Dersom du skulle skille deg, hvordan ville dere fordelt barna?

[AnonymBruker]

Ved en eventuelt skilsmisse/brudd for deg og partner, hvordan ville dere fordelt omsorgen for barna? 

Ser mange skriver at far krever 50/50. Er det så rart? Det er jo en like stor selvfølge det at far skal ha barna som mor? Dersom det var 1 dag i uken og annenhver helg, er det da også like selvfølgelig at far har barnet best som mor? 

Har forståelse for om det er andre ting som spiller inn som gjør at det ikke er naturlig at far skal ha barna. 

Anonymkode: d6ec2...52e

[AnonymBruker]

De fleste som spør om dette med 50/50 har veldig små barn og da lurer man jo på om det er en ordning som funker for så små barn. Sikkert mer enn man lurer på om far "kan" ha barna sine like mye som mor kan. Feks en 1åring er det jo ikke anbefalt at er en hel uke borte fra spesielt mor (som vanligvis er primær omsorgsperson iallfall første året). Da er det jo anbefalt med hyppige og kortere samvær.

Anonymkode: 07fd9...4d5

[AnonymBruker]

Går det an å ikke ha barna i det hele tatt?

Anonymkode: bb942...724

[AnonymBruker]

Hvorfor skal mor eller far kreve? Hva med barnas rett?! 50/50 passer ikke for alle barn. 

Anonymkode: 5d96a...106

[AnonymBruker]

Barnet er ett år, og faren har reisejobb  og er nok tilsammen norte ca ½ året. Hadde vi skulle skille oss, ville jeg hatt barnet 100% den første tiden, og så sannsynligvis gått over til ca 80% når barnet ble større. Faren ville hatt samvær når han var hjemme fra reisejobben, siden reisene er i perioder.

Vi har faktisk diskutert det, selv om vi håper og tror at vi komme til å holde sammen livet ut. Greit å vite at man har likt syn på det, om det skulle skje noe.

Anonymkode: 7a18e...9e4

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ved en eventuelt skilsmisse/brudd for deg og partner, hvordan ville dere fordelt omsorgen for barna? 

Ser mange skriver at far krever 50/50. Er det så rart? Det er jo en like stor selvfølge det at far skal ha barna som mor? Dersom det var 1 dag i uken og annenhver helg, er det da også like selvfølgelig at far har barnet best som mor? 

Har forståelse for om det er andre ting som spiller inn som gjør at det ikke er naturlig at far skal ha barna. 

Anonymkode: d6ec2...52e

Det viktigste er vel å finne den løsningen som fungerer best i praksis for barna.

Hvis en part har anledning til å være omsorgsperson det meste av døgnet og partneren er fraværende flere uker i strekk, må barnefordelingen ta hensyn til dette. Det samme gjelder med nivået av ansvarsfølelse, motivasjon og empati hos foreldrene.

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og vi har hatt 50-50 på papiret siden da, barna var fem og ni. 

Det har fungert bra for alle. Vi bor veldig nærme og samarbeider godt. Nå er barna 11 og 15 og fordelingen mer variert. Det handler om ønsker hos eldste og særlige behov hos yngste. Tror vi er nærmere 60-40 nå, uten at jeg har regnet på det. 

Anonymkode: cbe17...6bd

[AnonymBruker]

Hvis vi hadde blitt skilt hadde jeg hatt barna (6 og 10 år) én natt i uka og annenhver helg, mannen resten. 

Anonymkode: 2f226...cc1

[AnonymBruker]

Er sammen med en sjømann. Skulle vi ha skilt oss nå er barnet 10 år å får ha et ord med i laget. 

Men vi har alltid tenkt 50/50 og at vi skal bo nærme hverandre. 

Uansett hva som måtte skje mellom oss om vi skulle bli bitre uvenner, så er det barnet som er i fokus. 

Mine foreldre skilte seg da jeg var rundt 10 år. De flyttet med gåavstand i den bydelen i Oslo som vi bodde. De ble faktisk bedre venner etter skilsmissen og samarbeidet var veldig bra. Bodde ca to uker hos hver, men kunne stikke innom den andre hvis jeg ønsket det. 

Har feiret alle bursdager, julaftener og andere sammenkomster i sammen. 

Slik skal vi ha det også, hvis det skulle bli slutt. Ingen ting som tilsier det enda ihvertfall.. 

Anonymkode: c9bcf...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ved en eventuelt skilsmisse/brudd for deg og partner, hvordan ville dere fordelt omsorgen for barna? 

Ser mange skriver at far krever 50/50. Er det så rart? Det er jo en like stor selvfølge det at far skal ha barna som mor? Dersom det var 1 dag i uken og annenhver helg, er det da også like selvfølgelig at far har barnet best som mor? 

Har forståelse for om det er andre ting som spiller inn som gjør at det ikke er naturlig at far skal ha barna. 

Anonymkode: d6ec2...52e

Har en mann med diagnoser, vi har hatt nesten-brudd før så vi har planen vår klar. 

Han tar annen hver helg så lenge formen tilsier at det er greit. Hver gang han spør om å ha barna ekstra så er det ok. Om han trenger å utsette samvær eller bare komme åå besøk en periode så er det ok. 

Ingen av oss dater andre så lenge livet er som det er. 

Økonomisk har vi en avtale om å betale halvparten av klær og utstyr. Samt at han kan hjelpe til med hus og bil ved behov. Selv om han har diagnoser så tjener han mer enn det dobbelte av meg. Og så lenge økonomien er slik så er det vår løsning fremfor et fast bidrag. 

Jeg har lite/ingen familie så vi feirer jul og bursdager sammen. 

Anonymkode: 43fcc...0de

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, vi har hatt 60-40 hele veien fra barna var 2 og 5. Det har fungert best at jeg har de mest og barna er fornøyd så tror vi kommer til å ha denne ordningen. Barna kaller det "hjemme" hos meg og "hos pappa" hos far. Pappaen er en god pappa altså, men jeg ser at han er en mye bedre far når han ikke er pappa på fulltid. Vi bor nær hverandre og har et godt samarbeid, kan bytte dager eller ta en unge hver en dag f.eks, se en fotballkamp sammen osv. Tenker hver familie må finne ut hva som fungerer best for barna. Det betyr ikke nødvendigvis at mor skal ha hovedomsorgen, men jeg ser jo at det f.eks i vårt tilfelle er det beste. 

Anonymkode: 07c94...bac

[AnonymBruker]

Dette er svært vanskelig å si på forhånd. Jeg og pappaen til barna trodde vi kom til å samarbeide veldig godt og mente vi skulle være gode venner. Dette skjedde ikke desverre. Begynte med 70/30. Gikk over til 60/40, deretter over til 50/50, så til 60/40 og nå til rundt 80/20 eller 90/10 (har ikke regnet på det). Dette pga jobb og at han "ikke ønsker" å ha barna. Veldig synd det skal gå utover barna. Jeg ønsker helst at vi skulle hatt 50/50 pga forholdet mellom far og barn, men når ikke det fungerer for den andre parten kan man ikke tvinge på desverre.. i sommer har ikke far hatt noe samvær i det heletatt da det "ikke passer". Håper på bedre samarbeid og mer samvær til høsten🤞😊

Anonymkode: cf0ef...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

De fleste som spør om dette med 50/50 har veldig små barn og da lurer man jo på om det er en ordning som funker for så små barn. Sikkert mer enn man lurer på om far "kan" ha barna sine like mye som mor kan. Feks en 1åring er det jo ikke anbefalt at er en hel uke borte fra spesielt mor (som vanligvis er primær omsorgsperson iallfall første året). Da er det jo anbefalt med hyppige og kortere samvær.

Anonymkode: 07fd9...4d5

Enig at de fleste familier har fordelt permisjonen slik at mor har mest permisjon.

Hos oss var far hjemme hele fellesperioden og sin permisjon og jeg startet jobbe fra uke 16.  Da vil det vel si at far er omsorgspersonen til dette barnet. Jeg ble hjemme med nestemann i hele fellesperioden. 

Poenget mitt er bare at for meg så er det en like stor selvfølge at far er den som også kan ha mest ansvar og ikke alltid mor. 

Anonymkode: d6ec2...52e

[AnonymBruker]

Før jeg ble syk: 50/50 og bo nærme.

Etter jeg ble syk: 100% på pappaen og han hadde måttet være med på samvær 🥹😔

Anonymkode: 4b02d...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er svært vanskelig å si på forhånd. Jeg og pappaen til barna trodde vi kom til å samarbeide veldig godt og mente vi skulle være gode venner. Dette skjedde ikke desverre. Begynte med 70/30. Gikk over til 60/40, deretter over til 50/50, så til 60/40 og nå til rundt 80/20 eller 90/10 (har ikke regnet på det). Dette pga jobb og at han "ikke ønsker" å ha barna. Veldig synd det skal gå utover barna. Jeg ønsker helst at vi skulle hatt 50/50 pga forholdet mellom far og barn, men når ikke det fungerer for den andre parten kan man ikke tvinge på desverre.. i sommer har ikke far hatt noe samvær i det heletatt da det "ikke passer". Håper på bedre samarbeid og mer samvær til høsten🤞😊

Anonymkode: cf0ef...e87

Leit å høre. Hvor gamle er barna nå? 

Jeg har selv en datter på 12 fra første ekteskap. Vi ble enige om 50/50, men at barnet selv kan bestemme. Det er 5 år siden vi skilte oss nå. Det første året etter at jeg flyttet ut så leide jeg leilighet, der følte hun seg aldri hjemme. Så hun bodde hos far og var på besøk hos meg og jeg kjørte henne hjem på kvelden. Jeg kjørte hun til skolen og stort sett så så vi hverandre nesten daglig. 

Da jeg kjøpte hus og ting falt på plass etter ca 8 mnd etter bruddet så flyttet hun inn til meg. Nå vil hun til far en gang i mellom. Vi spiser middag sammen, feirer ju, 17 mai og bursdager sammen. Eksmannen og min nye mann går fint sammen og ingen av oss krangler. 

Anonymkode: d6ec2...52e

[AnonymBruker]

50/50 jeg jobber en uke på, en uke av. 

Anonymkode: bd6bb...121

[AnonymBruker]

Han har nøyaktig 0 deltakelse (og interesse) i barnets liv nå mens vi bor sammen så han kan prøve seg på å be om noe mer enn et absolutt minimum ved evt brudd.

Anonymkode: 13495...883

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri latt barnet mitt flytte fram og tilbake. Ville latt barnet bo enten 100% hos meg eller 100% hos far. Far har bedre økonomi enn meg, så han vil nok kunne sitte med huset. Da hadde det vært mest naturlig at barnet fortsatte å bo hos han. Jeg ville bosatt meg i nærheten, slik at vi lett kunne treffes til middag og i helgene. Hadde selvfølgelig ønsket noen overnattinger hos meg også, men basen ville vært hos far.

Anonymkode: 0ccac...a90

[AnonymBruker]

Var aldri tale om annet enn 50/50.

Anonymkode: 4f3df...067

[AnonymBruker]

Vi har snakket om 50/50, men min mann mener at 60/40 maks er det beste for ene barnet vårt slik ting er per nå da det barnet strever en del med trygghet og er ekstremt knyttet til meg. Andre barnet er like knyttet til begge og takler generelt dårlig å gå en dag eller to uten å se begge to så der er ikke 50/50 et problem.

Men håper jo selvfølgelig at vi aldri vil trenge å tenke skikkelig over det, enn så lenge er vi lykkelig gift og har planer om å forbli det

Anonymkode: b184a...730