Jeg har det ikke så bra dere❤️‍🩹Jeg har ekstremt dårlig selvtillit og selvbilde.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 28 år, snart 29. er skilt, uten barn. Jeg ser ikke så aller verst ut. Er 161cm og 60kg. Skulle gjerne veid litt mer. Jeg har små pupper, men ellers etter andres meninger fin kropp. Jeg har veldig dårlig selvbilde og selvtillit. Jeg føler ikke at jeg er fin i det hele tatt eller at jeg kan noe som helst til tross for at jeg har en masterutdanning i år og har en bra jobb, 100% i jobb. Jeg tror ikke på komplimenter verken fra menn eller folk ellers. Jeg tror alle lyver eller sier bare for å få meg til å føle meg bedre. Jeg føler meg mislykket. Jeg føler på mye skam ift at jeg er skilt. Har prøvd å få barn i flere år uten hell og mann forlot ekteskapet midt i en IVF prosess etter å ha ødelagt meg psykisk. Ikke spør hvorfor jeg ville få barn med noen som ødelegger meg psykisk. Jeg vet ikke det selv. 

jeg bærer også på traumer fra barndommen som inkluderer overgrep. Jeg har hatt ulike terapibehandlinger, men det blir ikke bedre. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Fikk diagnosene PTSD og mild depresjon for 3 år siden. Går ikke på medisiner. Jeg føler at livet mitt er helt kaotisk. Jeg er ikke flink til å snakke med venner og familie om dette. Jeg har stor familie og noen gode venner jeg tar godt vare på. Jeg føler på tomhet og skuldrene er veldig tunge. Virker som at et menneske på 200kg sitter oppå meg. Jeg er helt ødelagt innvendig, men ser 100% oppegående, elegant,  velstelt og lykkelig ut utvendig.  Oppi dette kaoset prøver jeg å date. Jeg har så lyst på egen familie og barn, men føler også at tiden renner ut for meg. Hører det også fra enkelte menn. Senest i går sa en til meg at jeg bare har ca. 2 år igjen etter det er jeg ikke brukbar. En annen har sagt at kvinner som har oppleve overgrep og slike traumer er skadet for alltid og vanskelig å håndtere. Hvordan i alle dager noen kan si sånt til meg vet jeg ikke, men jeg vet at det påvirker meg. Alle folk sier påvirker meg og jeg dør innvendig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler ikke at jeg fortjener å bli elsket. jeg møter bare på dårlige menn som bryter meg enda ned. Og nei, jeg snakker ikke om mine usikkerheter til menn i datingfasen, men det merkes kanskje likevel. Når jeg får komplimenter kan jeg fort si «synes du virkelig det»? Eller «er du sikker»? 
altså HVA SKAL JEG GJØRE😭. Hodet mitt eksploderer snart😭.  I skrivende stund gjør det vondt i hele kroppen❤️‍🩹

Anonymkode: ffd0e...d94

[AnonymBruker]

Har du noen å prate med? Psykisk helse, teraput eller lignende? Det kan jo være godt å sortere litt tanker. 

Jeg gikk ut av et destruktivt og psykisk voldelig forhold i fjor, etter 12 år sammen. Jeg er nå 32 år, og dater. Jeg har brukt mange måneder nå på å bygge opp selvsikkerheten min. Det er først nå jeg er klar for å gå inn I et forhold igjen, er åpen for kjærligheten. Jeg har blitt mer åpen som person, slipper folk lettere inn og har nærere relasjoner enn jeg hadde før. Er fortsatt ikke i mål, men på god vei ☺️ prat med de rundt det, gjerne også en profesjonell. Slipp mennesker inn, gjør gode ting for deg selv, oppretthold gode rutiner og et sunt kosthold, vær aktiv. Det hjelper. Du er bare 28,29 år. Du har det ikke så travelt. Venninna mi møtte mannen i sitt liv i en alder av 31 år. Jeg er 32 år, og dater. Har fortsatt håp om å finne kjærligheten og få et familieliv 🌞.

Husk at du har vært i et tøft forhold, du trenger tid på å finne deg selv og ha det godt med deg selv. Gi deg selv den tiden 

Anonymkode: f68cd...00e

[AnonymBruker]

Du bør nå ikke date før du har fått hjelp til å få et bedre selvbilde. Sjansen er dessverre større for å møte noen som ikke er bra for deg hvis du ikke har det bra med deg selv. Så ta deg en pause fra datinglivet, og få hjelp til å jobbe med det du sliter med.

Anonymkode: 4f108...947

[AnonymBruker]

Når jeg var på din alder (det er ikke så lenge siden, er 35 selv) så synes jeg heller ikke jeg var flink til noe eller at jeg var fin, men det har forandret seg nå etter mye arbeid med meg selv. Jeg investerte i selvutvikling og såkalt skyggearbeid som hjalp på. Jeg mediterte mye som gjorde at jeg fikk et annet dypere syn på ting. Ingenting skjedde over natta. Jeg begynte med dette som i 2017 og først nå har jeg begynt tenkt når jeg ser meg selv i speilet at jeg ikke ser så verst u og faktisk er ganske fin.

I en periode tok jeg mye selfier (delte de aldri) , både med og uten filter for å se hvordan jeg endret meg fra måned til måned og på en måte hjalp det mye. Jeg fulgte alltid intusjonen min og gjør det fortsatt. Jobber fortsatt med meg selv og like meg selv, men jeg er bedre enn da jeg var på din alder og langt i fra trodde på meg selv eller så på meg selv som fin.

Du må ikke sammenligne deg med andre. Lær å se hva som er fint med deg, hva du liker. Tilbring gjerne litt tid alene. Mediter, gjør yoga. For meg kan det virke som du trenger ro til egne tanker. Du kan gjerne skrive ned tanker og følelser i dagbok. Det gjorde jeg også mye i en periode . Gjør det ikke så mye mer nå, men spesielt 2019 begynte jeg gjøre det og det hjalp, fordi jeg fikk tanker ned på papiret og kunne lese gjennom og se prosessen.

Du må ha tålmodighet og det er mye to skritt frem og tre skritt tilbake, men ikke gi opp. En dag vil du se selv at du er fin og at du kan mye. Ikke tenk bare mastergrad at du kan bare det, men som et helt menneske , for du er et menneske, ikke bare mastergraden.

Og det med at du har to år igjen stemmer så absolutt ikke. Jeg er fortsatt singel, men det har jeg lært leve med og når jeg en dag møter på den rettmessige for meg, da vet jeg det i hjertet mitt. Er forresten mange som har møtt den rette i 30 årene og 40 årene og enda eldre, så du er absolutt ikke sent ute.

Mitt råd er å slutte å stresse og invester gjerne 1 år eller 2 i konstant selvutvikling hvor du jobber med deg selv og din egen utvikling. Om du trenger hjelp til dette finnes det kurs å melde seg på: https://www.kursagenten.no/kursoversikt/Coaching-og-personlig-utvikling som kan være til  hjelp!
 

IKke gi opp:)

Anonymkode: 417d0...201

[AnonymBruker]

Og du må slutte å ta til deg det andre sier. Kjenn etter i deg selv på din egen indre stemme på om det andre sier er riktig for deg eller ikke. Det er mange der ute som kan være på å distrahere oss vekk fra veien vår, men da må vi være sterk nok til å si nei og holde oss på vår egen vei i livet.

Anonymkode: 417d0...201

[AnonymBruker]

Du har masterutdanning , bra jobb, ser bra ut, elegant og velstelt. Men har ikke selvtillit ? ? 

Anonymkode: 0971a...85a

[Boetica]

Det virker som det er viktig at fasaden er perfekt. Å tilfredsstille andres forventninger. Mens du knekker sammen inni deg. Jeg tror du opparbeider et veldig indre trykk når du kommuniserer noe annet ut mot folk, enn det du føler. Det er på tide å begynne å gi blaffen i folks forventninger. Du er ikke satt inn i verden for å please de rundt deg. Du må lære deg å ta plass. Da først vil du klare å bygge opp selvfølelse. Verken mastergrad, jobb eller utseende gir deg selvfølelse. Bli sint. Si nei. Vær snill med deg selv. 

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du bærer på så mye tung bagasje. ❤️ Sender deg en god klem! 

Mitt første tips er å slutte å be om ekstra bekreftelse når noen gir det et kompliment eller gave, si takk, med et smil og ta i mot, alt annet er frekt. Og så må du heller håndtere usikkerheten din på egen hånd. 

Det høres også ut som at du helst trenger å finne en dyktig psykolog, for slik som dette skal du ikke ha det. 

Anonymkode: 6cba5...0c9