Slitt hele livet med indre uro og angst, adhd?

[Shaloow]

Jeg er 25 år nå (kvinne), og har hele livet siden jeg var barn slitt med engstelse som ble til angst og uro. Har alltid vært sjenert og forsiktig, men har vokst det litt av meg selvom jeg er veldig rolig rundt folk generelt. Jeg klarer derimot aldri få ro inni meg. Pleide å elske å lese bøker før jeg sovna når jeg var barn/ung, men nå klarer jeg overhodet ikke det. Klarer heller aldri ta meg sammen og få til ting i livet mitt som har gått skeis. Har prøvd å ta opp det samme faget i nå 5 år uten å lykkes, for det er et skikkelig tiltak å øve. Strøyk nemlig i matte pga for lite vurderingsgrunnlag. Karakterene mine er midt på treet. 
I tenårene startet det indre sinnet. Det pleide å koke inni meg, brenner i blodet om jeg hørte noen lage ekle lyder, og fikk lyst til å slå/knuse ting. MEN, jeg tenker veldig konsekvenser når det kommer til slike ting som fare eller å reagere i sinne. Fordi jeg er livredd for å bli sett på som gal, så jeg har alltid hatt det kun inni meg, og ikke utagerende. Blir jeg behandlet skikkelig urettferdig og dritt av mennesker så kan jeg derimot knuse noe av mitt eget i frustrasjon. Har til tider skadet meg selv i frustrasjon også. Jeg kan fint sitte på tlf i 10timer og ikke kjede meg, men jeg driver alltid med sånn typ beinbevegelser (tidligere også neglebiting), og må fikle med ting. Føler det brenner i beina om jeg ikke beveger dem, skikkelig urolig. Kan ikke drikke koffein, for da blir jeg enda mer urolig og stressa. Det blir for mye. Har et sinnsykt tankekjør og ble diagnotisert som 14-15åring med OCD (både søss og pappa har det). Vi tror pappa kanskje kan ha adhd, selvom han aldri blir sint så klarer han sjeldent sitte i ro. Søstra mi har samme problemer som meg, akkurat de samme utfordringene med angst og indre uro.

De har alltid sagt det er angstsymptomer som kan ligne adhd, det fikk jeg høre sist på DPS. Har blitt henvist 3 ganger nå, og begynner å bli motløs for de ber meg bare ta kontakt med kommunens psykiske helseteam.

Jeg har vært ekstremt dårlig med penger og har kredittgjeld på 75k per dags dato. Men det er fra 19-20års alder. Har lært litt av det og blitt litt bedre med penger med årene. Har også vært ganske impulsiv sexmessig, og ikke tenkt gjennom konsekvenser.

Jeg blir gal av å aldri finne ut hva som feiler meg, for jeg vet det ikke er angsten som er i dybden der. Det er noe annet, men jeg finner aldri ut og gir også lett opp. Møter jeg litt motgang så gir jeg bare opp og går rett i kjellern.

Jeg driter i hvilken diagnose det er jeg har, jeg vil bare ha hjelp! Jeg er sliten av livet.

Jeg trenger å høre om noen har samme utfordringer og hva det i deres tilfelle var som var problemet.

[AnonymBruker]

De som har adhd, spesielt jenter vil ofte få tilleggs vansker som angst og depresjon. 
Så det er godt mulig der er adhd du har i bunnen, som i tillegg har gitt deg angstplager. 
Det kjipe med dette er at behandlere ofte leter etter årsak til angsten og graver inn i barndommen og finner problemer som kanskje ikke har vært problem. 
Så ligger det en adhd i bunn. 
Anbfefaler deg å laste ned en gratis app som heter Tankevirus. Der er det mye nyttig info som kan gi deg en forståelse for angsten. 
Enig med deg at set ikke spiller noen rolle hvilke diagnose eller hva det er, men at man finner ut av det og får hjelp deretter.

adhd medisiner hjelper ikke mot angst. Denne medisinen kan gi uro, (kan).

synes du kan be om en henvisning til å teste deg ang adhd. 
Det med matematikken - du klarer det til slutt. Matte er et herk. Ikke gi opp! 

 

Anonymkode: 2eeda...435

[AnonymBruker]

Shaloow skrev (16 minutter siden):

Jeg er 25 år nå (kvinne), og har hele livet siden jeg var barn slitt med engstelse som ble til angst og uro. Har alltid vært sjenert og forsiktig, men har vokst det litt av meg selvom jeg er veldig rolig rundt folk generelt. Jeg klarer derimot aldri få ro inni meg. Pleide å elske å lese bøker før jeg sovna når jeg var barn/ung, men nå klarer jeg overhodet ikke det. Klarer heller aldri ta meg sammen og få til ting i livet mitt som har gått skeis. Har prøvd å ta opp det samme faget i nå 5 år uten å lykkes, for det er et skikkelig tiltak å øve. Strøyk nemlig i matte pga for lite vurderingsgrunnlag. Karakterene mine er midt på treet. 
I tenårene startet det indre sinnet. Det pleide å koke inni meg, brenner i blodet om jeg hørte noen lage ekle lyder, og fikk lyst til å slå/knuse ting. MEN, jeg tenker veldig konsekvenser når det kommer til slike ting som fare eller å reagere i sinne. Fordi jeg er livredd for å bli sett på som gal, så jeg har alltid hatt det kun inni meg, og ikke utagerende. Blir jeg behandlet skikkelig urettferdig og dritt av mennesker så kan jeg derimot knuse noe av mitt eget i frustrasjon. Har til tider skadet meg selv i frustrasjon også. Jeg kan fint sitte på tlf i 10timer og ikke kjede meg, men jeg driver alltid med sånn typ beinbevegelser (tidligere også neglebiting), og må fikle med ting. Føler det brenner i beina om jeg ikke beveger dem, skikkelig urolig. Kan ikke drikke koffein, for da blir jeg enda mer urolig og stressa. Det blir for mye. Har et sinnsykt tankekjør og ble diagnotisert som 14-15åring med OCD (både søss og pappa har det). Vi tror pappa kanskje kan ha adhd, selvom han aldri blir sint så klarer han sjeldent sitte i ro. Søstra mi har samme problemer som meg, akkurat de samme utfordringene med angst og indre uro.

De har alltid sagt det er angstsymptomer som kan ligne adhd, det fikk jeg høre sist på DPS. Har blitt henvist 3 ganger nå, og begynner å bli motløs for de ber meg bare ta kontakt med kommunens psykiske helseteam.

Jeg har vært ekstremt dårlig med penger og har kredittgjeld på 75k per dags dato. Men det er fra 19-20års alder. Har lært litt av det og blitt litt bedre med penger med årene. Har også vært ganske impulsiv sexmessig, og ikke tenkt gjennom konsekvenser.

Jeg blir gal av å aldri finne ut hva som feiler meg, for jeg vet det ikke er angsten som er i dybden der. Det er noe annet, men jeg finner aldri ut og gir også lett opp. Møter jeg litt motgang så gir jeg bare opp og går rett i kjellern.

Jeg driter i hvilken diagnose det er jeg har, jeg vil bare ha hjelp! Jeg er sliten av livet.

Jeg trenger å høre om noen har samme utfordringer og hva det i deres tilfelle var som var problemet.

Glemte å skrive.. jeg har litt samme problemstilling som deg, da jeg sliter med angst, men tenker det er adhd i bunn. 
Jeg får bare beskjed om at det ikke er vits å teste. Men dette er nok grunnet sprengt kapasitet. Jeg har bare nevnt det også, men hvis jeg virkelig vil teste meg må jeg kreve at legen order opp, eller skaffe meg en privat psykiater evt. 

kjenner meg veldig igjen under du beskriver. 

Anonymkode: 2eeda...435

[Shaloow]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Glemte å skrive.. jeg har litt samme problemstilling som deg, da jeg sliter med angst, men tenker det er adhd i bunn. 
Jeg får bare beskjed om at det ikke er vits å teste. Men dette er nok grunnet sprengt kapasitet. Jeg har bare nevnt det også, men hvis jeg virkelig vil teste meg må jeg kreve at legen order opp, eller skaffe meg en privat psykiater evt. 

kjenner meg veldig igjen under du beskriver. 

Anonymkode: 2eeda...435

Det er herk å få hjelp også.. mye vanskeligere nå enn i 2020 når jeg prøvde første gang. Som du sier er kapasiteten så dårlig. Vurderer å dra til privatpsykolog snart, men de kan jo ikke alltid sette diagnose.. iallefall bare for å få en pekepinn på hva psykologen tenker at ligger i bunn. Jeg har ikke hatt noen traumer som forklarer angsten fra tidlig alder, livets utfordringer gir liksom ikke mening.. Sliter veldig med å ikke miste fokuset når jeg selv skal ha dype samtaler med noen, eller når jeg lytter. Slit alt som er.. håper på at vi begge snart finner ut av det og får hjelp. Sist jeg fikk beskjed om angst så hadde jeg ikke hatt angst på 1 år. Så det et helt klart noe annet i bunn..

[AnonymBruker]

Kjære deg! 
Det kan definitivt høres ut som ADHD. Og kjenner meg igjen i det du skriver om angst. Indre uro ved ADHD kan føles ut som angst, anspent, maur i kroppen, røring av føtter/hender, tankekjør, trykk i brystet, føles ut som man skal opp til muntlig eksamen hver eneste dag eller at du skal til ditt livs viktigste møte hvert minutt hele dagen.

Jeg er K30 år og tok privat utredning tidligere i år etter å ha prøvd å ta det offentlig. Så lenge jeg sto i fast jobb ville jeg ikke fått hjelp offentlig i følge legen.. men på en punkt så går det ikke mer. At legene skal si at dette bare er angst eller depresjon er ikke helt greit da man kan få lidelser på grunn av ubehandlet ADHD. De ser ikke hva som ligger bak det og hva som er grunnen til at man lider igjen og igjen og igjen. Man tror til slutt at man er blitt gal, dum og ikke skjønner hva som er galt med seg selv. 

ADHD er reguleringsvansker, for mitt vedkommende er det dårlig impulskontroll på shopping, mat (er ikke overvektig da), sier hva jeg mener (rappkjeftet), blir helvettes fort forbannet og sier akkurat hva jeg tenker som selvsagt såret andre, roter bort ting konstant, mye tankekjør og uro i kroppen (får aldri fred), har en million tanker og ideer om alt jeg skal gjøre konstant men kommer ikke i gang med noe. Skjønner jo nå hvorfor det for eksempel er har vært en kamp hele livet å bare dusje og pusse tenner. Aldri tid til å sitte i ro, utålmodig, som barn likte jeg ikke rolige aktiviteter eller boklesing (hadde ikke tid til sånt), det måtte skje noe konstant - helst action. Og mye mer selvsagt…

Selvom jeg har gjort det dårlig på skolen, x antall skolebytte og gikk ut av skolen uten vitnemål har jeg i starten av voksen livet mestret jobblivet mye bedre. Fra å være flink pike til å bli alvorlig utbrent i en alder av 23 år (4 år i arbeidslivet 100%). Av og på med sykemelding i flere år, anti depressiva (som legen mente så var det bare angst og depresjon….). Og ja, anti depressiva hjalp på flere måter da fordi jeg hadde utviklet depresjon av alt dette, men det hjalp ALDRI på uroen i kroppen (som er ADHD..).

Jeg vil stå i jobb hele livet (forhåpentligvis), jeg vil klare å meste familielivet, hjemmet vårt og det sosiale, og derfor var det livsnødvendig å ta denne kostnaden privat. Ellers er jeg 110% sikker på at jeg hadde blitt ufør på sikt. Hadde aldri klart å stå i jobb i tillegg til å ta vare på hjem/barn og alt det som hører med.

Og jeg er så dritt lei av den dritt behandlingen jeg får i det offentlige at jeg går helst privat så lenge jeg har råd til det. Min fastlege ser på ADHD slik man gjorde det på 90-tallet. 

Også viser det seg at både mine foreldre og flere søsken har kraftig ADHD. Det går flere lys opp når flere har blitt uføretrygded på grunn av diverse (ser at øvrig familie også har det slik jeg kjenner de). Hadde de fått hjelp tidligere hadde de kanskje stått i arbeid. Med andre ord, jeg kommer fra en ekstremt aktiv familie over hele fjøla med høyt temperament 😅

Anonymkode: 814e9...e10

[AnonymBruker]

Min adhd ble bedre med tetrahydrocannabinol .Alt falt på plass og ingen angst.

Anonymkode: 18614...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min adhd ble bedre med tetrahydrocannabinol .Alt falt på plass og ingen angst.

Anonymkode: 18614...e11

Dette var godt å høre. Jeg skal snart utredes. Har den uroen dere beskriver uten at det er helt som angst. Men på grunn av hvordan det påvirker eksekutive funksjoner så får jeg et sosialt problem. Eller sosial angst. Fordi jeg ofte ikke har fått med meg ting, glemmer og roter når jeg snakker med folk så blir jeg redd for å gjøre det. 

Anonymkode: 35f0f...da2

[AnonymBruker]

Dere som plages av indre uro og sitter på mobilen stort sett hele dagen men samtidig plages med urolige bein osv. Bruker dere gå tur? Trene? Være ute i naturen? Vi er ikke skapt til å sitte på rumpa hele dagen. Tror mange hadde fått et nytt liv av å røre seg med i hverdagen. 

Anonymkode: 22757...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min adhd ble bedre med tetrahydrocannabinol .Alt falt på plass og ingen angst.

Anonymkode: 18614...e11

 

Men hva er det for noe, da?

 

Anonymkode: 09bc2...c9b