Gift med en narsissist?

[AnonymBruker]

Her er han jeg er gift med: 

Jeg møtte han tidlig i 20-årene. Han fortalte meg tidlig at jeg var hans sjelevenn. Han åpnet seg og jeg åpnet meg. Jeg følte meg sett og hørt. Han snakket tidlig om å få barn, og jeg ble gravid 24 år gammel. Da endret alt seg.

Han overtok alt av økonomi. Jeg fikk et maks beløp å bruke hver måned, men mindre jeg brukte (og fremdeles bruker), så er han mer fornøyd, men allikevelikke blid. Men han mener fremdeles jeg bruker for mye. Jeg kjøper sjeldent ting til meg selv, og skjuler eventuelt innkjøp til barna. Han har full kontroll på min inntekt og har full kontroll på min konto.

Han er ofte sint. Mener jeg bør vaske og rengjøre mer enn det jeg gjør. Han kan selv sitte og game eller se på tv, men mener jeg bør rydde alt fra bad til bod og stue. 

Han løfter ikke en finger om ikke jeg også er i arbeid. Jeg kan aldri slappe av. Sier jeg han i mot, blir det en lang krangel som jeg aldri vinner. Han er langsint og kan gjerne bruka barna mot meg.

Om han lager mat, så må jeg overøse han med skryt og fortelle han hvor fantastisk han er. Selv får jeg ingenting tilbake. 

Er vi ute blandt venner og familie, så er han blid, morsom og kjærlig ovenfor meg. Men, når vi kommer hjem venter det kjeft og smell.

Jeg er sliten, sover dårlig og føler jeg aldri får nok søvn. Tror kanskje dette kommer av stress? Jeg er trust og sliten. Gråter mye når jeg et alene.

Han er utømmelig når det kommer til sex. Han krever sex hver dag, selv om jeg er sliten og bare vil sove. Velger jeg å la være, så er helvete løs dagevis etterpå. Han forventer at jeg tar initiativ, men jeg klarer ikke dette. Det blir en ond spiral- og akkurat nå hater jeg sex.

Jeg hadde før god selvtillit,  men den er borte nå... 44 år gammel er jeg nå. Jeg tør ikke gå- for han kommer til å ødelegge meg. Både ta barna og ødelegge meg økonomisk. 

Ingen kommer til å tro meg om hvordan han egentlig er, for utad er han morsom, hyggelig og ansvarsfull. 

Vet ikke hva jeg skal med innlegget, men det var godt å få skrive det ned. 

Jeg gar lest mye om narsisissme, og er sikker på at han er en narsissist. Men jeg klarer ikke å gå. Familie og økonomi er det som holder meg igjen. 

Er det noen andre som er i samme situasjon som meg? ❤️

 

Anonymkode: e546b...8ac

[anonym482]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her er han jeg er gift med: 

Jeg møtte han tidlig i 20-årene. Han fortalte meg tidlig at jeg var hans sjelevenn. Han åpnet seg og jeg åpnet meg. Jeg følte meg sett og hørt. Han snakket tidlig om å få barn, og jeg ble gravid 24 år gammel. Da endret alt seg.

Han overtok alt av økonomi. Jeg fikk et maks beløp å bruke hver måned, men mindre jeg brukte (og fremdeles bruker), så er han mer fornøyd, men allikevelikke blid. Men han mener fremdeles jeg bruker for mye. Jeg kjøper sjeldent ting til meg selv, og skjuler eventuelt innkjøp til barna. Han har full kontroll på min inntekt og har full kontroll på min konto.

Han er ofte sint. Mener jeg bør vaske og rengjøre mer enn det jeg gjør. Han kan selv sitte og game eller se på tv, men mener jeg bør rydde alt fra bad til bod og stue. 

Han løfter ikke en finger om ikke jeg også er i arbeid. Jeg kan aldri slappe av. Sier jeg han i mot, blir det en lang krangel som jeg aldri vinner. Han er langsint og kan gjerne bruka barna mot meg.

Om han lager mat, så må jeg overøse han med skryt og fortelle han hvor fantastisk han er. Selv får jeg ingenting tilbake. 

Er vi ute blandt venner og familie, så er han blid, morsom og kjærlig ovenfor meg. Men, når vi kommer hjem venter det kjeft og smell.

Jeg er sliten, sover dårlig og føler jeg aldri får nok søvn. Tror kanskje dette kommer av stress? Jeg er trust og sliten. Gråter mye når jeg et alene.

Han er utømmelig når det kommer til sex. Han krever sex hver dag, selv om jeg er sliten og bare vil sove. Velger jeg å la være, så er helvete løs dagevis etterpå. Han forventer at jeg tar initiativ, men jeg klarer ikke dette. Det blir en ond spiral- og akkurat nå hater jeg sex.

Jeg hadde før god selvtillit,  men den er borte nå... 44 år gammel er jeg nå. Jeg tør ikke gå- for han kommer til å ødelegge meg. Både ta barna og ødelegge meg økonomisk. 

Ingen kommer til å tro meg om hvordan han egentlig er, for utad er han morsom, hyggelig og ansvarsfull. 

Vet ikke hva jeg skal med innlegget, men det var godt å få skrive det ned. 

Jeg gar lest mye om narsisissme, og er sikker på at han er en narsissist. Men jeg klarer ikke å gå. Familie og økonomi er det som holder meg igjen. 

Er det noen andre som er i samme situasjon som meg? ❤️

 

Anonymkode: e546b...8ac

Har ikke vært i denne situasjonen selv men det er helt klart mye galt her. Narsissist eller ikke, han er ikke en bra mann for deg uansett.

[AnonymBruker]

Glemte å tilføye at han selv bruker penger, men kun på seg selv. Han kjøpte nettopp ny iPhone, Tesla som kun han bruker, jeg har min gamle sykkel- og sykkelavstand til jobb. 

Om ham kjøper noe til meg, så forventer han at jeg skal være overlykkelig. Han ønsker å kjøpe klær til meg som jeg rett og slett ikke trives i. Jeg har de allikevel på meg for å blidgjøre han... 

Ts

Anonymkode: e546b...8ac

[AnonymBruker]

Men eldste barnet er nå 20? Hvor gamle er resten?

Jobber du? 

 

Anonymkode: 40b08...47c

[AnonymBruker]

Slik du beskriver forholdet er det bare én ting å gjøre: Gå så fort som mulig, og aldri se deg tilbake.

Her blir du sakte, men sikkert nedbrutt. Hvis du klarer å gå, kommer du til å oppdage hvor mye han har skadet deg. Da kommer du til å se det klart. Og etterhvert kommer du til å få det mye, mye bedre - når du får ro, frihet og får bearbeidet det han har gjort mot deg. 

Legg en plan for hvordan du skal gå, så han ikke kan manipulere deg til å la være. Men gjør det! Kom deg ut! Slik du beskriver ham virker det ikke usannsynlig at han er narsissist. Men å sette diagnoser får man nesten overlate til fagfolk. Det som selv lekfolk kan se, er at han ødelegger deg og bryter ned selvtilliten din. 

Anonymkode: 95986...198

[AnonymBruker]

Leit å høre at du ikke har det bra. Om han er narsissist eller ikke, så er han ikke bra for deg. 
 

Du sier at familie og økonomi holder deg igjen, men hva med din lykke? 
 

Planlegg hvordan du kan øke din egen inntekt og ta tilbake kontrollen over din egen bank konto. Be om innsikt i økonomien fordi du er interessert. Blir han sint se på han og si at det er naturlig å ønske å ha innsikt i økonomien i familien. Regner med det blir rabalder men du må bare prøve å stå i det. 
 

Håper du greier å lage deg en plan om å bryte ut og følge den. 

Anonymkode: 15fe7...215

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med et krisesenter og snakke ut med noen der.

Han høres ikke god ut, og mangler jo fullstendig empati for deg. Når den er borte, er det fare på ferde. Min ex manglet empati for meg og drev med psykisk og fysisk vold mot meg. Det eneste du kan gjøre for å redde deg selv er å bygge deg opp psykisk og så bryte ut. 
 

Klem ❤️

Anonymkode: 74ca9...12e

[AnonymBruker]

Bryt ned frykten. Bygg deg opp. Forbered deg, allier deg med trygge personer rundt deg. Snakk med flere. Riv av plasteret. Sannheten setter deg fri. 

Anonymkode: 74ca9...12e

[AnonymBruker]

Du blir utsatt for psykisk vold.

Ta kontakt med krisesenteret i din kommune, de har hørt alt før! har du god kontakt med fastlegen din? Her har du også en mulighet til å snakke om hvordan du har det. Det økonomiske vil ordne seg etter hvert, krisesenter har advokater.

Lykke til❤️

Anonymkode: aa5c7...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

44 år gammel er jeg nå. Jeg tør ikke gå- for han kommer til å ødelegge meg. Både ta barna og ødelegge meg økonomisk. 

Ingen kommer til å tro meg om hvordan han egentlig er, for utad er han morsom, hyggelig og ansvarsfull. 

Du trenger ikke at noen tror deg, du trenger sette deg elv først - og barna kan han ikke "ta" det er ikke slik det virker, dersom de er mindreårig ta de med deg på krisesenteret. 

Anonymkode: 9dbef...275

[AnonymBruker]

Det er nok ikke riktig at ingen vil tro deg. Du kan ringe krisesenter, eller du kan kontakte psykolog. Det er psykologer du kan kontakte via nett såvidt jeg vet. Jeg regner nok med at du vil bli trodd, for det blir langt fra første gang de hører en historie lik din. 

Hvordan tenker du at han skal kunne ta barna og ødelegge din økonomi?

Anonymkode: 6181e...4e4

[AnonymBruker]

Anbefaler deg virkelig å se på disse videoene:

 

 

Anonymkode: cdeb8...fe7

[AnonymBruker]

Det høres ut som om mannen din viser tydelige tegn på narsissisme. Han utøver kontroll over økonomien, er manipulerende, krever konstant ros, og bruker barna mot deg. Disse er alle kjennetegn på narsissistisk atferd, som ofte innebærer å bryte ned partnerens selvtillit for å opprettholde makt og kontroll i forholdet. Ved å opprettholde kontroll over økonomien gjør han det vanskeligere for deg å forlate han. 

Mannen din virker å oppføre seg som Dr. Jekyll og Mr. Hyde, der han viser en vennlig og ansvarlig fasade utad, men blir manipulerende og kontrollorientert hjemme. Dette viser hvordan han skjuler sin mørkere side, noe som er en del av narsissistisk atferd.

Ofte i slike forhold opplever man «trauma bond", hvor sterke følelsesmessige bånd dannes gjennom sykluser av idealisering og devaluering. Det gjør at når man får positiv oppmerksomhet av partneren så utløses dopamin, oxytocin og serotonin ut. Dette gjør at man blir emosjonelt avhengig av forholdet og det er derfor ekstremt vanskelig å forlate det.

Jeg vil anbefale å søke hjelp fra en profesjonell, for eksempel en psykolog eller en rådgiver med erfaring i narsissistiske forhold. De kan gi deg verktøyene du trenger for å håndtere situasjonen og vurdere muligheter for å beskytte deg selv og barna. Det finnes også støttegrupper og ressurser for mennesker i lignende situasjoner som kan gi støtte og råd. Husk at det er viktig å prioritere din egen og barnas sikkerhet og velvære. ❤️

Anonymkode: cdeb8...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2024 den 22.52):

Her er han jeg er gift med: 

Jeg møtte han tidlig i 20-årene. Han fortalte meg tidlig at jeg var hans sjelevenn. Han åpnet seg og jeg åpnet meg. Jeg følte meg sett og hørt. Han snakket tidlig om å få barn, og jeg ble gravid 24 år gammel. Da endret alt seg.

Han overtok alt av økonomi. Jeg fikk et maks beløp å bruke hver måned, men mindre jeg brukte (og fremdeles bruker), så er han mer fornøyd, men allikevelikke blid. Men han mener fremdeles jeg bruker for mye. Jeg kjøper sjeldent ting til meg selv, og skjuler eventuelt innkjøp til barna. Han har full kontroll på min inntekt og har full kontroll på min konto.

Han er ofte sint. Mener jeg bør vaske og rengjøre mer enn det jeg gjør. Han kan selv sitte og game eller se på tv, men mener jeg bør rydde alt fra bad til bod og stue. 

Han løfter ikke en finger om ikke jeg også er i arbeid. Jeg kan aldri slappe av. Sier jeg han i mot, blir det en lang krangel som jeg aldri vinner. Han er langsint og kan gjerne bruka barna mot meg.

Om han lager mat, så må jeg overøse han med skryt og fortelle han hvor fantastisk han er. Selv får jeg ingenting tilbake. 

Er vi ute blandt venner og familie, så er han blid, morsom og kjærlig ovenfor meg. Men, når vi kommer hjem venter det kjeft og smell.

Jeg er sliten, sover dårlig og føler jeg aldri får nok søvn. Tror kanskje dette kommer av stress? Jeg er trust og sliten. Gråter mye når jeg et alene.

Han er utømmelig når det kommer til sex. Han krever sex hver dag, selv om jeg er sliten og bare vil sove. Velger jeg å la være, så er helvete løs dagevis etterpå. Han forventer at jeg tar initiativ, men jeg klarer ikke dette. Det blir en ond spiral- og akkurat nå hater jeg sex.

Jeg hadde før god selvtillit,  men den er borte nå... 44 år gammel er jeg nå. Jeg tør ikke gå- for han kommer til å ødelegge meg. Både ta barna og ødelegge meg økonomisk. 

Ingen kommer til å tro meg om hvordan han egentlig er, for utad er han morsom, hyggelig og ansvarsfull. 

Vet ikke hva jeg skal med innlegget, men det var godt å få skrive det ned. 

Jeg gar lest mye om narsisissme, og er sikker på at han er en narsissist. Men jeg klarer ikke å gå. Familie og økonomi er det som holder meg igjen. 

Er det noen andre som er i samme situasjon som meg? ❤️

 

Anonymkode: e546b...8ac

Jeg var det. Jeg vet heller ikke hva som feilte min eks. Men det er noe. Det er ganske likt, men min eks syns at rot er helt greit, og mener jeg må akseptere han som han er

Jeg har i tillegg lenge hatt en pågående uenighet med ekspertene (de eldre) rundt meg, som har gjort at jeg alltid i fremtiden blir sett på på samme måte som før. Feil venner osv hjalp ikke stort . Det hjelper altså ikke å ta nytt initiativ til å hjelpe eller være sosial med de det gjelder. De har alltid en formening om meg basert på at jeg tidligere har sagt eller fort noe, det er umulig å komme seg ut av. Empati er derfor nytteløst å lete etter i sånne mennesker, for det eneste man bør gjøre er å klare seg sjøl. Derfor ble jeg sittende fast i saksa og kom meg ikke ut. Det heter vel fordommer på norsk. Til og med inntekten min er min egen feil, i følge min eksmann. Men vi var på et stadige da hvor det ble mer og mer psykisk vold. Og det ble bare verre da dette med min økonomi ble et aktuelt tema. 
 

Det ble bare verre og verre;
F.eks; et eksempel er at familien min sitter å leser her på kg hva jeg skriver. Og så gjengir de det som sitt eget etterpå. Min eks har involvert hele familien, fordi jeg åpnet munnen om hans vold.. men sikkert pga andre ting og. Alt jeg sier blir brukt i mot meg.

Vi fikk barn sammen. Jeg ville så gjerne ha, det var drømmen min. Han var ikke så forferdelig da, men da ungen kom så eskalerte det til noe fantastisk ubeskrivelig egentlig. Han fikk mindre oppmerksomhet fra meg, det ble et problem.. og han ville kontrollere morsrollen. Til slutt ble han mamma.

Og dette er hva jeg har å si til deg; Da jeg var gravid var han jævli. Jeg malte hele huset og rydda og gjorde alt klart. Gleda meg, jeg lagde liksom mitt eget rede. Han skulle hjelpe meg med å gjøre klar barnerommet. Til og med DET ble er helvete. Hadde jeg laget en oppgitt lyd en gang, fordi han faktisk ikke gidder å hjelpe når jeg er gravid og kvalm, så kan jeg love deg; AHHHHHH, den lyden skulle jeg høre i ti år frem i tid hadde jeg holdt ut så lenge, og kommentarene fra mannens munn renner ut som spy i dass. Så jeg ble sint på han, viste han hvor skapet skulle stå verbalt. Forklarte hvordan han så ut fra utsiden, og hvor dumt det er å oppføre seg sånn. Jeg sa det på en rolig måte mange ganger, men til slutt ble stemmen min sint. Da vant han. 

Ja han tar ungen min fra meg. Jeg håper ikke mannen din er sånn. Men ja, de er absolutt kapable til det. Men gå likevel, lær barna dine at det ikke er akseptabel oppførsel, de vil takke deg seinere

Anonymkode: 21ae3...2e9