Historien om hvorfor min far og stefamilie har tatt avstand, usikker på hvordan fikse situasjonen.

[Gjest .Daniel.]

Hei folkens, som dere sikkert har sett gjennom mine tråder så har jeg en komplisert historie med min far og stefamilie. Jeg skammer meg for min del i denne historien. 

Min far kom tilbake til norge for litt over 10 år siden, da var jeg cirka 22 år gammel. Han og jeg fikk kontakt med hverandre, vi møttes på bussterminalen, han ga meg en klem. Etterhvert gikk vi ut på forskjellige utesteder for å drikke litt og bli kjent. Det gikk fint, helt til jeg plutselig kuttet kontakten med han og stefamilien, det skjedde cirka 2-3 ganger å varte opptil et halvt år. En grunn til den oppførselen var at jeg gikk på sobril i 10 år uten noen oppfølging av fastlegen. Jeg var en helt annerledes person i den alderen enn det jeg er nå, hadde mye sosial angst, depresjon, tilbaketrukken, apatisk, og isolert, grunnene for det var oppveksten, sobril, «overlevelsesmodus» og mulig atypisk autisme. 3 år siden så forandret ting seg litt fordi min far fikk meg innlagt på psykiatrisk å der kuttet dem sobrilen med en gang, det ble litt bedre kontakt med dem etter det som varte i 2 år, helt til jeg måtte gjennom en rettsproses mot en overgriper, før den første rettsaken la jeg ut en facebook-innlegg om overgriperen, far og min mor som jeg ikke er stolt over i det hele tatt, på den tiden så jeg bare en måte å prøve å få pappa til å forstå, derfor la jeg det innlegget ut. Min oppførsel var «barnslig og ufordragelig». En annen ting når det gjelder min oppførsel mot dem var også at det har vært 2 ganger der jeg har kastet flere ting som jeg har fått fra dem. Jeg har ikke vært et godt menneske i det hele tatt som dere kan lese nå. Pappa har selv sagt at han ikke forstår hva psykisk helse kan gjøre med mennesker. Kona hans har sagt at «pappa forstår men forstår ikke», i ettertid så mener hun at hun har alltid sagt at «vi forstår ikke». Min far ga kona si rollen som mellomledd å det vil hun ikke være lenger, som er fult forståelig fra min side.

Jeg skjønner meget godt i ettertid at det innlegget var meget sårende for spesielt pappa og fordi han er såret så er stefamilien såret også og hvorfor dem har trukket seg tilbake. 

Den 27 juni 2024, sendte jeg min far en melding fra hjertet mitt, der jeg tok «det fulle ansvaret for det jeg har gjort», min far skrev tilbake «Det er de ordene jeg har ventet på, jeg trodde jeg aldri skulle få høre / se dem i dette liv<3 og jeg håper og tror at du mener det du skriver for om du ikke gjør det så har dem ingen mening men både jeg og M ble glad når vi leste dine ord. likevel er det mye som må heales og det tar tid. Du får bruke tiden fornuftig og kjæmpe deg framover og vise oss hvor mye vi kan stole på deg, feks så kan du plukke opp igjen tråden på rema 1000 og vise hvor mye du virkelig vil framover og som du lovte M og ta opp igjen kontakten med fastlegen din, så får vi meldes innimellom og skrives litt etter litt :D» 

Jeg har tatt kontakt med fastlegen min, han har sendt henvisning til psykolog og utredning. Jeg har nå faste rutiner i hverdagen som feks døgnrytme, trene, være mer ute og er på aktivitetssenter. 

Vi hatt en del meldinger mellom oss, mest meg. Jeg tror at jeg står i veien for healingen dems ved å skrive, så kanskje jeg burde bli bedre på å ikke skrive for mye videre til dem men samtidig så vil dem jo ha «bevis» på hvorfor dem kan stole på meg, det er en grunn til at jeg legger mye ut på snapchat, fordi dem ser der.  Jeg har skrevet at jeg oppriktig har tilgitt pappa for oppveksten min, orker ikke å bruke mer på oppveksten. For at jeg skal ha et godt forhold til stefamilien så må jeg og min far ha et godt forhold til hverandre først, det skrev M. (kona hans er M)

Jeg er usikker på hva jeg burde gjøre for å prøve å fikse denne situasjonen, en situasjon som jeg har skapt selv.
 

Kom med hva enn dere har, kritikk eller ikke! 

Endret 31. juli 2024 av .Daniel.

[AnonymBruker]

Han har jo skrevet hva du kan gjøre for å fikse det?

Anonymkode: 0a0ce...1d1

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (33 minutter siden):

likevel er det mye som må heales og det tar tid. Du får bruke tiden fornuftig og kjæmpe deg framover og vise oss hvor mye vi kan stole på deg

Her har du nok en del av forklaringen på hvorfor de holder seg litt på avstand. De trenger tid og bevis for at du kan være en pålitelig person over tid.

Jeg tror det er lurt å fokusere på deg selv og sende oppdateringer etter en stund.

Jeg husker du skrev i en annen tråd at pappaen din takket nei til å delta i autismeutredningen. Ga han en forståelig forklaring på dette? Det virker som om han ønsker at du skal ha det bra, spesielt siden han fikk deg innlagt på psykiatrisk avdeling.

Jeg tror det kanskje ikke er lurt å unngå å oppdatere på Snapchat, med tanke på at de kanskje tolker det som du ikke vil endre deg til det bedre.

Kan ikke garantere deg noe, men jeg tror det er håp for å få kontakt med dem etter en tid!☺️

 

 

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han har jo skrevet hva du kan gjøre for å fikse det?

Anonymkode: 0a0ce...1d1

Det finnes enkelte som mener det at en far som krever at en som er uføretrygdet jobber for å få en bedre relasjon er toxic.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (10 minutter siden):

Det finnes enkelte som mener det at en far som krever at en som er uføretrygdet jobber for å få en bedre relasjon er toxic.

Det var et eksempel han ga deg. Tror det finnes andre muligheter for å vise fremgang på.☺️

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (33 minutter siden):

Her har du nok en del av forklaringen på hvorfor de holder seg litt på avstand. De trenger tid og bevis for at du kan være en pålitelig person over tid.

Jeg tror det er lurt å fokusere på deg selv og sende oppdateringer etter en stund.

Jeg husker du skrev i en annen tråd at pappaen din takket nei til å delta i autismeutredningen. Ga han en forståelig forklaring på dette? Det virker som om han ønsker at du skal ha det bra, spesielt siden han fikk deg innlagt på psykiatrisk avdeling.

Jeg tror det kanskje ikke er lurt å unngå å oppdatere på Snapchat, med tanke på at de kanskje tolker det som du ikke vil endre deg til det bedre.

Kan ikke garantere deg noe, men jeg tror det er håp for å få kontakt med dem etter en tid!☺️

 

 

Joda, det er en del av forklaringen.

Jeg forstår at dem trenger tid og bevis.

Det er ikke bare å bare å gå fra totalt inaktiv,sitte bare inne, deprimert og uten medisiner til aktiv, rutiner, aktivitetssenter, mer ute og null medisiner samtidig som jeg føler på sorg, savn, har mye tankekjør, uro og stress. Jeg har kommet meg ut av overlevelsesmodusen som varte i mange år. Jeg tenker på å prøve meg på Rema 1000, høre om jeg får en ny sjanse der men vet ikke når, jeg er veldig "trøtt" mesteparten av dagene men jeg gjør alt det nye fordetom uten å sove eller ta nap på dagtid.

Han skrev "Tror du virkelig det etter alt jeg har gjort for deg"  Jeg skrev at jeg ikke kan forvente noe av han, bare at jeg håpte, før han skrev det. Så meldte jeg tilbake til han "Nei, jeg trodde ikke det men håpet men jeg kan ikke forvente noe. Det er bare jeg som har ansvar for meg selv, det har jeg alltid hatt, alle mine valg har konsekvenser. Voksen er voksen, uansett." Den tiden han fikk meg innlagt på psykiatrisk avdeling var for 3 år siden.

Om jeg ikke legger ut snapper, hvordan skal dem da få vite noe som helst? 

Vel, jeg håper det, kan skje at kontakten dør helt ut om det er null på begge sider.

Endret 31. juli 2024 av .Daniel.

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (4 minutter siden):

Det var et eksempel han ga deg. Tror det finnes andre muligheter for å vise fremgang på.☺️

Andre eksempler, som feks alt jeg allerede gjør eller?

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (3 minutter siden):

Det er ikke bare å bare å gå fra totalt inaktiv,sitte bare inne, deprimert og uten medisiner til aktiv, rutiner, aktivitetssenter, mer ute og null medisiner samtidig som jeg føler på sorg, savn, har mye tankekjør, uro og stress.

Det er derfor du skal bruke den tiden du trenger. Det trenger ikke å gå fort.

.Daniel. skrev (5 minutter siden):

Om jeg ikke legger ut snapper, hvordan skal dem da få vite noe som helst? 

Markerte et ord slik at meningen kom mer fram.

Kassettspiller skrev (38 minutter siden):

Jeg tror det kanskje ikke er lurt å unngå å oppdatere på Snapchat

Det er egentlig vanskelig å gi deg råd fordi man aldri helt vet hva folk føler eller alle grunnene til handlingene deres. Jeg kan ikke garantere at rådene jeg gir er de beste, men jeg håper du får innsikt fra ulike perspektiver og vurderer situasjonen ut fra det.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (19 minutter siden):

Andre eksempler, som feks alt jeg allerede gjør eller?

Det er vanskelig å si hva pappaen og stefamilien mener er god fremgang.

Husk at du bør fokusere på fremgang for din egen del og ikke bare for å tilfredsstille andre.

Eksempler på dette kan være studier, å ha/få en kjæreste, delta på kurs eller engasjere seg i frivillig arbeid. Jeg vet at mye av dette kan være vanskelig for deg og kanskje du ikke kan gjøre det, men du kan ta en vurdering på dette selv.

Jeg vil også nevne behandling, men du venter jo på dette og det virker ikke som om pappaen din fullt ut forstår hvordan psykisk helse påvirker mennesker. Uansett så bør du gjøre dette for egen del.

 

Endret 31. juli 2024 av Kassettspiller

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (7 minutter siden):

Det er derfor du skal bruke den tiden du trenger. Det trenger ikke å gå fort.

Markerte et ord slik at meningen kom mer fram.

Det er egentlig vanskelig å gi deg råd fordi man aldri helt vet hva folk føler eller alle grunnene til handlingene deres. Jeg kan ikke garantere at rådene jeg gir er de beste, men jeg håper du får innsikt fra ulike perspektiver og vurderer situasjonen ut fra det.

Jeg må bruke den tiden jeg trenger, samtidig så har min far hatt flere hjerteinfarkter gjennom livet sitt, pappa er 62 år nå så derfor kan jeg ikke bruke for mye tid heller.

Det forstår jeg og har mer innsikt og skal vurdere situasjonen utifra det. 

Takk! 😊

 

[AnonymBruker]

.Daniel. skrev (Akkurat nå):

Jeg må bruke den tiden jeg trenger, samtidig så har min far hatt flere hjerteinfarkter gjennom livet sitt, pappa er 62 år nå så derfor kan jeg ikke bruke for mye tid heller.

Det forstår jeg og har mer innsikt og skal vurdere situasjonen utifra det. 

Takk! 😊

 

Men du forstår vel at du ikke kan velge hvor lang tid du skal bruke på å bli bedre? Det tar den tiden du tar. Men motivasjonen bør jo være at du skal bli bedre for deg selv, ikke for andre.

Anonymkode: 0a0ce...1d1

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (3 minutter siden):

Det er vanskelig å si hva pappaen og stefamilien mener er god fremgang.

Husk at du bør fokusere på fremgang for din egen del og ikke bare for å tilfredsstille andre.

Eksempler på dette kan være studier, å ha/få en kjæreste, delta på kurs eller engasjere seg i frivillig arbeid. Jeg vet at mye av dette kan være vanskelig for deg og kanskje du ikke kan gjøre det, men du kan ta en vurdering på dette selv.

Jeg vil også nevne behandling, men du venter jo på dette og det virker ikke som om pappaen din fullt ut forstår hvordan psykisk helse påvirker mennesker. Uansett så bør du gjøre dette for egen del.

 

Det er vanskelig ja.. for en situasjon jeg har laget selv! 

Jeg fokuserer på fremgang først og fremst for min egen del men også for å vise dem at dem kan stole på meg, jeg vil ikke at dette skal bli det siste på vår historie...

Frivillig arbeid kan vel være noe i første omgang. Studier tror jeg ikke at jeg har hukommelse til, den er ikke på det stadiet som andre folk.

Behandling venter jeg på og ja dem forstår ikke hva psykisk helse gjør med mennesker, spesielt ikke min far. Jeg gjør det for min egen del men også dem.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du forstår vel at du ikke kan velge hvor lang tid du skal bruke på å bli bedre? Det tar den tiden du tar. Men motivasjonen bør jo være at du skal bli bedre for deg selv, ikke for andre.

Anonymkode: 0a0ce...1d1

Jeg forstår det, alt tar den tiden det tar. Både min healing og dem sin. Jeg er førsteprioritet.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (11 minutter siden):

Jeg må bruke den tiden jeg trenger, samtidig så har min far hatt flere hjerteinfarkter gjennom livet sitt, pappa er 62 år nå så derfor kan jeg ikke bruke for mye tid heller.

Det er veldig trist å høre, men husk at du ikke kan klandres for at han ikke forstår hvordan psykisk helse påvirker mennesker. Det er ikke din feil at han sliter med å forstå dette og dermed ikke ser situasjonen din fra ditt perspektiv.

.Daniel. skrev (9 minutter siden):

den er ikke på det stadiet som andre folk.

Kanskje en 4-års lærlingperiode kunne vært noe for deg?

.Daniel. skrev (9 minutter siden):

Behandling venter jeg på og ja dem forstår ikke hva psykisk helse gjør med mennesker, spesielt ikke min far. Jeg gjør det for min egen del men også dem.

Å ikke få forståelse fra dem er det som gjør dette mer vanskelig. Men det er ikke alltid lett å sette seg inn i andres perspektiver. Snakker av erfaringsiden mange ikke skjønner noe ting av autisme.

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt tak på hva du har gjort galt? Tvert i mot synes jeg det høres ut som om faren din er en elendig forelder som har sviktet deg i oppveksten og igjen i voksen alder.

Anonymkode: 67896...458

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (7 minutter siden):

Det er veldig trist å høre, men husk at du ikke kan klandres for at han ikke forstår hvordan psykisk helse påvirker mennesker. Det er ikke din feil at han sliter med å forstå dette og dermed ikke ser situasjonen din fra ditt perspektiv.

Kanskje en 4-års lærlingperiode kunne vært noe for deg?

Å ikke få forståelse fra dem er det som gjør dette mer vanskelig. Men det er ikke alltid lett å sette seg inn i andres perspektiver. Snakker av erfaringsiden mange ikke skjønner noe ting av autisme.

Det kan jeg ikke klandres for.

Kanskje. Jeg har mye å tenke på for tiden, for mye egentlig men jeg prøver.

Tenk visst folk bare forsto men det er ikke mulig i mange tilfeller. Det er ikke alltid lett nei.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg får ikke helt tak på hva du har gjort galt? Tvert i mot synes jeg det høres ut som om faren din er en elendig forelder som har sviktet deg i oppveksten og igjen i voksen alder.

Anonymkode: 67896...458

Det gale jeg har gjort er den personen jeg har vært og det Facebook innlegget som jeg la ut, selv om det fantes mange grunner til den personen jeg var.

Mange har sviktet meg, spesielt i oppveksten min, men også på noen måter i voksen alder selv om jeg har ansvar for mitt eget liv siden jeg er voksen.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (2 minutter siden):

Tenk visst folk bare forsto men det er ikke mulig i mange tilfeller. Det er ikke alltid lett nei.

Folk har ofte vanskeligheter med å sette seg inn i andres perspektiv, noe som i utgangspunktet gir mening. Det viktigste er ikke alltid å forstå, men å respektere hverandre.

Det finnes mange eksempler i virkeligheten og inne hos Kvinneguiden på at folk sliter med dette. Bare å se på trådene som handler om autisme på dette forumet.

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (7 minutter siden):

det Facebook innlegget som jeg la ut

Hva var det de mente var ille med innlegget? Jeg skulle tro at mange ville føle sympati for deg og forstå hvorfor du la det ut, selv om det kanskje ikke var det beste valget.

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (Akkurat nå):

Hva var det de mente var ille med innlegget? Jeg skulle tro at mange ville føle sympati for deg og forstå hvorfor du la det ut, selv om det kanskje ikke var det beste valget.

Min far, kona hans, stedøtrene og noen andre familiemedlemmer på far sin side mente at jeg hengte han ut. Dem er litt sånn at alt skal være perfekt, ingen skal vite noe. Det er det dårligste valget jeg noensinne har tatt, iallefall et av dem, sobrilen er vel det andre.