Savner tiden da barna var små.

[AnonymBruker]

Mine barn er alle snart voksne og på vei ut av hjemmet. Det er godt å se at de har blitt selvstendige, flinke og fornuftige voksne.  

Men fy, som jeg savner tiden da de var små. Tiden da vi hadde gode kvelder med så enkle gleder som barnetv og litt lørdagsgodt.  

Tiden da fire små satt nydusjet rundt kveldsmaten og snakket om dagen sin. 

Tiden da alle lekte sammen og lagde et salig kaos i hjemmet. 

Det var helt sikkert slitsomme dager også,  men de glemmer man. Jeg savner virkelig småbarnstiden. 

Noen flere som savner tiden da barna var små? Eller er det bare godt at de har blitt store? 

Anonymkode: d3c86...22b

[AnonymBruker]

Jeg setter utrolig stor pris på den tiden. Det er i perioder tøft, men det er verdt det. Skulle ønske tiden gikk litt saktere

Anonymkode: 6a1cc...66e

[AnonymBruker]

Det er bare å glede seg til barnebarn:)

Anonymkode: 9e8ad...816

[AnonymBruker]

Både og. Det var fint da og jeg savner det innimellom. Men det er også fint å ha en egen identitet og rolle enn å være småbarnsmor. Det føles litt befriende nå når de er voksne og selvstendige og jeg ikke må passe på men la de få leve sitt eget liv.

Jeg hadde nok blitt tussete fullstendig riv ruskende gal om barna aldri ble voksne og var små barn hele tiden av livet mitt. 

Om det blir barnebarn stiller jeg opp så klart men om de ikke ønsker eller ikke kan få barn er det også helt greit, det er opp til de og ikke meg.

Anonymkode: 2740c...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mine barn er alle snart voksne og på vei ut av hjemmet. Det er godt å se at de har blitt selvstendige, flinke og fornuftige voksne.  

Men fy, som jeg savner tiden da de var små. Tiden da vi hadde gode kvelder med så enkle gleder som barnetv og litt lørdagsgodt.  

Tiden da fire små satt nydusjet rundt kveldsmaten og snakket om dagen sin. 

Tiden da alle lekte sammen og lagde et salig kaos i hjemmet. 

Det var helt sikkert slitsomme dager også,  men de glemmer man. Jeg savner virkelig småbarnstiden. 

Noen flere som savner tiden da barna var små? Eller er det bare godt at de har blitt store? 

Anonymkode: d3c86...22b

Så fint du skriver dette, for jeg føler det samme. 
Les siste Hedvig Montgomery la ut på insta. Handler om dette.

mine er også på vei ut, og en bor på hybel. 
Det er fint å se de vokser til og blir selvstendig og får sine egne liv. Normalt og sunt. 
Det blir en slags identitets krise når barna blir stor. 
man har tross alt brukt halve livet sitt på å være mamma, følge opp og ordne til. Hele livet handler om barna. Plutselig sitter man der og må finne seg en hobby, og kanskje ikke ha like stor innvirkning på barnas liv mer. Jeg er ikke helt der enda, men på god vei. 
Det er en slags sorg. 
Skaffet oss hund så vi fortsatt har noen å dulle med 

 

Anonymkode: 9b81a...c8e

[AnonymBruker]

Jeg savner ikke småbarnslivet i det hele tatt, jeg er veldig glad for at ungene mine nå har blitt voksne. Kun yngste igjen som bor hjemme, og hun blir sikkert boende noen år fordi hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv helt alene enda. 

Jeg syns det er så deilig at jeg bare kan gjøre hva jeg vil uten mas fra noen unger. Jeg kan stikke ut om kvelden uten at jeg må ha tak i barnevakt og jeg kan være ute så lenge jeg vil uten at jeg får dårlig samvittighet overfor barnevakten osv. 

Det ser ikke ut som det blir noe barnebarn på meg heller, og selv om jeg syns det hadde vært koselig med en baby å dulle med innimellom så er det helt greit at det ikke blir noe barnebarn heller. 

Så har jeg stelt og vært ansvarlig for småbarn siden jeg var barn selv da. Var vel 8-9 år når jeg måtte ta meg av mine to yngre søsken - var som en reservemamma der. Fortsatte med å være praktikant fram til jeg som 17-åring fikk min første. Så gikk det noen år til neste og enda noen år til neste. Så jeg har alltid hatt barn. Først nå jeg kjenner på friheten i å være bare meg.

Ulempen er at jeg begynner å føle meg gammel og har begynt å tenke på døden og det skremmer meg litt. 

Anonymkode: c0342...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg savner ikke småbarnslivet i det hele tatt, jeg er veldig glad for at ungene mine nå har blitt voksne. Kun yngste igjen som bor hjemme, og hun blir sikkert boende noen år fordi hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv helt alene enda. 

Jeg syns det er så deilig at jeg bare kan gjøre hva jeg vil uten mas fra noen unger. Jeg kan stikke ut om kvelden uten at jeg må ha tak i barnevakt og jeg kan være ute så lenge jeg vil uten at jeg får dårlig samvittighet overfor barnevakten osv. 

Det ser ikke ut som det blir noe barnebarn på meg heller, og selv om jeg syns det hadde vært koselig med en baby å dulle med innimellom så er det helt greit at det ikke blir noe barnebarn heller. 

Så har jeg stelt og vært ansvarlig for småbarn siden jeg var barn selv da. Var vel 8-9 år når jeg måtte ta meg av mine to yngre søsken - var som en reservemamma der. Fortsatte med å være praktikant fram til jeg som 17-åring fikk min første. Så gikk det noen år til neste og enda noen år til neste. Så jeg har alltid hatt barn. Først nå jeg kjenner på friheten i å være bare meg.

Ulempen er at jeg begynner å føle meg gammel og har begynt å tenke på døden og det skremmer meg litt. 

Anonymkode: c0342...153

Kommer jo an på hvordan du ser på det. 
min man ser på barn som mas, eller som en glede. 
Jeg har sett på mine med glede, og jeg har heller ønsket å sitte inne å spille brettspill og spise pizza med de enn å dra ut på fest. 
Har mann, og har hatt mulighet til å feste og dra ut hvis jeg hadde ønsket det. Men ingen av oss har hatt den interessen etter vi ble voksne og fikk barn. 
Å kose seg hjemme med barna, og se på serie etter de var lagt har vært terningkast 6 for oss. 
elsker familielivet. 
 

Anonymkode: 9b81a...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kommer jo an på hvordan du ser på det. 
min man ser på barn som mas, eller som en glede. 
Jeg har sett på mine med glede, og jeg har heller ønsket å sitte inne å spille brettspill og spise pizza med de enn å dra ut på fest. 
Har mann, og har hatt mulighet til å feste og dra ut hvis jeg hadde ønsket det. Men ingen av oss har hatt den interessen etter vi ble voksne og fikk barn. 
Å kose seg hjemme med barna, og se på serie etter de var lagt har vært terningkast 6 for oss. 
elsker familielivet. 
 

Anonymkode: 9b81a...c8e

Så bra for deg. Men en er ikke noe mindre glad i barna sine selv om en nyter at de er blitt voksen og har en annen rolle for de enn da de var små. En må jo før eller seinere gi litt slipp på de og løsrive seg fra "gamledager". Og heller være stolt både av hvordan de er og av oppdragelse fremfor å savne at de satt på fanget ditt og suttet på tommelen. 

Anonymkode: 04fb6...b88

[Hmmmmmm]

Nei, takk gud for at den tiden er over for lengst. Nyter stillheten 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så bra for deg. Men en er ikke noe mindre glad i barna sine selv om en nyter at de er blitt voksen og har en annen rolle for de enn da de var små. En må jo før eller seinere gi litt slipp på de og løsrive seg fra "gamledager". Og heller være stolt både av hvordan de er og av oppdragelse fremfor å savne at de satt på fanget ditt og suttet på tommelen. 

Anonymkode: 04fb6...b88

All ære til de som tar denne overgangen lett, for mange er det vanskelig. 
Det er sikkert bedre når de er mer voksne og har «landet» med jobb og kjæreste osv. enn i startfasen av å rive seg løs fra hjemmet. 
Man blir jo vant til det etterhvert. 
Det er en tid for alt. 
Men det blir jo også en påminnelse på at en selv begynner å bli eldre og en epoke som var vart i veldig mange år er over. 
Kunsten er å ta vare på seg selv og leve sitt eget liv fremfor å sørge for mye. 
 

Anonymkode: 9b81a...c8e

[AnonymBruker]

Nyter småbarnstiden. Huset står på hodet og barna på 4 og 6 år krangler og sloss hver dag. Likevel er det de fine hverdagsøyeblikkene som sitter. Stor glede over små ting. Et par turer på stranden, fritidsgård og fornøyelsespark. Det var ferien jeg fikk til i år. Likevel kunne barna fortelle meg at de har hatt ‘den beste ferien’❤️

Anonymkode: a1f68...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nyter småbarnstiden. Huset står på hodet og barna på 4 og 6 år krangler og sloss hver dag. Likevel er det de fine hverdagsøyeblikkene som sitter. Stor glede over små ting. Et par turer på stranden, fritidsgård og fornøyelsespark. Det var ferien jeg fikk til i år. Likevel kunne barna fortelle meg at de har hatt ‘den beste ferien’❤️

Anonymkode: a1f68...4f8

Så bra! Det er hva man velger å se ❤️ 

Anonymkode: 9b81a...c8e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen allerede, selv om min eldste bare er 15! Jeg vet at småbarnstiden var «min tid». Jeg elsket det. Liker veldig godt der vi er nå ig, men merker at det er vanskelig å være mor til ungdommer som skal løsrive seg. Det er ikke like enkle gleder lenger, og det er vanskelig å gjøre alle til lags samtidig. Jeg gruer meg veldig til tiden med barn i hus er over. For min del velker det også en følelse av å bli eldre og livets forgjengelighet er skremmende på meg. Med små barn følte jeg meg ung og udødelig. Nå tar jeg inn mer og tenker at det slett ikke er sikkert at jeg får bli en frisk gammel dame.. Alt jeg hadde gitt for å skru tiden ilbake og få oppleve alt på nytt.

Anonymkode: 97b0a...bcd

[AnonymBruker]

Småbarnstiden var et slit. Er så glad den er over.

Det er så godt med store barn som gjør ting selv. Det er en fryd å være sammen med dem, og samtidig leve mitt eget liv.

Anonymkode: 55a5b...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

All ære til de som tar denne overgangen lett, for mange er det vanskelig. 
Det er sikkert bedre når de er mer voksne og har «landet» med jobb og kjæreste osv. enn i startfasen av å rive seg løs fra hjemmet. 
Man blir jo vant til det etterhvert. 
Det er en tid for alt. 
Men det blir jo også en påminnelse på at en selv begynner å bli eldre og en epoke som var vart i veldig mange år er over. 
Kunsten er å ta vare på seg selv og leve sitt eget liv fremfor å sørge for mye. 
 

Anonymkode: 9b81a...c8e

Sant det😊 Jeg bare synes slike type tråder med slike tema ofte har en lei tendens til å bli "jeg har vært bedre mamma enn deg, for jeg føler det slik, mens du bare er glad du er "kvitt" de du, mens jeg elsket mine barn jeg". det er sikkert ikke slik ment men det er undertoner av det. Og det er så leit, og det skaper også unødvendig polarisering. Jeg var selv opptatt hele barndommen deres at jeg selv var noe annet enn kun å være mamma, at jeg ikke eide barna mine og at de hadde sin løsrivningsfase igjennom tenårene var sunt og slik det skal være. Småbarnsfasen er jo bare en bitteliten tid av barna våre sine liv og vi som foreldre må jo vokse i takt med barna våre, vi som de kan ikke bli sittende fast på et trappetrinn av utviklingen deres. Og for noen er småbarnsfasen et rent helvete, barn som oss voksne er jo forskjellige.

Anonymkode: 04fb6...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sant det😊 Jeg bare synes slike type tråder med slike tema ofte har en lei tendens til å bli "jeg har vært bedre mamma enn deg, for jeg føler det slik, mens du bare er glad du er "kvitt" de du, mens jeg elsket mine barn jeg". det er sikkert ikke slik ment men det er undertoner av det. Og det er så leit, og det skaper også unødvendig polarisering. Jeg var selv opptatt hele barndommen deres at jeg selv var noe annet enn kun å være mamma, at jeg ikke eide barna mine og at de hadde sin løsrivningsfase igjennom tenårene var sunt og slik det skal være. Småbarnsfasen er jo bare en bitteliten tid av barna våre sine liv og vi som foreldre må jo vokse i takt med barna våre, vi som de kan ikke bli sittende fast på et trappetrinn av utviklingen deres. Og for noen er småbarnsfasen et rent helvete, barn som oss voksne er jo forskjellige.

Anonymkode: 04fb6...b88

Det er sant. 
Så er det forskjell om noen er alene eller har en partner. Viktig å ha venner og nettverk, slik at man ikke sitter igjen og er fortapt. 
Men for meg er det tap av kontrollen som er vanskelig. 
Det at de skal ut i verden og ha sine greier uten at jeg får ha kontroll er vanskelig, noe jeg må jobbe med og som nok blir bedre med tiden. 
man får jo også tanker som: «nå er det forsent» det jeg og vi har gitt de er det de har fått. Og er det nok og godt nok til at de vil klare seg? 

 

Anonymkode: 9b81a...c8e

[Sitronterte]

Hei. Mine barn er voksne, og jeg gikk igjennom en enorm krise da yngste flyttet ut. Jeg har faktisk ikke kjent en så stor sorg før. Jeg mistet totalt meg selv. Hele vitsen med å være en "mor" ble borte. Jeg var helt alene og ingenting kunne gjøre noe for meg..  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er sant. 
Så er det forskjell om noen er alene eller har en partner. Viktig å ha venner og nettverk, slik at man ikke sitter igjen og er fortapt. 
Men for meg er det tap av kontrollen som er vanskelig. 
Det at de skal ut i verden og ha sine greier uten at jeg får ha kontroll er vanskelig, noe jeg må jobbe med og som nok blir bedre med tiden. 
man får jo også tanker som: «nå er det forsent» det jeg og vi har gitt de er det de har fått. Og er det nok og godt nok til at de vil klare seg? 

 

Anonymkode: 9b81a...c8e

Ja det heter jo ikke "empty nest syndrome" uten grunn så du er ikke aleine (uten at det sikkert er av noe lettelse). Men de må lære seg å fly, og fly. Det høres ut som du har vært en omsorgsfull mor og det slutter du jo ikke å være. Du vil jo alltid være mor og de vil for alltid være dine barn. Og du vil være så stolt og lykkelig av de når de lykkes og trives med sine greier. For de kommer ikke til å verken kræsjlande eller nødlande. Jeg tror det er ganske vanlig å tvile litt på om det en gav de virkelig var nok og tanken på at "nå er det for sent". Men vi har forbrett de på dette siden den dagen vi viste at vi var gravid og nå må de leve, feile, reise seg igjen, bli såret, elske, le, finne kjærligheten og alt det andre livet gir de og vi må for deres skyld ta et skritt tilbake og gi de mulighetene til dette med oss selv på tribunen som heier på de uten å overkjøre de. Men jeg har forståelse for at det for noen kan være tøffere og at det kan oppleves vondt at livet forandres radikalt. Venner og god støtte er nok viktig.

Anonymkode: 04fb6...b88