange tilstede men også samtaler med enkelte, avhengig av hvor godt jeg kjenner dem. Jeg vet ikke hva jeg skal si i mange samtaler, noen dager er jeg mer sosial enn andre dager men det er fremdeles ikke mye, sliter også med å starte samtaler. Jeg besøkte spontant en fremmed i bergen for ikke lenge siden, hun mente at jeg var "tafatt og psyko", men hun tok jo heroin hver dag, så ingen burde ta det hun mener, personlig.

"Til tross for potensielt gode egenskaper, så får man ikke alltid utnyttet dem. Det kan nesten være verre enn om man ikke hadde hatt egenskapet i det hele tatt." Dette forstår jeg godt. 

Jeg er 33 år men skrev "32" fordi dette ene året (2024) er der jeg faktisk prøver og gjør alt jeg kan for å få et godt liv videre.

Tusen takk for gode råd! 

Endret 2. august 2024 av .Daniel.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Skjønner hva du mener. Og det hadde vært lettere å akseptere alle årene man har vært unormal om man visste at de neste årene ville bli gode. 

Anonymkode: 7459d...825

Noen dager så er jeg redd at dem neste årene ikke blir gode men samtidig så tenker jeg at jeg MÅ uansett hvor vanskelig ting er gjøre alt jeg kan for at det skal bli bedre fordi jeg orker ikke å miste mer på den måten jeg mistet 20 årene.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ikke alltid lett å lære å trives alene. Men enig i at fysisk og psykisk helse henger sammen. Lurt å fokusere på sunt kosthold,  fysisk aktivitet, god døgnrytme og meditasjon. 

Anonymkode: 7459d...825

Det er ikke alltid lett nei. Det gjør det, absolutt. Skal fortsette på denne veien!