Klarer ikke å være leken med barna mine

[AnonymBruker]

Barna er nå 10 og 13. 

Jeg klarer ikke å se gleden ved lek og jeg har ikke konkurranseinstinkt. Mannen klarer gudskjelov det, så barna får det på den måten. Nå begynner barna å bli så store at de kommenterer det. «Mamma, du leker aldri du», « Mamma, du er så kjedelig». F. eks å spille kort eller andre spill, eller sparke fotball ute, eller kubb, jeg synes det er gørrkjedelig. Når de var yngre kunne jeg late som jeg likte det litt, nå klarer jeg det ikke og barna gjennomskuer meg. 

Må jeg fortsette å late som eller ta meg sammen tenker dere?

Anonymkode: 5b58f...1a0

[AnonymBruker]

Samme sliter jeg med. Får dårlig samvittighet, men orker ikke å pine meg gjennom å late som det er gøy. Mine 3 er noen år yngre. 

Anonymkode: a640b...4c9

[AnonymBruker]

Har registrert mange som er i dine sko ts. Man ser det på barna, de som liksom står litt på sidelinjen og lurer på hvorfor mamma eller pappa aldri tar del i deres liv. 

Ikke sjelden er det de samme barna som får et sterkt sinne over sine foreldre, og foreldrene blir ofte sjokkert over noe som har skjedd barna med venner, på skolen, i fritiden osv. 

Den tiden man er aktiv med barna er også ofte den tiden hvor barna gir deg hint og stikkord om hverdagen, hvem de trives med, hvem de er sammen med, om det er noe vondt som har skjedd, hva som gir de glede, noen hemmeligheter osv.. Derfor er det ofte slik at de som tilbringer en god del tid med barna på fritiden også er de foreldrene som er sterkest knyttet til barna. 

Men for guds skyld, len deg tilbake i godstolen og ta frem strikketøyet, du synes det jo er  gørr kjedelig å være i aktivitet med barna dine. 

Anonymkode: 03cbc...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Barna er nå 10 og 13. 

Jeg klarer ikke å se gleden ved lek og jeg har ikke konkurranseinstinkt. Mannen klarer gudskjelov det, så barna får det på den måten. Nå begynner barna å bli så store at de kommenterer det. «Mamma, du leker aldri du», « Mamma, du er så kjedelig». F. eks å spille kort eller andre spill, eller sparke fotball ute, eller kubb, jeg synes det er gørrkjedelig. Når de var yngre kunne jeg late som jeg likte det litt, nå klarer jeg det ikke og barna gjennomskuer meg. 

Må jeg fortsette å late som eller ta meg sammen tenker dere?

Anonymkode: 5b58f...1a0

Selvsagt må du ta dg sammen , det burde du klare 

Anonymkode: f1226...d45

[AnonymBruker]

Hva kunne du tenke deg å gjøre sammen med barna, TS, som du også hadde syntes var gøy? 

Aktivtet med barna må jo ikke være spill. Gå tur, geocaching, male, grille, lage bål, tegne osv.

Anonymkode: 6f905...49e

[Uanonym bruker]

Selvfølgelig må man ikke det. Foreldre skal først og fremst være omsorgspersoner, ikke lekekamerater. Hyggelig hvis noen foreldre ønsker å leke med barna, men absolutt ikke noe man må. Foreldre er forskjellige. At man ikke leker med barna, betyr ikke at man ikke er engasjert i livene deres (som Anonymkode: 03cbc...416) påstår.

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har registrert mange som er i dine sko ts. Man ser det på barna, de som liksom står litt på sidelinjen og lurer på hvorfor mamma eller pappa aldri tar del i deres liv. 

Ikke sjelden er det de samme barna som får et sterkt sinne over sine foreldre, og foreldrene blir ofte sjokkert over noe som har skjedd barna med venner, på skolen, i fritiden osv. 

Den tiden man er aktiv med barna er også ofte den tiden hvor barna gir deg hint og stikkord om hverdagen, hvem de trives med, hvem de er sammen med, om det er noe vondt som har skjedd, hva som gir de glede, noen hemmeligheter osv.. Derfor er det ofte slik at de som tilbringer en god del tid med barna på fritiden også er de foreldrene som er sterkest knyttet til barna. 

Men for guds skyld, len deg tilbake i godstolen og ta frem strikketøyet, du synes det jo er  gørr kjedelig å være i aktivitet med barna dine. 

Anonymkode: 03cbc...416

Hvor har du det fra at det eneste man kan gjøre sammen med barna sine er å leke?

[AnonymBruker]

Jeg syns også det er gørr kjedelig, så derfor har jeg funnet noen spill som jeg liker (lite tenking, bare flytte brikker), og sier at mamma er gjerne med og spiller, men da må det bli en av de spillene. 

Her i huset liker heldigvis også far å spille, så barna lider ingen nød. 

Anonymkode: 54834...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har registrert mange som er i dine sko ts. Man ser det på barna, de som liksom står litt på sidelinjen og lurer på hvorfor mamma eller pappa aldri tar del i deres liv. 

Ikke sjelden er det de samme barna som får et sterkt sinne over sine foreldre, og foreldrene blir ofte sjokkert over noe som har skjedd barna med venner, på skolen, i fritiden osv. 

Den tiden man er aktiv med barna er også ofte den tiden hvor barna gir deg hint og stikkord om hverdagen, hvem de trives med, hvem de er sammen med, om det er noe vondt som har skjedd, hva som gir de glede, noen hemmeligheter osv.. Derfor er det ofte slik at de som tilbringer en god del tid med barna på fritiden også er de foreldrene som er sterkest knyttet til barna. 

Men for guds skyld, len deg tilbake i godstolen og ta frem strikketøyet, du synes det jo er  gørr kjedelig å være i aktivitet med barna dine. 

Anonymkode: 03cbc...416

Tror du misforstår. 
Jeg er veldig delaktige i barnas liv, og hater strikking😂

Jeg kan perle, tegne, bake, gå tur ute, se på fotballkamp etc, men altså lek, det klarer jeg ikke. Gudskjelov gjør jo mannen det, men får dårlig samvittighet allikevel. 

Ts

Anonymkode: 5b58f...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har registrert mange som er i dine sko ts. Man ser det på barna, de som liksom står litt på sidelinjen og lurer på hvorfor mamma eller pappa aldri tar del i deres liv. 

Ikke sjelden er det de samme barna som får et sterkt sinne over sine foreldre, og foreldrene blir ofte sjokkert over noe som har skjedd barna med venner, på skolen, i fritiden osv. 

Den tiden man er aktiv med barna er også ofte den tiden hvor barna gir deg hint og stikkord om hverdagen, hvem de trives med, hvem de er sammen med, om det er noe vondt som har skjedd, hva som gir de glede, noen hemmeligheter osv.. Derfor er det ofte slik at de som tilbringer en god del tid med barna på fritiden også er de foreldrene som er sterkest knyttet til barna. 

Men for guds skyld, len deg tilbake i godstolen og ta frem strikketøyet, du synes det jo er  gørr kjedelig å være i aktivitet med barna dine. 

Anonymkode: 03cbc...416

Man kan da gjøre mye annet sammen med barna utover å leke! Siden jeg har et ødelagt kne er det mange aktiviteter jeg ikke gjør. Men jeg leser med barna mine, vi lager mat sammen, ulike hobbyaktiviteter, går på kino osv. Vi deltar i våre barns liv selv om vi ikke deltar i leken.

Anonymkode: 3e9a9...356

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten at noen av foreldrene mine noen gang lekte med oss. Det var ikke vanlig. Foreldre var foreldre, og barn lekte med andre barn, enten det var søsken eller venner eller slektninger som fettere og kusiner.

Det er ganske nytt dette her med at foreldre skal leke med og underholde barna sine nærmest som en plikt og del av oppveksten. Ærlig talt synes jeg ikke det. Unger må da kunne klare å leke og underholde seg selv? Jeg og mine søsken lekte med hverandre. Det hendte pappa tullet litt og lekte monster med oss når vi skulle legge oss, men utenom det var det aldri noen lek med foreldrene våre. Har ikke tatt noen skade av det, men vi var flere søsken som kunne leke sammen, og vi hadde drøssevis av venner rett utenfor døra, så det trengtes ikke foreldre i leken.

Hvis du ikke fikser det, ikke orker det, så la være å leke med barna dine. De vokser fint opp uten det. Du kanskje kan delta på et brettspill i ny og ne, det krever ikke all verdens av engasjement, men ellers; la de leke med faren sin eller med venner. Blir fine unger av det uansett.

 

Anonymkode: 4be62...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Tror du misforstår. 
Jeg er veldig delaktige i barnas liv, og hater strikking😂

Jeg kan perle, tegne, bake, gå tur ute, se på fotballkamp etc, men altså lek, det klarer jeg ikke. Gudskjelov gjør jo mannen det, men får dårlig samvittighet allikevel. 

Ts

Anonymkode: 5b58f...1a0

Men, hva slags lek liker du ikke, som dine barn og mann liker?

Anonymkode: efc1a...aa2

[AnonymBruker]

Da mine var 10 og 13 så var det å leke med Mamma det siste de ville. Sammen med meg bakte de, laget mat, gikk på turer i skog og fjell, spilte kort en sjelden gang, men vi lekte ikke. Jeg kunne tilrettelegge lek, slik som å finne fram vannballonger, sette opp trampoline, hente maling og papir, men jeg deltok svært sjeldent. Og i hvert fall ikke utendørs! (Da ville de ha "dødd"!😂)

Kan ikke huske at jeg deltok så mye i lek etter at de begynte å leke med andre barn (3-4 år gamle kanskje). Vi var mye sammen allikevel og har et svært godt forhold også nå når de har blitt voksne. 

Anonymkode: 2d5d6...511

[mommyaka]

Jeg er heller ikke så glad i alle leker min 6 åring vil leke... hvorfor..for jeg gjør bare alt feil 😂😂😂🤦 får ikke leke som jeg vil 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men, hva slags lek liker du ikke, som dine barn og mann liker?

Anonymkode: efc1a...aa2

Spille kort, kubb, fotball, dataspill, bygge lego, se på YouTube, se filmer etc

ts

Anonymkode: 5b58f...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Spille kort, kubb, fotball, dataspill, bygge lego, se på YouTube, se filmer etc

ts

Anonymkode: 5b58f...1a0

Jeg tenker å sitte og se på YouTube, filmer, dataspill er ikke akkurat å leke

Anonymkode: efc1a...aa2

[GMT800]

Når de er 10 og 13 bør det jo være mulig å finne aktiviteter både foreldre og barn synes er greit å drive med. Det er verre med småbarn, men med tenåringer og nesten-tenåringer bør det jo være greit å finne noe alle faktisk synes er gøy..

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart.

Biologisk sett er det far som skal leke og herje med barna og mor som skal trøste og kose.

Anonymkode: 03fcf...393

[AnonymBruker]

GMT800 skrev (4 timer siden):

Når de er 10 og 13 bør det jo være mulig å finne aktiviteter både foreldre og barn synes er greit å drive med. Det er verre med småbarn, men med tenåringer og nesten-tenåringer bør det jo være greit å finne noe alle faktisk synes er gøy..

Jeg tenker også litt tilbake, når de ville ha meg med på å leke med dukker og biler og typisk rollelek etc.. 

Ts

Anonymkode: 5b58f...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke så rart.

Biologisk sett er det far som skal leke og herje med barna og mor som skal trøste og kose.

Anonymkode: 03fcf...393

Ja, det er kanskje det?

ts

Anonymkode: 5b58f...1a0