til dere som har blitt MER irritert på mannen deres etter ferien , hvorfor?

[AnonymBruker]

Det er vel høysesong for krangel og samlivsbrudd, og i ferien er man mye sammen og irritererer seg kanskje over uvaner, ting som ikke blir gjort osv. Jeg kjenner meg mer sliten og lei, og ser at jeg gjør mesteparten i hjemmet. Vi har hatt mange samtaler om dette. Han tømmer oppvaskmaskinen av og til, men det er jo bare en brøkdel....Det er såååå mye som skal ordnes, vaskes, planlegges, huskes på....har to barn. Trenger ingen moralprekener fra folk, syns bare det er interessant å lufte slike tanker. Lurer på hva jeg skal gjør for å ikke irritere meg. Protesterer av og til på å ikke vaske klærne hans.

Anonymkode: f7726...ac6

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn på 2 år og 4 år.. og syns egentlig at ferien har vært helt topp.

Lista på hva vi gjør hjemme senker jeg/vi, men samtidig har jeg en mann som bidrar minst like mye som meg.. på vask, rengjøring og alt i hjemmet. 

Vi kom egentlig bare styrket ut av ferien som en familie. 

Anonymkode: 731eb...656

[AnonymBruker]

Her har vi det bedre etter noen rolige dager sammen.

Har dere forsøkt å dele oppgaver? Her er klesvasken mitt ansvar, badene mannens, og så videre. Jeg planlegger og lager mat, han holder kjøkkenet rent, inkludert oppvaskmaskin. For også her er jeg den som "ser ting", mens han trenger faste rutiner, da blir det gjort. 

Ellers har vi nå noen hjemmedager, med mange prosjekter. Da har vi laget en liste, og også fordelt ansvar, så slipper man å bli irritert på den andre om man velger solstolen en time, for beddet jeg skal rydde i er fortsatt mitt ansvar. 

Anonymkode: f0075...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Her har vi det bedre etter noen rolige dager sammen.

Har dere forsøkt å dele oppgaver? Her er klesvasken mitt ansvar, badene mannens, og så videre. Jeg planlegger og lager mat, han holder kjøkkenet rent, inkludert oppvaskmaskin. For også her er jeg den som "ser ting", mens han trenger faste rutiner, da blir det gjort. 

Ellers har vi nå noen hjemmedager, med mange prosjekter. Da har vi laget en liste, og også fordelt ansvar, så slipper man å bli irritert på den andre om man velger solstolen en time, for beddet jeg skal rydde i er fortsatt mitt ansvar. 

Anonymkode: f0075...0e9

Takk for svar. Det var lurt igrunn:) ts

Anonymkode: f7726...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her har vi det bedre etter noen rolige dager sammen.

Har dere forsøkt å dele oppgaver? Her er klesvasken mitt ansvar, badene mannens, og så videre. Jeg planlegger og lager mat, han holder kjøkkenet rent, inkludert oppvaskmaskin. For også her er jeg den som "ser ting", mens han trenger faste rutiner, da blir det gjort. 

Ellers har vi nå noen hjemmedager, med mange prosjekter. Da har vi laget en liste, og også fordelt ansvar, så slipper man å bli irritert på den andre om man velger solstolen en time, for beddet jeg skal rydde i er fortsatt mitt ansvar. 

Anonymkode: f0075...0e9

Du har nok aldri vært sammen med en lat drittsekk skjønner jeg. Fordi ingenting hjelper på de. 
Min var på nivået med at det var såvidt han orket å løfte beina når jeg skulle støvsuge rundt sofaen. 
Jeg sluttet å vaske klærne hans, det var det eneste jeg kunne la være å gjøre. 
Heldigvis kvitt han nå 😁

Anonymkode: f0583...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har nok aldri vært sammen med en lat drittsekk skjønner jeg. Fordi ingenting hjelper på de. 
Min var på nivået med at det var såvidt han orket å løfte beina når jeg skulle støvsuge rundt sofaen. 
Jeg sluttet å vaske klærne hans, det var det eneste jeg kunne la være å gjøre. 
Heldigvis kvitt han nå 😁

Anonymkode: f0583...051

Jo.

Dumpet over en lav sko tidlig i 20-årene. Man merket raskt hvor mye tak det var i en mann. 

Forstår ikke hvorfor man blir med slike over år, og ikke minst inn i et samboerskap. 

Anonymkode: f0075...0e9

[AnonymBruker]

Her er mannen og jeg like hva kommer til hus, hjem, rydding, vasking og stort sett barn.

Det jeg kjenner etter ferien og mye tid sammen er at jeg savner mer initiativ fra han på ting, tenkt over at jeg syns det er litt lite "futt" i han når det gjelder å ta initiativ til ting å gjøre sammen, være litt mer spontan osv, i tillegg til at jeg syns han sitter for mye på mobilen. Skulle ønske han ble mer aktiv og begynte å trene som jeg gjør. 

Anonymkode: 8ef7e...378

[AnonymBruker]

Ferien har vært fin, men mest de dagene vi har vært bortreist eller gjort noe. Vi har også vært hjemme noen dager, og disse dagene blir han helt passiv. Sitter bare på mobilen, klager mye. Er været dårlig er det derfor, men er været bra så er det uansett «ingenting å finne på». Jeg har et par ganger klikket i vinkel over mobilen hans, for jeg merker at det gjør han sløv og sur.

Hadde han i det minste tatt opp en bok, om han ikke skal hjelpe meg med barnet eller annet.

Gleder meg stort til han skal på jobb igjen. Han er en person som må ha en plan for dagen har jeg erfart, for ikke å bli en sur tenåring. 

Anonymkode: cd02c...aef

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Her har vi det bedre etter noen rolige dager sammen.

Har dere forsøkt å dele oppgaver? Her er klesvasken mitt ansvar, badene mannens, og så videre. Jeg planlegger og lager mat, han holder kjøkkenet rent, inkludert oppvaskmaskin. For også her er jeg den som "ser ting", mens han trenger faste rutiner, da blir det gjort. 

Ellers har vi nå noen hjemmedager, med mange prosjekter. Da har vi laget en liste, og også fordelt ansvar, så slipper man å bli irritert på den andre om man velger solstolen en time, for beddet jeg skal rydde i er fortsatt mitt ansvar. 

Anonymkode: f0075...0e9

Slik gjør vi det også. Jeg har alt med klesvasken og han alt med innkjøp av mat- og forbruksvarer, blant annet. Middag lager vi halvt om halvt. Gjør han ikke sine oppgaver mangler vi rett og slett matvarer og for eksempel toalettpapir, og jeg rører ikke hans oppgaver med mindre han er syk eller bortreist, så ingen muligheter til å snike seg unna egentlig. Han tok over innkjøp da vi hadde tenåringer, så aldri vært nødvendig for meg å klage. Tenåringene var ikke nådige om han glemte noe viktig, og å huske alt de hadde nevnt var dessuten nøyaktig like viktig. 😁🤣

Vi også lager prosjektlister når det skjer noe spesielt, som besøk/julaften. 

Veldig nyttig å fordele ansvar og bli enige om både hva som skal stå på lister og fordeling, men ekstremt viktig å ikke blande seg eller ta over, uansett. Man må behandle partner som en voksen og ansvarlig person for å få en voksen og ansvarlig partner. Det lærte jeg den harde veien. (Ved å feile i det altså. 😉)

Endret 1. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Total mangel på initiativ, den ekstreme skjevdelingen av oppgaver og det dårlige humøret og sutringen. Av alt vi har gjort i sommer har han funnet på en ting, da måtte jeg ta den tyngste delen hjemme. Jeg har planlagt, bestilt, betalt og pakket. Han har bidratt med dårlig humør, kort lunte og sutring over vondter. Jeg er glad han er tilbake i jobb og forstår godt hvorfor det blir skilsmisser i og etter ferier

Anonymkode: ddfdc...51d

[AnonymBruker]

Som om jeg prater til en vegg 😤 Kan spørre det samme flere ganger, til og med få bekreftende svar, men så har han enten ikke hørt etter eller forstått hva jeg har ment.  
Utrolig lite selvgående og må fores oppgaver om han skal få noe gjort. Hater å kjenne meg som mammaen hans og syns det hele blir veldig usexy… 

Anonymkode: 34eb4...4cc

[AnonymBruker]

Han er egoistisk og setter egne behov foran familiens/barnas behov. Har latt ham gjøre det denne ferien for husfredens del, men det går nok mot brudd for oss. Jeg har planlagt og bestilt hele ferien, fordi han ikke orker å engasjere seg. Men når han skal finne sykkelløyper og golfbaner til seg selv er han plutselig logistikkekspert. 

Anonymkode: 8e6e9...5ae

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (13 timer siden):

Slik gjør vi det også. Jeg har alt med klesvasken og han alt med innkjøp av mat- og forbruksvarer, blant annet. Middag lager vi halvt om halvt. Gjør han ikke sine oppgaver mangler vi rett og slett matvarer og for eksempel toalettpapir, og jeg rører ikke hans oppgaver med mindre han er syk eller bortreist, så ingen muligheter til å snike seg unna egentlig. Han tok over innkjøp da vi hadde tenåringer, så aldri vært nødvendig for meg å klage. Tenåringene var ikke nådige om han glemte noe viktig, og å huske alt de hadde nevnt var dessuten nøyaktig like viktig. 😁🤣

Vi også lager prosjektlister når det skjer noe spesielt, som besøk/julaften. 

Veldig nyttig å fordele ansvar og bli enige om både hva som skal stå på lister og fordeling, men ekstremt viktig å ikke blande seg eller ta over, uansett. Man må behandle partner som en voksen og ansvarlig person for å få en voksen og ansvarlig partner. Det lærte jeg den harde veien. (Ved å feile i det altså. 😉)

Gode poeng. Det er lett at det fremstår "lett" når jeg skriver så kort. Men vi har jo også lært underveis.

Når vi gjør det slik må man ha respekt for hvordan den andre løser oppgavene, ellers ville jo bare konfliktnivået blitt skyhøyt, om jeg har stått på og laget god mat, og han så klager på hva det er. Eller han har måkt, og jeg kjefter fordi det er for smal sti, da får jeg heller ta det opp på en rolig måte, og vi kommer til enighet. 

Han er en 90% person (etter min standard), men det løser vi lett ved at jeg bare bruker noen minutter på kjøkken og bad når han er ferdig, uten at han tar det som kritikk. Som eksempel. 

Og så er det selvfølgelig raushet og fleksibilitet. Har jeg vært på jobbreise noen dager så blir det likevel laget skikkelig mat hver dag, og jeg kommer hjem til at mine løpende oppgaver er tatt unna slik at jeg slipper å kaste meg rett over det en fredag kveld. 

Det sagt, etter mange år med dette er jeg usikker på om han ikke vet hvor toalettpapir og tannkrem kommer fra, mulig han tror det vokser i baderomsskuffa 😂

Anonymkode: f0075...0e9

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gode poeng. Det er lett at det fremstår "lett" når jeg skriver så kort. Men vi har jo også lært underveis.

Når vi gjør det slik må man ha respekt for hvordan den andre løser oppgavene, ellers ville jo bare konfliktnivået blitt skyhøyt, om jeg har stått på og laget god mat, og han så klager på hva det er. Eller han har måkt, og jeg kjefter fordi det er for smal sti, da får jeg heller ta det opp på en rolig måte, og vi kommer til enighet. 

Han er en 90% person (etter min standard), men det løser vi lett ved at jeg bare bruker noen minutter på kjøkken og bad når han er ferdig, uten at han tar det som kritikk. Som eksempel. 

Og så er det selvfølgelig raushet og fleksibilitet. Har jeg vært på jobbreise noen dager så blir det likevel laget skikkelig mat hver dag, og jeg kommer hjem til at mine løpende oppgaver er tatt unna slik at jeg slipper å kaste meg rett over det en fredag kveld. 

Det sagt, etter mange år med dette er jeg usikker på om han ikke vet hvor toalettpapir og tannkrem kommer fra, mulig han tror det vokser i baderomsskuffa 😂

Anonymkode: f0075...0e9

Jeg er så enormt glad for at min mann valgte å ta seg av alt av innkjøp, for det medfører at han har oversikt over absolutt alt av mat og forbruksvarer i huset. Jeg har fliret godt mange ganger av at han valgte det helt selv, og til og med påsto at det var jo ingen jobb, selv om det at det sto opp mot å ta seg av alt angående klesvasken fra a til å for hele familien på lista vi valgte fra burde gitt ham et hint.

Han fikk velge først på lista gjennom hele prosessen med at vi fordelte dette, ut fra en liste jeg hadde skrevet opp samtlige oppgaver som måtte utføres jevnlig på, gruppert i bolker på oppgaver som krevde omtanke like mye innsats. Å ha ansvar for Innkjøp av mat og forbruksvarer sto i gruppa for de mest krevende oppgaver, men ble til min overraskelse plukket som hans ansvar med en ertende seiersmine. Tenk at han fikk en så lett oppgave mot at jeg tok alt som hadde med klær å gjøre! 🤣😁

Det tok ikke lang tid før han istedenfor å påstå "Ingen jobb!" omtalte det mer som å styre en middels stor bedrift. 😂 Det var nesten ikke måte på hvor mye styr og stress og jobb det var med dette, men jeg lot ham styre på og lære. Tok ikke over og hjalp heller ikke til utover å bidra med å nevne ting vi trengte, som ham kunne legge til lista over hva som var viktig å huske på å kjøpe inn. Nå er han faktisk utrolig flink, og har som bieffekt FULL oversikt over hva vi har i alt fra kjøleskapet og matbod til skuffer og skap med toalettpapir og tannkrem og lignende. 😊👏👏👏👏

At han valgte den oppgaver var en genistrek egentlig, men jeg kan ikke påta meg æren for det valget. Han tok det heldigvis selv. Slikt var jo "Ingen jobb!". 🤣😂😂😂

Min oppgave med å vaske klær har forøvrig minket med årene, fordi ungene ble store, skitnet seg mindre og begynte også å ta egen klesvask. Mer enn det også innimellom. Nå er det likevel ikke nødvendig å avlaste ham noe angående innkjøp, for han har full dreis på det. 🥰

(Jeg har ansvar for vedlikehold og oppussing, inkludert innkjøp til akkurat det, så absolutt alt av innkjøp har han ikke, men i tillegg til mat og forbruksvarer står han også ansvarlig for å kjøpe gaver, for det valgte han også, så det er absolutt han som handler det meste.)

Ja selv om slikt er lett nå har dette vært en tøff prosess. Vi holdt på å gå fra hverandre før vi fikk hjelp fra familieterapi og det at vi altså fordelte alt ansvar, og så var det hands off fra meg angående hans oppgaver. Uansett om det gikk til h... en stund før han lærte. Han hadde nok heller ingen motivasjon til å gå med på å fordele alt før han sto i situasjonen at jeg var 100% klar for å gå fra ham. Det meste ble egentlig lagt på meg og kalt "Ingen jobb!" til jeg var så drittlei hele fyren at et liv uten ham var VELDIG forlokkende. 

Å fordele oppgaver, og at han var motivert for å ta tak omsider fordi han hadde kniven på strupen, var på mange måter siste forsøk, siste krampetrekning før skilsmisse, men det fungerte så fantastisk at vi fremdeles er gift nå, og til og med lykkelig gift nå. 🥰

Endret 2. august 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Jeg er så enormt glad for at min mann valgte å ta seg av alt av innkjøp, for det medfører at han har oversikt over absolutt alt av mat og forbruksvarer i huset. Jeg har fliret godt mange ganger av at han valgte det helt selv, og til og med påsto at det var jo ingen jobb, selv om det at det sto opp mot å ta seg av alt angående klesvasken fra a til å for hele familien på lista vi valgte fra burde gitt ham et hint.

Han fikk velge først på lista gjennom hele prosessen med at vi fordelte dette, ut fra en liste jeg hadde skrevet opp samtlige oppgaver som måtte utføres jevnlig på, gruppert i bolker på oppgaver som krevde omtanke like mye innsats. Å ha ansvar for Innkjøp av mat og forbruksvarer sto i gruppa for de mest krevende oppgaver, men ble til min overraskelse plukket som hans ansvar med en ertende seiersmine. Tenk at han fikk en så lett oppgave mot at jeg tok alt som hadde med klær å gjøre! 🤣😁

Det tok ikke lang tid før han istedenfor å påstå "Ingen jobb!" omtalte det mer som å styre en middels stor bedrift. 😂 Det var nesten ikke måte på hvor mye styr og stress og jobb det var med dette, men jeg lot ham styre på og lære. Tok ikke over og hjalp heller ikke til utover å bidra med å nevne ting vi trengte, som ham kunne legge til lista over hva som var viktig å huske på å kjøpe inn. Nå er han faktisk utrolig flink, og har som bieffekt FULL oversikt over hva vi har i alt fra kjøleskapet og matbod til skuffer og skap med toalettpapir og tannkrem og lignende. 😊👏👏👏👏

At han valgte den oppgaver var en genistrek egentlig, men jeg kan ikke påta meg æren for det valget. Han tok det heldigvis selv. Slikt var jo "Ingen jobb!". 🤣😂😂😂

Min oppgave med å vaske klær har forøvrig minket med årene, fordi ungene ble store, skitnet seg mindre og begynte også å ta egen klesvask. Mer enn det også innimellom. Nå er det likevel ikke nødvendig å avlaste ham noe angående innkjøp, for han har full dreis på det. 🥰

(Jeg har ansvar for vedlikehold og oppussing, inkludert innkjøp til akkurat det, så absolutt alt av innkjøp har han ikke, men i tillegg til mat og forbruksvarer står han også ansvarlig for å kjøpe gaver, for det valgte han også, så det er absolutt han som handler det meste.)

Ja selv om slikt er lett nå har dette vært en tøff prosess. Vi holdt på å gå fra hverandre før vi fikk hjelp fra familieterapi og det at vi altså fordelte alt ansvar, og så var det hands off fra meg angående hans oppgaver. Uansett om det gikk til h... en stund før han lærte. Han hadde nok heller ingen motivasjon til å gå med på å fordele alt før han sto i situasjonen at jeg var 100% klar for å gå fra ham. Det meste ble egentlig lagt på meg og kalt "Ingen jobb!" til jeg var så drittlei hele fyren at et liv uten ham var VELDIG forlokkende. 

Å fordele oppgaver, og at han var motivert for å ta tak omsider fordi han hadde kniven på strupen, var på mange måter siste forsøk, siste krampetrekning før skilsmisse, men det fungerte så fantastisk at vi fremdeles er gift nå, og til og med lykkelig gift nå. 🥰

Artig å lese. Akkurat slik vi også gjorde det. Alle oppgaver på et papir, bolker etter tidsbruk/hyppighet, så fordeling. 

Jeg VET han lot søppel/renovasjon stå på lista en god stund da det er en relativt lett oppgave, og han visste at det var noe av det jeg ville plukke aller sist. 

Men tilsvarende var gavekjøp (er en god del her totalt på grunn av store familier) en lavthengende frukt for meg, for jeg visste det var hat for han - tror ikke han vet hvor greit det er nå når man bare klikker hjem fra nett. Og klesvask, som jeg faktisk liker å holde på med. 

Vi har også byttet litt opp gjennom. Særlig oppgaver ingen liker, som vindusvask, går på rundgang og fordeles på ukeslistene i stedet, eller vi tar det sammen. 

Innkjøp er mitt område, og et område jeg liker veldig godt å ha kontroll på da jeg også er tilbudsjeger. Merkelig at man skal være så forskjellige, men da godt å være med en som er ganske ulik når det gjelder prefererte oppgaver. 

Anonymkode: f0075...0e9

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Artig å lese. Akkurat slik vi også gjorde det. Alle oppgaver på et papir, bolker etter tidsbruk/hyppighet, så fordeling. 

Jeg VET han lot søppel/renovasjon stå på lista en god stund da det er en relativt lett oppgave, og han visste at det var noe av det jeg ville plukke aller sist. 

Men tilsvarende var gavekjøp (er en god del her totalt på grunn av store familier) en lavthengende frukt for meg, for jeg visste det var hat for han - tror ikke han vet hvor greit det er nå når man bare klikker hjem fra nett. Og klesvask, som jeg faktisk liker å holde på med. 

Vi har også byttet litt opp gjennom. Særlig oppgaver ingen liker, som vindusvask, går på rundgang og fordeles på ukeslistene i stedet, eller vi tar det sammen. 

Innkjøp er mitt område, og et område jeg liker veldig godt å ha kontroll på da jeg også er tilbudsjeger. Merkelig at man skal være så forskjellige, men da godt å være med en som er ganske ulik når det gjelder prefererte oppgaver. 

Anonymkode: f0075...0e9

Jeg må vedkjenne at jeg absolutt hater alt som har med klesvasken å gjøre. Hvert ledd av det fra å tømme kleskurv og bære i vaskekjelleren til å brette og sortere til ulike eiere. Heldigvis må alle legge sine ferdige klær i skapet, ellers hadde jeg hatet det leddet også. Jeg hadde så absolutt også valgt innkjøp dersom jeg fikk velge først. Riktignok ikke av samme naivitet angående hvor mye det ansvaret krever, men fordi klesvask er DRITTKJEDELIG. 

Jeg er likevel glad for at han endte opp med innkjøp på grunn av hvor mye innsikt han fikk ved det, og bieffekter av at han eier det ansvaret. Det er også helt greit at jeg har klesvasken selv om jeg hater det. Tidligere hadde jeg ALT. Han støvsuget kanskje innimellom og laget middag innimellom, og det var egentlig det. Tror han følte han bidro ved å sjefe ufint og påpeke hva som burde gjøres eller gjøres bedre, og det var jo bare forferdelig irriterende.

Når jeg tenker på det nå er jeg rent forundret over at jeg ikke skrek ham opp i ansiktet og kastet ham ut lenge innen jeg kom til det. Jeg var gift med en forbanna dritt av en ignorant egoistisk latsabb. Hvordan jeg holdt ut så lenge skjønner jeg ikke. Var på ren vilje over at barna ikke skulle bli skilsmissebarn rett og slett, men det skulle de heller blitt enn at jeg fant meg i slikt. Jeg hadde ikke orket å gå tilbake til det der en eneste dag. Heldigvis har min mann virkelig skjønt det, og har aldri prøvd seg på å dytte alt over på meg igjen. Nå er det han som bærer ansvaret for at vi ikke blir skilt i hovedsak, og det skulle bare mangle for det ansvaret bar jeg alene i årevis mens han dinglet rundt som uansvarlig nisse på lasset. Ja ikke bare det, men nisse som ofte tillot seg å klage også. (Middag ble betegnet som "Ingen ordentlig middag." ganske jevnlig, han kunne påpeke at det var rotete når jeg ikke hadde rukket overalt, han kunne klage over at et av hans klesplagg ennå ikke var vasket, med mer, og dessuten klage over at jeg var blitt kjedelig og kjip kjerring når jeg var utslitt. Noe som jeg selvfølgelig ble av å ikke få noe hjelp. Forbanna #&%÷### rett og slett! At jeg orket ham overhodet er nå et mysterium. Godt jeg tok til vett og ville skilles!!!!!)

Nå når han tar sin del av ansvaret klager han faktisk aldri, fordi han har forstått hvor mye innsats ting krever. 

Endret 2. august 2024 av Trolltunge

[Silverdust]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er egoistisk og setter egne behov foran familiens/barnas behov. Har latt ham gjøre det denne ferien for husfredens del, men det går nok mot brudd for oss. Jeg har planlagt og bestilt hele ferien, fordi han ikke orker å engasjere seg. Men når han skal finne sykkelløyper og golfbaner til seg selv er han plutselig logistikkekspert. 

Anonymkode: 8e6e9...5ae

Ja. Men er han sånn resten av året også eller bare når han har ferie? Og kunne det vært koselig å f.eks leie en hytte, ta med barna og gjøre noe koselig, så han får sykle. Jeg er sammen med en sånn mann, som trenger et par ganger i året til å være med gutta på sykling/snowboard o.l. Har blitt mindre de siste årene, men vi har ikke barn. Det er uaktuelt at jeg nekter han det eller han nekter meg å dra på jentetur eller konsert osv.. Men passer det ikke den helgen så må vi tilrettelegge for hverandre. Noe annet er selvfølgelig om dere har økonomi til det, men da finnes det steder som ikke har skiheis/koster så mye.

[Silverdust]

Trådstarer: Har du prøvd å faktisk sette deg ned å snakke med han? Har du prøvd å vinkle det på en måte så han ikke går rett i forsvar? Er det en årsak til at han ikke har overskudd til å gjøre mer av husarbeidet? Er han flink til å snakke om følelser? ELLER er han typisk mann som bare jatter med og tror at han bor med sin mor som skal gjøre alt. Hvor mye gjør du? Trenger du virkelig å ha det skinnende rent til enhver tid eller er du nå så sliten at det snart ser ut som en svinesti? Dere er TO mennesker i et forhold og da er det faktisk to som deler ansvar. Den fordelingen er det kun dere som bestemmer.

[AnonymBruker]

Silverdust skrev (12 timer siden):

Ja. Men er han sånn resten av året også eller bare når han har ferie? Og kunne det vært koselig å f.eks leie en hytte, ta med barna og gjøre noe koselig, så han får sykle. Jeg er sammen med en sånn mann, som trenger et par ganger i året til å være med gutta på sykling/snowboard o.l. Har blitt mindre de siste årene, men vi har ikke barn. Det er uaktuelt at jeg nekter han det eller han nekter meg å dra på jentetur eller konsert osv.. Men passer det ikke den helgen så må vi tilrettelegge for hverandre. Noe annet er selvfølgelig om dere har økonomi til det, men da finnes det steder som ikke har skiheis/koster så mye.

Han er sånn ellers også, men det blir ekstra synlig på ferie. Nå ble det europaferie på oss i en måned, med barnehagebarn. Han har enten syklet eller spilt golf hver eneste dag av ferien (minus 5 transportdager). Det handler ikke om at jeg ikke unner ham å drive med hobbyene sine, men de er ganske tidkrevende. Å fordufte 4t hver dag fordi «han trenger det» for å lade batteriene er helt vanvittig i mine øyne når vi har felles ferie hele gjengen. Det naturlige ville vært å koble seg på i forkant av ferien og ytre hvilke ønsker eller behov han har, og så kunne vi laget en plan som passer oss begge.

Anonymkode: 8e6e9...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han er sånn ellers også, men det blir ekstra synlig på ferie. Nå ble det europaferie på oss i en måned, med barnehagebarn. Han har enten syklet eller spilt golf hver eneste dag av ferien (minus 5 transportdager). Det handler ikke om at jeg ikke unner ham å drive med hobbyene sine, men de er ganske tidkrevende. Å fordufte 4t hver dag fordi «han trenger det» for å lade batteriene er helt vanvittig i mine øyne når vi har felles ferie hele gjengen. Det naturlige ville vært å koble seg på i forkant av ferien og ytre hvilke ønsker eller behov han har, og så kunne vi laget en plan som passer oss begge.

Anonymkode: 8e6e9...5ae

Kanskje du også skulle fordufte 4 t daglig og se om han liker det? 

Anonymkode: 53843...853