Angrer på valg jeg har tatt tidligere, og nå er jeg ferdig med å kjempe.

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk, har en medfødt sykdom og slitt hele livet med den.  Jeg har fra jeg var liten oversett alt av symptomer og bare pushet på og det har bare ramlet inn flere sykdommer pga jeg ikke har tatt hensyn til kroppen.  Sitter i dag med ikke mindre enn 7 forskjellige sykdommer i forskjellige alvorlighetsgrad. Jeg er til tider sengeliggende og andre tider har jeg det helt greit. 
Jeg har nå kjempe med å beholde jobb, være mamma, pliktoppfyllende datter, den som tar ansvar for hele familien, venner osv i enormt mange år. Jeg har nektet for at jeg er syk, ikke akseptert det. Jeg er så sliten nå, og jeg vet at når jeg ikke har jobben har jeg det også bedre enn da jeg jobber. Jeg har da valgt å redusere stillingen min uten innblanding fra nav og har trodd at jeg skal klare det. Når jeg jobber klarer jeg ikke å holde treningen på plass, døgnrytme, matspising alt flyter. Legen min rådet meg for 10 år siden å søke uføre, jeg kjørte bare på og sitter her i dag der jeg ikke kan søke uføre uten å miste hjemmet til mine barn. Jeg angrer sånn, og er så uendelig sliten og jeg går nok mot å jobbe enda mindre enn nå fordi jeg blir spist opp av dårlig samvittighet når jeg er borte fra jobb. Jeg har mye angstanfall før jobb, for jeg er dårlig, men kan ikke bli hjemme, kroppen er i beredskap sier legene og at jeg nå må begynne å lytte. 
Jeg har tenkt siden jeg var i tenårene at bare jeg gjør sånn så blir jeg frisk, men har aldri blitt det. 
Det er en stor sorg at ting er som det er, og at jeg nå begynner å innse at jeg blir ikke frisk, jeg må lære meg å leve med alle mine sykdommer og nå som jeg er 40 så er det på tide å bli voksen å ta hensyn så får jeg kanskje et bedre liv nå enn det jeg har hatt. 
Dere som har blitt uføre, hvordan har dere kommet dere over sorgen? Fikk dere det bedre med dere selv? 


 

Anonymkode: f390c...8b4

[AnonymBruker]

Veien ut av sorgen går gjennom den. Jeg var en del trist og lei meg i et års tid, så gikk det over. Etterpå har det gått mye, mye bedre enn jeg fryktet. ❤️ 

Anonymkode: ce26b...dc0